Masterverket - «Fairytales» gjenutgis

[BangBang]

Kjente at jeg begynte å glede meg litt her nå

Duoplaten «Fairytales» med Radka Toneff og Steve Dobrogosz er tidenes mestselgende norske jazzplate. Nå gjenutgis klassikeren – med lydkvaliteten fra masterbåndet man trodde var forsvunnet.

Masterverket - DN.no

Grieghallen, 33 år etter. Her, foran det såkalte jernteppet som senkes ned mellom scenerom og sal i tilfelle brann, spilte Radka Toneff og Steve Dobrogosz inn «Fairytales» 15., 16. og 17. februar 1982. Toneff sang i en Neumann U 87 mikrofon, Dobrogosz spilte på Filharmoniens beste Steinway-flygel.
Foto: Sigurd Fandango

Masterbåndet. «Fairytales» var en av Norges første heldigitale plateinnspillinger. Da masterbåndet ble gjenfunnet på Ringve Museum, lot det seg ikke avspille på Telefunken-maskinen det var tatt opp på. Spilleren var så sjelden at det viste seg umulig å oppdrive en annen maskin til å spille båndet. Løsningen på problemet var det til slutt lydteknikere ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana som kom opp med. Foto: André Løyning / ODIN

 

[Hedde]

Faktaboks i artikkelen:

«FAIRYTALES»

BLE spilt inn på scenen i Grieghallen.
RADKA TONEFFS VOKAL ble tatt opp med en Neumann U 87 mikrofon. Flygelet ble tatt opp med to Schoeps CMC kardioid-mikrofoner på scenen. I tillegg ble det brukt to Schoeps CMC Omni mikrofoner i salen, og to Schoeps CMC Boundary på jernteppet ved siden av flygelet.
FOR ekstra klang ble lyden fra Toneffs mikrofon matet ut i en Tannoy Dual Consentric høyttaler i et trapperom ved siden av scenen, og fanget opp av Schoeps CMC Omni mikrofoner oppe i etasjene.
LYDEN fra mikrofonene ble mikset i en Tore Seem mikser, og sendt videre til en Telefunken MX 80 digital spolebåndmaskin. Ingen frekvenskorrigering eller komprimering ble brukt i prosessen.
BARE vinylpressingen fra 1982 er produsert fra dette masterbåndet. Alle senere utgaver – frem til nå – er produsert fra en lydmessig mindre god cd-versjon.

 

[Espen R]

Neon bildet fra Dagens Næringsliv

 

[ymir]

Hei
Har aldri forstått de audiophile kvalitetene ved denne LP.
Når en sammenligner My Funny Valentine opp mot resten
av låtene faller de andre fullstendig gjennom.
Grovkornet,hardt og ulidelig sammenlignet med My Funny Valentine,
analogt innspilt i NRK i 79.
Når de audiophile guttvalpene slukte reklamen om de digitale mediets
overlegenhet viser My Funny Valentine at de var på bleiestadiet mht lyd
og HiFi.
Selv i dag med en ok Cord 64, Heed Obelisk og Mytek dac opp mot Benz Ebony L
faller det digitale mediet i gjennom.Spillte for noen mnd. siden Neil Young,
vinyl vs. digital avspilling,tragisk fremdeles i 2015,og så dårlig er ikke Heed dac`en.

 

[oen]

Er det noen som har info om Bergen Digital Studio.

 

[TT.]

Og jeg som trodde Alexsander Rybak skulle komme i audiofil utgave, såfeil kan man altså ta ...

 

[Bulter]

Og ikke bare på CD og vinyl:

 

[Syncrolux]

Artig at den kommer ut på nytt. Jeg har den både på CD og LP. CD'en er langt bedre. Og jeg husker også skuffelsen over hvor mye mer grøtete NRK-opptaket av My funny valentine låt enn resten av sporene.

 

[Bulter]

På CD-en er lydbildet (pianoet) speilvendt...

