Ketil
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 892
Nå som det er juletid og mulighet for å filosofere litt over tilværelsen i sin generellhet, tenkte jeg å se litt nærmere på det som vi med et litt udefinerbart begrep kaller det metafysiske. Dette begrepet har sitt opphav i klassisk filosofi hvor det også har en mer avklart definisjon. I vår tidsalder har det mer utartet til et samlebegrep for ymse fenomener som ikke lar seg forklare gjennom en vitenskapelig metode. Man kan kalle det religiøse fenomener, overtro eller paranormale fenomener. Alle har de det til felles at de ikke kan forklares gjennom en teori eller en rasjonell forklaringsmodell. Man er derfor overlatt til å tro på disse fenomenene. Noe færre og færre gjør i vår tidsalder.
Er det mulig å gi slike fenomener en forklaringsmodell innenfor rammene av den fysiske verden? For eksempel trodde en kjent synsk person at det var noe spesielt med hjernen hennes som muliggjorde hennes synske evner og hun overlot derfor denne til obduksjon etter sin død for om forskere kunne finne noe spesielt. Noe de ikke gjorde. På den andre siden er det en motsigelse å skulle forklare et metafysisk fenomen med det som tilhører det fysiske. Det metafysiske henviser jo til det som befinner seg utenfor det fysiske.
En problemstilling som da reiser seg er om det finnes noe utenfor den fysiske verden. Er den fysiske verden alt? Et generelt utviklingstrekk vil jeg si er at et økende antall anerkjenner den fysiske verden, men ikke den metafysiske. Noe som er enkelt å forstå da den fysiske verden lar seg forklare gjennom teorier som er sannsynliggjort gjennom empiri. Man kan forutse oppførselen til vår fysiske verden. Bare ta en kikk på værmeldingen. Om det vil bli et godt år om man ofrer noe til gudene er derimot mer usikkert. Vår fysiske verden har en forklaringsmodell noe den metafysiske verden ikke har. Skal man da forkaste sistnevnte?
Mange i vår tid gjør nettopp det. Ingen har så langt kommet opp med en forklaringsmodell for universet som gir en rasjonell forklaring for at noe kan eksistere utenfor den fysiske verden. Hvis en slik modell skal kunne eksistere må den kunne forklare det fysiske univers som et delelement innenfor en større modell som også innbefatter en metafysisk eksistens. Er det i det hele tatt mulig å øyne konturene av en slik modell? En større modell som på en rasjonell måte kan forklare både den fysiske og den metafysiske eksistens.
For å se litt nærmere på dette vil jeg ta for meg et konsept og diskutere om det i tilstrekkelig grad lar seg definere med en vitenskapelig tilnærmingsmåte. Nemlig konseptet tanke. Hvordan forklarer man tanke innen en fysisk universmodell? Man kan registrere tanke som aktivitet i hjerneceller. Det er et bevis for at fenomenet lar seg registrere innen vårt fysiske univers. Men er det noe mer? Er tanke sin eksistens kun definert ut fra aktivitet i hjerneceller? Er det mulig at tanke også er et konsept som har en selvstendig eksistens utenfor det fysiske univers? Altså at tanke er et metafysisk konsept som man kan registrere virkningen av i den fysiske verden gjennom hjernecelleaktivitet?
Et av vår tids store prosjekter er å finne en Unified Theory, A Theory for Everything. Altså en teori for alt. Hittil har man klart å forene tre av de fire fundamentale naturkreftene i en teori, men gravitasjonskraften lar seg foreløpig ikke forene. Andre har også lansert det som kalles M-Theory. Ut fra hva jeg forstår her antar man at det må aksepteres at man ikke kan forene de fire naturkreftene, men at den enhetlige teorien egentlig er at man har overlappende forklaringsmodeller.
Alle disse forklaringsmodellene tar utgangspunkt i modeller utarbeidet innenfor vårt fysiske univers. Men er det mulig at dette kan være et blindspor? At for å forstå universet må man bokstavelig talt tenke utenfor boksen? Hvis boksen er vårt fysiske univers kan det så tenkes at det eksisterer et større system hvor det fysiske univers inngår som et element? Er det da mulig å forstå den større modellen kun gjennom å betrakte et delelement? Og er det i det hele tatt mulig å kunne forstå den større modellen på et rasjonelt grunnlag? Finnes det en ukjent vitenskap som forklarer alt, men som vi ennå ikke ser?
