Ingen mennesker er født som muslimer. Ethvert nyfødt barn er et uskyldig vesen for både religiøse forestillinger og politiske tanker.
Vis vedlegget 333570
De aller aller fleste mennesker som ender opp som muslimer har ikke valgt dette selv. De færreste for noen gang anledning til å ta et opplyst valg av egen fri vilje. Islam er obligatorisk for de fleste av dem. Det i seg selv er en alvorlig krenkelse av menneskeverdet. Men det verste er at de færreste av dem har anledning til å velge det bort når de blir gamle nok til å utvikle kritisk tenking.
For å beholde livslang kontroll over menneskene har islam mange pålagte leveregler. Det er ofte uniformsplikt, spesielt for kvinner (selv jenter og små barn slipper ikke unna her). Religionens menn bestemmer hvilken mat som er tillatt for menneskene å spise. Samt hva de kan drikke. Det er strenge regler for hvem de kan omgås, hvem de kan snakke med, hvem de kan ta på og hvem de skal lystre. Selv etter at det har nådd lovlig myndighetsalder. Mange av dem får aldri en gang velge hvem de skal leve med, dette blir bestemt for dem. Det er også lange lister med gjøremål, påbud og forbud.
Igjen er det viktig å huske på at for de aller aller fleste som har blitt muslimer, er et alt dette er obligatorisk for dem. De har aldri fått anledning til å velge det selv.
Dette har blitt til bildet av hvordan en god muslim skal være. Også her i vesten er det svært mange som legger tilrette for at denne modellen skal videreføres her. Veldig mange mennesker lever slik helt frivillig. De er så indoktrinerte at det føles naturlig for dem. Opposisjon mot dette ville ført til så mange ubehageligheter for det at å leve som et vanlig mennesker gjør her i vesten ikke er verdt prisen, og dermed ikke frister mye.
De fleste nordmenn tar den friheten vi har for gitt. Det at vi er vokst opp som frie mennesker og omgås hverandre med naturlighet og glede er viktig del av vår oppvekst. De færreste har opplevd strenge restriksjoner på deres livsutfoldelse. Vi har fått lov til å være frie barn i størst mulig grad upåvirket av religion og politikk, og sosialt hemmende regler for dette.
Mange barn kommer også bort i religion her hjemme, og har kanskje gått i søndagdsskole, er konfirmert eller er med i et tensing lang. Men det er kun i de meste konservative familier fra ekstreme kristne miljøer som har et så streng regime at det går ut over barnas livskvalitet. De fleste får også full anledning til å velge senere om de vil drive med religion eller ikke. De fleste vokser det fra seg.
Derfor er vi også som voksne mennesker frie og uavhengige av den organiserte religiøse makten. Men dette gjelder langt i fra alle. Flere og flere mennesker i Norge sliter med en tung bagasje fra sine hjemland.
..
På den ene side er det vektige argumenter om at folk må "kle seg som de vil" og holde på med sitt uten at andre skal legge seg opp i det, og spesielt ikke offentlige myndigheter. Det er vanskelig å være helt uenig i slike prinsipper.
For mange individer vil også med rette hevde at det de gjør og driver med er deres eget påfunn, og deres valg. Selv om de aldri noensinne gir slike valg til sine egne barn, men gjør alt de kan for å også innlemme dem i dette ufrie kontrollapparatet for deres livsførsel og tanker.
Så selv om det på et individuelt nivå er et selvstendig valg mange tar, er det viktig å se på det litt større bildet og hva det representerer. Ingen av disse reglene som nevnt er noe de selv har funnet på. Det er strenge pålagte regler, håndhevet av konservative mørkemenn og et tungt verdensomspennende maktapparat.
Vil vi virkelig støtte dette maktapparatet og la det få innflytelse også på det norske samfunn og de som lever her i landet? Eller skal vi motarbeide det og bruke energi og ressurser på mottiltak slik at nye generasjoner kan få oppleve en mye større grad av frihet enn det som Islam tillater dem her i livet?
Skal vi våge å ta et oppgjør med systemet av undertrykking og ufrihet må vi våge å se større på det enn å ta hensyn til noen individers religiøse følelser og forestillinger. Gjør vi ikke det taper vi en stor og viktig mulighet til å gi nye generasjoner et liv de fortjener som mennesker.
Er vi ikke villig til å sloss for slike verdier i stedet for å gi etter for religiøse konservative og det islamske apparatet for livslang kontroll over sine tvangsinnmeldte medlemmer så er det både trist og feigt, men ikke minst bærer det bud om en dystopisk fremtid for Europa.