Matte, gåter og vitenskap Er det mulig å gi metafysiske fenomener en rasjonell forklaring?

[Ketil]

Nå som det er juletid og mulighet for å filosofere litt over tilværelsen i sin generellhet, tenkte jeg å se litt nærmere på det som vi med et litt udefinerbart begrep kaller det metafysiske. Dette begrepet har sitt opphav i klassisk filosofi hvor det også har en mer avklart definisjon. I vår tidsalder har det mer utartet til et samlebegrep for ymse fenomener som ikke lar seg forklare gjennom en vitenskapelig metode. Man kan kalle det religiøse fenomener, overtro eller paranormale fenomener. Alle har de det til felles at de ikke kan forklares gjennom en teori eller en rasjonell forklaringsmodell. Man er derfor overlatt til å tro på disse fenomenene. Noe færre og færre gjør i vår tidsalder.

Er det mulig å gi slike fenomener en forklaringsmodell innenfor rammene av den fysiske verden? For eksempel trodde en kjent synsk person at det var noe spesielt med hjernen hennes som muliggjorde hennes synske evner og hun overlot derfor denne til obduksjon etter sin død for om forskere kunne finne noe spesielt. Noe de ikke gjorde. På den andre siden er det en motsigelse å skulle forklare et metafysisk fenomen med det som tilhører det fysiske. Det metafysiske henviser jo til det som befinner seg utenfor det fysiske.

En problemstilling som da reiser seg er om det finnes noe utenfor den fysiske verden. Er den fysiske verden alt? Et generelt utviklingstrekk vil jeg si er at et økende antall anerkjenner den fysiske verden, men ikke den metafysiske. Noe som er enkelt å forstå da den fysiske verden lar seg forklare gjennom teorier som er sannsynliggjort gjennom empiri. Man kan forutse oppførselen til vår fysiske verden. Bare ta en kikk på værmeldingen. Om det vil bli et godt år om man ofrer noe til gudene er derimot mer usikkert. Vår fysiske verden har en forklaringsmodell noe den metafysiske verden ikke har. Skal man da forkaste sistnevnte?

Mange i vår tid gjør nettopp det. Ingen har så langt kommet opp med en forklaringsmodell for universet som gir en rasjonell forklaring for at noe kan eksistere utenfor den fysiske verden. Hvis en slik modell skal kunne eksistere må den kunne forklare det fysiske univers som et delelement innenfor en større modell som også innbefatter en metafysisk eksistens. Er det i det hele tatt mulig å øyne konturene av en slik modell? En større modell som på en rasjonell måte kan forklare både den fysiske og den metafysiske eksistens.

For å se litt nærmere på dette vil jeg ta for meg et konsept og diskutere om det i tilstrekkelig grad lar seg definere med en vitenskapelig tilnærmingsmåte. Nemlig konseptet tanke. Hvordan forklarer man tanke innen en fysisk universmodell? Man kan registrere tanke som aktivitet i hjerneceller. Det er et bevis for at fenomenet lar seg registrere innen vårt fysiske univers. Men er det noe mer? Er tanke sin eksistens kun definert ut fra aktivitet i hjerneceller? Er det mulig at tanke også er et konsept som har en selvstendig eksistens utenfor det fysiske univers? Altså at tanke er et metafysisk konsept som man kan registrere virkningen av i den fysiske verden gjennom hjernecelleaktivitet?

Et av vår tids store prosjekter er å finne en Unified Theory, A Theory for Everything. Altså en teori for alt. Hittil har man klart å forene tre av de fire fundamentale naturkreftene i en teori, men gravitasjonskraften lar seg foreløpig ikke forene. Andre har også lansert det som kalles M-Theory. Ut fra hva jeg forstår her antar man at det må aksepteres at man ikke kan forene de fire naturkreftene, men at den enhetlige teorien egentlig er at man har overlappende forklaringsmodeller.

Alle disse forklaringsmodellene tar utgangspunkt i modeller utarbeidet innenfor vårt fysiske univers. Men er det mulig at dette kan være et blindspor? At for å forstå universet må man bokstavelig talt tenke utenfor boksen? Hvis boksen er vårt fysiske univers kan det så tenkes at det eksisterer et større system hvor det fysiske univers inngår som et element? Er det da mulig å forstå den større modellen kun gjennom å betrakte et delelement? Og er det i det hele tatt mulig å kunne forstå den større modellen på et rasjonelt grunnlag? Finnes det en ukjent vitenskap som forklarer alt, men som vi ennå ikke ser?

Ofte er det en enklere å forstå et fenomen gjennom å studere et annet fenomen. Hvis nå universet er fenomenet, finnes det et annet fenomen som lar seg studere og som lettere kan la oss forstå universet? Jeg mener at en virtuell verden er et slikt fenomen som har en overføringsverdi i relasjon til vårt eget univers.

Nå finnes det en del kvasifilosofiske teorier som går ut på at vi allerede befinner oss i en virtuell verden skapt av andre, og at vi etterhvert vil skape levende vesener i nye virtuelle verdener som så vil gjøre det samme osv. Alt sammen etter kinesisk eske prinsippet. Dette er ikke hva jeg tror og hva jeg er ute etter. Det jeg er interessert i er om det eksisterer paralleller til vårt eget univers fra en virtuell verden som lettere lar oss forstå vårt eget univers, ikke at de er det samme.

En interessant observasjon man kan gjøre er at det er mulig å konstruere en naturvitenskap på innsiden av en virtuell verden. Hvis man har spilt Angry Birds på mobiltelefonen vet man at fuglene man skyter mot intetanende griser er styrt av innprogrammerte lover implementert av spilldesignerne. Det går an å tenke seg at hvis man bevegde seg inn i den virtuelle verdenen, for eksempel med et par virtual reality briller, og kun forholdt seg til informasjon man innhentet i denne verdenen ville man etterhvert kunne utarbeide en naturvitenskap på grunnlag av de observasjonene man gjorde. Hvis man gang etter gang observerte de flygende fuglenes gang over himmelen ville man etterhvert kunne utarbeide en lovmessighet i forhold til deres oppførsel som kunne uttrykkes matematisk.

Spørsmålet er så om den naturvitenskapen man utarbeidet for Angry Birds ville kunne gi en helhetlig forklaring på hele dens verden? Og ville det være mulig å kunne forklare denne verdenen gjennom å videreutvikle Angry Birds sin naturvitenskap? Svaret på det spørsmålet er åpenbart nei. Kan man så si at denne måten å resonnere på er gyldig for vårt eget univers? Kan man si at overføringsverdien, parallellen er reell? Jeg mener at det ihvertfall ikke er grunn til å avvise det helt, selv om det ikke beviser noenting. Datateknologien har gitt oss en mulighet til å konstruere verdener, og personlig mener jeg det er grunn til å begynne å se nærmere på om det kan eksistere likhetstrekk mellom virtuelle verdener og vårt eget univers.

Dette reiser jo igjen en del eksistensielle problemstillinger. Hvis vårt univers har karakter av å være virtuell må man ta høyde for at det likevel kan finnes en skaper. Nå som mange har forsonet seg med det motsatte, at verden har ingen skaper og at den er selvskapende ut fra tilfeldigheter, må man kanskje begynne å vurdere det motsatte. De gamle kulturene med sine primitive oppfatninger omkring verden kan ha hatt rett likevel.

For å ta opp en tidligere problemstilling jeg tok frem; kan tanke ha en selvstendig eksistens utover noe som registreres som hjerneaktivitet? Er det mulig å overføre denne problemstillingen til en virtuell verden? Hvis man kun forholder seg til de observasjonene man kan gjøre på innsiden av en virtuell verden skapt på en datamaskin, er det da noen konsepter ved denne verdenen som ikke lar seg forklare gjennom disse observasjonene? Jeg vil hevde at konseptet programmeringskode ikke er mulig å forklare gjennom observasjoner gjort innen denne virtuelle verdenen. Jeg er også tilbøyelig til å hevde at konseptet programmeringskode vil fremstå som et metafysisk begrep i forhold til slike observasjoner. Det vil jeg hevde ut fra at den virtuelle verdenen skapes av programmeringskode og ikke er en del av den. Programmeringskode er som vi alle vet en svært viktig del av oppbygningen av en virtuell verden, men befinner seg utenfor det som er resultatet av den. Med andre ord er det mulig å definere programkode som et metafysisk begrep i forhold til den verden som er sluttproduktet, altså selve verdenen.

Det som vekker min nysgjerrighet er om tanke kan være parallellen til programkode i en virtuell verden. I så fall har tanke en selvstendig eksistens utover den fysiske verden og er også et sentralt element i oppbygningen av vårt univers. Vårt univers kan være programmert ut fra tanke. For å spekulere litt kan det være mulig at en intelligens som skapte universet også har gitt oss et verktøy for å kunne programmere vår egen virkelighet, vi er med andre ord kanskje ikke så hjelpeløse som vi tror.

Et annet interessant aspekt ved en virtuell verden, eller datateknologi generelt, er at all informasjon kan representeres ved hjelp av to tilstander. Dette er kjent som det binære tallsystem, null og en. Hvis det er mulig å tenke seg at dette prinsippet har en overføringsverdi til vårt eget univers vil det si at vårt univers i utgangspunktet kan være konstruert med utgangspunkt i utelukkende to tilstander. Hvis den egentlige skapelsen er at noe starter å eksistere kan det tenkes at alt som trengs for å skape et univers er en tilstand til. Innenfor new age litteraturen taler man ofte om sannhet versus illusjon, kjærlighet versus frykt, tese ​versus antitese, det som er versus det som ikke er. Nå er det mange som er skeptisk til denne type litteratur og i mange tilfeller med rette. Men hvis man ser enkelte av begrepene som brukes innen denne type litteratur i sin rette sammenheng kan de muligens likevel kunne plasseres innenfor et rasjonelt system. Kanskje det en gang ble skapt noe som man kan kalle sannhet, eller kjærlighet eller noe som bare er. Hvis man skapte antitesen til dette som er, er det mulig at man ville ha de to byggeklossene for å kunne skape et univers.

Jeg har prøvd å argumentere for at man kanskje ikke helt ennå skal kaste muligheten for en metafysisk verden på skraphaugen. Det kan tenkes at universet har noen overraskelser på lur. Og jeg har prøvd å se om det finnes muligheter for å kunne plassere en metafysiske verden innenfor et større system som innbefatter både denne og en fysisk verden. Samtidig som dette større systemet gir en rasjonell forklaring for dem begge. Kanskje er det dette som ligger fremfor nyere generasjoner, å kunne se universet på nye måter. Kanskje vår tidsalder en gang i en fjern fremtid vil bli husker som den naturvitenskapelige tidsalder. Den perioden alle sivilisasjoner må gjennom da de tror at universet lar seg utelukkende forklare gjennom naturvitenskap. Slik som vi husker eldre sivilisasjoner som forklarte universet på sin primitive måte. Kanskje vi slik sett er like primitiv?

God Jul (overstått) forresten!

 

[KJ]

Matrix?

Det kan være lurt å ha en klar idee om hva som ikke kan tilbakevises. Problemstillinger\hypoteser som i sin "natur" ikke kan falsifiseres er ofte ikke så interessante.