 

[erato]

På CD-en er lydbildet (pianoet) speilvendt...

Basstangentene til høyre på klaviaturet?

 

[Bulter]

Riktig. På LP-en fra 1982, som er lydmessig helt overlegen, klinger de høyeste pianotonene ut mot høyre.

 

[Syncrolux]

På CD-en er lydbildet (pianoet) speilvendt...

Ja det stemmer. Litt snålt, men hvis man er purist kan man bare skifte om kanalene når man hører på den...

 

[Jim.I.Hendriksen]

^^Enig. Har den på 82 vinylen, CD og en re-utgivelse på en 180 gr.vinyl som kom for noen år siden. 82 vinylen er den som gjelder.

Edit; Jeg vet at den ble planlagt gitt ut på SACD for noen år siden men jeg har ikke sett denne, ble den i det hele tatt gitt ut?

 

[Syncrolux]

Riktig. På LP-en fra 1982, som er lydmessig helt overlegen, klinger de høyeste pianotonene ut mot høyre.

At lyden er bedre er jeg overhodet ikke enig i. LP'en er dynamisk komprimert temmelig mye i fohold til CD'en, både hørbart og målbart. Men kanalene er riktig satt opp, det stemmer.

 

[Trane]

@Jim,

SACD'n ble gitt ut den, på Stockfish Records i 2008. Spiller en 24-88.2 rip av den nettopp nu. Komplett med speilvendt piano.

Den er endel høyere i lydnivå enn CD'n, med dynamic range på 11. Den gamle CD'n er på 14...... Det gir mer fokus på Radka. Samtidig er det mye mer ambient lyd, litt sus, litt romstøy, litt mer munnlyder, ikke så "clean" som CD'n.

NJ 4003-2 SA

 

[Jim.I.Hendriksen]

Ok, takk for den Trane.

Husker at den ble skrevet om men som sagt så har jeg aldri sett den. Dessuten så har den vært på "arrival date to be announced" hos f.eks. AS lenge.

Radka Toneff-Fairytales-Hybrid SACD|Acoustic Sounds

Tror forøvrig at det er greit å ha i bakhodet det som Hedde linket fra artikkelen når vi hører forskjeller på diverse utgivelser..."BARE vinylpressingen fra 1982 er produsert fra dette masterbåndet. Alle senere utgaver – frem til nå – er produsert fra en lydmessig mindre god cd-versjon."

 

[Syncrolux]

Senere vinyl-versjoner kommer muligens fra CD-utgaven ja.

82-vinylen kan ikke komme helt direkte fra den mastertapen tror jeg, siden den er dynamisk komprimert ganske mye (10-15 dB hvis jeg husker riktig). Jeg tror og mener at CD-versjonen er mer eller mindre en direkte kopi av mastertapen, og burde dermed være tettest på selve opptaket.

Men uansett - veldig artig at den kan komme ut igjen på nytt fra den originale masteren
La oss håpe at de ikke føkker til dynamikken.....

 

[Hedde]

Propeller mastering melder på face: Ingen kompressor brukt. Nivået er satt etter produsentens ønske.

 

[Trane]

Tror forøvrig at det er greit å ha i bakhodet det som Hedde linket fra artikkelen når vi hører forskjeller på diverse utgivelser..."BARE vinylpressingen fra 1982 er produsert fra dette masterbåndet. Alle senere utgaver – frem til nå – er produsert fra en lydmessig mindre god cd-versjon."

Nettopp, den er opplagt fra CD-masteren og bærer preg av at man har gjort det beste ut av det. Jeg synes nok de har lykkes, men at de lykkes ved bl.a. dyktig bruk av komprimering (den høres ikke spesielt komprimert ut) gjør at jeg er litt ambivalent til den.

