Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Korrekt og opleves der en forskel til wav eller AIFF så kan det kun være på grund på grund af denne ekstra process, eller hjernespinSist redigert:
Alt er mulig, men her er vi i de første led i avspillingskæden. Kansje den vigtigste led,-vis vi ser bort fra optagelses prosessen, så vi benytter både livrem og seler.Sist redigert:
Ikke for å leke moderator, men kanskje det vil være lettere å finne igjen diskusjonen senere hvis du oppretter en egen tråd på datahjørnet om dette?
En god ide. Flere inklusive undertegnede følger nok med her. "Databehandling av musikkfiler" er kanskje en bedre spissing?
UUtgatt24668
Gjest
Det er bare bra at tråden trigger såpass mange og interessante tema!
Tilbake til opprinnelig tema:
- Jeg endte opp med Frey2 XLR - kabler. De ble innbrent over en uke på butikken og jeg har nå testet de litt på anlegget.
- Kablene får fram mer av kvaliteten fra DACen: Betydelig mer kontroll på bassen, mer luft mellom instrumentene og mer detaljer i lydbildet.Det er langt ifra ubetydelige endringer selv for det utrente øret. Kanskje mest kan det lettest identifiseres med at flere detaljer kommer fram i musikken og at det kreves et langt mindre volum for å høre stemmer og musikken og/eller hele lydbildet.
- Jeg synes dette passer godt med påstanden om at de er nøytrale og lar andre komponenter få jobbe på sitt beste. Jeg opplever ikke at kablene er EQ eller filter på noen måte.
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Hensikten med kabler er jo ikke prisen, men funksjon. Har den god skjerming, og balansert XLR i tillegg, har du en fordømt god signalkabel i alle fall. Det er jo litt dumt at man ikke trenger å betale skjorta for en meget god kabel, men fornuftig konstruerte kabler med tilstrekkelig skjerming koster faktisk ikke all verden.Takk for svar - men kabler til 400 NOK var ikke helt det jeg hadde i tankene her Men - en bildtest hadde kanskje både vært skummelt og gøy ?
Vidar
Jeg var innom min lokale 4Sound i går for å kjøpe gitarstrenger, en øvingsforsterker til hyttebruk og noen kabler. Jeg fant Supreme High End Pro XLR signalkabel til kr 169 for en meter. De skryter av de beste materialer, dvs oksygenfritt kobber og sølvloddinger. Det er ikke bare High End, men High End Pro også. Et par sånne vil koste kr 338. Om det ikke er dyrt nok, så har de også Klotz til kr 260 for en meter. Den skryter hverken av kobberkvalitet eller sølvloddinger, men da bikker vi ihvertfall over kr 500 for et stereopar om det skulle låte bedre av den grunn.
Kontrollspørsmål: Omtrent hvor mange meter sånn kabel har musikken på CD'ene våre gått gjennom før den havnet hos oss?Sist redigert:
Hehe. Jeg husker da vi som nybakte korpsmusikanter sammenlignet instrumentene våre (ja nå må dere ikke misforstå). "Du har bare De Luxe, du, mens jeg har Suuper De Luxe, jeg."Sist redigert:
Det litt interessante her var at den billigste kabelen er "Supreme High End Pro" med oksygenfritt kobber og sølvloddinger, mens Klotz med Neutrik-plugger kan ta litt høyere pris uten at de behøver å skryte av slikt. De greier seg med betegnelsen M2FM1-0100 og bare funker.
Takk for tips Asbjørn. Skal testes ut. Bor selv i gangavstand til min lokale 4sound sjappe.
Har lagt igjen noen tusen der gitt.
B
UUtgatt24668
Gjest
Meget interessant dette - jeg må nesten prøve å bench-marke disse billige vidunder-kablene opp mot Frey2.
Uansett pris - så synes jeg uansett at det tidvis kan være store forskjeller på kabler - og det er fra et psykologisk perspektiv interessant å forstå hvorfor det er så mye debatt rundt den egentlige og praktiske effekten på dette.