Mvh
KJ

 

[ymir]

Kan jo begynne litt forsiktig her:

Tarjei Straume,sønn av Gisle Straume (lektor Tørrdal)
Tarjei etter Tarjei Vesaas,gifte med Haldis Moren,
som senere,etter Tarjei Vesaas bortgang ble samboer med Haldis Moren

tarjei straume?-?Startsiden?s?k

Uncle Taz Home Page

Dette kan vere en vei inn i den metafysiske forskningsverden.
Enten skjønner en det,eller så forkaster en hele greia.

For min del.Tar folk seg betalt for å utføre tjenester som
har med dette å gjøre styrer jeg unna.

 

[Ketil]

Matrix?

Det kan være lurt å ha en klar idee om hva som ikke kan tilbakevises. Problemstillinger\hypoteser som i sin "natur" ikke kan falsifiseres er ofte ikke så interessante.


Mvh
KJ

Nei, ikke Matrix, men jeg forstår innvending din. På den andre siden vil verden i det hele tatt gå fremover hvis man ikke prøver ut nye tanker? Einstein så virkeligheten på en helt ny måte gjennom sine teorier. Men disse var det mulig å etterprøve gjennom eksperimenter. Slik sett vil det antageligvis ikke være mulig å etterprøve en teori om det som befinner seg utenfor det fysiske ved hjelp av det fysiske.

 

[Ketil]

En liten filosofisk julenøtt i tillegg:

Hvis man tenker seg at man tar på seg et et VR sett av type Oculus Rift og kobler seg til en virtuell verden. Vil man da kunne utføre noe som helst eksperiment eller foreta noen som helst observasjon for å påvise at konseptet programmeringskode eksisterer?

Man kan anta at simuleringen av den virtuelle verdenen og VR settet ikke har noen begrensninger i forhold til hvor teknologisk avansert det gjengir simuleringen. Man kan gjerne tenke seg et VR sett som kobles rett på hjernen, og en computer med uendelig datakraft.

Hvis det er noe som genererer en verden er man i mine øyne utelukket fra å påvise generatoren hvis man kun forholder seg til det som blir generert. Spørsmålet blir da om vår verden er også generert, om ikke på samme måte som på en computer så etter prinsipper som kan ligne.

 

[slowmotion]

Jeg leste hele åpningsinnlegget, takk for det.

Jeg er likevel ikke helt sikker på hvor du vil hen?

Og selvfølgelig legger jeg min egen høyst subjektive tolkning av verden til grunn når jeg sier: ?

 

[Ketil]

Jeg leste hele åpningsinnlegget, takk for det.

Jeg er likevel ikke helt sikker på hvor du vil hen?

Og selvfølgelig legger jeg min egen høyst subjektive tolkning av verden til grunn når jeg sier: ?

Jeg tenker at vi opp gjennom historien på sett og vis har utviklet to virkelighetsoppfatninger. Den religiøst begrunnede som jeg har valgt å putte inn i sekken kalt metafysikk sammen med en del andre ny-religiøse bevegelser. På den andre siden den naturvitenskapelige som man kanskje kan si Newton innførte på 1600 tallet med innføringen av den moderne vitenskap. Disse to retningene har på mange måter stått i opposisjon til hverandre noe vi sikkert alle kjenner til.

Det jeg har gått og fomlet litt med i min tankeverden er om det på noen som helst måte er mulig å forene den metafysiske verden og den fysiske under samme paraply. Det jeg kanskje ser en mulighet for er at hvis man ser vårt eget univers i lys av en virtuell verden skapt på en datamaskin, så er det mulig å se for seg en større helhet hvor begge deler inngår. Men dette forutsetter at vårt univers er generert, på samme møte som en virtuell verden skapt på en datamaskin er generert.

Forestillingen om et generert univers har blitt sett på av en del personer, men seriøse forskningsmiljøer vil som forventet ikke ta slike teorier i nærmere ettersyn. Det finnes dog en person, som jeg i farten ikke husker navn på, som har lagt ut en rekke artikler (på nettet) som i detalj beskriver hvordan vårt univers kan være generert. Hvis jeg ikke husker feil innebar dette også at årsaken til at tiden går saktere rundt massive objekter er at det kreves mer datakraft for å simulere slike objekter. Simuleringen hopper da over noen frames for å få dette til noe som medfører at tid går saktere. Personlig synes jeg teoriene hans fremstod som nokså useriøse og tvilsomme. Men jeg avviser ikke tankegangen.

 

[Asbjørn]

Det grunnleggende problemet med tankerekken er at det metafysiske per definisjon er det som ligger "bortenfor" fysikken, altså det vi ikke kan si noe fornuftig om med bruk av empiriske observasjoner og fysiske modeller. Det hindrer oss ikke i å spekulere og tro, men det er ikke mulig å hverken bekrefte eller avkrefte spekulasjonene.

Syretesten er om det kan gjøres observasjoner som kan tenkes å falsifisere spekulasjonen. Hvis den ikke er falsifiserbar, tilhører den metafysikken. For å ta et trivielt eksempel: Man kan tro at verden ble skapt av en allmektig guddom for fem minutter siden, komplett med nedgravde dinosaurbein, innleggshistorikk på HFS og implanterte minner i folks hukommelse. Det er umulig å motbevise, og hører derfor til i metafysikken. Hva som kom før Big Bang eller ligger utenfor universet er også metafysikk, i og med at vi ikke kan vite noe om det. Det er dermed ikke sagt at det ikke er noe "før" eller "utenfor", bare at vi ikke har tilgang til informasjon om det. Å forene fysikk og metafysikk virker derfor som et nokså ambisiøst program.

Et annet og beslektet problem er det man kaller induksjonsproblemet, altså at det finnes uendelig mange "forklaringer" som alle sammen passer med et sett observasjoner uten egentlig å si så veldig mye om hvordan ting vil være også i fremtiden. Hvis vi ikke kan holde de alternative forklaringene opp mot nye observasjoner blir det umulig å sannsynliggjøre hvilken som er riktigst. Vi kan sette opp mange forskjellige forklaringer på hva som ligger "bak" den observerbare virkeligheten, alt fra en datasimulering til obskure guder som krever menneskeofringer, men vi kommer ikke stort lenger enn det.

I de senere årene har kosmologien gjort enorme fremskritt med stadig nye observasjoner av det fjerne universet. Det har ført til mange spekulasjoner som ligger i grenselandet mellom fysikk og metafysikk, om parallelle univers og et meta-univers med stadig knoppskyting av nye univers. Dette støter på samme problem - vi kan spekulere, men ikke så mye mer enn det. Men det blir mange artikler og førstesider i blader som Scientific American av det.

Jeg vil vel også mene at spekulasjoner nokså parallelle med åpningsinnlegget har blitt sett på av flere seriøse forskere. En fersk pressemelding fra Fermilabs her: http://www.fnal.gov/pub/presspass/press_releases/2014/2-D-Hologram-20140826.html
Her er et par andre tråder:
http://www.insidescience.org/content/what-if-reality-was-really-just-sim-universe/871
http://www.simulation-argument.com/simulation.html

Du vil formodentlig også finne en del interessant lesning hos Max Tegmark ved MIT:
The Universes of Max Tegmark
http://space.mit.edu/home/tegmark/multiverse.pdf

 

[Ketil]

@Asbjørn

Takk for lenkene, er nok en del jeg trenger å lese meg opp på også. Som du sier så innebærer nyere forskning innen kosmologi og naturvitenskap at man begynner å bevege seg inn på områder som tidligere var forbeholdt de filosofiske disipliner. Din påstand er at det er umulig å si noe om det som er utenfor den fysiske verden gjennom falsiferbare forsøk i den fysiske verden. Dette var forsåvidt også poenget mitt i den lille julenøtten; Det er umulig å påvise konseptet programmeringskode gjennom observasjoner og forsøk innen det som er generert av programmeringskode. Med andre ord eksisterer det et vanntett skott mellom det som genererer og det som blir generert. Hvis man ønsker å snakke litt i religiøse termer kan man kanskje si at Gud har skjult sine spor godt. Altså forutsatt da at tankeeksperimentet med en virtuell verden har en overføringsverdi til vårt eget univers.

På den andre siden vet vi at det eksisterer noe som kalles programmeringskode. Jeg mener derfor at alle påstander om en metafysisk virkelighet ikke nødvendigvis trenger å ha samme usannsynlighetsgrad. Det er mer usannsynlig at jorden balanserer på en haug skilpadder som vi ikke ser osv, enn å fremsette en påstand om at vi muligens lever i et generert univers. Selv om begge påstandene i sin natur angår det metafysiske.

For meg handler det litt om hva man kan være åpen for at faktisk eksisterer selv om det ikke akkurat nå lar seg bevise. Jeg mener at det er mulig å være åpen for at tanke kan eksistere som et selvstendig konsept utenfor den fysiske verden, på samme måte som programmeringskode eksisterer utenfor det som koden genererer. Ikke for å dra en bastant konklusjon, men for å kunne si at dette er noe som det er mulig å være åpen for uten at det fremstår som sludder og vås, som balanserende skilpadder og lignende.

 

[Goggen8]

Man kan tro at verden ble skapt av en allmektig guddom for fem minutter siden, komplett med nedgravde dinosaurbein, innleggshistorikk på HFS og implanterte minner i folks hukommelse. Det er umulig å motbevise, og hører derfor til i metafysikken.

Før noen tror at dette betyr at "anything goes":

Ja, det er umulig å motbevise i streng forstand. MEN det er også komplett umulig å bevise. Så hvorfor skal vi tro at tusser og troll har skapt verden? Hvorfor skal man tilføre en rekke fantastiske forklaringsmodeller uten det minste grunnlag? Minner om Ockhams barberkniv...

 

[Goggen8]

@Asbjørn

Takk for lenkene, er nok en del jeg trenger å lese meg opp på også. Som du sier så innebærer nyere forskning innen kosmologi og naturvitenskap at man begynner å bevege seg inn på områder som tidligere var forbeholdt de filosofiske disipliner. Din påstand er at det er umulig å si noe om det som er utenfor den fysiske verden gjennom falsiferbare forsøk i den fysiske verden. Dette var forsåvidt også poenget mitt i den lille julenøtten; Det er umulig å påvise konseptet programmeringskode gjennom observasjoner og forsøk innen det som er generert av programmeringskode. Med andre ord eksisterer det et vanntett skott mellom det som genererer og det som blir generert. Hvis man ønsker å snakke litt i religiøse termer kan man kanskje si at Gud har skjult sine spor godt. Altså forutsatt da at tankeeksperimentet med en virtuell verden har en overføringsverdi til vårt eget univers.

På den andre siden vet vi at det eksisterer noe som kalles programmeringskode. Jeg mener derfor at alle påstander om en metafysisk virkelighet ikke nødvendigvis trenger å ha samme usannsynlighetsgrad. Det er mer usannsynlig at jorden balanserer på en haug skilpadder som vi ikke ser osv, enn å fremsette en påstand om at vi muligens lever i et generert univers. Selv om begge påstandene i sin natur angår det metafysiske.