 

[Kalle Klovn]

Og ikke bare på CD og vinyl:

I den grad det betyr noe så mener jeg at Telefunken MX80 kjørte hadde en oppløsning på 16 bit og samplet på 48khz. Oppgitt dynamikkområde var 90dB.

For øvrig er jeg ikke av dem som synes at My funny valentine er dårligere enn resten av sporene. Det er bare annerledes. Selvsagt har det langt høyere støygulv, med jevnt båndsus. Imidlertid så synes jeg at der mer mer "sjel" over vokalen og at den kommer fram på en utmerket måte når man drar på litt volum. Til sammenligning virker de digitalt innspilte sporene "klarere og sterkere", men en ørliten grad mer kunstige. - Som en ganske vellykket plastisk operasjon, men som fremdeles etterlater et spor - du vet ikke hva det er, men du skjønner at det er der.

EDIT: Min erfaring ovenfor stammer fra CD.

 

[Minutten]

Den er tatt opp med samplingfrekvensen 50,4kHZ.

 

[Espen R]

Den er tatt opp med samplingfrekvensen 50,4kHZ.

Nettopp derfor har det vært så vanskelig å få avspilt Masteren.

Sony Music Studios på Manhatten disponerte en maskin før dem pakket sammen og solgte bygning og utstyr.
Mobile Fidelity har i nyere tid disponert en 50,4Khz maskin, vet jeg.

 

[erato]

Hørt Radka live på Malla jeg. Mer autentisk og ukomprimert blir det ikke.

 

[Morgan N]

Det er bare å glede seg!

Mvh Morgan @ Propeller Mastering

 

[Trane]

Er det sagt noe når den kommer ?

 

[Lexluthor]

Riktig. På LP-en fra 1982, som er lydmessig helt overlegen, klinger de høyeste pianotonene ut mot høyre.

Jeg har også LP'en fra 1982 (Odin Records) og det er noe av den dårligste produserte vinylpressingen jeg har vært borti. Senterhullet er ikke i senter slik at pianoet gjengis med vanvittig mye wow (blir nesten sjøsyk av å høre på første sporet og av å se på tonearmen vandrer frem og tilbake). I tillegg har platen det tydeligste rilleekko jeg har hørt på en LP. I pausen mellom sangene høres anslaget fra pianoet flere ganger for hver runde platen tar. Med en ny digital utgivelse så blir jo dette borte. Det morsomste ville jo vært å produsere en ny master for vinylpressing slik at vi fikk en ny LP. Men skavankene fra tidelig digitale opptaket slik som hard raspende vokal etc. blir neppe noe særlig bedre. Synd at de ikke tok opp platen analogt da de hadde sjansen. Til sammenligning; Glenn Goulds produsent for Goldbergvariasjonene var smart nok i 1982 å ta opp og mikse opptaket parallelt både digitalt og analogt fordi han var usikker på den nye teknologien. CD'en ble først utgitt som DDD i 1982 og senere utga de en remastered CD fra det analoge opptaket i 2002 som AAD. Den liker jeg best. Men tilbake til Fairytales så er jeg spent på hva produsentene får til.

 

[Minutten]

Er det sagt noe når den kommer ?

Har sett 27.11.15

Hadde ikke tenkt å kjøpe den, men var jo grei pris så det blir kanskje et kjøp. ( leverte inn de 2 ex. jeg kjøpt på vinyl for noen år siden da kvaliteten var under par)

 

[Syncrolux]

Men skavankene fra tidelig digitale opptaket slik som hard raspende vokal etc. blir neppe noe særlig bedre.

At digitale opptak skal være beheftet med slike skavanker er ren spekulasjon uten rot i virkeligheten i det hele tatt.
Hvis det skulle stemme, hvorfor finnes det da andre "tidlige" digitalopptak som nesten er for snille og avdempede i lyden?

Svaret finnes nok heller i mikrofonvalg og plassering, samt hva som ble gjort under miks.

