Forsterkere Flere produsenter av forsterkere går over til klasse D. Hvorfor?

[Asbjørn]

Det blir nok bare den ene batchen SITs som Nelson Pass bestilte: Semiconductor Today: SemiSouth to be closed; 90 staff to be laid off

 

[Terje Berg]

Totalt transperant klasse D... Hva legges i "totalt"? Og når resten av kjeden uansett vil forvrenger, rommet ha sine særtrekk, hvilken betydning gis da av" totalt " i forsterker?

Klasse D blir ikke varm, lett å flytte på og koster lite penger. Såklart vil mange tro at det er det beste. Lett å betjene og bygge rundt, det er bra. Men, for meg, finner jeg null eieglede i en liten modul. Vi er heldigvis forskjellige. Og, helt ærlig, finnes vel ikke noen tullinger her som tenker på strømregningen, når de slår på anlegget? .

Tenker på så lite egenlyd som mulig. For min egen del, så tar systemet mitt såpass stor plass at små moduler som kan dyttes i lite kabinett er å foretrekke. Har andre deler i kjeden som gir større eierglede enn forsterkermodulene (heldigvis)

Transparens og lav THD er oppskriften på suksess, sammen med aktiv deling og et godt behandlet rom. for MEG

 

[Håkon_Rognlien]

Hva er det som er så spesielt med Audio Note Meishu?

Du kommer ikke nermere virkeligheten en en totalt transperant kl.d (eller en annen type forsterkerkonstruksjon for den saks skyld).
Hva skal en forsterker egentlig gjøre? Det blir faktisk så basic som det...

Meishu var kun et eksempel på en vellydende rørforstkerker.
Vi må aldri glemme at hifi er en illusjon, og vi entusiaster kommer neppe til å kunne enes fullstendig om hva målet er. Mitt personlige mål er å finne et anlegg som appellerer til meg, og da er jeg ikke så opptatt av om innspillingen som gjengis er 100% bit perfect, for å si det sånn. Derimot liker jeg når akustiske instrumenter ligner på virkeligheten, men om det er oppnådd via "juks og forvrengning" eller på andre måter, bryr jeg meg ikke så veldig mye om.
En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Bjørn ("Orso")]

Tror vel det blir en blindvei...

Men om du opplever at for eksempel lyden fra en Gato DIA 250 låter nærmere virkeligheten enn lyden fra for eksempel en Audio Note Meishu, da mener jeg du har lyttet alt for lite til virkeligheten. Det er faktisk så enkelt som det.

Mvh
Håkon Rognlien

Har ingen erfaring med Gato foruten komplette oppsett jeg har hørt på messer. Det har ikke vært imponerende. Spec har jeg kun lyttet til på messe en gang med Amphion høyttalere og der var lyden meg oppegående. Audio Note har jeg hørt mange ganger uten og har blitt imponert, men uansett hører man på et komplett system og et rom man ikke kjenner.

Meishu var kun et eksempel på en vellydende rørforstkerker.
Vi må aldri glemme at hifi er en illusjon, og vi entusiaster kommer neppe til å kunne enes fullstendig om hva målet er. Mitt personlige mål er å finne et anlegg som appellerer til meg, og da er jeg ikke så opptatt av om innspillingen som gjengis er 100% bit perfect, for å si det sånn. Derimot liker jeg når akustiske instrumenter ligner på virkeligheten, men om det er oppnådd via "juks og forvrengning" eller på andre måter, bryr jeg meg ikke så veldig mye om.
En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

Både basert på dine forrige innlegg og dette kan det virke som at du snakker om tonalitet, virkelighetsnærhet og det klangmessige uten og ta hensyn til høyttalere og rom. Du trekker forsterkeren ut av systemet som noe som står helt på egne ben. Det kan man ikke.

Frekvensrespons, spredningsmønster til høyttalere, forvrengning fra drivere og akustikk i rommet har ekstremt mye å si nettopp for disse områdene. Det interessante spørsmålet er følgende: Er det mulig å få et oppsett til å låte virkelighetsnært med en transparent forsterker?

 

[Syncrolux]

Noen som vet hvordan man får elektronisk manipulert lyd til å låte virkelighetsnært? I min forståelse ikke helt mulig, og man bør akseptere det faktum at innspillt musikk ER IKKE et speilbilde av virkeligheten, like lite som et foto eller en film. Man man kan lure seg sjøl til å tro det selvsagt.

 

[Snickers-is]

En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

I min verden lyttes det til høyttalere, ikke til forsterkere.

Det er to ting som i stor grad kan trekke ned opplevelsen. Det ene er om forsterkeren har en manglende evne til å drive høyttaleren. Det andre er om høyttaleren har iboende svakheter, enten i interaksjonen med rommet, eller i selve direktelyden.

Uansett er det et uomtvistelig faktum at klasse D er bedre på lastkontroll enn alle andre teknologier. Da står vi igjen med hvorvidt vi trenger å kompensere for feil i høyttaler eller rom. Dersom høyttalerne ikke evner å presentere en virkelighetsnær fremstilling av innspillingen er ikke rørforsterker veien å gå for å pynte på det.

 

[Snickers-is]

Har merket det i det siste fra nad , classe , primare osv osv går over til klasse d , nå synes jeg klasse ab ren a spiller bedre enn d er dette en steg i riktig retning , for jeg har ikke hørt en enaste klasse d forsterker slå ab forsterker på lyd.

Imagine

I prinsippet har du vel aldri hørt en forsterker. Det kan virke som en kverulerende uttalelse, men det er ganske viktig. Det hersker en slags illusjon av at det finnes høyttalere der ute som stort sett gir oss minst 90-95% av den maksimalt oppnåelige kvalitet. Dette er veldig langt fra realiteten, og kanskje heller situasjonen for ganske mange billige forsterkere.

Poenget er så enkelt som dette: Har du noen sinne lagt øre til et sett høyttalere som er gode nok til at man kan vurdere en forsterkers gjennomgående kvaliteter? Det har aldri jeg. Imidlertid har jeg, ved å bruke høyttalerkorreksjon, klart å bringe det hele opp på et nivå som ganske tydelig viste forskjellen på en rekke forsterkere. Hva kokte det ned til? Vel, lastkontrollen til klasse D er så overlegen at det er ikke noe å lure på. De forsterkerne som skilte seg ut klangmessig hadde enten for dårlig lastkontroll i selve forsterkertrinnet, eller for dårlig strømforsyning. Dette inkluderte også forsterkere som hadde klasse D utgangstrinn, men hvor man hadde ikke hadde gått hele veien i konstruksjon av strømforsyningen.

Det er verdt å merke seg at en del klasse D-topologier har lav PSRR (power supply rejection ratio). Dette stiller krav til strømforsyningen, og er ikke noe man effektivt kan motkoble seg forbi.

 

[Sluket]

Sitat fra Sluket Best lyd vil alltid være en ekstremt smal nisje. Førebels er det bare en i den nisjen.

SIT 1 har 4 ohm i udgangsimpedans, helt alvorligt!, hvis jeg sætte 4 ohm på udgangen af min forstærker så ville den sgu også få meget! "big sound!" og "stor soundstage", men det kan den nu godt få alligevel, den har det bare ikke hele tiden.

Der er også kondensator i udgangen hvilket vil gøre at udgangsimpedansen stiger jo lavere frekvens der skal gengives, masser af THD er der også ,op mod 1% eller mere, det må godt nok være noget af en sound-maskine sådan en SIT 1 , for hi-fi er det absolut ikke. Her behøves ikke engang en målemafia til at konstaterer dette , det er simpelthen så åbenlyst at alle burde kunne se det.

Det er interessant i sig selv at nogle vælge den type udstyr. (og også det som gør det så vanskeligt at diskuterer fornuftigt nogen gange)
Den eneste forklaringen jeg ser, er at det er en kompensering for noget andet udstyrs dårlige egenskaber, effektive højtaleres virkelige lyd måske.