For meg handler det litt om hva man kan være åpen for at faktisk eksisterer selv om det ikke akkurat nå lar seg bevise. Jeg mener at det er mulig å være åpen for at tanke kan eksistere som et selvstendig konsept utenfor den fysiske verden, på samme måte som programmeringskode eksisterer utenfor det som koden genererer. Ikke for å dra en bastant konklusjon, men for å kunne si at dette er noe som det er mulig å være åpen for uten at det fremstår som sludder og vås, som balanserende skilpadder og lignende.

Hvorfor tror du det er vanntette skott mellom programmeringskoden og det som genereres? Når du endrer noe i koden gir det utslag i programmet. En som er dyktig på dataprogrammering vil vel også skjønne mye av programmeringskodene når han observerer programmet?

 

[bjornid]

Christopher Langan forsøker også det samme som deg. Å utvikle en teori for alt der han forener metafysikk og fysikk og intet mindre enn å forsøke og bevise en guds eksistens. Siden han er amerikaner, så er gud Gud. Han har rekord for høyeste IQ og ligger langt over hodene på de fleste av oss. Det er mulig at de med meget høy intelligens ser sammenhenger som vanlig dødelige ikke ser, men høyst subjektivt påstår jeg at han kommer til å slite med å få endene til å møtes.

 

[grammofon]

Christopher Langan forsøker også det samme som deg. Å utvikle en teori for alt der han forener metafysikk og fysikk og intet mindre en å forsøke og bevise en guds eksistens. Siden han er amerikaner, så er gud Gud. Han har rekord for høyeste IQ og ligger langt over hodene på de fleste av oss. Det er mulig at de med meget høy intelligens ser sammenhenger som vanlig dødelige ikke ser, men høyst subjektivt påstår jeg at han kommer til å slite med å få endene til å møtes.

Litt på siden av tråden, men IQ-begrepet som mål på "generell intelligens" har lite for seg og har vært mye misbrukt. Det som teller, er hva mennesker faktisk er i stand til å prestere. En IQ-test av Einstein i tidlig alder ville meget sannsynlig ha tatt motet fra ham med den følgen at vi ville ha vært en grunnleggende teori fattigere.

 

[bjornid]

Christopher Langan forsøker også det samme som deg. Å utvikle en teori for alt der han forener metafysikk og fysikk og intet mindre en å forsøke og bevise en guds eksistens. Siden han er amerikaner, så er gud Gud. Han har rekord for høyeste IQ og ligger langt over hodene på de fleste av oss. Det er mulig at de med meget høy intelligens ser sammenhenger som vanlig dødelige ikke ser, men høyst subjektivt påstår jeg at han kommer til å slite med å få endene til å møtes.

Litt på siden av tråden, men IQ-begrepet som mål på "generell intelligens" har lite for seg og har vært mye misbrukt. Det som teller, er hva mennesker faktisk er i stand til å prestere. En IQ-test av Einstein i tidlig alder ville meget sannsynlig ha tatt motet fra ham med den følgen at vi ville ha vært en grunnleggende teori fattigere.

Helt klart enig der. Ikke at Einstein var utstyrt med lav IQ (man antar ca 150), men motivasjon, disiplin, dedikasjon og innsats er vel så viktige egenskaper for å prestere enn ren intelligens. Men jeg vil si at høy intelligens (logisk IQ) er et godt vektøy til å kunne prestere bedre innen gitte områder, som for eksempel å utvikle en universell teori om alt. Men man må ville bruke verktøyet og bruke det fornuftig. Det jeg tror er at uansett intelligensnivå eller innsats, så tror jeg ikke det er mulig å forene naturvitenskapen med teologien, i forsøk på å bevise gudommelig eksistens.

 

[Asbjørn]

IQ er, litt forenklet, evnen til å score bra på IQ-tester, hva de nå enn måler. Den har vist seg å være rimelig godt korrelert med akademisk suksess og evnen til å løse visse typer problemer. Men hardt arbeid er undervurdert. Den romantiske idéen om geniet som sitter i tenkende positur og plutselig spretter opp med dyp innsikt eksisterer bare på film. I virkeligheten er det endeløse timer med hardt arbeid med å teste ut den ene blindveien etter den andre før bitene langsomt faller på plass. For eksempel var Einsteins berømte ligning E=mc² ikke en briljant innsikt som ramlet ned i hodet på ham, men noe som til slutt "falt ut" som en konsekvens av et stort og komplisert stykke arbeid.

Divine genius does not exist: Hard work, not magical inspiration, is essence of creativity - Salon.com

Det filosofiske programmet som foreslås i denne tråden er enten trivielt eller ekstremt ambisiøst, avhengig av hvordan men ser det. Den "trivielle" innfallsvinkelen er at ingen egentlig går omkring og tror på at alt kan forklares matematisk og naturvitenskapelig. Det var kanskje en oppfatning noen optimister hadde for ca 100 år siden, men mye av det 20. århundre gikk med til å vise at dette ikke var mulig. To stikkord er Gödels ufullstendighetsteorem og Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. De setter ganske harde begrensninger på hva vi kan finne ut av. Selv Stephen Hawking mener at det antagelig ikke er mulig å finne ut av alt, men han setter en positiv vri på det:

Some people will be very disappointed if there is not an ultimate theory that can be formulated as a finite number of principles. I used to belong to that camp, but I have changed my mind. I'm now glad that our search for understanding will never come to an end, and that we will always have the challenge of new discovery. Without it, we would stagnate.

Godel and the End of Physics - Stephen Hawking

Hvis man har fulgt litt med i naturvitenskap, vet man også at det er noen områder vi forstår med ekstremt høy presisjon (f eks elektromagnetisk teori om hvordan signaler beveger seg i et materiale - inkludert hifikabler!) mens andre områder er vi ikke engang i nærheten av å forstå med noen som helst grad av presisjon (f eks vakumkatastrofen). Som om ikke det var nok, er det bare ca 5 % av universets bestanddeler som vi har noen nevneverdig idé om hva er. Resten har vi satt noen navn på, som "mørk materie" og "mørk energi", men vi har ingen susning om hva det egentlig er.



Sånn sett er den trivielle tolkningen av åpningsinnlegget at dette filosofiske programmet allerede er fullført. Ved inngangen til det 21. århundre er "perioden alle sivilisasjoner må gjennom da de tror at universet lar seg utelukkende forklare gjennom naturvitenskap" dessverre over. Vi er allerede pinlig klar over hvor lite vi egentlig vet og at det aldri vil være mulig å forstå alt, ikke engang i prinsippet.

Den andre tolkningen, at dette er ekstremt ambisiøst, var jeg inne på ovenfor. Det som ligger "utenfor universet" kan vi bare spekulere om. Det ligger i sakens natur at informasjon ikke er tilgjengelig. Vi kan skape et uendelig antall logisk konsistente forklaringsmodeller som alle sammen "forklarer" alt vi ser rundt oss. Vi kan spekulere på virtuelle matriser, multivers, generasjoner av udødelige guder, en allmektig og/eller god guddom, uendelige pyramider av skilpadder og mange andre forklaringsmodeler, men det er ingen måte å finne ut hvilken som er den "riktige" og hva som bare er tankespinn, bortsett fra selv å velge hva man vil tro på og hvilken flokk man ønsker å følge. Selv presumptivt naturvitenskapelige teorier som M-theory/superstring theory/string theory eller hva man skal kalle det lider av at teorien har så mange fri variable at den kan tilpasses til hvilken observasjon som helst og "forklare" hva som helst. Og da kommer man ikke så veldig langt.

Det er også generasjoner av filosofer og science fiction-forfattere som har forsøkt på å skape slike teorier om "alt", inkludert det "utenfor". En av dem fikk sine sci-fi manus refusert og fant ut at det var mer lønnsomt å redefinere det som hellige åpenbaringer i en ny religion i stedet. Det var kanskje like greit, men å skape noen slags enighet om hva som er den korrekte forklaringsmodellen på det "utenfor" har ikke lyktes til tross for tusener av år med religiøse kriger. Derfor er det ekstremt ambisiøst både å komme frem til noen slags logisk konsistent modell som skal forene fysikk og metafysikk, og ikke minst å skaffe seg tilstrekkelig mange disipler til at man greier å fortrenge de eksisterende religionene og øvrige forestillinger.

 

[Sluket]

No free lunch Asbjørn... (bombe...) but a good Chef helps. For noen år siden scoret jeg "langt over gjennomsnittet" på en slik test i forb. med en søknad. Betyr ikke stort dersom det ikke kombineres med relevant hardt arbeide. I dag er jeg i følge lignende tester usedvanlig dum. Selv synes jeg at jeg er langt lurere enn den gangen for noen år tilbake.

 

[Slubbert]

Før noen tror at dette betyr at "anything goes":

Ja, det er umulig å motbevise i streng forstand. MEN det er også komplett umulig å bevise. Så hvorfor skal vi tro at tusser og troll har skapt verden? Hvorfor skal man tilføre en rekke fantastiske forklaringsmodeller uten det minste grunnlag? Minner om Ockhams barberkniv...

Det er jo et godt spørsmål. Hvorfor har så mange mennesker så sterkt behov for å tro? Moderne teorier om universets oppstandelse feks går langt over hodet på meg, både matematisk og intellektuellt, men jeg har ikke noe presserende behov for å "tro" på noe av den grunn. Hvis jeg tror på noe betyr det at jeg forstår det og da er det sannsynligvis alt for simplistisk til å kunne stemme uansett. De mest utbredte trosretningene (dvs de store religionene) er jo endog så simplistiske og falisifiserbare i sine forklaringesmodeller, at langt færre med relevant utdanning tror på dem enn uten.

 

[KJ]

Mange av oss, muligens de aller fleste, har svært vanskelig å slå seg til «ro» med at noe ikke «kan» forklares eller er uforklart. I mange tilfeller og for mange mennesker er «Vet ikke» svært lite tilfredsstillende og «uforløst», og da kommer tro og «hoppende» konklusjoner til unnsetning. Jeg tror dette er ganske grunnleggende for menneskets natur og psyke. Det rare skjer når den vitenskapelige analfabetismen og ignoransen tar overhånd og forkaster helt gangbare forklaringer og erstatter dem med nonsens.

mvh
KJ

 

[Sluket]

Tro handler vel kanskje om å ha et slags sett med "mentale krykker" - et fast holdepunkt oppi alt det variable og uforutsigbare, noe som er uforanderlig og et fast forankringspunkt. Litt håp er vel også inne i bildet. Det festlige er at det finnes mengder av oppegående intelligente erfarne mennesker i begge leire (tro/ikke tro) som alle sammen overhodet ikke kan forstå "motparten"... enten det er vitenskap eller religion.

 

[kortvarig]

Man kan jo hygge sig lidt med Holger Bech og Gud her, se også del 2 hvis det fatter interesse:

 

[DagT]

Tro handler vel kanskje om å ha et slags sett med "mentale krykker" - et fast holdepunkt oppi alt det variable og uforutsigbare, noe som er uforanderlig og et fast forankringspunkt. Litt håp er vel også inne i bildet. Det festlige er at det finnes mengder av oppegående intelligente erfarne mennesker i begge leire (tro/ikke tro) som alle sammen overhodet ikke kan forstå "motparten"... enten det er vitenskap eller religion.