Ofte er det en enklere å forstå et fenomen gjennom å studere et annet fenomen. Hvis nå universet er fenomenet, finnes det et annet fenomen som lar seg studere og som lettere kan la oss forstå universet? Jeg mener at en virtuell verden er et slikt fenomen som har en overføringsverdi i relasjon til vårt eget univers.
Nå finnes det en del kvasifilosofiske teorier som går ut på at vi allerede befinner oss i en virtuell verden skapt av andre, og at vi etterhvert vil skape levende vesener i nye virtuelle verdener som så vil gjøre det samme osv. Alt sammen etter kinesisk eske prinsippet. Dette er ikke hva jeg tror og hva jeg er ute etter. Det jeg er interessert i er om det eksisterer paralleller til vårt eget univers fra en virtuell verden som lettere lar oss forstå vårt eget univers, ikke at de er det samme.
En interessant observasjon man kan gjøre er at det er mulig å konstruere en naturvitenskap på innsiden av en virtuell verden. Hvis man har spilt Angry Birds på mobiltelefonen vet man at fuglene man skyter mot intetanende griser er styrt av innprogrammerte lover implementert av spilldesignerne. Det går an å tenke seg at hvis man bevegde seg inn i den virtuelle verdenen, for eksempel med et par virtual reality briller, og kun forholdt seg til informasjon man innhentet i denne verdenen ville man etterhvert kunne utarbeide en naturvitenskap på grunnlag av de observasjonene man gjorde. Hvis man gang etter gang observerte de flygende fuglenes gang over himmelen ville man etterhvert kunne utarbeide en lovmessighet i forhold til deres oppførsel som kunne uttrykkes matematisk.
Spørsmålet er så om den naturvitenskapen man utarbeidet for Angry Birds ville kunne gi en helhetlig forklaring på hele dens verden? Og ville det være mulig å kunne forklare denne verdenen gjennom å videreutvikle Angry Birds sin naturvitenskap? Svaret på det spørsmålet er åpenbart nei. Kan man så si at denne måten å resonnere på er gyldig for vårt eget univers? Kan man si at overføringsverdien, parallellen er reell? Jeg mener at det ihvertfall ikke er grunn til å avvise det helt, selv om det ikke beviser noenting. Datateknologien har gitt oss en mulighet til å konstruere verdener, og personlig mener jeg det er grunn til å begynne å se nærmere på om det kan eksistere likhetstrekk mellom virtuelle verdener og vårt eget univers.
Dette reiser jo igjen en del eksistensielle problemstillinger. Hvis vårt univers har karakter av å være virtuell må man ta høyde for at det likevel kan finnes en skaper. Nå som mange har forsonet seg med det motsatte, at verden har ingen skaper og at den er selvskapende ut fra tilfeldigheter, må man kanskje begynne å vurdere det motsatte. De gamle kulturene med sine primitive oppfatninger omkring verden kan ha hatt rett likevel.
For å ta opp en tidligere problemstilling jeg tok frem; kan tanke ha en selvstendig eksistens utover noe som registreres som hjerneaktivitet? Er det mulig å overføre denne problemstillingen til en virtuell verden? Hvis man kun forholder seg til de observasjonene man kan gjøre på innsiden av en virtuell verden skapt på en datamaskin, er det da noen konsepter ved denne verdenen som ikke lar seg forklare gjennom disse observasjonene? Jeg vil hevde at konseptet programmeringskode ikke er mulig å forklare gjennom observasjoner gjort innen denne virtuelle verdenen. Jeg er også tilbøyelig til å hevde at konseptet programmeringskode vil fremstå som et metafysisk begrep i forhold til slike observasjoner. Det vil jeg hevde ut fra at den virtuelle verdenen skapes av programmeringskode og ikke er en del av den. Programmeringskode er som vi alle vet en svært viktig del av oppbygningen av en virtuell verden, men befinner seg utenfor det som er resultatet av den. Med andre ord er det mulig å definere programkode som et metafysisk begrep i forhold til den verden som er sluttproduktet, altså selve verdenen.