Det kan jo være helt ok at Kompenserer , prøve at lave synergi det gør vi alle bevist eller ubevist i mere eller mindre grad.
Forsøge at få det udstyr vi har til at lyde bedst muligt ved at sætte de rigtige apparater eller komponenter ind i vores aktuelle hi-fi kæde.
For vi skifter jo sjældent hele molevitten ud på en gang.

Kortvarig, noen ganger må jeg nesten bare le av det du skriver. Du mistolker tekster (det får gå på språkkontoen for så vidt) og forutsetter en hel masse (som ikke stemmer med virkeligheten) i dine oppfatninger, som du deretter bruker en masse tid på å sette sammen til et omfangsrikt innlegg. Med feil forutsettinger, og dermed totalt bortkastet! Synd for deg, du kunne sikkert benyttet tiden bedre på noe annet.

 

[MusicBear]

Hva er det som er så spesielt med Audio Note Meishu?

Du kommer ikke nermere virkeligheten en en totalt transperant kl.d (eller en annen type forsterkerkonstruksjon for den saks skyld).
Hva skal en forsterker egentlig gjøre? Det blir faktisk så basic som det...

Meishu var kun et eksempel på en vellydende rørforstkerker.
Vi må aldri glemme at hifi er en illusjon, og vi entusiaster kommer neppe til å kunne enes fullstendig om hva målet er. Mitt personlige mål er å finne et anlegg som appellerer til meg, og da er jeg ikke så opptatt av om innspillingen som gjengis er 100% bit perfect, for å si det sånn. Derimot liker jeg når akustiske instrumenter ligner på virkeligheten, men om det er oppnådd via "juks og forvrengning" eller på andre måter, bryr jeg meg ikke så veldig mye om.
En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

Har mange ganger hørt små rørforsterkere som gir ståpels og blanke øyne og tanker som; "parker hi-fi hobbyen og la resten av livet nyte musikk via rør!"

Men så er det (for min del) dette med ønsker om å dra konsertarenaen inn i stua - kjenne live trykket - som fordrer store elementflater & masse forsterkerkraft. Ja så er vi plutselig på transistor, men hvor jeg tenker; kan ikke dette gjøres via en rør forforsterker med bøttevis av transistor power og aller helst klasse D drift - i en eneste hensikt; forsterke opp grumlyden?

Befinner ikke denne magiske "lyd-nøkkelen" seg i (kun) selve forforsterkeren?

Eg berre undrast, eg

 

[utgatt19288]

Kan ikke annet enn å smile litt her. TNT har lytet til NCore NC400 og resultatet er at dette er noe av det beste de har hørt. Når de så skal beskrive hvordan de opplever det så sammenligner de resultatet med de aller beste rørforsterkere. Og det er det jeg finner litt humoristisk – da dette er det man ønsker å distansere seg fra fordi rørforsterkere representerer forvrenging.

Metriske verdier og subjektive beskrivelser går ikke alltid sammen som hånd i hanske…..

"They are powerful, easy to live with and are the closest approximation of 'a straight wire with gain' that I've yet encountered. They have the top end and midrange of a very good valve amp and the bottom end of a powerful transistor amp."

[Review] Hypex DLCP and NC400 listening test

 

[kortvarig]

Noen som vet hvordan man får elektronisk manipulert lyd til å låte virkelighetsnært? I min forståelse ikke helt mulig, og man bør akseptere det faktum at innspillt musikk ER IKKE et speilbilde av virkeligheten, like lite som et foto eller en film. Man man kan lure seg sjøl til å tro det selvsagt.

Du kan vælge delelementer som har virkelighedens stuktur lyd frem for delelementer som ikke har denne struktur, (en Duelund kondensator i stedet for en rifa standart-kondensator kunne være et eksempel).

I tråden her ser vi også nogen som vælge effektforstærkere (SIT 1 osv.) som de påstår har "virkelighedens lyd" men der er jo tale om sound som kan generes via DSP eller andre simple midler hvis det er det man vil.

Anderledes forholder det sig hvis man vælger komponenter med virkelighedens lyd..

Om man vælger den ene eller den anden komponent gør ingen forskel på det overordnede måleresultat som i tilfældet med SIT 1, det vil sige at forskellen kan ikke bare generes med DSP ,det er i sig selv mærkeligt, og som sagt en fuldstændig forklaringen mangler.

Men det betyder også at det er bare et valg der skal træffes, som hvis man skulle vælge i mellem en plastik-guitar fra BR legetøj eller en rigtig god guitar, og man for ikke alle de ulemper med som en SET 1 nødvendigvis må give i form af at tilfører lydbilledet fejlkonstanter..

Dette betyder også at begrebet transparent vil altid være meget meget relativt begreb, ingen ved hvordan det skal lyde hvis der var tale om en perfekt kopi, men vi kan selv vælge vores kopi til en hvis grad

 

[Asbjørn]

Noen som vet hvordan man får elektronisk manipulert lyd til å låte virkelighetsnært? I min forståelse ikke helt mulig, og man bør akseptere det faktum at innspillt musikk ER IKKE et speilbilde av virkeligheten, like lite som et foto eller en film. Man man kan lure seg sjøl til å tro det selvsagt.

Det spesielle med rør (og SITs) er en forvrengningskarakteristikk som øker gradvis med volum og som domineres av lavereordens komponenter. En single ended topologi vil domineres av likeordens og en push-pull av oddeordens, men begge vil først øke de lavere forvrengningskomponentene, og deretter løfte de høyereordens etter tur når forsterkeren nærmer seg klipping. Den lavereordens forvrengningen maskerer mye av den høyereordens, men når det begynner å dra seg til vil forvrengningsnivået og -spektrumet ligne mye på ørets egen forvrengning når det blir riktig høyt.

En god rørforsterker som opererer i det "magiske" området nær metning vil tilføre en god del "varme" i form av lavereordens forvrengning, legge på en dynamisk kompresjon som får vokal etc til å låte "nært", og samtidig simulere dynamikk ved at høyereordens forvrengningskomponenter stikker opp hodet når signalnivået øker. En nokså perfekt effektboks hvis det er den "intime" effekten man vil ha. Jeg forstår godt sjarmen med det, men jeg foretrekker å ha slike effekter i innspillingskjeden, ikke i avspillingskjeden. F eks i gitarforsterkeren.

Audio Note Meishu er forøvrig en single ended klasse A med et 300B rør. Den gir 8-9 W ut, formodentlig med ca 10% forvrengning ved 9 W. Kan sikkert låte himmelsk med riktige høyttalere, ihvertfall på "riktige" innspillinger. Har ikke hørt den selv.

 

[Dazed]

Totalt transperant klasse D... Hva legges i "totalt"? Og når resten av kjeden uansett vil forvrenger, rommet ha sine særtrekk, hvilken betydning gis da av" totalt " i forsterker?

Klasse D blir ikke varm, lett å flytte på og koster lite penger. Såklart vil mange tro at det er det beste. Lett å betjene og bygge rundt, det er bra. Men, for meg, finner jeg null eieglede i en liten modul. Vi er heldigvis forskjellige. Og, helt ærlig, finnes vel ikke noen tullinger her som tenker på strømregningen, når de slår på anlegget? .

Tenker på så lite egenlyd som mulig. For min egen del, så tar systemet mitt såpass stor plass at små moduler som kan dyttes i lite kabinett er å foretrekke. Har andre deler i kjeden som gir større eierglede enn forsterkermodulene (heldigvis)

Transparens og lav THD er oppskriften på suksess, sammen med aktiv deling og et godt behandlet rom. for MEG

Transparent er transparent. Hvis du hører forskjell (i en blindtest, blablabla...) på to produkter, er minst det ene ikke transparent.