Ja, det kan bunne i behov for trygghet og forutsigbarhet. Noen synes nytt og ukjent er spennende. Andre synes det er skummelt. Intelligens kan brukes for å forsvare begge, siden intelligens bare er et verktøy du bruker basert på etablerte prinsipper. Som Ibsen sa: "Hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet orginalest."

 

[E.I.A.]

Man er den man tror man er, bokstavlig talt.
(ikke mitt sitat )

 

[Slubbert]

Mange av oss, muligens de aller fleste, har svært vanskelig å slå seg til «ro» med at noe ikke «kan» forklares eller er uforklart. I mange tilfeller og for mange mennesker er «Vet ikke» svært lite tilfredsstillende og «uforløst», og da kommer tro og «hoppende» konklusjoner til unnsetning. Jeg tror dette er ganske grunnleggende for menneskets natur og psyke. Det rare skjer når den vitenskapelige analfabetismen og ignoransen tar overhånd og forkaster helt gangbare forklaringer og erstatter dem med nonsens.

Postet denne i deGrasse Tyson-tråden, men den første sekvensen berører nettopp dette. De første 6-7 minuttene er verdt å få med seg enten man er interessert i astronomi eller ikke.

 

[Ketil]

@Asbjørn

Takk for lenkene, er nok en del jeg trenger å lese meg opp på også. Som du sier så innebærer nyere forskning innen kosmologi og naturvitenskap at man begynner å bevege seg inn på områder som tidligere var forbeholdt de filosofiske disipliner. Din påstand er at det er umulig å si noe om det som er utenfor den fysiske verden gjennom falsiferbare forsøk i den fysiske verden. Dette var forsåvidt også poenget mitt i den lille julenøtten; Det er umulig å påvise konseptet programmeringskode gjennom observasjoner og forsøk innen det som er generert av programmeringskode. Med andre ord eksisterer det et vanntett skott mellom det som genererer og det som blir generert. Hvis man ønsker å snakke litt i religiøse termer kan man kanskje si at Gud har skjult sine spor godt. Altså forutsatt da at tankeeksperimentet med en virtuell verden har en overføringsverdi til vårt eget univers.

På den andre siden vet vi at det eksisterer noe som kalles programmeringskode. Jeg mener derfor at alle påstander om en metafysisk virkelighet ikke nødvendigvis trenger å ha samme usannsynlighetsgrad. Det er mer usannsynlig at jorden balanserer på en haug skilpadder som vi ikke ser osv, enn å fremsette en påstand om at vi muligens lever i et generert univers. Selv om begge påstandene i sin natur angår det metafysiske.

For meg handler det litt om hva man kan være åpen for at faktisk eksisterer selv om det ikke akkurat nå lar seg bevise. Jeg mener at det er mulig å være åpen for at tanke kan eksistere som et selvstendig konsept utenfor den fysiske verden, på samme måte som programmeringskode eksisterer utenfor det som koden genererer. Ikke for å dra en bastant konklusjon, men for å kunne si at dette er noe som det er mulig å være åpen for uten at det fremstår som sludder og vås, som balanserende skilpadder og lignende.

Hvorfor tror du det er vanntette skott mellom programmeringskoden og det som genereres? Når du endrer noe i koden gir det utslag i programmet. En som er dyktig på dataprogrammering vil vel også skjønne mye av programmeringskodene når han observerer programmet?

Med vanntette skott mener jeg det umulige ved å gå veien fra det som blir generert til det som genererer. Med andre ord å prøve å forstå programmeringskode ved å observere selve programmet som koden genererer. Å forstå universet med den naturvitenskapen vi mennesker har skapt er slik jeg ser der ekvivalent med å prøve å forstå hvordan Angry Birds er skapt ved å utarbeide fysiske lover ut fra hvordan fuglene beveger seg over himmelen eller hvordan bygningene som fuglene treffer ramler sammen. I Angry birds er disse tingene programmert inn i selve spillet ved hjelp av en fysikkmotor.

I forhold til virtuelle verdener er det faktisk så å si ingen som interesserer seg for å utvikle noen naturvitenskaper for de virtuelle verdenene de skaper. Det er blant annet dette som får meg til å tro at en naturvitenskapelig periode er et forbigående stadium i en sivilisasjons utvikling.

Min tese er at universet antagelig er skapt med en foreløpig for oss ukjent vitenskap som har likhetstrekk med datateknologien. I det øyeblikk en sivilisasjon får kjennskap til denne ukjente vitenskapen vil antagelig naturvitenskapen bli til dels overflødig. Vi undrer oss jo ofte mye over hvorfor SETI prosjektet aldri fant noen som helst form for radiokommunikasjon selv etter mange års intens lytting. Noen har tatt dette til inntekt for at intelligent liv er særdeles sjeldent. Min tolkning er at det viser at radiokommunikasjon knapt nok eksisterer blant andre sivilisasjoner av den grunn at det er en unødvendig kommunikasjonsform når man får tilgang til den for oss ennå ukjente vitenskapen.

Programmeringskode er jo egentlig tanke i nedskrevet form, og vårt univers er slik jeg ser det programmert ved hjelp av tanke. En hjerne har jo den egenskapen at den genererer tanke, og tanke har slik jeg ser det en selvstendig eksistens. De tankene som hjernen genererer blir da slik jeg ser det en del av grunnlaget for det som blir generert, altså universet. Forestillingen om at man kan skape hendelser rent fysisk ved hjelp av tanke ser jeg derfor ikke på som rent umulig. Selv om slike forestillinger ofte blir forbundet med psykisk sykdom. Sånn sett er vi koblet på det som genererer universet ved hjelp av vår egen hjerne.

Min tro er også at et menneske ikke bare er et fysisk individ men også et metafysisk. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå vil vi antagelig i løpet av noen tiår ha utviklet robothjerner som i ren datakraft vil kunne måle seg med våre egne hjerner. Ifølge naturvitenskapen som sier at et menneske utelukkende er et fysisk individ, vil altså en robot ha en oppførsel lik et menneske hvis den rent fysisk ikke er ulik. Det jeg tror vil skje når vi om noen tiår utvikler roboter med hjernekapasitet opp mot vår egen, er at disse robotene vil mangle noe vesentlig sett i forhold til oss. De vil mangle den metafysiske dimensjonen som vi mennsker har. Slik sett vil kanskje intelligente roboter være det som også får realister og ateister til å sette spørsmålstegn ved hva som gjør et menneske til et menneske. Slik sett leder den teknologiske og naturvitenskapelige utviklingen oss mot en erkjennelse av at den ikke kan forklare alt.

Jeg kan også anbefale filmen "Ex machina" som kommer snart som dvd/blu-ray, og som prøver å se nærmere på hva bevissthet og intelligens egentlig er.

 

[Ketil]

Christopher Langan forsøker også det samme som deg. Å utvikle en teori for alt der han forener metafysikk og fysikk og intet mindre enn å forsøke og bevise en guds eksistens. Siden han er amerikaner, så er gud Gud. Han har rekord for høyeste IQ og ligger langt over hodene på de fleste av oss. Det er mulig at de med meget høy intelligens ser sammenhenger som vanlig dødelige ikke ser, men høyst subjektivt påstår jeg at han kommer til å slite med å få endene til å møtes.

Akkurat han hadde glippet under radaren min, så dette var interessant. Typisk nok tror jeg man må være litt utenfor det akademiske system for å virkelig kunne se ting fra en radikalt annen synsvinkel.

 

[grammofon]

Greier ikke helt å gi slipp på Einstein og IQ-tester. Rett og slett fordi Einstein visstnok ble sett på som litt av en sinke i sine yngre dager - både av sine nærmeste og av sine lærere. Kanskje var det med tanke på dette han angivelig skal ha uttalt:

“Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.” The question I have for you at this point of our journey together is, “What is your genius?”

Man kan innvende mot dette at Einstein (hvis ordene virkelig stammer fra ham) gjennom sitt virke i voksen alder, selv motbeviste at den merkelappen man får i ung alder, henger ved resten av livet. Uttalelsen peker imidlertid uansett på noe vesentlig: Generelle rangeringer, målinger eller vurderinger av det enkelte menneskes egenskaper virker ofte begrensende og undertrykkende. For det enkelte individ er det om å gjøre å bruke de evnene man har på en mest mulig fruktbar måte, uavhengig av andres bedømmelse.

Det er sikkert riktig at det er utviklet IQ-tester som gir god korrelasjon mellom høy score og suksess i f. eks. næringslivet. Men det er ikke ensbetydende med at testene gir uttrykk for en slags "fullstendig og objektiv intelligensvurdering". Snarere er det et uttrykk for at man har lykkes i å utvikle tester som imøtekommer hodejegernes ønske om effektive måleinstrumenter ved utvelgelsen av aktuelle kandidater. Så vidt jeg vet, har også forsvaret i mange tiår brukt slike tester i rekrutteringsprosessen. Således var de i bruk da jeg tjenestegjorde på syttitallet en gang. En del av testen besto av matteoppgaver. Jeg er glad jeg ikke er blitt konfrontert med denne testen i godt voksen alder. Da ville det gått elendig.


Rådet er med andre ord: Drit i testene og hva andre sier, og finn ditt eget geni.

mvh
Einstein Grammofon

 

[Goggen8]

@Asbjørn

Takk for lenkene, er nok en del jeg trenger å lese meg opp på også. Som du sier så innebærer nyere forskning innen kosmologi og naturvitenskap at man begynner å bevege seg inn på områder som tidligere var forbeholdt de filosofiske disipliner. Din påstand er at det er umulig å si noe om det som er utenfor den fysiske verden gjennom falsiferbare forsøk i den fysiske verden. Dette var forsåvidt også poenget mitt i den lille julenøtten; Det er umulig å påvise konseptet programmeringskode gjennom observasjoner og forsøk innen det som er generert av programmeringskode. Med andre ord eksisterer det et vanntett skott mellom det som genererer og det som blir generert. Hvis man ønsker å snakke litt i religiøse termer kan man kanskje si at Gud har skjult sine spor godt. Altså forutsatt da at tankeeksperimentet med en virtuell verden har en overføringsverdi til vårt eget univers.

På den andre siden vet vi at det eksisterer noe som kalles programmeringskode. Jeg mener derfor at alle påstander om en metafysisk virkelighet ikke nødvendigvis trenger å ha samme usannsynlighetsgrad. Det er mer usannsynlig at jorden balanserer på en haug skilpadder som vi ikke ser osv, enn å fremsette en påstand om at vi muligens lever i et generert univers. Selv om begge påstandene i sin natur angår det metafysiske.

For meg handler det litt om hva man kan være åpen for at faktisk eksisterer selv om det ikke akkurat nå lar seg bevise. Jeg mener at det er mulig å være åpen for at tanke kan eksistere som et selvstendig konsept utenfor den fysiske verden, på samme måte som programmeringskode eksisterer utenfor det som koden genererer. Ikke for å dra en bastant konklusjon, men for å kunne si at dette er noe som det er mulig å være åpen for uten at det fremstår som sludder og vås, som balanserende skilpadder og lignende.