 

[Lexluthor]

Men skavankene fra tidelig digitale opptaket slik som hard raspende vokal etc. blir neppe noe særlig bedre.

At digitale opptak skal være beheftet med slike skavanker er ren spekulasjon uten rot i virkeligheten i det hele tatt.
Hvis det skulle stemme, hvorfor finnes det da andre "tidlige" digitalopptak som nesten er for snille og avdempede i lyden?

Svaret finnes nok heller i mikrofonvalg og plassering, samt hva som ble gjort under miks.

Det er sikkert flere kilder til dårlig lyd så jeg skal ikke påstå at det alene skyldes umoden digital teknologi. Spekulasjonen har rot i at jeg har en haug med CD'er fra 80-tallet (DDD) som ikke lyder så pent.

 

[Minutten]

Utenom det analoge sporet som ble tatt opp hos NRK så ble albumet tatt opp på scenen i Grieghallen og det brukt en Neumann U 87 mikrofon samt to Schoeps CMC kardioid mikrofoner på flygelet, to Schoeps CMC Omni mikrofoner i salen og to Schoeps CMC Boundary mikrofoner på jernteppet ved siden av flygelet. For ekstra klang ble lyden av Toneffs mikrofon matet ut av en Tannoy Dual Consentric høyttaler i et trapperom ved siden av scenen, og fanget opp av Schoeps CMC Omni mikrofoner oppe i etasjene. Lyden fra mikrofonene ble mikset i en Tore Seem mikser og sent til en Telefunken MX80 digital spolebåndmaskin. Ingen frekvenskorrigering eller komprimering ble brukt i prosessen.

Ref. DN 13.11.2015

 

[Espen R]

Noen som har fått den i hus?

 

[Trane]

Prøver å finne hvor den kan kjøpes i 24-96 flac.

 

[Trondmeg]

Akkurat kjøpt den. Har også original-Lpen og kopien fra senere

 

[bevisfrond]

Ligger vel på Tidal nå, "Fairytales - The Original Master Edition"

 

[Bulter]

Prøver å finne hvor den kan kjøpes i 24-96 flac.

Keep us posted!

 

[Lexluthor]

Prøver å finne hvor den kan kjøpes i 24-96 flac.

Keep us posted!

Hi-Rez ville vært gildt men er det noe poeng i å kjøpe denne i 24 bits når masteren er 16 bits? Mange av dagens DAC'er vil jo likevel upsample CD'en til 24 bits for å hindre bit-tap i konverteringen.

 

[Espen R]

Prøver å finne hvor den kan kjøpes i 24-96 flac.

Keep us posted!

Hi-Rez ville vært gildt men er det noe poeng i å kjøpe denne i 24 bits når masteren er 16 bits? Mange av dagens DAC'er vil jo likevel upsample CD'en til 24 bits for å hindre bit-tap i konverteringen.

Hvordan kan mange hevde at Lp'n låter bedre enn CD'n når Lp'en har "12-bit dynamikkområde", ekstra D/A konvertering, støy og forvrengning fra selve Lp mediet, i tillegg til RIAA trinnet?

Skal vedde på at Hi-rez utgaven er et par små hakk vassere i lyden enn CD utgaven

 

[Syncrolux]

Jeg hørte på plata nå, dvs CD-utgaven. Den låter veldig fint, spesielt pianoet klinger bra. Jeg synes den har holdt seg bra musikalsk også.
Favorittsporet mitt (..for 30 år sida..) pleide å være Come Down In Time, men nå tror jeg at jeg liker Long Daddy Green best.

 

[Barbaresco]

Ligger vel på Tidal nå, "Fairytales - The Original Master Edition"

Finner bare MP3 på Tidal: Radka Toneff & Steve Dobrogosz
Fairytales
176kbps VBR, mp3

 

[Lexluthor]

Har LP'en fra 1982 i en dårlig utgave. Skal kjøpe CD'en nå og gleder meg til å høre den på nytt