 

[Asbjørn]

Kan ikke annet enn å smile litt her. TNT har lytet til NCore NC400 og resultatet er at dette er noe av det beste de har hørt. Når de så skal beskrive hvordan de opplever det så sammenligner de resultatet med de aller beste rørforsterkere. Og det er det jeg finner litt humoristisk – da dette er det man ønsker å distansere seg fra fordi rørforsterkere representerer forvrenging.

Metriske verdier og subjektive beskrivelser går ikke alltid sammen som hånd i hanske…..

"They are powerful, easy to live with and are the closest approximation of 'a straight wire with gain' that I've yet encountered. They have the top end and midrange of a very good valve amp and the bottom end of a powerful transistor amp."

[Review] Hypex DLCP and NC400 listening test

Det TNT refererer til er fraværet av crossover-forvrengning. Det gir en utpreget "ren" lyd på lave volum. Det er et fellestrekk mellom single ended klasse A og D, mens push-pull klasse A og AB vil ha et lite grums av høyereordens forvrengningskomponenter også på lavt volum. En push-pull rørforsterker kan maskere det med lavereordens forvrengning, men det er fortsatt der.

Det er noe helt annet enn oppførselen når det nærmer seg metning og klipping. Klasse D spiller rent til den klipper brått, og har ikke den progressive økningen i forvrengning som simulerer mye høyere lyd enn hva det faktisk er. ("Rørwatt")

 

[Håkon_Rognlien]

En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

I min verden lyttes det til høyttalere, ikke til forsterkere.

Det er to ting som i stor grad kan trekke ned opplevelsen. Det ene er om forsterkeren har en manglende evne til å drive høyttaleren. Det andre er om høyttaleren har iboende svakheter, enten i interaksjonen med rommet, eller i selve direktelyden.

Uansett er det et uomtvistelig faktum at klasse D er bedre på lastkontroll enn alle andre teknologier. Da står vi igjen med hvorvidt vi trenger å kompensere for feil i høyttaler eller rom. Dersom høyttalerne ikke evner å presentere en virkelighetsnær fremstilling av innspillingen er ikke rørforsterker veien å gå for å pynte på det.

Selvsagt er det slik at rom og høyttalere påvirker resultatet (mye) mer enn forsterkeren. I denne tråden er det dog forsterkere som diskuteres.
Er ellers stort sett enig i det du skriver, dog litt usikker på det du sier om lastkontroll og klasse D, da det bryter veldig med en del (dyre) opplevelser underveis....

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Bjørn ("Orso")]

Sitat fra Sluket Best lyd vil alltid være en ekstremt smal nisje. Førebels er det bare en i den nisjen.
SIT 1 har 4 ohm i udgangsimpedans, helt alvorligt!, hvis jeg sætte 4 ohm på udgangen af min forstærker så ville den sgu også få meget! "big sound!" og "stor soundstage", men det kan den nu godt få alligevel, den har det bare ikke hele tiden.

Der er også kondensator i udgangen hvilket vil gøre at udgangsimpedansen stiger jo lavere frekvens der skal gengives, masser af THD er der også ,op mod 1% eller mere, det må godt nok være noget af en sound-maskine sådan en SIT 1 , for hi-fi er det absolut ikke. Her behøves ikke engang en målemafia til at konstaterer dette , det er simpelthen så åbenlyst at alle burde kunne se det.

Det er interessant i sig selv at nogle vælge den type udstyr. (og også det som gør det så vanskeligt at diskuterer fornuftigt nogen gange)
Den eneste forklaringen jeg ser, er at det er en kompensering for noget andet udstyrs dårlige egenskaber, effektive højtaleres virkelige lyd måske.

Det kan jo være helt ok at Kompenserer , prøve at lave synergi det gør vi alle bevist eller ubevist i mere eller mindre grad.
Forsøge at få det udstyr vi har til at lyde bedst muligt ved at sætte de rigtige apparater eller komponenter ind i vores aktuelle hi-fi kæde.
For vi skifter jo sjældent hele molevitten ud på en gang.

Kortvarig, noen ganger må jeg nesten bare le av det du skriver. Du mistolker tekster (det får gå på språkkontoen for så vidt) og forutsetter en hel masse (som ikke stemmer med virkeligheten) i dine oppfatninger, som du deretter bruker en masse tid på å sette sammen til et omfangsrikt innlegg. Med feil forutsettinger, og dermed totalt bortkastet! Synd for deg, du kunne sikkert benyttet tiden bedre på noe annet.

Greit nok at det du skrev var spørefullt, men hva konkret er du mener Kortvarig tar feil på angående SIT-1?

Kombinasjonen av 4 ohm utgangsimpedanse og høy 2 ordens forvrengning ser ut til å gjøre dette til en seriøs EQ maskin. Ingenting gale i det hvis det er du vil ha, men en transparent forsterker blir det ikke.

 

[Snickers-is]

Du må kaste oppfatningen av at mer bass = bedre kontroll nå Håkon. Den hører 70 og 80-tallet til.

 

[Håkon_Rognlien]

Hva er det som er så spesielt med Audio Note Meishu?

Du kommer ikke nermere virkeligheten en en totalt transperant kl.d (eller en annen type forsterkerkonstruksjon for den saks skyld).
Hva skal en forsterker egentlig gjøre? Det blir faktisk så basic som det...

Meishu var kun et eksempel på en vellydende rørforstkerker.
Vi må aldri glemme at hifi er en illusjon, og vi entusiaster kommer neppe til å kunne enes fullstendig om hva målet er. Mitt personlige mål er å finne et anlegg som appellerer til meg, og da er jeg ikke så opptatt av om innspillingen som gjengis er 100% bit perfect, for å si det sånn. Derimot liker jeg når akustiske instrumenter ligner på virkeligheten, men om det er oppnådd via "juks og forvrengning" eller på andre måter, bryr jeg meg ikke så veldig mye om.
En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

Har mange ganger hørt små rørforsterkere som gir ståpels og blanke øyne og tanker som; "parker hi-fi hobbyen og la resten av livet nyte musikk via rør!"

Men så er det (for min del) dette med ønsker om å dra konsertarenaen inn i stua - kjenne live trykket - som fordrer store elementflater & masse forsterkerkraft. Ja så er vi plutselig på transistor, men hvor jeg tenker; kan ikke dette gjøres via en rør forforsterker med bøttevis av transistor power og aller helst klasse D drift - i en eneste hensikt; forsterke opp grumlyden?

Befinner ikke denne magiske "lyd-nøkkelen" seg i (kun) selve forforsterkeren?

Eg berre undrast, eg

Nja, alt henger sammen med alt, i grunn. Rom og høyttaler påvirker lyden mest. Finn det minste felles multiplum som appellerer til deg, så kan du pusle med det konseptet så langt du formår. Bruk gjerne LMC som eksempel på hvor langt det er mulig trekke det.

Hører du med blant dem som liker horn, behøver du ikke så mye effekt for å få lydtrykk nok, i hvert fall.

Jeg tror det er viktig å gjøre en ting klart, før dette ender som en krangletråd. De som ønsker seg en optimalt forvrengningsfri linje, altså gjengi kilden så nær opptil det innspilte materialet som mulig, bør ikke kjøpe seg rørforsterkere. For oss romantikere, derimot, er det vanskeligere, for vi skyter på bevegelig mål. Vi leter nemlig etter det temmelig diffuse "som i mitt hode ligner mest på den virkeligheten jeg mener å ha hørt". Alle bør jo forstå at det er ganske vanskelig. Pokker så moro enkelte ganger, mens andre ganger er det tilsvarende frustrerende. Så av og til er jeg misunnelig på objektivistene...!

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Håkon_Rognlien]

Du må kaste oppfatningen av at mer bass = bedre kontroll nå Håkon. Den hører 70 og 80-tallet til.