Hvorfor tror du det er vanntette skott mellom programmeringskoden og det som genereres? Når du endrer noe i koden gir det utslag i programmet. En som er dyktig på dataprogrammering vil vel også skjønne mye av programmeringskodene når han observerer programmet?

Med vanntette skott mener jeg det umulige ved å gå veien fra det som blir generert til det som genererer. Med andre ord å prøve å forstå programmeringskode ved å observere selve programmet som koden genererer. Å forstå universet med den naturvitenskapen vi mennesker har skapt er slik jeg ser der ekvivalent med å prøve å forstå hvordan Angry Birds er skapt ved å utarbeide fysiske lover ut fra hvordan fuglene beveger seg over himmelen eller hvordan bygningene som fuglene treffer ramler sammen. I Angry birds er disse tingene programmert inn i selve spillet ved hjelp av en fysikkmotor.

I forhold til virtuelle verdener er det faktisk så å si ingen som interesserer seg for å utvikle noen naturvitenskaper for de virtuelle verdenene de skaper. Det er blant annet dette som får meg til å tro at en naturvitenskapelig periode er et forbigående stadium i en sivilisasjons utvikling.

Min tese er at universet antagelig er skapt med en foreløpig for oss ukjent vitenskap som har likhetstrekk med datateknologien. I det øyeblikk en sivilisasjon får kjennskap til denne ukjente vitenskapen vil antagelig naturvitenskapen bli til dels overflødig. Vi undrer oss jo ofte mye over hvorfor SETI prosjektet aldri fant noen som helst form for radiokommunikasjon selv etter mange års intens lytting. Noen har tatt dette til inntekt for at intelligent liv er særdeles sjeldent. Min tolkning er at det viser at radiokommunikasjon knapt nok eksisterer blant andre sivilisasjoner av den grunn at det er en unødvendig kommunikasjonsform når man får tilgang til den for oss ennå ukjente vitenskapen.

Programmeringskode er jo egentlig tanke i nedskrevet form, og vårt univers er slik jeg ser det programmert ved hjelp av tanke. En hjerne har jo den egenskapen at den genererer tanke, og tanke har slik jeg ser det en selvstendig eksistens. De tankene som hjernen genererer blir da slik jeg ser det en del av grunnlaget for det som blir generert, altså universet. Forestillingen om at man kan skape hendelser rent fysisk ved hjelp av tanke ser jeg derfor ikke på som rent umulig. Selv om slike forestillinger ofte blir forbundet med psykisk sykdom. Sånn sett er vi koblet på det som genererer universet ved hjelp av vår egen hjerne.

Min tro er også at et menneske ikke bare er et fysisk individ men også et metafysisk. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå vil vi antagelig i løpet av noen tiår ha utviklet robothjerner som i ren datakraft vil kunne måle seg med våre egne hjerner. Ifølge naturvitenskapen som sier at et menneske utelukkende er et fysisk individ, vil altså en robot ha en oppførsel lik et menneske hvis den rent fysisk ikke er ulik. Det jeg tror vil skje når vi om noen tiår utvikler roboter med hjernekapasitet opp mot vår egen, er at disse robotene vil mangle noe vesentlig sett i forhold til oss. De vil mangle den metafysiske dimensjonen som vi mennsker har. Slik sett vil kanskje intelligente roboter være det som også får realister og ateister til å sette spørsmålstegn ved hva som gjør et menneske til et menneske. Slik sett leder den teknologiske og naturvitenskapelige utviklingen oss mot en erkjennelse av at den ikke kan forklare alt.

Jeg kan også anbefale filmen "Ex machina" som kommer snart som dvd/blu-ray, og som prøver å se nærmere på hva bevissthet og intelligens egentlig er.

Men det er jo fullt mulig å gripe programmeringslovene fra det som er generert. Når Newton fikk eplet i hodet (en myte, men allikevel) skjønner han ut fra observasjoner hvordan tyngdekraften virker. Selv om det er vanskelig å se atomenes oppbygning betyr jo ikke det at vi ikke kan skaffe til veie en god forståelse av deres oppbygning.

Tanker er fysiske. De skapes av og er fysiske prosesser/tilstander i hjernen. Det er en misforståelse å tro at bevissthetens og tankenes fysiske natur er uforenelig med f.eks. frihet.

 

[Ketil]

Det filosofiske programmet som foreslås i denne tråden er enten trivielt eller ekstremt ambisiøst, avhengig av hvordan men ser det. Den "trivielle" innfallsvinkelen er at ingen egentlig går omkring og tror på at alt kan forklares matematisk og naturvitenskapelig. Det var kanskje en oppfatning noen optimister hadde for ca 100 år siden, men mye av det 20. århundre gikk med til å vise at dette ikke var mulig. To stikkord er Gödels ufullstendighetsteorem og Heisenbergs usikkerhetsrelasjon. De setter ganske harde begrensninger på hva vi kan finne ut av.

Hvis du snakker om determinisme ble denne illusjonen forlatt for rundt 100 år siden ja. Men jeg ser ikke helt at de kvantemekaniske usikkerhetsrelasjoner egentlig går på tvers av den naturvitenskapelige oppfatningen av universet.

Selv Stephen Hawking mener at det antagelig ikke er mulig å finne ut av alt, men han setter en positiv vri på det:

Some people will be very disappointed if there is not an ultimate theory that can be formulated as a finite number of principles. I used to belong to that camp, but I have changed my mind. I'm now glad that our search for understanding will never come to an end, and that we will always have the challenge of new discovery. Without it, we would stagnate.

Slik jeg forstår Hawking er det forestillingen om en "unified theory" som forener de fire naturkreftene i vårt univers han har forlatt. Dette har jo vært en "Holy Grail" for mange innen vitenskapen. Den nye teorien han støtter, M-Theory, sier at en slik "unified theory" for vårt univers ikke eksisterer. Isteden har man et uendelig antall univers som eksisterer i kvanteposisjon, alle med ulike naturlover. Vårt univers er bare et av disse med sitt spesielle sett av naturlover. De forskjellige naturlovene for de ulike universene har overlappende struktur internt og kan ikke spores til én overordnet naturlov for hvert univers.

Sånn sett er den trivielle tolkningen av åpningsinnlegget at dette filosofiske programmet allerede er fullført. Ved inngangen til det 21. århundre er "perioden alle sivilisasjoner må gjennom da de tror at universet lar seg utelukkende forklare gjennom naturvitenskap" dessverre over. Vi er allerede pinlig klar over hvor lite vi egentlig vet og at det aldri vil være mulig å forstå alt, ikke engang i prinsippet.

Vi snakker kanskje litt forbi hverandre. Jo mer man forstår, jo mer forstår man alt man ikke forstår. Det er så. Det jeg mer snakker om er å se universet fra en radikalt ny synsvinkel. Helt der tror jeg ikke vi som menneskehet er ennå.

Den andre tolkningen, at dette er ekstremt ambisiøst, var jeg inne på ovenfor. Det som ligger "utenfor universet" kan vi bare spekulere om. Det ligger i sakens natur at informasjon ikke er tilgjengelig. Vi kan skape et uendelig antall logisk konsistente forklaringsmodeller som alle sammen "forklarer" alt vi ser rundt oss. Vi kan spekulere på virtuelle matriser, multivers, generasjoner av udødelige guder, en allmektig og/eller god guddom, uendelige pyramider av skilpadder og mange andre forklaringsmodeler, men det er ingen måte å finne ut hvilken som er den "riktige" og hva som bare er tankespinn, bortsett fra selv å velge hva man vil tro på og hvilken flokk man ønsker å følge. Selv presumptivt naturvitenskapelige teorier som M-theory/superstring theory/string theory eller hva man skal kalle det lider av at teorien har så mange fri variable at den kan tilpasses til hvilken observasjon som helst og "forklare" hva som helst. Og da kommer man ikke så veldig langt.

Kanskje vi vil bli sittende fast i tankespinn til evig tid fordi vi ikke har mulighet til verifikasjon av våre teorier. Jeg er imidlertid ikke så pessimistisk. Det går også an å ta på seg et Oculus Rift headset og benekte at det eksisterer en verden utenfor den virtuelle verdenen som dette headset'et gir tilgang til. Når noen sier at det finnes en verden utenfor Oculus Rift kan man enkelt og greit benekte det ved å vise til at det aldri vil være mulig å verifisere en teori om denne verdenen utenfor headset'et på bakgrunn av et eksperiment foretatt i den virtuelle verdenen Oculus Rift gir tilgang til.

Det er også generasjoner av filosofer og science fiction-forfattere som har forsøkt på å skape slike teorier om "alt", inkludert det "utenfor". En av dem fikk sine sci-fi manus refusert og fant ut at det var mer lønnsomt å redefinere det som hellige åpenbaringer i en ny religion i stedet. Det var kanskje like greit, men å skape noen slags enighet om hva som er den korrekte forklaringsmodellen på det "utenfor" har ikke lyktes til tross for tusener av år med religiøse kriger. Derfor er det ekstremt ambisiøst både å komme frem til noen slags logisk konsistent modell som skal forene fysikk og metafysikk, og ikke minst å skaffe seg tilstrekkelig mange disipler til at man greier å fortrenge de eksisterende religionene og øvrige forestillinger.

Jeg ser gjerne meg selv som den nye Ron Hubbard Minus all hjernevaskingen og alle de tåpelige hemmelighetene man visstnok må betale aldri så mye for skal man få den ypperste innsikt.

Denne artikkelen jeg ble tipset om tidligere i tråden så litt interessant ut btw (Christopher Langan)

 

[Ketil]

@Asbjørn

Takk for lenkene, er nok en del jeg trenger å lese meg opp på også. Som du sier så innebærer nyere forskning innen kosmologi og naturvitenskap at man begynner å bevege seg inn på områder som tidligere var forbeholdt de filosofiske disipliner. Din påstand er at det er umulig å si noe om det som er utenfor den fysiske verden gjennom falsiferbare forsøk i den fysiske verden. Dette var forsåvidt også poenget mitt i den lille julenøtten; Det er umulig å påvise konseptet programmeringskode gjennom observasjoner og forsøk innen det som er generert av programmeringskode. Med andre ord eksisterer det et vanntett skott mellom det som genererer og det som blir generert. Hvis man ønsker å snakke litt i religiøse termer kan man kanskje si at Gud har skjult sine spor godt. Altså forutsatt da at tankeeksperimentet med en virtuell verden har en overføringsverdi til vårt eget univers.

På den andre siden vet vi at det eksisterer noe som kalles programmeringskode. Jeg mener derfor at alle påstander om en metafysisk virkelighet ikke nødvendigvis trenger å ha samme usannsynlighetsgrad. Det er mer usannsynlig at jorden balanserer på en haug skilpadder som vi ikke ser osv, enn å fremsette en påstand om at vi muligens lever i et generert univers. Selv om begge påstandene i sin natur angår det metafysiske.

