TEK
Overivrig entusiast
Hmm, det er noe her jeg ikke får taket på, men jeg tror det er helt uavhengig av MQA eller andre pakkeformat.
Om vi går helt tilbake til studio'et. Da har man et signal som er tatt opp i en gitt bitrate.
La oss si at dette signalet da er 32 bit 384 khz.
Så velger man i hvilken kvalitet man ønsker å formidle dette opprinnelige signalet på og konverterer signalet ned til valgt kvalitet.
Deretter velger man en krypteringsalgoritme from å pakke sammen dette signalet på minst mulig plass. Det kan være MP3, FLAC eller MQA.
Signalet lagres på en fil med dette formatet.
Mediaspilleren leser denne filen og må da selvsagt forstå krypteringsalgoritmen slik at den kan pakke ut filen.
Men da pakkes filen ut til den kvaliteten man opprinnelige valgte. I noen tilfeller vil dette 1-1 med hva man la inn i filen (lossless), i andre tilfeller vil man miste deler av informasjonen som lå i filen (lossy).
Nå har man et signal med for eks. en kvalitet på 24 bit 192khz. Og dette signalet ER LIKT (med med forskjellig oppløsning) uavhengig av format.
Og nå kommer DAC'en inn i bildet. DAC'en tar så dette signalet og konverterer det til analoge signaler (altså strømpulser) som deretter forsterkes opp, typisk gjennom 2 ledd (forforsterker + forsterker) og sendes så inn i HT'en og lager lyd.
Er dette høvelig nært virkeligheten, eller har jeg helt misforstått noe?
En av de tingene jeg ikke helt får fatt på her er for eks. surround format. Men det er kanskje bare at noen av formatene støtter flere signaler (ett pr. kanal) i en fil?
Samtidig ramler jeg litt av. DTS-HD støtter 24bit 192khz allerede. Hvorfor bruker ikke tidal bare disse eksisterende pakkeformatene istedenfor å innføre andre og nye? Er det bare pga. at MQA tar mindre båndbredde?
Om vi går helt tilbake til studio'et. Da har man et signal som er tatt opp i en gitt bitrate.
La oss si at dette signalet da er 32 bit 384 khz.
Så velger man i hvilken kvalitet man ønsker å formidle dette opprinnelige signalet på og konverterer signalet ned til valgt kvalitet.
Deretter velger man en krypteringsalgoritme from å pakke sammen dette signalet på minst mulig plass. Det kan være MP3, FLAC eller MQA.
Signalet lagres på en fil med dette formatet.
Mediaspilleren leser denne filen og må da selvsagt forstå krypteringsalgoritmen slik at den kan pakke ut filen.
Men da pakkes filen ut til den kvaliteten man opprinnelige valgte. I noen tilfeller vil dette 1-1 med hva man la inn i filen (lossless), i andre tilfeller vil man miste deler av informasjonen som lå i filen (lossy).
Nå har man et signal med for eks. en kvalitet på 24 bit 192khz. Og dette signalet ER LIKT (med med forskjellig oppløsning) uavhengig av format.
Og nå kommer DAC'en inn i bildet. DAC'en tar så dette signalet og konverterer det til analoge signaler (altså strømpulser) som deretter forsterkes opp, typisk gjennom 2 ledd (forforsterker + forsterker) og sendes så inn i HT'en og lager lyd.
Er dette høvelig nært virkeligheten, eller har jeg helt misforstått noe?
En av de tingene jeg ikke helt får fatt på her er for eks. surround format. Men det er kanskje bare at noen av formatene støtter flere signaler (ett pr. kanal) i en fil?
Samtidig ramler jeg litt av. DTS-HD støtter 24bit 192khz allerede. Hvorfor bruker ikke tidal bare disse eksisterende pakkeformatene istedenfor å innføre andre og nye? Er det bare pga. at MQA tar mindre båndbredde?