Maher og Harris nevner vel to undersøkelser en fra Egypt og en fra UK. Den fra UK omhandlet vel de danske karikaturtegnerne for noen år siden hvor hysteriet nok var mer utpreget. Denne er fra 2015 og viser et litt annet bilde:
Most British Muslims 'oppose Muhammad cartoons reprisals' - BBC News
Hva tror du en spørreundersøkelse blant kristne i Egypt ville gi for resultat på temaer om homoseksualitet, kjønnsrollemønster osv.? Trolig temmelig fjernt fra de verdier som vi i vesten ser på som absolutte. Poenget er at hvis du vokser opp i et land med tradisjonelle kjønnsrollemønster, illegitime samfunnsinstitusjoner osv. så fronter du disse ideene uavhengig av om du kommer fra Egypt (primært muslimer) eller Kongo (primært kristne). Det blir dermed problematisk å si at det er religionen som er årsaken til oppfatningene. Du finner de samme ideene på tvers av religioner. Det blir altfor enkelt å gjøre religion til den eneste forklaringsvariabelen. I flere av landene som gjerne blir trukket fram av kritikere av islam og religioner generelt, brukes religionen som et middel til å underkue befolkningen. Religionen tolkes av regimevennlige prester for å understøtte maktbalansen. Religioner er i seg selv et knippe med ideer som spriker i flere ulike retninger alt ettersom hvem som tolker. Fundamentalister og islamkritikere forenes i en absolutt og rigid religionsfortolkning. Islamkritikere blir nyttige idioter som begrenser tolkningsrommet til muslimer for deres egen tro. Se bare på Tajik som presses til å måtte forsvare giftemål overfor norske "islamtolkere". Hvis storsamfunnet presser minoriteter ned i bokser som er designet av fundamentalister er det trolig mer sannsynlig at flere motvillig går ned i boksene. Et moraliserende storsamfunn blir fort oppfattet som motstridende til de grunnleggende liberale ideene man påstår å forsvare. Men selvsagt skal lovbrudd og barbariske ideer kritiseres. Men kritikken må fremføres rettferdig. Det er fullt mulig å være muslim uten å fronte bestialske ideer. Harris har en fremstilling som jeg synes er misvisende i det han snakker om sirkler og tilhørighet. Man kan da få inntrykk av at kjernen (den innerste sirkelen) er IS og at de ytre sirklene er avskygninger. Da gjør han seg i så fall til islamtolker selv og mister seriøsiteten. Men det kan godt være at det ikke er slik han egentlig mener å fremstille dette.
Men mange har altså helt klart ideer som bryter med vestlige rettferdighetsoppfatninger. Så blir spørsmålet om hva som skjer med disse ideene når innvandrere fra disse landene kommer til et samfunn med andre verdisett. Her er bildet blandet. Noen blir helt klart mer ekstreme og mer fundamentalistisk, mens andre går den andre veien. Mange befinner seg et sted imellom. Når det er sagt så er det samtidig i en viss forstand (!) uproblematisk at en innvandrer på Tveita mener av det bør være dødsstraff for frafall. På samme måte som folk som mener at sosialister bør få dødsstraff og at mørkhudede bær steriliseres osv. Folk har ulike oppfatninger, men det er de færreste som ødelegger sitt eget og andres liv for å virkeliggjøre oppfatningene. Folk ønsker å leve et godt liv og er fullstendig klar over at brudd med etablerte lover spyler eget liv ned i dass.
Men hvis vi hypotetisk sett får en tilstand med 60% muslimer i Norge av ekstremvarianten vil vi ikke være i nærheten av å innføre en brøkdel av slike ideer. Hva er grunnen til det? Jo, det er fordi de er et karrieremessig selvmord å fronte slike ideer i et vestlig demokrati. Det er en oppskrift på å forbli uten påvirkning, innflytelse og uten et snev av deltakelse i sentrale arenaer. Selv i Tyrkia (over 90% muslimer) sliter de med å innføre ordninger som bryter med vestlige rettsprinsipper. Som jeg har skrevet tidligere så er det ikke innført en eneste paragraf som går på tvers av vestlige rettsprinsipper i noe vestlig land til fordel for islam. Men det er derimot innført flere regler som går andre veien (hvor godt disse står seg i henhold til vestlige rettsprinsipper er en annen debatt).
(Lokal selvbestemmelsesrett/mindre byråkrati/ovenfra-ned & friere alkoholpolitikk)