Det som vekker min nysgjerrighet er om tanke kan være parallellen til programkode i en virtuell verden. I så fall har tanke en selvstendig eksistens utover den fysiske verden og er også et sentralt element i oppbygningen av vårt univers. Vårt univers kan være programmert ut fra tanke. For å spekulere litt kan det være mulig at en intelligens som skapte universet også har gitt oss et verktøy for å kunne programmere vår egen virkelighet, vi er med andre ord kanskje ikke så hjelpeløse som vi tror.
Et annet interessant aspekt ved en virtuell verden, eller datateknologi generelt, er at all informasjon kan representeres ved hjelp av to tilstander. Dette er kjent som det binære tallsystem, null og en. Hvis det er mulig å tenke seg at dette prinsippet har en overføringsverdi til vårt eget univers vil det si at vårt univers i utgangspunktet kan være konstruert med utgangspunkt i utelukkende to tilstander. Hvis den egentlige skapelsen er at noe starter å eksistere kan det tenkes at alt som trengs for å skape et univers er en tilstand til. Innenfor new age litteraturen taler man ofte om sannhet versus illusjon, kjærlighet versus frykt, tese versus antitese, det som er versus det som ikke er. Nå er det mange som er skeptisk til denne type litteratur og i mange tilfeller med rette. Men hvis man ser enkelte av begrepene som brukes innen denne type litteratur i sin rette sammenheng kan de muligens likevel kunne plasseres innenfor et rasjonelt system. Kanskje det en gang ble skapt noe som man kan kalle sannhet, eller kjærlighet eller noe som bare er. Hvis man skapte antitesen til dette som er, er det mulig at man ville ha de to byggeklossene for å kunne skape et univers.
Jeg har prøvd å argumentere for at man kanskje ikke helt ennå skal kaste muligheten for en metafysisk verden på skraphaugen. Det kan tenkes at universet har noen overraskelser på lur. Og jeg har prøvd å se om det finnes muligheter for å kunne plassere en metafysiske verden innenfor et større system som innbefatter både denne og en fysisk verden. Samtidig som dette større systemet gir en rasjonell forklaring for dem begge. Kanskje er det dette som ligger fremfor nyere generasjoner, å kunne se universet på nye måter. Kanskje vår tidsalder en gang i en fjern fremtid vil bli husker som den naturvitenskapelige tidsalder. Den perioden alle sivilisasjoner må gjennom da de tror at universet lar seg utelukkende forklare gjennom naturvitenskap. Slik som vi husker eldre sivilisasjoner som forklarte universet på sin primitive måte. Kanskje vi slik sett er like primitiv?
God Jul (overstått) forresten!
Er det mulig å gi slike fenomener en forklaringsmodell innenfor rammene av den fysiske verden? For eksempel trodde en kjent synsk person at det var noe spesielt med hjernen hennes som muliggjorde hennes synske evner og hun overlot derfor denne til obduksjon etter sin død for om forskere kunne finne noe spesielt. Noe de ikke gjorde. På den andre siden er det en motsigelse å skulle forklare et metafysisk fenomen med det som tilhører det fysiske. Det metafysiske henviser jo til det som befinner seg utenfor det fysiske.
En problemstilling som da reiser seg er om det finnes noe utenfor den fysiske verden. Er den fysiske verden alt? Et generelt utviklingstrekk vil jeg si er at et økende antall anerkjenner den fysiske verden, men ikke den metafysiske. Noe som er enkelt å forstå da den fysiske verden lar seg forklare gjennom teorier som er sannsynliggjort gjennom empiri. Man kan forutse oppførselen til vår fysiske verden. Bare ta en kikk på værmeldingen. Om det vil bli et godt år om man ofrer noe til gudene er derimot mer usikkert. Vår fysiske verden har en forklaringsmodell noe den metafysiske verden ikke har. Skal man da forkaste sistnevnte?
Mange i vår tid gjør nettopp det. Ingen har så langt kommet opp med en forklaringsmodell for universet som gir en rasjonell forklaring for at noe kan eksistere utenfor den fysiske verden. Hvis en slik modell skal kunne eksistere må den kunne forklare det fysiske univers som et delelement innenfor en større modell som også innbefatter en metafysisk eksistens. Er det i det hele tatt mulig å øyne konturene av en slik modell? En større modell som på en rasjonell måte kan forklare både den fysiske og den metafysiske eksistens.
