Jeg fikk spørsmål om denne setningen i et av mine innlegg:
Men kjøper ville vært i sin fulle rett til å nekte å avstå fra avtalen, dersom selger hadde tatt kontakt med ønske om å sette denne til side, for å selge til en annen som var kommet på banen etter at første avtale var inngått.
Det er få ting som er så omfattet av lovverket som handel. I det daglige behøver vi ikke å tenke på det, vi gjennomfører enkle transaksjoner, betaler med kortet/kontanter, og tar med varene hjem. Men selv der gjelder paragrafene. Det er påbudt at varens pris er tydelig merket, og butikken er pålagt å la denne prisen gjelde. Om selger i vanvare kommer til å feilprise en vare i sin disfavør, gjelder likevel lovens påbud om at annonsert pris avgjør. Nylig har man inspisert en rekke matvarekjeder, og funnet forskjell mellom annonsert pris ved varen (prismerkingen) og prisen som "slås" i kassen når varen scannes. Det ser ikke ut som om matvarekjedene driver bevisst fusk da prisavvikene gikk både i favør og disfavør av selger, men det kan lønne seg å følge med.
Merk at det er betingelsene når du tar varen ut av hyllen som gjelder, ikke transaksjonen i kassen etterpå. Du er blitt eier, til annonsert pris, idet du tok "herredømme" over varen, der det forutsettes at du har akseptert annonsert pris.
Årsaken til at det myldrer av lover rundt en handel er for å sikre både selger og kjøper mot uheldige utfall. Lovene regulerer om varen er som beskrevet, ansvaret for varen etter overdragelse, prisfastsettelse og oppgjør, leveringstidspunkt, osv. I Norge har vi sterkt forbrukervern, sterkere enn i de fleste land, og det er en god ting. Det tvinger selger til å være etterrettelig når det gjelder påstander omkring kjøpsobjektet, og det forteller forbruker hva man har av rettigheter og plikter, eventuelt hva man må gjøre for å sikre at man har rettighetene loven gir.
Siden det handles ivrig både i HiFi-forretninger og på Brukten, kan det være greit å være klar over når handelen har oppstått. Årsaken til at man i lovverket regulerer dette godt er at "det vil alltid komme en bedre eller dårligere deal" for den ene eller andre part.
Selger skal vernes mot at kjøper ser varen til en lavere pris og får lyst til å omstøte handelen, og kjøper skal vernes mot at selger får et bedre tilbud og får samme lyst til å gjøre om handelen.
Derfor er selve øyeblikket for handelen ikke når pengene/varen byttes, men da man ble enige om transaksjonen og dens betingelser. Dette tenker vi ikke på i det daglige, fordi tidspunktet er så kort fra enighet (jeg tar en Coca-Cola ut av kjøleskapet i kiosken) til bytte av penger mot vare. Om du løper ut døren med colaen uten å betale, er det straffeloven som trer i kraft; om du går til kassen og betaler, er du under kjøpsloven. Men handelen skjedde i det du tok Coca-Colaen ut av kjøleskapet. Så lenge du er inne i butikken, varens innpakning er ubrutt og du ikke har gjort noe uønsket med den, kan du sette den tilbake i kjøleskapet uten store protester fra selger. Men det skal ikke stor fantasi til å tenke seg situasjoner/varetyper der det ikke lenger er mulig å angre på kjøpet - mens det i andre situasjoner faktisk er fastsatt angrefrister i lovverket, og rammene rundt disse.
Folk flest vet veldig lite om alle lovene som gjelder omkring en handel, og oppfatter heller ikke at disse er forsøkt satt i balanse i forhold til hverandre, slik at det ikke skal bli for store rettigheter/vern for den ene eller annen part. Er man selv innen handel, syns man forbrukerne har det for godt - har man kjøpt noe man egentlig ikke hadde råd til, kan det være man syns selger har det for godt.
Hittil har vi bare hørt den ene sidens versjon av denne handelen. Men om vi skal tro kjøper, har selger tatt selvkritikk på sin fremgangsmåte, og dermed er det lite å stusse over her.
Poenget er hvem som eier høyttalerne nå, og det er første kjøper.
Årsaken er at kjøpslåingen ble avsluttet. Om selger hadde sagt at han "måtte tenke på forslaget om innbytte, når kan du eventuelt betale", ville kjøpslåingen fortsatt vært i gang. Men etter hva vi er blitt fortalt, godtok selger innbytteforholdet mellom nytt og eldre høyttalerpar, endelig pris ble fastslått, levering (vareoverdragelse) ble avtalt, betalingsmåte ble diskutert og besluttet. På det tidspunktet ble eierskapet til høyttalerne overdratt - selger hadde gått med på betingelsene for å overdra varen, kjøper hadde godtatt betingelsene som skulle oppfylles for å kunne bli eier av de nye høyttalerne.
Resten er pro forma. Kjøper kunne tatt med seg høyttalerne hjem der og da selv uten å overføre noen penger - noe jeg dog regner med kun ville skjedd etter at selger insisterte på å sette opp en kjøpskontrakt, ta kopi av identifikasjon og få en signatur. Om kjøper ikke hadde betalt, ville lovverket ramlet ned over hodet på ham når selger gjorde krav på pengene sine - selgers interesser ville vært sikret av lovverket.
Handel bygger på tillit, gjensidighet og ansvar. Så lenge begge parter innfrir, går det smertefritt. Men lovverket er skrevet for å beskytte selve øyeblikket der kjøpslåingen avsluttes, gjerne med et håndtrykk eller en kontrakt. Selv en muntlig avtale er gjeldende - presis for at ingen av partene skal kunne gå fra handelen. Her er det årtusener lang hevd og erfaring som ligger bak, med rot i håndtrykk og kjøpskål, brukt for å besegle avtaler. Hadde man først inngått avtale, skulle man være mann for sitt ord - noe annet var uholdbart. (Også praktisk før våre dager, nå kan man sette opp kontrakter og vi har trygge måter å oppbevare disse på).
Slik dette er blitt beskrevet, er kjøper i dette tilfellet pr idag eier av høyttalerne. Om selger hadde tatt kontakt for å prøve å annulere avtalen, kunne kjøper nektet og forlangt at opprinnelig avtale skulle respekteres.
Selger har brutt avtalen. Den nye kjøperen selger fant har ingen rettigheter over høyttalerne, men kan ha rett til kompensasjon fra selger, siden denne har inngått en ny salgsavtale for det samme høyttalerparet. Skulle dette nådd en rettssal, noe som er tvilsomt siden saken er opplagt og rettsapparatet ikke bruker tid på trivialiteter, ville dommen vært at selger er lovmessig forpliktet til å innfri sine to salgsavtaler, men at første kjøper har rett til akkurat dette høyttalerparet.