Vi er i hvert fall ikke der, Snickers! Der vi derimot er, dreier seg om både stor endring i karakter med endrede betingelser (les impedans), samt et par ødelagte elementer grunnet klasse-D kollaps. Som du sier, kontrollen er det av og til lite å si på*, helt til det kommer en fullstendig kollaps, helt uten varsel.

Mvh
Håkon Rognlien

* Et veldig klart unntak er Audio Research D200 (om jeg husker modellnavnet rett), som var svært vinglete i sin karakter, avhengig av impedans.

 

[Wishmaster]

Oi, denne tråden vokste så fort at jeg måtte ha to dager for å komme til endes.

For å svare på innledningspørsmålet, så er det kanskje for at klasse D låter godt?

Jeg kommer fra to Parasound A21 i biamp, forsterker som har fått gode omtaler bl.a i Lyd & Bilde og Audio en rekke ganger. Etter min mening noen av de flotteste forsterkerne som er laget, og to stykker side om side oppå stereobenken var et vakkert skue. Men, etter en tid oppdaget jeg mer og mer at Parasound A21 hadde en ganske tydelig egenlyd som la seg utenpå alt jeg spilte. Veien videre var nesten spikret til noen McIntosh forsterkere, men jeg har lenge vært nysgjerrig på klasse D, og etter å ha lest litt om Wyred 4 Sound ble det bestilt en ST500 MK II, etter hvert ble det en til for bruk ved aktiv deling. Selv om jeg fortsatt har lyst til å prøve noen McIntosh forsterkere, så er lysten i praksis såpass liten at det neppe blir i overskuelig fremtid. Klasse D forsterkerne låter fortreffelig!

Det skal legges til at dette skjedde med mine tidligere Klipsch høyttalere (Epic CF3) og jeg har ikke kommet så langt som å gå forbi de passive delefiltrene i RP280F enda, men det kommer.

Test av MkI utgaven 6moons audio reviews: Wyred4Sound SX-1000 monos

Test av MKII utgaven wyred4sound mamp

 

[utgatt19288]

Kan ikke annet enn å smile litt her. TNT har lytet til NCore NC400 og resultatet er at dette er noe av det beste de har hørt. Når de så skal beskrive hvordan de opplever det så sammenligner de resultatet med de aller beste rørforsterkere. Og det er det jeg finner litt humoristisk – da dette er det man ønsker å distansere seg fra fordi rørforsterkere representerer forvrenging.

Metriske verdier og subjektive beskrivelser går ikke alltid sammen som hånd i hanske…..

"They are powerful, easy to live with and are the closest approximation of 'a straight wire with gain' that I've yet encountered. They have the top end and midrange of a very good valve amp and the bottom end of a powerful transistor amp."

[Review] Hypex DLCP and NC400 listening test

Det TNT refererer til er fraværet av crossover-forvrengning. Det gir en utpreget "ren" lyd på lave volum. Det er et fellestrekk mellom single ended klasse A og D, mens push-pull klasse A og AB vil ha et lite grums av høyereordens forvrengningskomponenter også på lavt volum. En push-pull rørforsterker kan maskere det med lavereordens forvrengning, men det er fortsatt der.

Nå tror jo ikke jeg at det er fravær av crossover TNT kommenterte på - men la nå det være når vi er så nære i å være enige om at så forskjellige topologier som SET og Classe D leverer gode resultater. (Selv om TNT ikke kommenterte SET spesielt. SET har alt for høy dominans av 2.harmoniske til at jeg finner at akkurat dette punktet har relevans sammenlignet med Classe D)

 

[Sluket]

Dette skriver jeg nå for absolutt SISTE gang; jeg bruker SIT-1 på 115 dB følsomme drivere/horn - fra ca. 800 Hz og opp (altså ikke i bass el.l.) hvilket i praksis betyr at forsterkeren arbeider med effekter i størrelsesorden microwatt-milliwatt. En sjelden gang kanskje en hel Watt i peak. Vær så snill å ikke sammenlikne dette med å pushe en stakkars 300B til max.effekt over et fullfrekvent opplegg. Jeg har ikke bruk for flere hunder klasse D Watt til mitt bruk, faktisk så er dette svært uheldig og potensielt dyrt/skadelig, derav minst mulig effekt. Rør er uaktuelt, og hva sitter en igjen med av transistorvarianter hvor konseptet er best mulig egenskaper ved lav effekt? Ikke så mye å velge mellom. Og når jeg ved tre anledninger har hatt aktive musikere på besøk - folk som også bryr seg om/er opptatt av gjengitt lyd - påstår at det er det mest virkelighetstro de har hørt, hvorfor skal en dum bonde som meg da gjøre om på dette all den tid jeg også synes det samme selv?

Har ingen ting i mot transparent og nøytral lyd uansett utstyrsprinsipp/form. Men å bygge op et anlegg er en svært sammensatt prossess hvor jeg ALLTID har ment at rom/høyttaler er det suverent viktigste for sluttproduktet - nemlig det du hører. Så må disse to elementene sette arbeidbetingelsene for resten.

Som en kuriositet kan jeg nevne at det er mer enn tre år siden jeg forespurte den godeste Bruno om ikke de kunne lage Ncore i f.eks. 10 eller 20W utgave, og fikk til svar at det var det ikke noe marked for. Og det er selvsagt godt mulig at det ikke er, i en kommersielt interessant størrelse i hvert fall. Alle vil ha Watt, i bøtter og spann. Ikke noe galt med det, dersom DU HAR BRUK FOR DET.

Så håper jeg de herrer Kortvarig og Orso nå er ferdige med å tillegge mine ord og meninger helt andre betydninger enn det de vitterligen har

 

[Håkon_Rognlien]

Dette skriver jeg nå for absolutt SISTE gang; jeg bruker SIT-1 på 115 dB følsomme drivere/horn - fra ca. 800 Hz og opp (altså ikke i bass el.l.) hvilket i praksis betyr at forsterkeren arbeider med effekter i størrelsesorden microwatt-milliwatt. En sjelden gang kanskje en hel Watt i peak. Vær så snill å ikke sammenlikne dette med å pushe en stakkars 300B til max.effekt over et fullfrekvent opplegg. Jeg har ikke bruk for flere hunder klasse D Watt til mitt bruk, faktisk så er dette svært uheldig og potensielt dyrt/skadelig, derav minst mulig effekt. Rør er uaktuelt, og hva sitter en igjen med av transistorvarianter hvor konseptet er best mulig egenskaper ved lav effekt? Ikke så mye å velge mellom. Og når jeg ved tre anledninger har hatt aktive musikere på besøk - folk som også bryr seg om/er opptatt av gjengitt lyd - påstår at det er det mest virkelighetstro de har hørt, hvorfor skal en dum bonde som meg da gjøre om på dette all den tid jeg også synes det samme selv?

Har ingen ting i mot transparent og nøytral lyd uansett utstyrsprinsipp/form. Men å bygge op et anlegg er en svært sammensatt prossess hvor jeg ALLTID har ment at rom/høyttaler er det suverent viktigste for sluttproduktet - nemlig det du hører. Så må disse to elementene sette arbeidbetingelsene for resten.

Som en kuriositet kan jeg nevne at det er mer enn tre år siden jeg forespurte den godeste Bruno om ikke de kunne lage Ncore i f.eks. 10 eller 20W utgave, og fikk til svar at det var det ikke noe marked for. Og det er selvsagt godt mulig at det ikke er, i en kommersielt interessant størrelse i hvert fall. Alle vil ha Watt, i bøtter og spann. Ikke noe galt med det, dersom DU HAR BRUK FOR DET.

Så håper jeg de herrer Kortvarig og Orso nå er ferdige med å tillegge mine ord og meninger helt andre betydninger enn det de vitterligen har

Amen

 

[MusicBear]

Hva er det som er så spesielt med Audio Note Meishu?