For meg handler det litt om hva man kan være åpen for at faktisk eksisterer selv om det ikke akkurat nå lar seg bevise. Jeg mener at det er mulig å være åpen for at tanke kan eksistere som et selvstendig konsept utenfor den fysiske verden, på samme måte som programmeringskode eksisterer utenfor det som koden genererer. Ikke for å dra en bastant konklusjon, men for å kunne si at dette er noe som det er mulig å være åpen for uten at det fremstår som sludder og vås, som balanserende skilpadder og lignende.

Hvorfor tror du det er vanntette skott mellom programmeringskoden og det som genereres? Når du endrer noe i koden gir det utslag i programmet. En som er dyktig på dataprogrammering vil vel også skjønne mye av programmeringskodene når han observerer programmet?

Med vanntette skott mener jeg det umulige ved å gå veien fra det som blir generert til det som genererer. Med andre ord å prøve å forstå programmeringskode ved å observere selve programmet som koden genererer. Å forstå universet med den naturvitenskapen vi mennesker har skapt er slik jeg ser der ekvivalent med å prøve å forstå hvordan Angry Birds er skapt ved å utarbeide fysiske lover ut fra hvordan fuglene beveger seg over himmelen eller hvordan bygningene som fuglene treffer ramler sammen. I Angry birds er disse tingene programmert inn i selve spillet ved hjelp av en fysikkmotor.

I forhold til virtuelle verdener er det faktisk så å si ingen som interesserer seg for å utvikle noen naturvitenskaper for de virtuelle verdenene de skaper. Det er blant annet dette som får meg til å tro at en naturvitenskapelig periode er et forbigående stadium i en sivilisasjons utvikling.

Min tese er at universet antagelig er skapt med en foreløpig for oss ukjent vitenskap som har likhetstrekk med datateknologien. I det øyeblikk en sivilisasjon får kjennskap til denne ukjente vitenskapen vil antagelig naturvitenskapen bli til dels overflødig. Vi undrer oss jo ofte mye over hvorfor SETI prosjektet aldri fant noen som helst form for radiokommunikasjon selv etter mange års intens lytting. Noen har tatt dette til inntekt for at intelligent liv er særdeles sjeldent. Min tolkning er at det viser at radiokommunikasjon knapt nok eksisterer blant andre sivilisasjoner av den grunn at det er en unødvendig kommunikasjonsform når man får tilgang til den for oss ennå ukjente vitenskapen.

Programmeringskode er jo egentlig tanke i nedskrevet form, og vårt univers er slik jeg ser det programmert ved hjelp av tanke. En hjerne har jo den egenskapen at den genererer tanke, og tanke har slik jeg ser det en selvstendig eksistens. De tankene som hjernen genererer blir da slik jeg ser det en del av grunnlaget for det som blir generert, altså universet. Forestillingen om at man kan skape hendelser rent fysisk ved hjelp av tanke ser jeg derfor ikke på som rent umulig. Selv om slike forestillinger ofte blir forbundet med psykisk sykdom. Sånn sett er vi koblet på det som genererer universet ved hjelp av vår egen hjerne.

Min tro er også at et menneske ikke bare er et fysisk individ men også et metafysisk. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå vil vi antagelig i løpet av noen tiår ha utviklet robothjerner som i ren datakraft vil kunne måle seg med våre egne hjerner. Ifølge naturvitenskapen som sier at et menneske utelukkende er et fysisk individ, vil altså en robot ha en oppførsel lik et menneske hvis den rent fysisk ikke er ulik. Det jeg tror vil skje når vi om noen tiår utvikler roboter med hjernekapasitet opp mot vår egen, er at disse robotene vil mangle noe vesentlig sett i forhold til oss. De vil mangle den metafysiske dimensjonen som vi mennsker har. Slik sett vil kanskje intelligente roboter være det som også får realister og ateister til å sette spørsmålstegn ved hva som gjør et menneske til et menneske. Slik sett leder den teknologiske og naturvitenskapelige utviklingen oss mot en erkjennelse av at den ikke kan forklare alt.

Jeg kan også anbefale filmen "Ex machina" som kommer snart som dvd/blu-ray, og som prøver å se nærmere på hva bevissthet og intelligens egentlig er.

Men det er jo fullt mulig å gripe programmeringslovene fra det som er generert. Når Newton fikk eplet i hodet (en myte, men allikevel) skjønner han ut fra observasjoner hvordan tyngdekraften virker. Selv om det er vanskelig å se atomenes oppbygning betyr jo ikke det at vi ikke kan skaffe til veie en god forståelse av deres oppbygning.

Men du kan ikke oppnå innsikt i programmeringskoden til Angry Birds ved å studere hvordan fuglene flyr over mobilskjermen. Det er dette som er min påstand; at det eksisterer en type programmeringskode bak det fysisk genererte univers. Og at tanke=kode.

 

[Goggen8]

Med vanntette skott mener jeg det umulige ved å gå veien fra det som blir generert til det som genererer. Med andre ord å prøve å forstå programmeringskode ved å observere selve programmet som koden genererer. Å forstå universet med den naturvitenskapen vi mennesker har skapt er slik jeg ser der ekvivalent med å prøve å forstå hvordan Angry Birds er skapt ved å utarbeide fysiske lover ut fra hvordan fuglene beveger seg over himmelen eller hvordan bygningene som fuglene treffer ramler sammen. I Angry birds er disse tingene programmert inn i selve spillet ved hjelp av en fysikkmotor.

I forhold til virtuelle verdener er det faktisk så å si ingen som interesserer seg for å utvikle noen naturvitenskaper for de virtuelle verdenene de skaper. Det er blant annet dette som får meg til å tro at en naturvitenskapelig periode er et forbigående stadium i en sivilisasjons utvikling.

Min tese er at universet antagelig er skapt med en foreløpig for oss ukjent vitenskap som har likhetstrekk med datateknologien. I det øyeblikk en sivilisasjon får kjennskap til denne ukjente vitenskapen vil antagelig naturvitenskapen bli til dels overflødig. Vi undrer oss jo ofte mye over hvorfor SETI prosjektet aldri fant noen som helst form for radiokommunikasjon selv etter mange års intens lytting. Noen har tatt dette til inntekt for at intelligent liv er særdeles sjeldent. Min tolkning er at det viser at radiokommunikasjon knapt nok eksisterer blant andre sivilisasjoner av den grunn at det er en unødvendig kommunikasjonsform når man får tilgang til den for oss ennå ukjente vitenskapen.

Programmeringskode er jo egentlig tanke i nedskrevet form, og vårt univers er slik jeg ser det programmert ved hjelp av tanke. En hjerne har jo den egenskapen at den genererer tanke, og tanke har slik jeg ser det en selvstendig eksistens. De tankene som hjernen genererer blir da slik jeg ser det en del av grunnlaget for det som blir generert, altså universet. Forestillingen om at man kan skape hendelser rent fysisk ved hjelp av tanke ser jeg derfor ikke på som rent umulig. Selv om slike forestillinger ofte blir forbundet med psykisk sykdom. Sånn sett er vi koblet på det som genererer universet ved hjelp av vår egen hjerne.

Min tro er også at et menneske ikke bare er et fysisk individ men også et metafysisk. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo som nå vil vi antagelig i løpet av noen tiår ha utviklet robothjerner som i ren datakraft vil kunne måle seg med våre egne hjerner. Ifølge naturvitenskapen som sier at et menneske utelukkende er et fysisk individ, vil altså en robot ha en oppførsel lik et menneske hvis den rent fysisk ikke er ulik. Det jeg tror vil skje når vi om noen tiår utvikler roboter med hjernekapasitet opp mot vår egen, er at disse robotene vil mangle noe vesentlig sett i forhold til oss. De vil mangle den metafysiske dimensjonen som vi mennsker har. Slik sett vil kanskje intelligente roboter være det som også får realister og ateister til å sette spørsmålstegn ved hva som gjør et menneske til et menneske. Slik sett leder den teknologiske og naturvitenskapelige utviklingen oss mot en erkjennelse av at den ikke kan forklare alt.

Jeg kan også anbefale filmen "Ex machina" som kommer snart som dvd/blu-ray, og som prøver å se nærmere på hva bevissthet og intelligens egentlig er.

Men det er jo fullt mulig å gripe programmeringslovene fra det som er generert. Når Newton fikk eplet i hodet (en myte, men allikevel) skjønner han ut fra observasjoner hvordan tyngdekraften virker. Selv om det er vanskelig å se atomenes oppbygning betyr jo ikke det at vi ikke kan skaffe til veie en god forståelse av deres oppbygning.

Men du kan ikke oppnå innsikt i programmeringskoden til Angry Birds ved å studere hvordan fuglene flyr over mobilskjermen. Det er dette som er min påstand; at det eksisterer en type programmeringskode bak det fysisk genererte univers. Og at tanke=kode.

Kan virkelig ikke en som er kyndig i dataprogrammering skjønne ganske mye av programmeringskodene?

 

[Odd J]

Har vi noen hvite kråker? Alle kjenner vel utsagnet om at det skal bare èn hvit kråke til for å motbevise teorien om at alle kråker er svarte. Er det fenomener som vi overhode ikke kan forklare med kjente vitenskapelige teser og derfor indikerer (beviser?) at det må være 'noe mer' bak det hele. Og er det først en slik kråke kan det være mange, dvs det kan være veldig mye der bakom det vi kan sense, forklare og forstå ut fra kjent vitenskap.

Så har vi noen kråker som er uomtvistelig hvite?

 

[DagT]

Greier ikke helt å gi slipp på Einstein og IQ-tester. Rett og slett fordi Einstein visstnok ble sett på som litt av en sinke i sine yngre dager - både av sine nærmeste og av sine lærere. Kanskje var det med tanke på dette han angivelig skal ha uttalt:

“Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.” The question I have for you at this point of our journey together is, “What is your genius?”

Man kan innvende mot dette at Einstein (hvis ordene virkelig stammer fra ham) gjennom sitt virke i voksen alder, selv motbeviste at den merkelappen man får i ung alder, henger ved resten av livet. Uttalelsen peker imidlertid uansett på noe vesentlig: Generelle rangeringer, målinger eller vurderinger av det enkelte menneskes egenskaper virker ofte begrensende og undertrykkende. For det enkelte individ er det om å gjøre å bruke de evnene man har på en mest mulig fruktbar måte, uavhengig av andres bedømmelse.

Det er sikkert riktig at det er utviklet IQ-tester som gir god korrelasjon mellom høy score og suksess i f. eks. næringslivet. Men det er ikke ensbetydende med at testene gir uttrykk for en slags "fullstendig og objektiv intelligensvurdering". Snarere er det et uttrykk for at man har lykkes i å utvikle tester som imøtekommer hodejegernes ønske om effektive måleinstrumenter ved utvelgelsen av aktuelle kandidater. Så vidt jeg vet, har også forsvaret i mange tiår brukt slike tester i rekrutteringsprosessen. Således var de i bruk da jeg tjenestegjorde på syttitallet en gang. En del av testen besto av matteoppgaver. Jeg er glad jeg ikke er blitt konfrontert med denne testen i godt voksen alder. Da ville det gått elendig.