Noen forslag og ideer:
- Noen anlegg avslører ikke forskjellene. Dette er langt ifra nødvendigvis kvalitet og pris, men hvor mye "egenlyd" i komponentene som ikke er så avhengig av at kablene er fra øverste hylle.
- Jeg vil likevel mene at de fleste anlegg vi leser om her vil og kan avsløre forskjeller. Utfordringen er riktignok at dette ikke er enorme forskjeller som i bytte av høyttaler, forsterker eller DAC, men justeringer - tidvis betydelig justeringer - men likevel.
- Slike justeringer kan høres umiddelbart i en A/B test, men det er ikke nødvendigvis enkelt å avsløre dette hvis det har gått 1 dag eller flere timer mellom man lyttet på alt A og alt B. Med andre ord - når ditt egen anlegget er rigget med klasse-A kabler i butikken, er det ikke nødvendigvis enkelt å fortelle forskjellen mellom din hjemmelyd og butikk-anlegget.
- Et annet punkt kan være hvordan man lytter. JEg kan sitte å lytte etter lydbilde og detaljer, men da bruker jeg en litt annen del av hjernen enn når jeg sitter tilbake og nyter musikken. Da kan jeg drømme meg litt bort og bruker i større grad høyre hjernehalvdel. Forskjellig utstyr kan tilfredsstile disse hjernehalvdelene på forskjellig vis. Det er derfor, vil jeg mene, at hifi-butikker pusher imponerende "wow" lyd i butikkene, men ofte blir denne lyden for krevende og masende i lyttestolen hjemme over tid.
Noen tanker.
Vet ikke om jeg støtter alle disse hypotesene, men sistnevnte var absolutt interessant!
Jeg sidestiller dette med ABX, hvor man sitter på nåler og lytter etter forskjeller mellom testeksemplarer.
Syntes det var greit å støtte opp med noe on topic da mesteparten har vært veldig interessant, men ikke helt on til enhver tid. Det er startet en tråd om musikk og data, så da kan vi jo gå tilbake til xlr-kabler her. 8)
Jeg tror det er sterkt undervurdert at vi kanskje lytter på forskjellige måter i ulike sammenhenger.
For å ta meg selv som eksempel. Måtene jeg lytter på når jeg sammenlikner lyd (A/B-tester o.l.) er ganske forskjellig fra måtene jeg lytter når jeg nyter musikk. Når jeg sammenlikner lyd synes jeg også det er veldig vanskelig å lytte på samme måte etter de samme tingene fra tilfelle til tilfelle - jeg lytter mer til lydene enn til musikken. Når jeg nyter musikken så preges også lyttingen i veldig stor grad av hvordan jeg kobler til progresjonen i musikken.
mvh
KJDet er jo hele pointen med hi-fi ved vurdering eller produktion, skal man naturligvis lytte efter hvad der er rigtigt og hvad der er forkert. Og ikke til musik.
At lytte til musik er noget helt andet som kan gøres med fint udbytte fra et fjernsyn eller en transistorradio , tit med bedre udbytte end fra et stereoanlæg som har fejlagtig gengivelse som forstyrre helheden, eksempelvis er ingen bas er bedre end bas fra en basreflex højtaler efter min mening.
Der må heller være for lidt end for meget, hvor det som er for meget har fejlagtig gengivelse.
Man kan sige at det er den helhed som en god transistorradio eller andet apparat som har meget begrænset frekvensområde kan præsenterer som skal transformeres op i kvalitet, samtidig med at man for begge frekvens-ender med på en naturlig integreret måde.
Enig med kortvarig. Det er vanskelig å bruke et musikkspor til kritisk vurdering av sånt som klangbalanse og tidlige refleksjoner. Vi vet for lite om hvordan det opptaket skal høres ut, og har bare et svakt minne om hvordan det hørtes ut på et annet anlegg. Da blir det lett at vi justerer for å få det opptaket til å låte "bra", hva det nå enn måtte bety. Jeg finner ut mye mer om styrker og svakheter i anlegget ved å kjøre et enkelt frekvenssveip eller en LEDR-test. Spesielt den siste er ganske nådeløs.