Du kommer ikke nermere virkeligheten en en totalt transperant kl.d (eller en annen type forsterkerkonstruksjon for den saks skyld).
Hva skal en forsterker egentlig gjøre? Det blir faktisk så basic som det...

Meishu var kun et eksempel på en vellydende rørforstkerker.
Vi må aldri glemme at hifi er en illusjon, og vi entusiaster kommer neppe til å kunne enes fullstendig om hva målet er. Mitt personlige mål er å finne et anlegg som appellerer til meg, og da er jeg ikke så opptatt av om innspillingen som gjengis er 100% bit perfect, for å si det sånn. Derimot liker jeg når akustiske instrumenter ligner på virkeligheten, men om det er oppnådd via "juks og forvrengning" eller på andre måter, bryr jeg meg ikke så veldig mye om.
En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker. Så får det bare være sånn, da, at rørforsterkeren har ljugd på seg en virkelighetsnær fremstilling, så lenge jeg tror på det jeg hører.

Mvh
Håkon Rognlien

Har mange ganger hørt små rørforsterkere som gir ståpels og blanke øyne og tanker som; "parker hi-fi hobbyen og la resten av livet nyte musikk via rør!"

Men så er det (for min del) dette med ønsker om å dra konsertarenaen inn i stua - kjenne live trykket - som fordrer store elementflater & masse forsterkerkraft. Ja så er vi plutselig på transistor, men hvor jeg tenker; kan ikke dette gjøres via en rør forforsterker med bøttevis av transistor power og aller helst klasse D drift - i en eneste hensikt; forsterke opp grumlyden?

Befinner ikke denne magiske "lyd-nøkkelen" seg i (kun) selve forforsterkeren?

Eg berre undrast, eg

Nja, alt henger sammen med alt, i grunn. Rom og høyttaler påvirker lyden mest. Finn det minste felles multiplum som appellerer til deg, så kan du pusle med det konseptet så langt du formår. Bruk gjerne LMC som eksempel på hvor langt det er mulig trekke det.

Hører du med blant dem som liker horn, behøver du ikke så mye effekt for å få lydtrykk nok, i hvert fall.

Jeg tror det er viktig å gjøre en ting klart, før dette ender som en krangletråd. De som ønsker seg en optimalt forvrengningsfri linje, altså gjengi kilden så nær opptil det innspilte materialet som mulig, bør ikke kjøpe seg rørforsterkere. For oss romantikere, derimot, er det vanskeligere, for vi skyter på bevegelig mål. Vi leter nemlig etter det temmelig diffuse "som i mitt hode ligner mest på den virkeligheten jeg mener å ha hørt". Alle bør jo forstå at det er ganske vanskelig. Pokker så moro enkelte ganger, mens andre ganger er det tilsvarende frustrerende. Så av og til er jeg misunnelig på objektivistene...!

Mvh
Håkon Rognlien

Ikke det jeg spør om, eller undres over. Jeg lurer på om ikke denne behagelige rørklangen kan besørges av kun forforsterkeren, så kan forsterkeren bokstavelig talt kun forsterke - uten at denne skal farge/påvirke lyden. Og således kunne være av klasse D. Er hva jeg lurer på.

Så Lars Clausens (NewClassD) siste "kreasjon" i København forleden, en helt ny DAC - med rør - utelukkende for å gi sitt lydmessige preg. Ellers kun klasse D.

 

[Rune S]

Gode poenger Slukster.


Selv er det mulig jeg fremstår mer bastant enn jeg i virkeligheten er. Har selv en Hypex UcD400 sak som jeg har brukt en del. Liker den i grunnen godt.
Fin lyd. Men det er også det som er litt problemet kontra en del andre ting jeg har i hus. Den gjengir fin lyd,men jeg har andre ting som drar meg ørlite mer inn i musikken.
For meg er feedback en av de største synderene til dette litt mekaniske preget.
Det var et veldig interesant eksperiment å kutte sløyfen på ivertfall 3 rørkonstruksjoner som jeg kommer på i farten.
Det samme skjedde hver gang.De gjekk fra å spille lyd,bass,diskant,lydparameter, med sløyfen inne, mens så ble det mer instrument,stemmer,engasjement,timing,naturtrohet,osv uten. I stedet for at bassgitarer var bass og mer like fra plate til plate med feedback,så hørte man mer karakter i bassgitarer,trommer og hva de spiller uten. Innspillingene forandrer mer preg uten feedback,noen blir slankere,noen blir feitere,ergo mindre egenkarakter. Jo mindre egenkarakter et produkt har jo større forskjeler blir det på innspillinger.
Feedback legger et likt preg til alt etter min erfaring.Samme hvor deilige de THD målingene måtte se ut. Hifi er litt mer komplisert enn noen få måledata tror jeg.
Syns Audio Note har mange gode poenger her : Audio Note

Men bare så det er sagt.Jeg opplever det ikke som enormt store forskjeler. Jeg koser meg fint med musikk med de fleste typer elektronikk. Dagsform og motakelighet for musikk har mer å bety for hvor grepet eller ikke jeg blir av hermetikkmusikk.

Hørte på denne lille rotten for en stund siden. Temple Audio Bantam. High Quality Class T-Amp. Veldig spennende sak. Tror den ville låte enda bedre med batteristrømforsyning som er et alternativ på den.

Tror også at klasse D lignende blir mer og mer utbredt,og tror også vi har enda bedre musikkformidlere i vente fra den kanten.
Var innom noen tidligere ICE saker for mange år siden.Hadde også en Musician Spectron som var høyt anerkjent. Match har selvsagt mye å bety,men etter mine ører er Hypex UcD400 et skritt fremover i rett retning.
Den Temple Audio Bantam hadde kanskje enda større potensiale enn Hypexen min,men da må man ha høytalere som jobber greit med mindre watt.

 

[Snickers-is]

Dette skriver jeg nå for absolutt SISTE gang; jeg bruker SIT-1 på 115 dB følsomme drivere/horn - fra ca. 800 Hz og opp (altså ikke i bass el.l.) hvilket i praksis betyr at forsterkeren arbeider med effekter i størrelsesorden microwatt-milliwatt. En sjelden gang kanskje en hel Watt i peak. Vær så snill å ikke sammenlikne dette med å pushe en stakkars 300B til max.effekt over et fullfrekvent opplegg. Jeg har ikke bruk for flere hunder klasse D Watt til mitt bruk, faktisk så er dette svært uheldig og potensielt dyrt/skadelig, derav minst mulig effekt. Rør er uaktuelt, og hva sitter en igjen med av transistorvarianter hvor konseptet er best mulig egenskaper ved lav effekt? Ikke så mye å velge mellom. Og når jeg ved tre anledninger har hatt aktive musikere på besøk - folk som også bryr seg om/er opptatt av gjengitt lyd - påstår at det er det mest virkelighetstro de har hørt, hvorfor skal en dum bonde som meg da gjøre om på dette all den tid jeg også synes det samme selv?

Har ingen ting i mot transparent og nøytral lyd uansett utstyrsprinsipp/form. Men å bygge op et anlegg er en svært sammensatt prossess hvor jeg ALLTID har ment at rom/høyttaler er det suverent viktigste for sluttproduktet - nemlig det du hører. Så må disse to elementene sette arbeidbetingelsene for resten.

Som en kuriositet kan jeg nevne at det er mer enn tre år siden jeg forespurte den godeste Bruno om ikke de kunne lage Ncore i f.eks. 10 eller 20W utgave, og fikk til svar at det var det ikke noe marked for. Og det er selvsagt godt mulig at det ikke er, i en kommersielt interessant størrelse i hvert fall. Alle vil ha Watt, i bøtter og spann. Ikke noe galt med det, dersom DU HAR BRUK FOR DET.

