Her går du simpelthen over stregen ved at slå mig i hartkorn med fundamentalistiske islamister, IS ,og terrorister, jeg har i næsten hver eneste af mine indlæg netop taget afstand fra dette og gjort det klart at her er ingen uenighed.
Jeg vet du ikke støtter Islamstaten og terrorister. Jeg ser deg som en fredelig mann som på ingen måte støtter drap, vold, terror eller attentater! La det være helt tydelig.
Men du løper islamistenes ærend når du forfekter denne ideen om at gode muslimer skal la seg provosere eller såre av en eller annen tegning i en eller annen avis.
Et hvert normalt tenkende fungerende menneske vil ikke la se det minste affisere av noe slikt, om de er muslimer eller ikke. Det eneste denne tegningen utfordrer er autoriteten til maktpersonene innen Islam.
Hvis det bare var dem man havde ramt med tegni
ngerne , men det var den almindelige Muslim man ramte på deres inderste religiøse følelser,
Hvis noen blir "rammet" av at en eller annen lager en politisk kommentar i form av en tegning av en islamsk bombemann så behøver de psykiatrisk hjelp, ikke oppmuntring og noen som viser forståelse for og oppmuntring til slike reaksjoner.
Jeg nekter å tenke på muslimer som mennesker som ikke er i stand til å takle at noen utfordrer deres religiøse forestillinger, om de er aldri så mye beskyttet av en rustning med følelser. (En livsløgn pakket inn i en rustning av følelser.) Slikt skal bli utfordret, det er det mennesker vokser på. Utfordring av tanker, forestillinger, ideer og drømmer. Seriøst, står ikke en idé stødig nok når den blir utfordret så må den modifiseres.
Hvor fattig livet blir om alle skal leve i sin egen boble, eller "safe space" som er blitt en moderne terminologi på kulturell overbeskyttelse?
men har lavet en undersøgelse om hvordan det ramte den almindelige Danske Muslim , i dag mener 93% at det var forkert at bringe tegningerne, det samme tal som i 2006, 53% af Danskerne mente i 2006 at det var forkert at bringe tegningerne ,altså et flertal , i dag er det tippet så 57,6% synes det var rigtig at bringe tegningerne kilde:
Danske muslimer er fortsat imod Muhammed-tegningerne - Nationalt | www.b.dk
Her er en
artikel fra en troende som også mener det var forkert at bringe tegningerne, Og
PET mener det er forkert at undervise i tegningerne fordi der er mulighed for at det kan radikaliserer nogle.
Hele denne saken handlet jo i stor grad om å symbolenes kraft. Når noen tegnet en figur som ble tolket som Muhammed (men som egentlig kun var en skjeggete islamist med bombe i håret) så ble det sett på som en utfordring mot de bokstavtro absoluttistene innen islamsk tolkning, de strenge konservative og dermed tolket som en utfordring til deres makt og innflytelse over vanlige muslimer.
Det er ikke tilfeldig at motsvaret fra islamistene og konservative imamer var å brenne Danebrog i offentlighet.
Ble du mer støtt av at noen tegnet en såkalt profet i en avis, eller at mange mange titusener av islamister laget opprør og gikk til angrep på selve symbolet på Danmark og den danske måten å leve på?
Man kan jo undres på om ikke en eller annen danske følte dette som sårende. Hva med dem? Jo! De så dette som lett irriterende, men de er og var robuste nok til å håndtere denne provokasjonen helt greit og rasjonelt. De så på gjerningsmennene som litt primitive barbarer som ikke viste bedre.
Der ser du forskjellen på en ekte dansker og en islamist.
Du som kaller deg ateist, dvs noen som forstår at det ikke finnes noen guder og slikt, burde være i stand til å skrelle vekk glansbildene og drømmereklamen som religionene averterer med og se hva som egentlig skjer.
Som du kan se er jeg slet ikke alene med min holdning, og at man har denne holdning betyder naturligvis ikke at man går ind for IS, , terror , og fundamentalitiske Islamister.
Det har da ingen heller hevdet.
Terrorisme, drap og bombinger er forøvrig kun et virkemiddel, et verktøy for å oppnå et mål.
Målet i etterspillet til den tegningsaken var:
1. Opplære vanlige muslimer til å reagere på kunst og kommentarer som ikke følger islamistenes forbud om avbilding av ymse. Islam betyr underkastelse. Underkastelse av religiøse autoriteter og deres lover og bud.
2. Skremme vanlige frie mennesker til også å bøye seg for islamistenes krav som de setter til sine egne undersåtter, og i tillegg rekruttere vestlige medhjelpere til å argumentere sin sak ved å ta deres side i stedet for å forsvare pressefriheten og vår rett og plikt til å kritisere og sette søkelyset på makt og maktutøvelse i samfunnet og ellers i verden, inkludert religiøse forestillinger og figurer.
Tenk litt over pressens rolle i forhold til maktutøverne!
Ærligt talt Gjestemedlem du har simpelthen nået bunden i din argumentation
Du ser ut til å ha misforstått hva jeg sier. Dette innlegget vil forhåpentligvis være litt oppklarende. Vi er veldig uenig om noen viktige aspekter, men det handler ikke om jeg og deg. Du virker robust nok til å tåle å bli utfordret på tanker, forestillinger og ideer.
Det det handler om:
Jeg er så piss lei av denne kulturelle panikkangsten, det å indirekte risikere at en eller annen ustabil person skal måtte føle noe de ikke ønsker, eller oppleve at ikke hele verden tar hensyn til deres personlige følelser. Det bør heller være vår oppgave å sørge for, gjennom opplysning, utdanning og dannelse at mennesker settes i stand til å håndtere sine følelser, kunne møte ideer og tanker som er ulike deres egne, på alle felt her i livet. Politikk og religion er ikke et unntak.
Om en aviskommentator lager en politisk tegning, karikert eller ikke, av Jesus, Julenissen, Hakke Hakkespett, Idi Amin, engelen Gabriel, Haugtussa, Muhammed, Djengis Khan, Mao eller Vidar Theisen .... så er det en helt fundamental og grunnleggende rett og frihet. Og dette skal kunne gjøres fritt og uten frykt for konsekvenser enten det er i form av politisk eller religiøs forfølgelse.
Selv om en av de oversående figurenes tilhengere har en tendens til å bli voldelige i sin iver etter å sensurere og kneble, så skal vi ikke la oss kue! Gjør vi det så vinner terroristene og islamistene, og alle de som tar til orde for frivillig underkastelse av deres agenda.
Vi er ikke uenige om alt Kortvarig, men vi setter våre skiller litt ulikt. Du lager et skille basert på virkemidler, jeg setter et skille basert på målsetning.
For å se denne uenigheten i et litt større perspektiv:
http://www.nytimes.com/2015/12/27/opinion/sunday/the-real-victims-of-victimhood.html
(for øvrig en veldig bra artikkel som fortjener bedre skjebne enn å havne som en fotnote i her, så jeg kryssposter den)