Hvis man skal bruke musikkspor som testspor bør man vite eksakt hva man lytter etter og gjøre det i en rask A/B-setting. F eks å bytte frem og tilbake mellom to kildekomponenter med matchet volum for å lytte etter forvrengning.
Personlig foretrekker jeg, at bruge musik stykker ( CD, Filer) som jeg har lyttet på i en årrekkke, på mange forskellige anlegs konbinationer.
Endvidere mener jeg, at det ikke er den rigtige metode at lytte på de samme i hurtige A/B test skift. Grunden til dette er, at når du lytter i hurtige skift frem og tilbage bliver der liggende de rester av forrige lytte økter i minne i hjernen din. Dette gør hjernen din forviret og gør det svært for denne at udskille forskellene.
Og før i griner jer ihjel, bør i tenke på at det samme sker med synet dit. vis du har set på en ting lagrer hjernen din bildedet synet skabte i mindet i hjernen din.
Denne vil først endre sig efter at der eventuel sker en bevægelse i det skabte ladrede bilde i hjernen.
Derfor reagere synet dit altid på bevægelse.
Tror at både synet og hørelsen reagere/ benytter samme system for registrering, tolkning, lagring. ect.
Jeg foretrekker at lytte på et nummer (A), for derefter at tage en pause, hvile ørene i rolige omgivelser i foreksempel en halv time og så gentage samme nummer i (B).
Nogen gange benytter jeg også metoden at lytte gentagende gange på A. for at konsentrere sig om de forskellige detaljer i gengivelsen.
1.Musik intryk sammenhengende, 2 Detail lytning av et instrument av gangen , 3 perspektivet, ect. for derefter at tage en pause før man gentager prosedyren i m B opsettet.
Endvider er lyde som hjernen er kendt med i forvejen til stor hjelp for at registere forskelle.
Eksempler : Rendende vand, klapning, hosting, sko på gulv,kapsler på øl flasker som åbnes, glas der stødes sammen, bilmotorer der startes, døre der åbnes/ lukkes, ect.
Enig med du Hi-Rex. Jeg forsøkt begge metoder og det er metoden du beskriver som passer best for meg. En hurtig A-B test gir for mange distraksjoner. Hvis du har en kyndig venn som kan bytte for deg slik at du ikke trenger snu konsentrasjonen mot det fysiske arbeidet det er å skifte, så vil saken stille seg annerledes. Da kan man beholde konsentrasjonen.
Dette skal prøves. Godt tips!
Jeg spiller et stykke musik nogle gange. Ofte tre stykker i rap.
Derefter det samme musik, begyndende med det sidst hørte, og der lyttes intenst efter den ændring der er gjort f.eks. skift af strøm kabel. Så noteres der ned på papir.
Lytte forsøget bliver gentaget med første opsæt igen. osv. for at dobbelt tjekke.
Tror du misforstå mig lidt, det jeg siger er at man skal høre lyde! i stedet for musik, de lyde kan sagtens være instrumenter eller dagligdags ting som Hi-rex nævner, men uminipuleret så man har en chance for at vide hvordan det skal lyde.
Men jeg er helt enig i at vurderingen skal kombineres med målinger og frekvenssweep osv. Og LEDR testen du angiver er fint til at checke de forskelige aspekter op med, den test er blevet brugt en del her.
Mange vurdere mest på hvilken lyd de synes er mest "lækker" i deres ører, hvad der genere dem mindst , hvad de bedst kan lide , og ikke hvad som lyder mest korrekt , det kan snildt være det samme, men det behøver bestemt ikke at være det.
Så repertoiret af test musik indsnæver sig til klassisk, kor , orgel, og enkelt instrumenter som piano osv og , lidt jazz, lidt vise sang, lidt Bootleg og amatøroptagelser inden for rock, der er også få liveoptagelser som har bevaret en nogenlunde naturlig tone. Og nej det er ikke Hans Theessink , Patricia barber og Keb Mo osv.