Du er inne på noe vesentlig her, uavhengig av topologi. Det handler om å ha riktig forsterker med riktig karakteristikk både i forhold til lasten og i forhold til arbeidsområdet. Det er ingen ting i veien for å konstruere en kjempegod klasse D med 10W effekt, og "sweetspot" rundt 10-100mW. I all hovedsak er det jo dette Pass predikerer med sin "first watt". Det er forresten veldig mange klasse D etter hvert som har fokus nettopp i dette området. Til høy følsomhet fremstår AMS 100 som et lite unikum med sine ca 40Wpc og egenskaper som på ingen måte står tilbake for nCore.

Ellers er det jo som Bruno påpeker, svært begrenset marked for kombinasjonen lite effekt og svært høy kvalitet. Det er en nisje som rørforsterkerprodusentene har fått ha for seg selv.

 

[Bjørn ("Orso")]

Jeg tror det er viktig å gjøre en ting klart, før dette ender som en krangletråd. De som ønsker seg en optimalt forvrengningsfri linje, altså gjengi kilden så nær opptil det innspilte materialet som mulig, bør ikke kjøpe seg rørforsterkere. For oss romantikere, derimot, er det vanskeligere, for vi skyter på bevegelig mål. Vi leter nemlig etter det temmelig diffuse "som i mitt hode ligner mest på den virkeligheten jeg mener å ha hørt". Alle bør jo forstå at det er ganske vanskelig. Pokker så moro enkelte ganger, mens andre ganger er det tilsvarende frustrerende. Så av og til er jeg misunnelig på objektivistene...!

Nei, det er ikke noe grunn til å gjøre det til en krangletråd. Men jeg vil allikevel påstå at dine litt bastante uttalelser som den under blir misvisende og viser en mangel på forståelse av helheten i anlegget.

En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker.

Det kan virke som disse diskusjonene ofte koker ned i at vi befinner oss i to ulike verdener når det gjelder å sette sammen et anlegg.

Den ene hvor elektronikken i stor grad er det som skal gi den matchende lyden til høyttalerne. Uten at man fokuserer noe særlig på frekvensrespons, høyttalernes spredningsmønster, akustikk og forvrengning fra høyttalerne/driverne.

Og den andre hvor man fokuserer mye på disse andre områdene og i tillegg ofte kjører aktiv drift og tuner høyttalernes direktelyd til lytteavstand. Jeg holder typisk romkorreksjon utenfor så det er sagt.

Min erfaring er at når høyttaler og interaksjon med rom holder et høyt nivå, så gir transparent elektronikk (enten det er klasse A, AB eller D) den desidert beste illusjonen av virkeligheten så sant innspillingen holder grei kvalitet. I slike oppsett blir fargete forsterkere avslørt og faller ofte gjennom til variert musikk. Når ting er på stell i både amplitude og tidsdomene og med høyttalere, så fremstår det permanente krydderet av forvrengning unødvendig til det meste av musikk.

Derfor tror vi ofte snakker forbi hverandre. Og det kan virker som erfaringsgrunnlaget til dere som mener det krever farget elektronikk for en virkeligsnær opplevelse er liten på det som har med høyttalere og rom. Setter man opp f.eks en del kvalitets bredbåndete 1D QRD diffusorer på en bakvegg i et rom, så endrer dette lyden og det tonale enormt. Faktisk gir det litt av røropplevelsen med varme og mykhet, men uten at man mister detaljer og oppløsning. Jeg sikter da til gode diffusorer, ikke hva som helst som befinner seg på markedet.
Og det samme kan si om det å fjerne gulvrefleksjonen og få en stram og fremtredende nedre mellomtone og bass.

Dette blir to vidt forskjellige måter og bygge anlegg på. "Romantikerne", "subjektivisten" eller hva man skal kalle det må begynne å få erfaring med den andre metoden før man uttaler seg bråsikkert om hva som kreves for en god illusjon og ikke hele tiden tenke utifra sitt litt svevre ståsted. Jeg tror faktisk de fleste "objektivister" forstår veldig godt og har erfart deres framgangsmåte.

 

[Sluket]

Make no mistake - til bass duty hvor det er påkrevd med mye effekt på bælkort tid - der er det betimelig med slike forsterkere, og det er da også planlagt her når bassystemet skal oppgraderes. 3 x 500 - 1.000W / side er lagom. Er testet ut og jeg vet at det fungerer. Det handler som alltid om "hver til sitt bruk"

 

[Håkon_Rognlien]

Jeg tror det er viktig å gjøre en ting klart, før dette ender som en krangletråd. De som ønsker seg en optimalt forvrengningsfri linje, altså gjengi kilden så nær opptil det innspilte materialet som mulig, bør ikke kjøpe seg rørforsterkere. For oss romantikere, derimot, er det vanskeligere, for vi skyter på bevegelig mål. Vi leter nemlig etter det temmelig diffuse "som i mitt hode ligner mest på den virkeligheten jeg mener å ha hørt". Alle bør jo forstå at det er ganske vanskelig. Pokker så moro enkelte ganger, mens andre ganger er det tilsvarende frustrerende. Så av og til er jeg misunnelig på objektivistene...!

Nei, det er ikke noe grunn til å gjøre det til en krangletråd. Men jeg vil allikevel påstå at dine litt bastante uttalelser som den under blir misvisende og viser en mangel på forståelse av helheten i anlegget.

En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker.

Det kan virke som disse diskusjonene ofte koker ned i at vi befinner oss i to ulike verdener når det gjelder å sette sammen et anlegg.

Den ene hvor elektronikken i stor grad er det som skal gi den matchende lyden til høyttalerne. Uten at man fokuserer noe særlig på frekvensrespons, høyttalernes spredningsmønster, akustikk og forvrengning fra høyttalerne/driverne.

Og den andre hvor man fokuserer mye på disse andre områdene og i tillegg ofte kjører aktiv drift og tuner høyttalernes direktelyd til lytteavstand. Jeg holder typisk romkorreksjon utenfor så det er sagt.

Min erfaring er at når høyttaler og interaksjon med rom holder et høyt nivå, så gir transparent elektronikk (enten det er klasse A, AB eller D) den desidert beste illusjonen av virkeligheten så sant innspillingen holder grei kvalitet. I slike oppsett blir fargete forsterkere avslørt og faller ofte gjennom til variert musikk. Når ting er på stell i både amplitude og tidsdomene og med høyttalere, så fremstår det permanente krydderet av forvrengning unødvendig til det meste av musikk.

Derfor tror vi ofte snakker forbi hverandre. Og det kan virker som erfaringsgrunnlaget til dere som mener det krever farget elektronikk for en virkeligsnær opplevelse er liten på det som har med høyttalere og rom. Setter man opp f.eks en del kvalitets bredbåndete 1D QRD diffusorer på en bakvegg i et rom, så endrer dette lyden og det tonale enormt. Faktisk gir det litt av røropplevelsen med varme og mykhet, men uten at man mister detaljer og oppløsning. Jeg sikter da til gode diffusorer, ikke hva som helst som befinner seg på markedet.
Og det samme kan si om det å fjerne gulvrefleksjonen og få en stram og fremtredende nedre mellomtone og bass.

Dette blir to vidt forskjellige måter og bygge anlegg på. "Romantikerne", "subjektivisten" eller hva man skal kalle det må begynne å få erfaring med den andre metoden før man uttaler seg bråsikkert om hva som kreves for en god illusjon og ikke hele tiden tenke utifra sitt litt svevre ståsted. Jeg tror faktisk de fleste "objektivister" forstår veldig godt og har erfart deres framgangsmåte.

Jeg burde frasert litt annerledes: En innspilling gjengitt over god klasse D forsterker er for meg ikke lik virkeligheten som når den samme innspilling gjengis over en god rørforsterker...