Rådet er med andre ord: Drit i testene og hva andre sier, og finn ditt eget geni.

mvh
Einstein Grammofon

For det første er det en myte at Einstein var en sinke. Han var godt innen realfag.
for det andre er det helt normalt at barn med høy IQ (over 120) faller utenfor på skolen. Både sosialt og faglig. De er rett og slett litt annerledes og får verken forståelse fra elever eller lærere.

en sveitsisk undersøkelse at 40% av barn som kunne lese og skrive før skolestart IKKE utmerket seg på skolen. 20% (ofte jenter) gjemte seg bort og forsøkte å være normale, og 20% (gjerne gutter) kjedet seg nok til å lage bråk i stedet for å jobbe.

Folk med veldig høy intelligens mangler folk å sparre og diskutere med og kan dermed mene mye rart rett og slett fordi de ikke har fått intelligente nok motforestillinger til at de må tenke seg om. Har du over 150 i IQ kan det hende du aldri har møtt en på samme nivå. Ihvertfall om du ikke ender på et universitet.

 

[weld77]

In 1895, at the age of 16, Einstein sat the entrance examinations for the Swiss Federal Polytechnic in Zürich (later the Eidgenössische Technische Hochschule ETH). He failed to reach the required standard in the general part of the examination,^[19] but obtained exceptional grades in physics and mathematics.^[20] On the advice of the principal of the Polytechnic, he attended the Argovian cantonal school (gymnasium) in Aarau, Switzerland, in 1895–96 to complete his secondary schooling. While lodging with the family of Professor Jost Winteler, he fell in love with Winteler's daughter, Marie. (Albert's sister Maja later married Wintelers' son Paul.)^[21] In January 1896, with his father's approval, he renounced his citizenship in the German Kingdom of Württemberg to avoid military service.^[22] In September 1896, he passed the Swiss Matura with mostly good grades, including a top grade of 6 in physics and mathematical subjects, on a scale of 1–6

Så, som DagT påpeker, ingen sinke innen realfag...

 

[Asbjørn]

Men du kan ikke oppnå innsikt i programmeringskoden til Angry Birds ved å studere hvordan fuglene flyr over mobilskjermen. Det er dette som er min påstand; at det eksisterer en type programmeringskode bak det fysisk genererte univers. Og at tanke=kode.

Jeg vet ikke så mye om Angry Birds, men jeg jobbet som programmerer for mange år siden. Du kan forstå ganske mye om koden bak et program ved å se på hvordan det oppfører seg. Du kan også gjøre en del informerte gjetninger om hvordan utviklingsavdelingen hos produsenten er organisert og om hvilket programmeringsspråk som brukes. Programmeringsspråket vil påvirke hvilke konsepter programmererne bruker for å organisere informasjon. En mashup i PHP vil med stor sannsynlighet oppføre seg annerledes enn noe som er kodet i et objektorientert programmeringsspråk. Det var en interessant artikkel i MIT Technology Review om dette tidligere i sommer: How Companies and Services Like Facebook Are Shaped by the Programming Languages They Use | MIT Technology Review

Jeg mister tråden i resonnementet ditt allerede i premissene:
- Mange mener at alt kan forklares med naturvitenskap alene
- Man kan ikke se på et program hvordan det er programmert

Selv om jeg hadde akseptert de to premissene, ser jeg fortsatt ikke hvordan du kommer til konklusjonen:
- Derfor er universet et gigantisk program/simulering hvor tanke = kode

Sorry, men for meg er ikke dette mer logisk enn å postulere at alt er et gigantisk eksperiment drevet av de hvite musene med oss som forsøksdyr. Vi kan helt enkelt ikke vite noe om det vi ikke kan få noen informasjon om. Hvis du først skal postulere en forklaring på det vi ikke kan vite noe om, så er jo enhver forklaring like mulig eller umulig. Vi kan selvsagt tro, men på det markedet har du en del konkurranse fra folk som hevder andre teorier av ulikt kaliber.

 

[Ketil]

Jeg vet ikke så mye om Angry Birds, men jeg jobbet som programmerer for mange år siden. Du kan forstå ganske mye om koden bak et program ved å se på hvordan det oppfører seg. Du kan også gjøre en del informerte gjetninger om hvordan utviklingsavdelingen hos produsenten er organisert og om hvilket programmeringsspråk som brukes. Programmeringsspråket vil påvirke hvilke konsepter programmererne bruker for å organisere informasjon. En mashup i PHP vil med stor sannsynlighet oppføre seg annerledes enn noe som er kodet i et objektorientert programmeringsspråk. Det var en interessant artikkel i MIT Technology Review om dette tidligere i sommer: How Companies and Services Like Facebook Are Shaped by the Programming Languages They Use | MIT Technology Review

Noen informerte gjetninger ja, men tilgang til kildekoden gir den virkelige innsikten.

Jeg mister tråden i resonnementet ditt allerede i premissene:
- Mange mener at alt kan forklares med naturvitenskap alene
- Man kan ikke se på et program hvordan det er programmert

Selv om jeg hadde akseptert de to premissene, ser jeg fortsatt ikke hvordan du kommer til konklusjonen:
- Derfor er universet et gigantisk program/simulering hvor tanke = kode

Sorry, men for meg er ikke dette mer logisk enn å postulere at alt er et gigantisk eksperiment drevet av de hvite musene med oss som forsøksdyr. Vi kan helt enkelt ikke vite noe om det vi ikke kan få noen informasjon om. Hvis du først skal postulere en forklaring på det vi ikke kan vite noe om, så er jo enhver forklaring like mulig eller umulig. Vi kan selvsagt tro, men på det markedet har du en del konkurranse fra folk som hevder andre teorier av ulikt kaliber.

Noen forestillinger kan være mer fruktbare enn andre fordi de kan lede oss til å se ting i en større sammenheng. Jeg tenker slike forestillinger kan være nyttige f.eks når vi om noen tiår utvikler roboter med et intelligensnivå opp mot vårt eget. Sett ut ifra at en forestilling om at den fysiske verden er alt, burde ikke da en robot oppføre seg nøyaktig som et menneske? Det kan godt hende den vil gjøre det når vi en gang utvikler en slik type robot, men hvis den ikke gjør det kan andre forestillinger om hva det vil si å være et menneske kunne være nyttige. Som at et menneske også har en metafysisk dimensjon. Da kan det kanskje være nyttig å ha noen formeninger om hva det metafysiske egentlig innebærer.

 

[Ketil]

Har vi noen hvite kråker? Alle kjenner vel utsagnet om at det skal bare èn hvit kråke til for å motbevise teorien om at alle kråker er svarte. Er det fenomener som vi overhode ikke kan forklare med kjente vitenskapelige teser og derfor indikerer (beviser?) at det må være 'noe mer' bak det hele. Og er det først en slik kråke kan det være mange, dvs det kan være veldig mye der bakom det vi kan sense, forklare og forstå ut fra kjent vitenskap.

Så har vi noen kråker som er uomtvistelig hvite?

Men hvis påvisningen av de hvite kråkene ligger utenfor vårt begrepsapparat? Hvis man viste et tv-apparat til en person i middelalderen ville dette være noe som ville ligge utenfor vedkommendes begrepsapparat og uansett ikke kunne gi noen innsikt i en teknologisk verden. Det ville fremstå som ren magi.

 

[Asbjørn]

Noen forestillinger kan være mer fruktbare enn andre fordi de kan lede oss til å se ting i en større sammenheng. Jeg tenker slike forestillinger kan være nyttige f.eks når vi om noen tiår utvikler roboter med et intelligensnivå opp mot vårt eget. Sett ut ifra at en forestilling om at den fysiske verden er alt, burde ikke da en robot oppføre seg nøyaktig som et menneske? Det kan godt hende den vil gjøre det når vi en gang utvikler en slik type robot, men hvis den ikke gjør det kan andre forestillinger om hva det vil si å være et menneske kunne være nyttige. Som at et menneske også har en metafysisk dimensjon. Da kan det kanskje være nyttig å ha noen formeninger om hva det metafysiske egentlig innebærer.

OK, men hvorfor skal så det metafysiske være nettopp din forestilling om det (et program hvor tanke=kode), heller enn for eksempel andres forestilling om en blodtørstig guddom og paradisiske jomfruer, eller en tilstrekkelig intelligent robots egen oppfatning om det hinsidige? Jeg får ikke tak på hvordan du har resonnert deg frem til det fra de premissene du selv gir. Dessuten, er ikke den forestillingen om at universet eksekverer et program basert på tanke egentlig litt egosentrisk? "Jeg tenker, altså er universet" for å vri på Descartes?

Her har du forresten kildekoden som styrer fysikken i Angry Birds: https://github.com/erincatto/Box2D

Edit:
Jeg tviler også på at vi noensinne kommer til å utvikle en robot med slik intelligens, selv om vi ser bort fra at kompleksiteten i en menneskehjerne er usannsynlig mye større enn hva dagens datamaskiner er i stand til å håndtere. Det første problemet er å definere hva intelligens er. Det har vist seg å være et vrient konsept å få tak på. Selv en moderne PC kan slå den samlede menneskeheten i ren og skjær regnekraft, men å rekalkulere et Excel-ark fortere enn jeg selv greier med penn og papir demonstrerer ikke så mye intelligens. Noen mente engang at en robot som kunne spille sjakk ville være intelligent. Vel, nå har vi computere som kan slå hvilken stormester som helst i sjakk, men Deep Blue og etterkommerne dens er egentlig ikke mer intelligente enn en lyspære som bare "husker" om den er av eller på. I denne sammenhengen er kanskje "selvbevissthet" (self awareness) et bedre begrep enn "intelligens". Hos dyr er selvbevissthet noe som ser ut til å eksistere fra et kompleksitetsnivå tilsvarende en katt eller en delfin. Vi forstår fortsatt ikke hvordan den selvbevisstheten oppstår. Den oppstår neppe spontant hvis bare antall transistorer eller neuroner blir stort nok.

Det neste problemet, hvis vi engang forstår hvordan selvbevissthet oppstår i et system av neuroner, er å finne ut hvordan det skal programmeres inn i et kunstig system som er oppbygd på en helt annen måte enn våre analoge neuroner og synapser. Det er alt annet enn trivielt. Og om vi engang finner ut det er det tredje problemet de etiske dilemmaene i om det i det hele tatt er forsvarlig å programmere en robot til å få selvbevissthet, både av hensyn til den og oss. For eksempel, hvilken moralsk forpliktelse får eieren av en slik robot til å unngå strømbrudd? Hva betyr det egentlig å "eie" en slik robot, jfr slaveri? Hva skjer hvis den ikke er fornøyd med eieren? Skal den ha stemmerett, og skal den kunne stille til valg? Jeg vil absolutt foretrekke at vi lar det være.

 

[Slubbert]

Et av vår tids store prosjekter er å finne en Unified Theory, A Theory for Everything. Altså en teori for alt. Hittil har man klart å forene tre av de fire fundamentale naturkreftene i en teori, men gravitasjonskraften lar seg foreløpig ikke forene. Andre har også lansert det som kalles M-Theory. Ut fra hva jeg forstår her antar man at det må aksepteres at man ikke kan forene de fire naturkreftene, men at den enhetlige teorien egentlig er at man har overlappende forklaringsmodeller.