Har man hørt umanipuleret musik så er det ikke det store proplem at hører når noget er manipuleret , der er en verden til forskel .Sist redigert:
Veldig bra link, Asbjørn. Her var det noen svært så morsomme tester for å avgjøre ens hørsel og/eller anlegg.
Bare hyggelig! Mer om LEDR her, for de som er interessert: Take Me to Your LEDR! | Stereophile.com
Hvis jeg skal sammenligne visuelle inntrykk, f eks fargeprøver for å matche maling til tapet eller gardiner, har jeg ikke en snøballs sjans i helsike til å treffe riktig hvis jeg stirrer lenge på veggen hjemme, kjører til fargehandelen og stirrer lenge på malingsprøvene der. Det hjelper ikke om jeg bruker enda mer tid på å stirre hvert av stedene. Belysningen kan være forskjellig og mitt visuelle minne om eksakte fargenyanser er ikke perfekt. For å kunne treffe riktig må jeg ta med meg fargeprøvene hjem og legge dem ved siden av det som skal matches. Da ser jeg dem i samme belysning og kan flytte blikket frem og tilbake mellom feltene for å være sikker på om det er likt eller ulikt. Jeg forstår ikke dette med at inntrykket av fargeprøve B skulle forstyrres av minnet om at man nettopp så på fargeprøve A, eller på tapeten for den del.
Tilsvarende metode for lyd ville være å koble opp alternative løsninger slik at man kan skifte mellom alternativene med fjernkontrollen. Da vil man kunne sammenligne "side ved side", uten å måtte forsøke å huske lyd over lengre tid. Det kan selvsagt være praktiske utfordringer med å skape en slik testsituasjon, men det er når jeg har gjort dette at jeg føler meg helt sikker på hva som låter likt og hva som låter forskjellig. Lydminne er notorisk upålitelig.
Way to go. Selv har jeg kortidsminne som en bananflue og dette du beskriver Asbjørn er eneste farbare vei. Bare dagsformen ALENE gir grunn for store variasjoner i sansinntrykk, og min dagsform kan skifte utrolig fort. I enkelte tilfelle kanskje på sekunder.
I tillegg til bananflue-syndromet, er jeg også plaget av værhane-syndromet.
Det går ut på at jeg synes at det anlegget jeg tilfeldigvis sitter og hører på, låter helt OK. Flytter jeg meg fra arbeidsrommet mitt til stuen, synes jeg det låter bra i stuen også. Er jeg på hifi-besøk, kan jeg glede meg over godlyd i et topp anlegg, for deretter å kunne glede meg like mye over å komme hjem i min egen hule og lytte til musikk der. Samme hvis jeg skulle komme borti et ikke helt topp anlegg - det hender jo - så kan jeg glede meg over lyden der også.
M.a.o.: ikke bruk meg som testperson.
Værsjuke bananflueminneplagede gretne gamle gubber egner seg dårlig som testpersoner - det er sikkert og visst! Dessuten er vi vel heller ikke så voldsomt hekta på all denne testinga heller - men god LYD - det har vi!
Det største problemet med denne minne-effekten er knyttet til persepsjon vs måledata (og da snakker jeg ikke bare om ABX).
Måler man ved to anledninger så vil ikke et måleinstrument ha noe som helst minne om session 1 når man måler på session 2, i motsetning til et menneske hvor resultatene er forurenset av inntrykk som ikke kan avkobles helt fra hverandre.
I hvilke sammenhenger dette problemet oppstår er en annen sak....
Ja, og det låter aldeles fortreffelig?
How, how,- jeg er hverken gammel eller gretnen. Utrolig hvad man skal høre av postulater fra halv fulde, høre skade plagede individer???.
Vis jeg har nogen skavanker, må det blive at hukommelsen og ørene,-er i Elefant klassen.
Vedrøende test:
Linn hold diverse blind tester i CD avspillernes spæde begyndelse, og undertegnede og 9 andre deltog i 2 av disse.
Resutaterne av de tester var mildt sakt overraskende. DU vil få forskellige resutater hver gang du deltager i sådan en test.
Nogle av test deltagerne havde også vanskelig ved at skille hvad der var CD kontra LP.
