Obligasjonene ble omsatt i annenhåndsmarkedet med skyhøy yield på over 30 %. Et rent veddemål, men det var fullt mulig å kjøpe gjeldspapirer til konkurspris og få en trivelig "effektiv rente" på dem. Det var en veldig liten del av gjelden som ble omsatt på den måten, så det er ikke opplagt for meg heller at de store långiverne som Deutsche Bank tjente noe på miséren. Kanskje noen kan utdype det?
Det å være stor investor i rentemarkedet sammenlignes ofte med å snappe opp tiøringer foran en dampveivals. Fortjenesten er ikke så veldig stor, men når det først smeller blir man klemt helt flat. De store bankene som "tjente" på å låne ut penger til Hellas, tjente nok bare de 0,2-0,3 % over risikofri (dvs tysk) rente. Så smalt det, og bankene måtte nedskrive gjelden med 50-75 %. Da skal du ha innkassert rentedifferansen på 0,2-0,3 % bra lenge for å gå i pluss totalt sett. Du har rett i at det poenget ser ut til å forsvinne litt i den mest populistiske argumentasjonen.
OK. Så hvorfor advarer du mot økte nasjonalistiske spenninger hvis det er den løsningen du selv tror mest på? Det hadde vært mer interessant om du kunne si noe om hva EU burde gjøre, heller enn å gjenta Terje Tyslands gamle refreng.
Jepp. Det er ganske åpenbart at en del av de kildene Hardingfele og andre refererer åpenbart ikke har skjønt et pøkk av hva som faktisk har skjedd her. Jeg venter fortsatt på at noen kan forklare meg hvordan man har tjent penger på å være storinvestor i gresk gjeld når man aldri får tilbake ca halvparten av pengene man hadde lånt ut i utgangspunktet.
Så hvilke banker har tjent seg søkkrike på å låne ut masse penger til Hellas?
Europabevegelsen har ihvertfall mye interessant å diskutere. Det siste var bare en flyveidé noen overentusiastiske Unge Høyre-politikere hadde for flere år siden. En fordømrade dårlig idé som aldri ble hverken Høyres eller Unge Høyres politikk.
Det er et generelt problem at markedsmekanismene er for svake i finanssektoren, og at det fører til for stor risikovillighet. Helt enig med deg der. Private gevinster, offentlige tap, sagt på en annen måte. På den annen side er det heller ikke bra at banksjefers risikovillighet skal gå ut over innskytere (i motsetning til investorer). For stor sammenblanding av tradisjonell bankvirksomhet og finansielle investeringer er et av problemene, som heldigvis er relativt avgrenset i Norge. Nullingen av aksjene i DnB på 90-tallet er en lærdom som heldigvis fortsatt sitter i.
Joda, det kommer til å skje. Det vil være en treg og komplisert prosess, men alternativene er uakseptable, så det hele vil bevege seg dithen med snilefart.
Forslagene i artikkelen du linker til (som handler om den samme rapporten som jeg la ut en link til i går) er alt annet enn drevet av desperasjon. Jeg mistenker snarere at noen ser nåværende bruduljer som et nødvendig onde for å overbevise folk om at dette er det logiske og nødvendige neste steget - og som du selv sa for et par innlegg siden har det muligens vært planen hele tiden.
Jo, jeg ser at han sier det. Angående det uthevede sitatet: Det er i virkeligheten et flertall av europeerne som støtter en økonomisk union med euroen som eneste valuta, og andelen som støtter dette har økt kraftig de siste to årene:
http://ec.europa.eu/public_opinion/archives/eb/eb81/eb81_publ_en.pdf, side 140-141. De nyeste meningsmålingene fra Hellas viste vel at 82 % ønsket å fortsette med euro, altså ytterligere 13 % økt oppslutning siden disse tallene ble innhentet våren 2014.
Fyren kan være professor så mye han vil, han tar like fullt feil når han velger forklaring etter den korte tiden av historien som passer hans bilde. Kjenner det er mindre og mindre inspirerende å diskutere Hellas når de samme vindmøllene virvles opp hele tiden.
En tysk euro-exit og retur til D-mark er det vel bare de tyske nynazistene som går inn for, så det kan du glemme. En euro uten Tyskland vil heller ikke ha noen kredibilitet. Kursen vil øyeblikkelig falle til noe i retning av der pesetas, lire og drakmer pleide å holde til. Det er også på tide at Tyskland opptrer med den tyngden størrelsen tilsier også når ikke alle andre er enige. Det får være grenser for hvor lenge et land skal be om unnskyldning for et tidligere bandittregimes forbrytelser, selv om en fransk pratmaker anser det som "tabu" at Tyskland skal ha et synspunkt på hvor pengene deres skal brukes.
Mitt inntrykk av det sitatet er at han blander sammen trekk fra oppløpet til den amerikanske finanskrisen med deler av EUs politikk etterpå for å komme frem til den konklusjonen han vil ha.