Og ellers: En god rørforsterker låter ikke varmt og mykt som du beskriver det; det er helt andre aspekter som kjennetegner en god rørkonstruksjon. Som subjektivist, kan jeg med hånden på hjertet si at mine godt og vel 25 år som hifiskribent har skaffet meg bredt erfaringsgrunnlag innen flere måter å tenke hifi på.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Terje Berg]

Jeg tror det er viktig å gjøre en ting klart, før dette ender som en krangletråd. De som ønsker seg en optimalt forvrengningsfri linje, altså gjengi kilden så nær opptil det innspilte materialet som mulig, bør ikke kjøpe seg rørforsterkere. For oss romantikere, derimot, er det vanskeligere, for vi skyter på bevegelig mål. Vi leter nemlig etter det temmelig diffuse "som i mitt hode ligner mest på den virkeligheten jeg mener å ha hørt". Alle bør jo forstå at det er ganske vanskelig. Pokker så moro enkelte ganger, mens andre ganger er det tilsvarende frustrerende. Så av og til er jeg misunnelig på objektivistene...!

Nei, det er ikke noe grunn til å gjøre det til en krangletråd. Men jeg vil allikevel påstå at dine litt bastante uttalelser som den under blir misvisende og viser en mangel på forståelse av helheten i anlegget.

En god innspilling gjengitt over en god klasse D er ikke like lik virkeligheten som den samme innspillingen gjengitt over en god rørforsterker.

Det kan virke som disse diskusjonene ofte koker ned i at vi befinner oss i to ulike verdener når det gjelder å sette sammen et anlegg.

Den ene hvor elektronikken i stor grad er det som skal gi den matchende lyden til høyttalerne. Uten at man fokuserer noe særlig på frekvensrespons, høyttalernes spredningsmønster, akustikk og forvrengning fra høyttalerne/driverne.

Og den andre hvor man fokuserer mye på disse andre områdene og i tillegg ofte kjører aktiv drift og tuner høyttalernes direktelyd til lytteavstand. Jeg holder typisk romkorreksjon utenfor så det er sagt.

Min erfaring er at når høyttaler og interaksjon med rom holder et høyt nivå, så gir transparent elektronikk (enten det er klasse A, AB eller D) den desidert beste illusjonen av virkeligheten så sant innspillingen holder grei kvalitet. I slike oppsett blir fargete forsterkere avslørt og faller ofte gjennom til variert musikk. Når ting er på stell i både amplitude og tidsdomene og med høyttalere, så fremstår det permanente krydderet av forvrengning unødvendig til det meste av musikk.

Derfor tror vi ofte snakker forbi hverandre. Og det kan virker som erfaringsgrunnlaget til dere som mener det krever farget elektronikk for en virkeligsnær opplevelse er liten på det som har med høyttalere og rom. Setter man opp f.eks en del kvalitets bredbåndete 1D QRD diffusorer på en bakvegg i et rom, så endrer dette lyden og det tonale enormt. Faktisk gir det litt av røropplevelsen med varme og mykhet, men uten at man mister detaljer og oppløsning. Jeg sikter da til gode diffusorer, ikke hva som helst som befinner seg på markedet.
Og det samme kan si om det å fjerne gulvrefleksjonen og få en stram og fremtredende nedre mellomtone og bass.

Dette blir to vidt forskjellige måter og bygge anlegg på. "Romantikerne", "subjektivisten" eller hva man skal kalle det må begynne å få erfaring med den andre metoden før man uttaler seg bråsikkert om hva som kreves for en god illusjon og ikke hele tiden tenke utifra sitt litt svevre ståsted. Jeg tror faktisk de fleste "objektivister" forstår veldig godt og har erfart deres framgangsmåte.

Jeg burde frasert litt annerledes: En innspilling gjengitt over god klasse D forsterker er for meg ikke lik virkeligheten som når den samme innspilling gjengis over en god rørforsterker...

Og ellers: En god rørforsterker låter ikke varmt og mykt som du beskriver det; det er helt andre aspekter som kjennetegner en god rørkonstruksjon. Som subjektivist, kan jeg med hånden på hjertet si at mine godt og vel 25 år som hifiskribent har skaffet meg bredt erfaringsgrunnlag innen flere måter å tenke hifi på.

Mvh
Håkon Rognlien

Faktisk litt enig med deg her. Den siste rørampen jeg hadde før jeg gikk lei og begynte helt på nytt var Audio Research REF150. Den forsterkeren låt lang ifra varmt og mykt. Det var en god forsterker, men størrelse, driftkostnadder ect gjorde det umulig å benytte i et aktivt system.

Jeg har vært igjennom mange dyre forsterkere igjennom mine hifiår, og har landet trygt på Anaview. Kort forklart, billig og bra

 

[Trondmeg]

Mye synsing om produkter man tydeligvis ikke kjenner særlig til. Jaja, tror heller jeg varmer opp ett sett SIT1 jeg for å lytte til de i stedet. (Asbjørn, for SIT1 er det 200W avgitt varme pr kanal, ikke 100 som er SIT2. Og at Semisouth er konk og deres SIT-transistorer ikke kan skaffes lenger er gammelt nytt. Heldigvis har papa Nelson et brukbart lager)

 

[Distinctive]

En diamantring er mye mindre enn en sementring, men prisen står ikke i stil med størrelsen....

Appropos ring; Mitt lille brunøye (enveis trafikk) er dog priceless!

 

[Bjørn ("Orso")]

Dette skriver jeg nå for absolutt SISTE gang; jeg bruker SIT-1 på 115 dB følsomme drivere/horn - fra ca. 800 Hz og opp (altså ikke i bass el.l.) hvilket i praksis betyr at forsterkeren arbeider med effekter i størrelsesorden microwatt-milliwatt.

Bortsett fra at forsterkereren holder seg på et nivå hvor forvrengningen blir litt lavere, så unngår du verken andre ordens forvrengningen eller det faktum at forsterkeren vil følge høyttalernes impedanse og dermed påvirke frekvensresponsen. Med veldig åpne høyttalere/drivere, så er det gjerne slik at det kommer tydeligere frem også.

 

[Trondmeg]

Hvordan synes du dette slår ut i lyden fra SIT da Orso?

 

[MusicBear]

Nei, det er ikke noe grunn til å gjøre det til en krangletråd. Men jeg vil allikevel påstå at dine litt bastante uttalelser som den under blir misvisende og viser en mangel på forståelse av helheten i anlegget.


Det kan virke som disse diskusjonene ofte koker ned i at vi befinner oss i to ulike verdener når det gjelder å sette sammen et anlegg.

Den ene hvor elektronikken i stor grad er det som skal gi den matchende lyden til høyttalerne. Uten at man fokuserer noe særlig på frekvensrespons, høyttalernes spredningsmønster, akustikk og forvrengning fra høyttalerne/driverne.

Og den andre hvor man fokuserer mye på disse andre områdene og i tillegg ofte kjører aktiv drift og tuner høyttalernes direktelyd til lytteavstand. Jeg holder typisk romkorreksjon utenfor så det er sagt.

Min erfaring er at når høyttaler og interaksjon med rom holder et høyt nivå, så gir transparent elektronikk (enten det er klasse A, AB eller D) den desidert beste illusjonen av virkeligheten så sant innspillingen holder grei kvalitet. I slike oppsett blir fargete forsterkere avslørt og faller ofte gjennom til variert musikk. Når ting er på stell i både amplitude og tidsdomene og med høyttalere, så fremstår det permanente krydderet av forvrengning unødvendig til det meste av musikk.

Derfor tror vi ofte snakker forbi hverandre. Og det kan virker som erfaringsgrunnlaget til dere som mener det krever farget elektronikk for en virkeligsnær opplevelse er liten på det som har med høyttalere og rom. Setter man opp f.eks en del kvalitets bredbåndete 1D QRD diffusorer på en bakvegg i et rom, så endrer dette lyden og det tonale enormt. Faktisk gir det litt av røropplevelsen med varme og mykhet, men uten at man mister detaljer og oppløsning. Jeg sikter da til gode diffusorer, ikke hva som helst som befinner seg på markedet.
Og det samme kan si om det å fjerne gulvrefleksjonen og få en stram og fremtredende nedre mellomtone og bass.

Dette blir to vidt forskjellige måter og bygge anlegg på. "Romantikerne", "subjektivisten" eller hva man skal kalle det må begynne å få erfaring med den andre metoden før man uttaler seg bråsikkert om hva som kreves for en god illusjon og ikke hele tiden tenke utifra sitt litt svevre ståsted. Jeg tror faktisk de fleste "objektivister" forstår veldig godt og har erfart deres framgangsmåte.

Jeg burde frasert litt annerledes: En innspilling gjengitt over god klasse D forsterker er for meg ikke lik virkeligheten som når den samme innspilling gjengis over en god rørforsterker...

Og ellers: En god rørforsterker låter ikke varmt og mykt som du beskriver det; det er helt andre aspekter som kjennetegner en god rørkonstruksjon. Som subjektivist, kan jeg med hånden på hjertet si at mine godt og vel 25 år som hifiskribent har skaffet meg bredt erfaringsgrunnlag innen flere måter å tenke hifi på.

Mvh
Håkon Rognlien

Faktisk litt enig med deg her. Den siste rørampen jeg hadde før jeg gikk lei og begynte helt på nytt var Audio Research REF150. Den forsterkeren låt lang ifra varmt og mykt. Det var en god forsterker, men størrelse, driftkostnadder ect gjorde det umulig å benytte i et aktivt system.

Jeg har vært igjennom mange dyre forsterkere igjennom mine hifiår, og har landet trygt på Anaview. Kort forklart, billig og bra

Hvordan vil du karakterisere disse Anaview forsterkerne opp mot NewClassD?

 

[Bjørn ("Orso")]

Hvordan synes du dette slår ut i lyden fra SIT da Orso?

Siden utgangsimpedansen i forsterkeren følger høyttalernes impedanse, så vil det åpenbart slå ut meget forskjellig til ulike høyttalere. En test eller tilbakemelding hvor den er koblet til et par høyttalere ville være ganske meningsløs siden den opptrer som en random EQ etter hva som er koblet til.

Andre ordens forvrengning kan du sikkert lese til selv hvordan det slår ut lydmessig.

Det blir da litt snodig å konkludere med at den låter så virkelighetsnær p.g.a. mangel på feedback.

At disse SIT forsterkerne er flotte og har siklefaktor er derimot ingen tvil om.

 

[MusicBear]

Noen som kan mene noe om rørforsterkernes lydmessige fordeler må foregå i selve forsterkningnen, dvs. holder det ikke om forforsterkeren (!) er av rør konstruksjon - således at selve effektforsterkeren (-forsterkningen) kan være helt nøytral og like gjerne klasse D?

 

[TrompetN]

På mange måter blir dynamikk glemt i alle disse diskusjonene. Skulle ønske litt mer kunnskap om hvilke forskjeller de ulike forsterkerkretsene innenfor hver "forsterkergenre" oppfører seg i tidsdomenet på mikroplan med høyttalerlast. I min bok opptrer ulikhetene når signalet klipper og det man egentlig hører er forsterkens evne til å klippe signalet. Når headroomet er stort nok lyder det nøytralt uavhengig av prinsipp. Er selvfølgelig åpen for at jeg tar feil, men skulle gjerne sett dokumentasjon på det.

Er det flere enn meg som har sammenlignet stereoutstyr avspilt med rosa støy? Da gjengir man steady state signal som er representativt for målingene. Skal ganske mye feil til før man oppfatter ulikheter her, men når man derimot spiller musikk er det langt lettere.

 

[Bjørn ("Orso")]

Noen som kan mene noe om rørforsterkernes lydmessige fordeler må foregå i selve forsterkningnen, dvs. holder det ikke om forforsterkeren (!) er av rør konstruksjon - således at selve effektforsterkeren (-forsterkningen) kan være helt nøytral og like gjerne klasse D?

Det er mulig å kopiere en rørforsterkers signatur med en transistor. Bob Carver gjorde dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Bob_Carver#Amplifier_modeling

 

[Terje Berg]

Nei, det er ikke noe grunn til å gjøre det til en krangletråd. Men jeg vil allikevel påstå at dine litt bastante uttalelser som den under blir misvisende og viser en mangel på forståelse av helheten i anlegget.


Det kan virke som disse diskusjonene ofte koker ned i at vi befinner oss i to ulike verdener når det gjelder å sette sammen et anlegg.

Den ene hvor elektronikken i stor grad er det som skal gi den matchende lyden til høyttalerne. Uten at man fokuserer noe særlig på frekvensrespons, høyttalernes spredningsmønster, akustikk og forvrengning fra høyttalerne/driverne.

Og den andre hvor man fokuserer mye på disse andre områdene og i tillegg ofte kjører aktiv drift og tuner høyttalernes direktelyd til lytteavstand. Jeg holder typisk romkorreksjon utenfor så det er sagt.

Min erfaring er at når høyttaler og interaksjon med rom holder et høyt nivå, så gir transparent elektronikk (enten det er klasse A, AB eller D) den desidert beste illusjonen av virkeligheten så sant innspillingen holder grei kvalitet. I slike oppsett blir fargete forsterkere avslørt og faller ofte gjennom til variert musikk. Når ting er på stell i både amplitude og tidsdomene og med høyttalere, så fremstår det permanente krydderet av forvrengning unødvendig til det meste av musikk.

Derfor tror vi ofte snakker forbi hverandre. Og det kan virker som erfaringsgrunnlaget til dere som mener det krever farget elektronikk for en virkeligsnær opplevelse er liten på det som har med høyttalere og rom. Setter man opp f.eks en del kvalitets bredbåndete 1D QRD diffusorer på en bakvegg i et rom, så endrer dette lyden og det tonale enormt. Faktisk gir det litt av røropplevelsen med varme og mykhet, men uten at man mister detaljer og oppløsning. Jeg sikter da til gode diffusorer, ikke hva som helst som befinner seg på markedet.
Og det samme kan si om det å fjerne gulvrefleksjonen og få en stram og fremtredende nedre mellomtone og bass.

Dette blir to vidt forskjellige måter og bygge anlegg på. "Romantikerne", "subjektivisten" eller hva man skal kalle det må begynne å få erfaring med den andre metoden før man uttaler seg bråsikkert om hva som kreves for en god illusjon og ikke hele tiden tenke utifra sitt litt svevre ståsted. Jeg tror faktisk de fleste "objektivister" forstår veldig godt og har erfart deres framgangsmåte.

Jeg burde frasert litt annerledes: En innspilling gjengitt over god klasse D forsterker er for meg ikke lik virkeligheten som når den samme innspilling gjengis over en god rørforsterker...

Og ellers: En god rørforsterker låter ikke varmt og mykt som du beskriver det; det er helt andre aspekter som kjennetegner en god rørkonstruksjon. Som subjektivist, kan jeg med hånden på hjertet si at mine godt og vel 25 år som hifiskribent har skaffet meg bredt erfaringsgrunnlag innen flere måter å tenke hifi på.

Mvh
Håkon Rognlien

Faktisk litt enig med deg her. Den siste rørampen jeg hadde før jeg gikk lei og begynte helt på nytt var Audio Research REF150. Den forsterkeren låt lang ifra varmt og mykt. Det var en god forsterker, men størrelse, driftkostnadder ect gjorde det umulig å benytte i et aktivt system.

Jeg har vært igjennom mange dyre forsterkere igjennom mine hifiår, og har landet trygt på Anaview. Kort forklart, billig og bra

Hvordan vil du karakterisere disse Anaview forsterkerne opp mot NewClassD?

Har aldri hørt NewClassD. Men de virker veldig spennende. Litt mye effekt/watt for mitt system, så de ble dessverre ikke vurdert videre