Samlet resutat var vel at rund 65% av avkrysningerne, havnede på gengivelsen fra LP( Linn Sondec) kontra den Philips CD avspiller.
I test 2 blev Sondec udskiftet med en Dual avspiller m en Ortofon OM 10 Pick-up.
Der er en årsag til at firmaer i denne bransje benytter sig av udvalgte trenede lytte paneler for at evaluere deres produkter.
Dengang var hørelsen min målt til at være i flagermus klassen,- idag høre jeg ikke en skid.
Og her, er det en fordel at ha Elefant øre.;DSist redigert:
Jeg fatter ikke helt hvordan du nogen gange tænker, og om det skyldes manglende erfaring med hi-fi, og hi-fi's måde at opfører sig på, eller hvad.
Vi står i en situation hvor ingen ved hvad der er på pladen/filen, vi har hvert vores rum, som ikke helt kan afkobles for lytteindtrykket, vi har alle forskelige anlæg, og nogen gange meget forskelige.
Så hvad er det for noget fis at skulle sammenligne med farveprøver.
Det er hele denne måle-tilgang som er helt skæv.
Anlæg som måler relativt ens kan lyde helt forskelligt. Selv om begge anlæg måske hvad angår måleresultaterne indikerer at de lyder " som farven lilla".
Man kan gøre en af to ting , vælge en personlig klang som man synes om, og trives med, eller man kan forsøge at genskabe klangen af musikinstrumenter, og de to ting kan naturligvis være det samme, men er det ikke altid.
Det som skal opnås er en overordnet lyd/farvegruppe om du vil, hi-fi er og bliver kun en illusion og ikke 100% nøjagtigt som billedgengivelse.
Men man kan vælge at kalde korrekt instrument-gengivelse for "rød lyd", en "rød farve" som der kan være mange nuance af alt efter omstændighederne , som der også er ved livegengivelse.
Derfor er det også enormt anstrengende, når man siger at noget skal lyde som et piano, og så kommer der en i***t ind over ,og spørger, hvilket piano, og hvor spiller det.
Kommer der rigtig piano lyd ud af anlægget så er man ikke tvivl om dette, og der findes naturligvis mange nuancer af den lyd afhængig af pianoet, og lokalliterene som pianoet er optaget i.
Men det er stadigvæk piano lyd, som har en fast stuktur , en fast grundtone "farve om du vil".
Når man har hørt mange anlæg så opdager man også at der er masser af anlæg som spiller "grønt" eller "blåt" eller noget helt tredje , og disse anlæg kan man snildt skelne fra de anlæg som spiller rødt eller med en nuance af rødt.
Ps Er meget enig i at skift imellem objekter med en fjernbetjening kan være en rigtig god hjælp, i forhold til at skulle om-koble anlægget hele tiden.Sist redigert:
Hi-rex trakk en parallell til visuelle inntrykk for å forklare sitt poeng. Jeg påpeker bare at mitt syn (og hørsel) ikke fungerer slik. Det er ikke slik at jeg behøver lang tid mellom inntrykkene for å nullstille før jeg kan sammenligne. Tvert imot, jeg finner det lettest å sammenligne lydkvalitet (eller visuelle cues) hvis jeg kan "legge dem ved siden av hverandre" og flytte oppmerksomheten raskt mellom dem. Det gir best svar på om to dingser låter likt eller ulikt.
En annen parallell er når astronomer forsøker å finne en bevegelig objekt som en asteroide eller planet eller et transient fenomen som en nova. De tar to bilder av stjernehimmelen på forskjellig tidspunkt, og veksler så raskt mellom de to bildene når de skal sammenlignes. Da vil det bevegelige objektet "blinke" frem og tilbake, mens stjernene ligger fast. Lykke til med å finne Pluto ved å se lenge på stjernehimmelen, vente en måned, og så se lenge på stjernehimmelen igjen for å se om noe har flyttet på seg. (https://en.wikipedia.org/wiki/Blink_comparator)
Hvorfor skulle hørselen fungere så radikalt forskjellig?Sist redigert:
Sjekkes i aften. 8) -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…