For å se litt nærmere på dette vil jeg ta for meg et konsept og diskutere om det i tilstrekkelig grad lar seg definere med en vitenskapelig tilnærmingsmåte. Nemlig konseptet tanke. Hvordan forklarer man tanke innen en fysisk universmodell? Man kan registrere tanke som aktivitet i hjerneceller. Det er et bevis for at fenomenet lar seg registrere innen vårt fysiske univers. Men er det noe mer? Er tanke sin eksistens kun definert ut fra aktivitet i hjerneceller? Er det mulig at tanke også er et konsept som har en selvstendig eksistens utenfor det fysiske univers? Altså at tanke er et metafysisk konsept som man kan registrere virkningen av i den fysiske verden gjennom hjernecelleaktivitet?
Et av vår tids store prosjekter er å finne en Unified Theory, A Theory for Everything. Altså en teori for alt. Hittil har man klart å forene tre av de fire fundamentale naturkreftene i en teori, men gravitasjonskraften lar seg foreløpig ikke forene. Andre har også lansert det som kalles M-Theory. Ut fra hva jeg forstår her antar man at det må aksepteres at man ikke kan forene de fire naturkreftene, men at den enhetlige teorien egentlig er at man har overlappende forklaringsmodeller.
Alle disse forklaringsmodellene tar utgangspunkt i modeller utarbeidet innenfor vårt fysiske univers. Men er det mulig at dette kan være et blindspor? At for å forstå universet må man bokstavelig talt tenke utenfor boksen? Hvis boksen er vårt fysiske univers kan det så tenkes at det eksisterer et større system hvor det fysiske univers inngår som et element? Er det da mulig å forstå den større modellen kun gjennom å betrakte et delelement? Og er det i det hele tatt mulig å kunne forstå den større modellen på et rasjonelt grunnlag? Finnes det en ukjent vitenskap som forklarer alt, men som vi ennå ikke ser?
Ofte er det en enklere å forstå et fenomen gjennom å studere et annet fenomen. Hvis nå universet er fenomenet, finnes det et annet fenomen som lar seg studere og som lettere kan la oss forstå universet? Jeg mener at en virtuell verden er et slikt fenomen som har en overføringsverdi i relasjon til vårt eget univers.
Nå finnes det en del kvasifilosofiske teorier som går ut på at vi allerede befinner oss i en virtuell verden skapt av andre, og at vi etterhvert vil skape levende vesener i nye virtuelle verdener som så vil gjøre det samme osv. Alt sammen etter kinesisk eske prinsippet. Dette er ikke hva jeg tror og hva jeg er ute etter. Det jeg er interessert i er om det eksisterer paralleller til vårt eget univers fra en virtuell verden som lettere lar oss forstå vårt eget univers, ikke at de er det samme.
En interessant observasjon man kan gjøre er at det er mulig å konstruere en naturvitenskap på innsiden av en virtuell verden. Hvis man har spilt Angry Birds på mobiltelefonen vet man at fuglene man skyter mot intetanende griser er styrt av innprogrammerte lover implementert av spilldesignerne. Det går an å tenke seg at hvis man bevegde seg inn i den virtuelle verdenen, for eksempel med et par virtual reality briller, og kun forholdt seg til informasjon man innhentet i denne verdenen ville man etterhvert kunne utarbeide en naturvitenskap på grunnlag av de observasjonene man gjorde. Hvis man gang etter gang observerte de flygende fuglenes gang over himmelen ville man etterhvert kunne utarbeide en lovmessighet i forhold til deres oppførsel som kunne uttrykkes matematisk.
Spørsmålet er så om den naturvitenskapen man utarbeidet for Angry Birds ville kunne gi en helhetlig forklaring på hele dens verden? Og ville det være mulig å kunne forklare denne verdenen gjennom å videreutvikle Angry Birds sin naturvitenskap? Svaret på det spørsmålet er åpenbart nei. Kan man så si at denne måten å resonnere på er gyldig for vårt eget univers? Kan man si at overføringsverdien, parallellen er reell? Jeg mener at det ihvertfall ikke er grunn til å avvise det helt, selv om det ikke beviser noenting. Datateknologien har gitt oss en mulighet til å konstruere verdener, og personlig mener jeg det er grunn til å begynne å se nærmere på om det kan eksistere likhetstrekk mellom virtuelle verdener og vårt eget univers.