Alle disse forklaringsmodellene tar utgangspunkt i modeller utarbeidet innenfor vårt fysiske univers. Men er det mulig at dette kan være et blindspor? At for å forstå universet må man bokstavelig talt tenke utenfor boksen? Hvis boksen er vårt fysiske univers kan det så tenkes at det eksisterer et større system hvor det fysiske univers inngår som et element? Er det da mulig å forstå den større modellen kun gjennom å betrakte et delelement? Og er det i det hele tatt mulig å kunne forstå den større modellen på et rasjonelt grunnlag? Finnes det en ukjent vitenskap som forklarer alt, men som vi ennå ikke ser?

Jeg er litt usikker på hva du legger i begrepet "forklaringsmodell", men innen fysikken dreier deg seg om å lage matematiske modeller av observerte fenomener og til syvende og sist, en matematisk beskrivelse av virkeligheten som sådan. Målet med "A theory of everything" er å ha en matematisk modell som kan beskrive alle naturkrefter og være gyldig i alle sammenhenger. Det er ikke slik at dagens modeller er feilaktige, men de er ikke komplette nok, eller ikke gyldige under gitte betingelser.

For eksempel er Newtons gravitasjonsmodell riktig til de fleste praktiske formål, på Newtons tid alle praktiske formål, men så begynte man å studere atomer og universet og fant ut at Newtonsk fysikk ikke var tilstrekkelig til å forklare alt de så. Man observerte "time dilation" og at det ikke fantes noen lysbærende stasjonær eter (Michelson-Morley-eksperimentet) som var en forutsetning for å kunne forklare lysutbredelse innen et rammeverk av klassisk fysikk. Observasjoner tydet på at relativ hastighet ikke gjelder for lys, altså at lyshastigheten er konstant uansett hvordan du beveger deg relativt til lyset. Dette ledet Einstein til å utarbeide nye teoretiske/matematiske rammeverk, som var gyldige uavhengig av relativ bevegelse. Han utviklet et rammeverk basert på firedimensjonal romtid (spesiell relativitet) og lagde senere en geometrisk teori for gravitasjon innenfor dette rammeverket (generell relativitet).

Observasjoner viste også at klassisk fysikk eller mekanikk ikke kunne forklare hvordan elementærpartikler interagerer og hvordan fysiske objekter oppfører seg når de brytes ned i ekstremt små bestanddeler. Dobbeltspalteeksperimentet viste for eksempel at lys har både en bølgenatur og en partikkelnatur, noe som var selvmotsigende i henhold til klassisk fysikk. Kvantemekanikken løste det paradokset, og man lagde statistiske ligninger som beskriver ting på mikroskopisk nivå og reduserer til klassisk fysikk på makroskopisk nivå.

Men disse teoriene kommer også til kort i noen tilfeller. Feks. leder de til matematiske singulariteter når man skal beskrive fenomener som sorte hull og big bang. Singulariteter er ikke matematisk konsistent ("uendelig" er ikke en mengde som kan finnes i den virkelige verden) og er et tegn på at teoriene har mangler. Kvantemekanikken ser bort fra gravitasjon, men det er ikke av betydning i de fleste sammenhenger siden gravitasjonskraften er ekstremt svak i forhold til andre (elektromagnetiske) krefter når man studerer partikler på mikroskopisk nivå. Det har imidlertid vist seg veldig vanskelig å forene gravitasjon som beskrevet i generell relativitet med kvantemekanikk, som vil være et vesentlig skritt i forhold til å utvikle en generell "theory of everything". Strengteori er et forsøk på dette, ved at man beskriver gravitasjon i et kvantemekanisk rammeverk (som gravitoner). Det finnes fem ulike varianter av strengteori, som siden har blitt forent til én (M-teorien). Ed Witten foreslo at de fem strengteoriene er spesialtilfeller av en ellevedimensjonell teori han kaller M-teorien.

Problemet med strengteori og M-teori er imidlertid at de er rent teoretiske. Både relativitet og kvantemekanikk er empirisk funderte teorier, dvs. at man gjorde observasjoner og på grunnlag av disse utviklet de nødvendige matematiske rammeverk for å beskrive dem. Både relativitetsteorien og kvantemekanikken er bekreftet gjennom uendelig mange forsøk og er svært nøyaktig. Strengteori er imidlertid et forsøk på å forene disse matematisk og selv om den er matematisk rigorøs har den som sådan ikke noen empirisk, observasjonsbasert bakgrunn. Hvordan man skal kunne bekrefte strengteori eller M-teorien gjennom forsøk er vanskelig å si siden vi ikke kan observere noen dimensjoner utover romtid. Teoriene leder også til noen hypotetiske konsekvenser som parallelle univers og denslags, men siden de er konsekvenser av matematikken og teorien, er det vel mer nærliggende å anta at matematikken er mangelfull enn at vår forståelse av virkeligheten må tilpasses disse teoriene. Å gjøre sistnevnte er å tilpasse terrenget etter kartet, og selv om det leder til mye artig filosofisk tankespinn, så tror i hvert fall jeg at det (å tilpasse terrenget etter kartet) neppe er veien til en utvidet forståelse for virkeligheten vi lever i.

 

[Ketil]

Noen forestillinger kan være mer fruktbare enn andre fordi de kan lede oss til å se ting i en større sammenheng. Jeg tenker slike forestillinger kan være nyttige f.eks når vi om noen tiår utvikler roboter med et intelligensnivå opp mot vårt eget. Sett ut ifra at en forestilling om at den fysiske verden er alt, burde ikke da en robot oppføre seg nøyaktig som et menneske? Det kan godt hende den vil gjøre det når vi en gang utvikler en slik type robot, men hvis den ikke gjør det kan andre forestillinger om hva det vil si å være et menneske kunne være nyttige. Som at et menneske også har en metafysisk dimensjon. Da kan det kanskje være nyttig å ha noen formeninger om hva det metafysiske egentlig innebærer.

OK, men hvorfor skal så det metafysiske være nettopp din forestilling om det (et program hvor tanke=kode), heller enn for eksempel andres forestilling om en blodtørstig guddom og paradisiske jomfruer, eller en tilstrekkelig intelligent robots egen oppfatning om det hinsidige? Jeg får ikke tak på hvordan du har resonnert deg frem til det fra de premissene du selv gir. Dessuten, er ikke den forestillingen om at universet eksekverer et program basert på tanke egentlig litt egosentrisk? "Jeg tenker, altså er universet" for å vri på Descartes?

Ok, resonnementet er vel mitt lille opprør mot det jeg tildels oppfatter som religiøse gærningers monopol på oppfatninger om det metafysiske. På den måten blir vi etter slik jeg ser det ganske fastlåst i to tildels ganske motsatte leire i forhold til virkelighetsoppfatning. På den ene siden de som tror på eksistensen av en metafysisk virkelighet utenfor vår egen fysiske virkelighet. Men noen form for rasjonalitet i forhold hvordan dette metafysiske skal oppfattes eksisterer ikke. På den andre siden de som lar sin virkelighetsoppfatning styre av rasjonalitet og etterprøvbarhet. Noe som vitenskapen kan tilby i forhold til det fysiske univers.

Jeg personlig tror ikke det fysiske univers er alt, det er noe mer, noe utenfor. Men samtidig er det ikke for meg personlig tilfredsstillende å hengi meg til utelukkende tro, jeg ønsker at ting skal ha en forklaring. Jeg sier ikke at min univers-modell nødvendigvis er bedre eller mer riktig enn alle skilpaddene som bærer jordkloden på ryggen. Men jeg mener at det er et større element av rasjonalitet i min univers-modell. Inspirasjonen har jeg til dels funnet ved å studere hvordan en virtuell verden fungerer. Hvis noen av prinsippene fra en virtuell verden er overførbare til vårt univers mener jeg at det kan åpne opp for en rasjonell måte å oppfatte det metafysiske.

F.eks kan jeg nevne et av prinsippene fra datateknologi:

• All informasjon kan representeres ved hjelp av to tilstander

Med andre ord det binære tallsystem. Kan det tenkes at den egentlige skapelsen er at noe oppstår? Hvis man tar antitesen til dette noe vil man ha to tilstander og kanskje utgangspunktet for å skape et univers hvor all informasjon kan representeres og erfares. Jeg prøver ikke å bevise noe som helst, men heller å prøve å gi en form for logiske resonnementer på en større helhet. I større grad enn det religionen kan tilby.

Her har du forresten kildekoden som styrer fysikken i Angry Birds: https://github.com/erincatto/Box2D

Takk for det.

Edit:
Jeg tviler også på at vi noensinne kommer til å utvikle en robot med slik intelligens. Det første problemet er å definere hva intelligens er. Det har vist seg å være et vrient konsept å få tak på. Noen mente engang at en robot som kunne spille sjakk ville være intelligent. Vel, nå har vi computere som kan slå hvilken stormester som helst i sjakk, men Deep Blue og etterkommerne dens er egentlig ikke mer intelligente enn en lyspære som bare "husker" om den er av eller på. I denne sammenhengen er kanskje "selvbevissthet" (self awareness) et bedre begrep enn "intelligens". Hos dyr er selvbevissthet noe som ser ut til å eksistere fra et kompleksitetsnivå tilsvarende en katt eller en delfin. Vi forstår fortsatt ikke hvordan den selvbevisstheten oppstår, og vi vet definitivt ikke hvordan vi skal programmere den. Den oppstår neppe spontant hvis bare antall transistorer eller neuroner blir stort nok.

Det neste problemet, hvis vi engang forstår hvordan selvbevissthet oppstår i et system av neuroner, er å finne ut hvordan det skal programmeres inn i et kunstig system som er oppbygd på en helt annen måte enn våre analoge neuroner og synapser. Det er alt annet enn trivielt. Og om vi engang finner ut det er det tredje problemet de etiske dilemmaene i om det i det hele tatt er forsvarlig å programmere en robot til å få selvbevissthet, både av hensyn til den og oss. For eksempel, hvilken moralsk forpliktelse får eieren av en slik robot til å unngå strømbrudd? Hva betyr det egentlig å "eie" en slik robot, jfr slaveri? Hva skjer hvis den ikke er fornøyd med eieren? Skal den ha stemmerett, og skal den kunne stille til valg? Jeg vil absolutt foretrekke at vi lar det være.

Interessante tanker, kan godt være du har rett. Dette med hva selvbevissthet egentlig er synes jeg er et svært spennende tema.

 

[Vebbis]

Mange av oss, muligens de aller fleste, har svært vanskelig å slå seg til «ro» med at noe ikke «kan» forklares eller er uforklart. I mange tilfeller og for mange mennesker er «Vet ikke» svært lite tilfredsstillende og «uforløst», og da kommer tro og «hoppende» konklusjoner til unnsetning. Jeg tror dette er ganske grunnleggende for menneskets natur og psyke. Det rare skjer når den vitenskapelige analfabetismen og ignoransen tar overhånd og forkaster helt gangbare forklaringer og erstatter dem med nonsens.

Postet denne i deGrasse Tyson-tråden, men den første sekvensen berører nettopp dette. De første 6-7 minuttene er verdt å få med seg enten man er interessert i astronomi eller ikke.

"They shouldn't call it optical illusions, the should call it brain failure" haha.