Dette reiser jo igjen en del eksistensielle problemstillinger. Hvis vårt univers har karakter av å være virtuell må man ta høyde for at det likevel kan finnes en skaper. Nå som mange har forsonet seg med det motsatte, at verden har ingen skaper og at den er selvskapende ut fra tilfeldigheter, må man kanskje begynne å vurdere det motsatte. De gamle kulturene med sine primitive oppfatninger omkring verden kan ha hatt rett likevel.
For å ta opp en tidligere problemstilling jeg tok frem; kan tanke ha en selvstendig eksistens utover noe som registreres som hjerneaktivitet? Er det mulig å overføre denne problemstillingen til en virtuell verden? Hvis man kun forholder seg til de observasjonene man kan gjøre på innsiden av en virtuell verden skapt på en datamaskin, er det da noen konsepter ved denne verdenen som ikke lar seg forklare gjennom disse observasjonene? Jeg vil hevde at konseptet programmeringskode ikke er mulig å forklare gjennom observasjoner gjort innen denne virtuelle verdenen. Jeg er også tilbøyelig til å hevde at konseptet programmeringskode vil fremstå som et metafysisk begrep i forhold til slike observasjoner. Det vil jeg hevde ut fra at den virtuelle verdenen skapes av programmeringskode og ikke er en del av den. Programmeringskode er som vi alle vet en svært viktig del av oppbygningen av en virtuell verden, men befinner seg utenfor det som er resultatet av den. Med andre ord er det mulig å definere programkode som et metafysisk begrep i forhold til den verden som er sluttproduktet, altså selve verdenen.
Det som vekker min nysgjerrighet er om tanke kan være parallellen til programkode i en virtuell verden. I så fall har tanke en selvstendig eksistens utover den fysiske verden og er også et sentralt element i oppbygningen av vårt univers. Vårt univers kan være programmert ut fra tanke. For å spekulere litt kan det være mulig at en intelligens som skapte universet også har gitt oss et verktøy for å kunne programmere vår egen virkelighet, vi er med andre ord kanskje ikke så hjelpeløse som vi tror.
Et annet interessant aspekt ved en virtuell verden, eller datateknologi generelt, er at all informasjon kan representeres ved hjelp av to tilstander. Dette er kjent som det binære tallsystem, null og en. Hvis det er mulig å tenke seg at dette prinsippet har en overføringsverdi til vårt eget univers vil det si at vårt univers i utgangspunktet kan være konstruert med utgangspunkt i utelukkende to tilstander. Hvis den egentlige skapelsen er at noe starter å eksistere kan det tenkes at alt som trengs for å skape et univers er en tilstand til. Innenfor new age litteraturen taler man ofte om sannhet versus illusjon, kjærlighet versus frykt, tese versus antitese, det som er versus det som ikke er. Nå er det mange som er skeptisk til denne type litteratur og i mange tilfeller med rette. Men hvis man ser enkelte av begrepene som brukes innen denne type litteratur i sin rette sammenheng kan de muligens likevel kunne plasseres innenfor et rasjonelt system. Kanskje det en gang ble skapt noe som man kan kalle sannhet, eller kjærlighet eller noe som bare er. Hvis man skapte antitesen til dette som er, er det mulig at man ville ha de to byggeklossene for å kunne skape et univers.
Jeg har prøvd å argumentere for at man kanskje ikke helt ennå skal kaste muligheten for en metafysisk verden på skraphaugen. Det kan tenkes at universet har noen overraskelser på lur. Og jeg har prøvd å se om det finnes muligheter for å kunne plassere en metafysiske verden innenfor et større system som innbefatter både denne og en fysisk verden. Samtidig som dette større systemet gir en rasjonell forklaring for dem begge. Kanskje er det dette som ligger fremfor nyere generasjoner, å kunne se universet på nye måter. Kanskje vår tidsalder en gang i en fjern fremtid vil bli husker som den naturvitenskapelige tidsalder. Den perioden alle sivilisasjoner må gjennom da de tror at universet lar seg utelukkende forklare gjennom naturvitenskap. Slik som vi husker eldre sivilisasjoner som forklarte universet på sin primitive måte. Kanskje vi slik sett er like primitiv?
God Jul (overstått) forresten!
Sist redigert: