Intressant läsning; här drepes mange myter om hifi

[otare]

Enig. Med mindre man snakker om akustisk musikk og man er en kjenner av dette (noe svært få er), så aner man faktisk ikke hvordan det skal låte.
Alle elektriske instrumenter går gjennom mengder av duppedingser som farger lyden og ingen instrumenter låter likt! Tilogmed like gitarer og forsterkere låter ikke likt, de preges av utøvers og ikke minst, produsentens lydønsker. Hvordan da en person kan sitte å vite hvordan ting skal låte og påstå at hans anlegg er det eneste som videreformidler dette riktig er for meg en gåte...

Som Noel Gallagher i Oasis visstnok sa da han ble spurt i forbindelse med et gitarkjøp (han kjøpte en billig Epiphonegitar) hvorfor han kjøpte en så billig gitar: "When you plug it in and turn up the volume, no-one will hear any difference."

Jeg lytter forøvrig mye til akustisk musikk, og har alltid vært veldig imponert over hvor fantastisk mine gamle Quad-høyttalere var i å plassere instrumentene i lydbildet, men når jeg går på konsert lyder det ikke slik. Man hører ikke plasseringen av de 2 fiolinistene i en strykekvartett, med mindre man ser hvem som spiller. I en gjengivelse hjemme har man ikke det synsinntrykket, og da blir jo spørsmålet om det Quadene gjengir er hifi? Det lyder jo ikke slik på konserten.

Og jeg tviler på at noe stereoanlegg kan gjengi skramlelyden som The Beatles hadde når de spilte på the Cavern.

Mine gamle Carlsson-høyttalere (OA-116) er i stand til få fram lyden fra en stor konsertsal, selv når de står i et lite rom. For meg er det hifi - den får fram romfølelsen og klarer å plassere blåserne bak strykerne, noe man kan høre i en konsertsal (lettere å skille dybde enn bredde - kanskje det har med tidsforsyvningen å gjøre). I tillegg høres instrumentene ut som virkelige instrumenter. Det er det som er hifi for meg.

 

[kortvarig]

Opplevelsen er subjektiv, men virkeligheten er nok objektiv så det holder.

Hva mener du egentlig her?
Er klang, perspektiv og presisjon objektiv definert noe sted? I såfall, hvor? Kan det måles? I så fall, hvordan?

Selv om Håkon_Rognlien selv bør svarer her , så vil jeg gerne komme med min betragtning, for jeg mener at Håkon_Rognlien rammer sømmet helt præcist her.

Der er en masse i et lydbillede som kan vurderes objektivt (jeg har selv været inde på dette i op til flere indlæg) , perspektiv , størrelsesforhold/proprationer , klang , præcision , for en rimelig vurdering, bør der vurderes udfra optagelse af virkeligheden og optagelsen bør i første omgang være med akustiske instrumenter, og ikke en optagelse som fra bunden er opbygget/konstrueret kunstigt i et studio.

Har man en kildesignal som burde være virkeligheden ,så er det tit nemt eventuelt med lidt træning at vurderer objektivt om en gengivelser er langt fra virkeligheden på en objektiv måde, og det er også nemt på en objektiv måde at sige at dette lydbillede nærmer sig virkeligheden for alvor.

Der var en som nævnte at man ikke kan for virkeligheden ind i sin stuen , jo man kan faktisk komme ret tæt på, hvis det kan være på "skærmen" om jeg så må sige , og det kan små besætninger små kor meget jazz , folkemusik, ja et lille rockorkester kan såmænd også klemmes ind , så på mange måder er man bedre stillet på dette område end ved billedgengivelse i hjemmet.

Det kan derfor også vurderes både klangligt og perspektiv-mæssigt, det er klart når besætningen ikke mere kan være i stuen "på skærmen" så vil der ske nedskaleringen, en nedskalering som kan gøres mere eller mindre nøjagtig hvad angår objekternes proprationer i forhold til hinanden, noget som eksempelvis billedgengivelsen gør på en helt perfekt måde , således at vi aldrig er i tvivl om hvad der ses.
Det samme kan gøres med stereo , nøjagtigheden kan blive så god at alt virker rigtigt og vi aldrig er tvivl om hvad vi hører.

Men dette er ikke en selvfølge, jeg har hørt mange anlæg som har et særdeles forvrænget "billeded som øjeblikkelig springer i øjnene" i alt dets fejlagtighed, mennesker som er 1.1 m høje, store kirke-orgler som er alt for små i forhold til alt det andet, og med en helt åbenlyst forkert instrumentklang osv osv..

 

[Desillusjonert]

Hva brødrene Gallagher sier og mener er forsåvidt lite interessant. Et middelmådig band som klarer å sammenligne seg selv med The Beatles bør miste stemmeretten og aldri mere siteres i noen sammenheng!
Ellers enig...

 

[otare]

Jeg er ingen stor tilhenger av Oasis selv, men han har utvilsomt et poeng.

 

[Desillusjonert]

Jeg er ingen stor tilhenger av Oasis selv, men han har utvilsomt et poeng.

Nei!
Det har han ikke. Gitarer og basser låter forskjellig, med mindre du spiller så høyt at det vrenger i alle ledd!

 

[otare]

Det var jo det han sa - når man skrur opp tilstrekkelig, noe mange band gjør på en konsert. Det er viktigere hva slags forsterkning du bruker enn hva slags gitar du spiller.
Jimmy Page syntes jo det var morsomt at folk i sin tid var så imponert over den flotte Les Paul-lyden han hadde på den første Led Zeppelin plata, i og med at han spilte en Fender Telecaster på den LPen. Les Paul spilte han ikke før på Led Zeppelin 2.

 

[Audiophile-Arve]

På akustiske instrument kan materialval og denslags ha stor innverknad på lyden. Men når det gjeld elektriske gitarar skjer det meste i forsterkaren. Litt ting er likevel relevant, som t.d. gjennomgåande hals frå der pickupane er festa, gjev meir sustainprega lyd. Og mikrofonane - skilnad på massevis. For ikkje å snakke om pickupplassering under strengane. Det har mykje å seie.
Men viktigast av alt er nok uansett speleteknikken og tolkingane utøvaren gjer på instrumentet.

 

[Audiophile-Arve]

Opplevelsen er subjektiv, men virkeligheten er nok objektiv så det holder.

Hva mener du egentlig her?
Er klang, perspektiv og presisjon objektiv definert noe sted? I såfall, hvor? Kan det måles? I så fall, hvordan?

Selv om Håkon_Rognlien selv bør svarer her , så vil jeg gerne komme med min betragtning, for jeg mener at Håkon_Rognlien rammer sømmet helt præcist her.

Der er en masse i et lydbillede som kan vurderes objektivt (jeg har selv været inde på dette i op til flere indlæg) , perspektiv , størrelsesforhold/proprationer , klang , præcision , for en rimelig vurdering, bør der vurderes udfra optagelse af virkeligheden og optagelsen bør i første omgang være med akustiske instrumenter, og ikke en optagelse som fra bunden er opbygget/konstrueret kunstigt i et studio.

Har man en kildesignal som burde være virkeligheden ,så er det tit nemt eventuelt med lidt træning at vurderer objektivt om en gengivelser er langt fra virkeligheden på en objektiv måde, og det er også nemt på en objektiv måde at sige at dette lydbillede nærmer sig virkeligheden for alvor.

Der var en som nævnte at man ikke kan for virkeligheden ind i sin stuen , jo man kan faktisk komme ret tæt på, hvis det kan være på "skærmen" om jeg så må sige , og det kan små besætninger små kor meget jazz , folkemusik, ja et lille rockorkester kan såmænd også klemmes ind , så på mange måder er man bedre stillet på dette område end ved billedgengivelse i hjemmet.

Det kan derfor også vurderes både klangligt og perspektiv-mæssigt, det er klart når besætningen ikke mere kan være i stuen "på skærmen" så vil der ske nedskaleringen, en nedskalering som kan gøres mere eller mindre nøjagtig hvad angår objekternes proprationer i forhold til hinanden, noget som eksempelvis billedgengivelsen gør på en helt perfekt måde , således at vi aldrig er i tvivl om hvad der ses.
Det samme kan gøres med stereo , nøjagtigheden kan blive så god at alt virker rigtigt og vi aldrig er tvivl om hvad vi hører.

Men dette er ikke en selvfølge, jeg har hørt mange anlæg som har et særdeles forvrænget "billeded som øjeblikkelig springer i øjnene" i alt dets fejlagtighed, mennesker som er 1.1 m høje, store kirke-orgler som er alt for små i forhold til alt det andet, og med en helt åbenlyst forkert instrumentklang osv osv..

Du har mange gode poeng her. Men det er ikkje alle som oppfattar dette likt. M.a. var eg forbausa over å høyre Linda Ronstadt attgjeven over dei aller største Infinityhøgtalarane eg har prøvd. Ho var KJEMPEDIGER perspektivmessig, unaturleg. Men likevel var opptaket godt. Å høyre same plata over MBL er noko heilt anna. Og symfoniorkester - var ein gong i St. Marys Church i London og høyrde Beethoven 6.sym. Akkurat som på plate, med tydeleg perspektiv. Medan eg seinare vart djupt frustrert over same verket, framført i den elles utmerka Hjertnessalen i Sandefjord. For meg feil lyd. Men vi klappa, alle saman.....

 

[Desillusjonert]

Det var jo det han sa - når man skrur opp tilstrekkelig, noe mange band gjør på en konsert. Det er viktigere hva slags forsterkning du bruker enn hva slags gitar du spiller.
Jimmy Page syntes jo det var morsomt at folk i sin tid var så imponert over den flotte Les Paul-lyden han hadde på den første Led Zeppelin plata, i og med at han spilte en Fender Telecaster på den LPen. Les Paul spilte han ikke før på Led Zeppelin 2.

Dersom man skrur opp tilstrekklig (nok forvrengning), så låter alle anlegg likt også! What's the point?
At forsterker har mere å si på lyd enn gitar, det kan jeg være enig i. Men egenlyden, spilbarheten og mikrofoner har definitivt noe å si på lyd ut av amp og inn på plate også. Spesielt på studio innspillinger har gitar/instrument mye å si.

 

[Class]

Opplevelsen er subjektiv, men virkeligheten er nok objektiv så det holder.

Hva mener du egentlig her?
Er klang, perspektiv og presisjon objektiv definert noe sted? I såfall, hvor? Kan det måles? I så fall, hvordan?

Hvorvidt det er definert, endrer vel neppe det faktum at virkeligheten er som den er, helt uavhengig av hva du og jeg måtte tenke, føle og mene om den. For øvrig leder denne diskusjonsretningen kun ut i filosofien, så kanskje er det best å la det ligge.

Om dette er parametre som ikke lar seg kvantifisere kan de vel knapt kalles objektive.

Relevant for denne diskusjonen er at noen bryr seg om å finne igjen alt som ble spilt inn, mens andre bryr seg mer om å finne fram det som beveger dem.

Og den første gruppen har ingen anelse om hvordan det låt i opptaksøyeblikket, likevel er de ofte de mest bombastiske og skråsikre på hva som er rett.

 

[Audiophile-Arve]

Ikkje enkelt, dette.
Sjå her: Objektiv/subjektiv – Filosofi: en innføring

 

[kortvarig]

Relevant for denne diskusjonen er at noen bryr seg om å finne igjen alt som ble spilt inn, mens andre bryr seg mer om å finne fram det som beveger dem.

Og den første gruppen har ingen anelse om hvordan det låt i opptaksøyeblikket, likevel er de ofte de mest bombastiske og skråsikre på hva som er rett.

Måske fordi en del selv har arrangeret og været til stede ved primitive lydoptagelse uden efterbehandling af lyden, optagelser med akustiske instrumenter og den menneskelige stemme.

Det hjælpe også at have hørt en masse af den type optagelser, har man det, så er det ikke vanskeligt at høre om en indspilning er ægte , eller optagelsen er påført lyd-manipulering , om der er brugt næroptagelse , og om rummet er kunstigt, lavet med "rumklister" osv.
Kort sagt om der foretaget en tilpasning af lyden til det gennemsnitlige stereoanlæg, eller måske ipod har man nogen gange på fornemmelsen.

Selv om man har været med til optagelsen så ved man stadigvæk ikke hvad der er havnet på lydfilen, ingen! ved det, man er nødt til at drage den konklusion at ligner gengivelsen live-oplevelsen, så er man nok på rette vej.
Og vurderingen kan gøres objektiv et langt stykke hen ad vejen hvad angår perspektiv , proprationer, akustik, og klang.

Der er også en masse logik i vurdering af lyd, mennesker er ikke 1.1m høje ,hvis de ikke er børn, et kirkeorgel er stort, meget stort, en mund er ikke 2m bred osv, der er en masse af ting hvor man kan sige at dette kan ikke være rigtigt, der er to muligheder, manipulering i indspilningen, eller en fejlagtig gengivelse.

Ingen vil have problemer med at vurderer dette ved billede-gengivelse (og vi ville ikke accepterer det , hvis der var fejl) , Det er faktisk heller ikke særlig vanskeligt at vurderer ved audio.

Ps Man kan genkende et pianos lyd i enhver akustik , og et piano lyder som et piano uanset mærke osv. Og langt de fleste kan genkende lyden af et piano igennem en døråbning, en ægte stemme er lige så lidt at genkende

 

[Håkon_Rognlien]

Akkurat det poenget med at man gjenkjenner et piano selv gjennom en døråpning, bør være en reminder om at hifi i beste fall er en dårlig kopi av virkeligheten.

Opplevde dette sist gang på Schipol flyplass, på vei forbi en whisky-sjappe. Innerst i lokalet, gjemt bak diverse hyller, satt en kar og spilte klavér. Selv med all støy i den digre flyplassbygningen som bakteppe, kunne jeg fornemme at dette var levende musikk, nær 40 meter unna. Det var virkeligheten, uansett om noen har definert den, eller ei.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[Final]

Akkurat det poenget med at man gjenkjenner et piano selv gjennom en døråpning, bør være en reminder om at hifi i beste fall er en dårlig kopi av virkeligheten.

Opplevde dette sist gang på Schipol flyplass, på vei forbi en whisky-sjappe. Innerst i lokalet, gjemt bak diverse hyller, satt en kar og spilte klavér. Selv med all støy i den digre flyplassbygningen som bakteppe, kunne jeg fornemme at dette var levende musikk, nær 40 meter unna. Det var virkeligheten, uansett om noen har definert den, eller ei.

Mvh
Håkon Rognlien

Hadde en lignende opplevelse for kort tid tilbake. Var på Sandvika storsenter like ved en kafe. Hører Cyndi Lauper låta: Girls just wanna have fun. Sunget veldig godt men av en annen, men lyden var da ufattelig bra. Gikk inn på kafeen for å sjekke - og der på bakrommet skimtet jeg en av servitørene som sang av full hals.


Ellers er det som vel Rognlien er inne på i et annet innlegg to forskjellige tilnærminger til lyd. Slik jeg ser det:

1. Gjengivelse mest mulig uforandret ift kildemateriale - anlegget er gjengiver
2. Lyd tilpasset personlige preferanser - anlegget er musikkinstrument - "musikalske komponenter osv".

Mange har ikke noen bevisst tilnærming til om man forfølger spor 1 eller 2. Slikt blir det krangling av.

Alternativ 1 krever at komponentene i minst mulig grad endrer/degraderer utgangspunktet . I Alternativ 2 er endring helt greit hvis endringen subjektivt oppfattes som positiv. Problemet med alternativ 1 er naturligvis - i en komplisert HIFI kjede - å avgjøre i hvilken grad et produkt bidrar med egenlyd/sound, noe som da logisk sett er negativt.

Min erfaring er at den beste måten å avgjøre dette på er å høre etter - ikke hvordan et komponent låter - men hvordan et komponent ikke låter.

Låter innspillinger mer forskjellige enn før er man på sporet. Den store utfordringen er at komponenter med lite egenlyd som erstatter ett komponent med mye egenlyd kan gjøre at det låter, ikke bedre, men tydeligere dårlig. Da gjelder det å ikke miste motet men holde tunga rett i munnen og lete etter feilen - og ikke forkaste komponentet med lite egenlyd.

Holder man stø kurs kan det da bli riktig bra.


Final

 

[Aurora]

Når det gjelder det aller meste av dagens musikk, er det vel ingen av oss som vet hvordan det låt under opptaket, slik at den referansen er temmelig dårlig.
Kanskje kun ved opptak av akustiske instrumenter er det en viss mulighet for mene noe om hvordan det låt, og knapt da..... Opptakssted, spillestil, samtt en lang rekke andre parametre virker inn på resultatet.
Haifai er underlige greier , og Hai-End er enda verre..... likevel er det fortsatt mulig å gjenkjenne Artie Shaws slurping og slevjing i klarinetten , og Oscar Petersons kruseduller på tangentene, - og vi hører fortsatt at det er klarinett og piano, selv på et svært så middelmådig oppsett.

 

[Class]

Måske fordi en del selv har arrangeret og været til stede ved primitive lydoptagelse uden efterbehandling af lyden, optagelser med akustiske instrumenter og den menneskelige stemme.

Før de akustiske instrumenter og stemmer treffer mikrofonene altså.

Jeg har hørt veldig mye live musikk, fra bittesmå scener til stadions.
Jeg kjenner igjen en skarptromme når jeg hører en.
Om jeg vet hvordan skarpen egentlig låt når Purdie spilte Home Is Where The Hatred Is? Ikke søren, og det gjør ikke du heller.
Dermed er det en subjektiv og personlig oppfatning av hvordan det kanskje skal eller bør låte.

Ps Man kan genkende et pianos lyd i enhver akustik , og et piano lyder som et piano uanset mærke osv. Og langt de fleste kan genkende lyden af et piano igennem en døråbning, en ægte stemme er lige så lidt at genkende

Nå snakker vi ikke om vi klarer å gjenkjenne et piano eller stemmer, men at noen mener at det å lytte til og tolke musikk er en objektiv øvelse.

[...] kunne jeg fornemme at dette var levende musikk, nær 40 meter unna. Det var virkeligheten, uansett om noen har definert den, eller ei.

Det høres ut til å ha vært en svært subjektiv opplevelse.
Om du hadde rundet diverse hyller og fant et stereoanlegg der, ville du fortsatt kalt opplevelsen din virkelig, og objektiv?

Jeg mener ikke å krangle, jeg synes det er interessant hva andre legger i disse begrepene.

 

[Desillusjonert]

De færreste vet hvordan ting skal låte utifra egen hukommelse. De som gjør det, de driver med dette som profesjonelle og driter i hifi!
Det er ikke mange profesjonelle teknikere og artister/musikere som driver med hifi, og det er det en grunn til.

 

[motoren]

De færreste vet hvordan ting skal låte utifra egen hukommelse. De som gjør det, de driver med dette som profesjonelle og driter i hifi!
Det er ikke mange profesjonelle teknikere og artister/musikere som driver med hifi, og det er det en grunn til.

Ja det har du rett i,men hvorfor er det slik at proffe musikere)lydteknikere driter i hifi?

mvh

 

[Desillusjonert]

De færreste vet hvordan ting skal låte utifra egen hukommelse. De som gjør det, de driver med dette som profesjonelle og driter i hifi!
Det er ikke mange profesjonelle teknikere og artister/musikere som driver med hifi, og det er det en grunn til.

Ja det har du rett i,men hvorfor er det slik at proffe musikere)lydteknikere driter i hifi?
mvh

Det er det ikke et godt svar med to streker under, men noen mener at det har med at musikere "husker" lyd bedre og tillegger innspillinger denne lyden de husker. De husker lyden på sine innspillinger og trenger ikke god lyd for at det skal låte. Mener det var Knut Reisersrud som hadde et anlegg der den ene høyttaleren sto langt opp og den andre sto nede på golvet. Han synes det låt greit han.
Heller ikke studio teknikere er spesielt interessert i hifi. Litt rart, men jeg tror de også husker og vet hvordan lyd skal være og tilegger det de hører denne lyden.

Bare en teori, definitivt ikke en fasitt!

Men jeg tror ikke hifi noengang kan bli objektivt. Man tillegger musikken sine egne preferanser og svært få anlegg er så nøytrale at de spiller alt bra og alle instrumenter låter "riktig". Som ellers i livet handler alt om kompromisser og man må ta et valg på hva man liker best. Eksempelvis er ikke mitt anlegg spesielt rått på hardrock og heavy.

 

[motoren]

De færreste vet hvordan ting skal låte utifra egen hukommelse. De som gjør det, de driver med dette som profesjonelle og driter i hifi!
Det er ikke mange profesjonelle teknikere og artister/musikere som driver med hifi, og det er det en grunn til.

Ja det har du rett i,men hvorfor er det slik at proffe musikere)lydteknikere driter i hifi?
mvh

Det er det ikke et godt svar med to streker under, men noen mener at det har med at musikere "husker" lyd bedre og tillegger innspillinger denne lyden de husker. De husker lyden på sine innspillinger og trenger ikke god lyd for at det skal låte. Mener det var Knut Reisersrud som hadde et anlegg der den ene høyttaleren sto langt opp og den andre sto nede på golvet. Han synes det låt greit han.
Heller ikke studio teknikere er spesielt interessert i hifi. Litt rart, men jeg tror de også husker og vet hvordan lyd skal være og tilegger det de hører denne lyden.

Bare en teori, definitivt ikke en fasitt!

Men jeg tror ikke hifi noengang kan bli objektivt. Man tillegger musikken sine egne preferanser og svært få anlegg er så nøytrale at de spiller alt bra og alle instrumenter låter "riktig". Som ellers i livet handler alt om kompromisser og man må ta et valg på hva man liker best. Eksempelvis er ikke mitt anlegg spesielt rått på hardrock og heavy.

Veldig enig med det du skriver,det er bare litt rart.
har samme greia hjemme,her fungerer det dårlig på Rock og metal

mvh

 

[Hardingfele]

En kjent sufi-historie beskriver blinde menn som vurderer hver sin del av en elefant, for deretter å beskrive hva de har opplevd. Slik ser dyret ut, mener de.

 

[ANM]

Ut i fra tegningen var det bare en som hadde rett. Kortvarig?

 

[Desillusjonert]

Veldig enig med det du skriver,det er bare litt rart.
har samme greia hjemme,her fungerer det dårlig på Rock og metal

mvh

Jeg har noen kompiser som har anlegg som låter meget bra. En har små høyttalere og ikke veldig dyrt utstyr ellers (vi snakker allikevel om 50-60K), men platespiller som er veldig bra! Han har jobbet mye med plassering og litt demping. Det låter alldeles nydelig, men rock blir litt spedt.
En annen har horn konstruksjon og det låter så "in your face" at jeg får hakeslipp hver eneste gang. Koser meg med musikk der og mye musikk låter bra der, men rock og heavy er heller ikke der helt i sitt ess.
En tredje kompis har svære JBL'er med 15". Lydmessig meget bra, overaskende bra til å være "kino" høyttalere og der låter rcok tøft!
Så, man skulle hatt tre rom med et anlegg i hvert rom for at man skulle bli fornøyd
Men vi snakker anlegg fra 50K og oppover...

 

[Larkus]

Interesse for hifi og interesse for god lyd er to veldig forskjellige interesser.
Interesse for selve hifi-delen (apparater, kabler høyttalere osv.) kommer veldig ofte i veien for musikknytelsen, og fører som regel til utstyrshysteri og kronisk oppgraderingssyke.
Det går utmerket an å være opptatt av god lyd og musikk uten å ha den minste interesse for hifi.
Jeg kjenner folk som har det slik. Det må være befriende å kunne lytte 100% til musikken, og ikke ofre anlegget en tanke.
Jeg er sikker på at majoriteten av medlemmene her på hfs lytter like mye til anlegget som til musikken. Meg selv inkludert

 

[ANM]

Jeg er sikker på at majoriteten av medlemmene her på hfs lytter like mye til anlegget som til musikken.

Er det negativt?

 

[Class]

Men jeg tror ikke hifi noengang kan bli objektivt. Man tillegger musikken sine egne preferanser og svært få anlegg er så nøytrale at de spiller alt bra og alle instrumenter låter "riktig". Som ellers i livet handler alt om kompromisser og man må ta et valg på hva man liker best. Eksempelvis er ikke mitt anlegg spesielt rått på hardrock og heavy.

Nettopp.
Vi skrur lyd, tweaker og handler etter egne ører, i hvert vårt ekstremt individuelle rom, etter dagsform og preferanser.
Å si at dette er objektivt synes jeg er ganske tullete.

 

[Larkus]

Jeg er sikker på at majoriteten av medlemmene her på hfs lytter like mye til anlegget som til musikken.

Er det negativt?

Ja, det synes jeg!

Edit: Nådde akkurat innlegg nr. 666. Neppe tilfeldigt!

På tide å skifte nick til kabelsatan igjen?8)

 

[ANM]

Ja, det synes jeg!

Så om en er opptatt av gamle biler, slik som jeg, så oppfatter du det som negativt om jeg bruker mer tid på å pusle med kjerra enn å kjøre den? Trenger jo ikke den bilen for å handle, like lite som jeg trenger godanlegget for å oppleve musikk. Men de dagene hvor anledningen byr seg og jeg ønsker det lille ekstra...

 

[Larkus]

Interesse for gamle biler er irrelevant i denne sammenhengen. Bil er bil, hifi er hifi.

 

[OleLyttøye]

De færreste vet hvordan ting skal låte utifra egen hukommelse. De som gjør det, de driver med dette som profesjonelle og driter i hifi!
Det er ikke mange profesjonelle teknikere og artister/musikere som driver med hifi, og det er det en grunn til.

Ja det har du rett i,men hvorfor er det slik at proffe musikere)lydteknikere driter i hifi?

mvh

Skjønner ikke hvor du har det fra. Men:
1) De (vi) har svært gode lytteforhold på jobb.
2) De (vi) lytter konsentrert i skift på gjerne 10-12 timer, under tidspress, som gjør at man kan måtte jobbe i flere uker på rad uten særlig pause.
3) Lydnivået kan være ganske høyt - og ikke alltid behagelig. Det spørs hvilke lyder det arbeides med.

Dette gjør at det er godt med stillhet når man har fri. Og f.eks. se dagslys igjen

 

[ANM]

Du er en skærping du! Du har alltså kommet frem til at flesteparten av medlemmene på et hififorum er interessert i hifi og at bil og hifi ikke er det samme! Vet det blir vanskelig å toppe, men har det slått deg at hifi er hifi og musikk er musikk?

 

[Desillusjonert]

De færreste vet hvordan ting skal låte utifra egen hukommelse. De som gjør det, de driver med dette som profesjonelle og driter i hifi!
Det er ikke mange profesjonelle teknikere og artister/musikere som driver med hifi, og det er det en grunn til.

Ja det har du rett i,men hvorfor er det slik at proffe musikere)lydteknikere driter i hifi?

mvh

Skjønner ikke hvor du har det fra. Men:
1) De (vi) har svært gode lytteforhold på jobb.
2) De (vi) lytter konsentrert i skift på gjerne 10-12 timer, under tidspress, som gjør at man kan måtte jobbe i flere uker på rad uten særlig pause.
3) Lydnivået kan være ganske høyt - og ikke alltid behagelig. Det spørs hvilke lyder det arbeides med.

Dette gjør at det er godt med stillhet når man har fri. Og f.eks. se dagslys igjen

Også gode poenger!

 

[Kjell_Kranzberg]

Vi skrur lyd, tweaker og handler etter egne ører, i hvert vårt ekstremt individuelle rom, etter dagsform og preferanser.
Å si at dette er objektivt synes jeg er ganske tullete.

Hifi og musikk kan aldrig bli objektivt.
Ta f eks Melodi Grand Prix; Eurovision Song Contest, är den melodi som vinner objektivt bäst?
Livet vore kjedeligt om man bara kunde bedöma musik objektivt. Att vi bedömer subjektivt och olika är ju det som gör tillvaron intressant.

 

[Kjell_Kranzberg]

Jeg er sikker på at majoriteten av medlemmene her på hfs lytter like mye til anlegget som til musikken.

Er det negativt?

Ja, det synes jeg är negativt.
Är man intresserad av musikk är hifi en vei att nå målet. En av veiene. Att gå på konserter är en annen vei att uppnå målet. Att selv spille musikk i f eks et musikk-corps är en tredje vei.
Samtidigt tror jeg att det finnes de som är mer opptatt av hifi än av musikk.

 

[ANM]

Jeg er sikker på at majoriteten av medlemmene her på hfs lytter like mye til anlegget som til musikken.

Er det negativt?

Ja, det synes jeg är negativt.
Är man opptatt av musikk är hifi en vei att nå målet. En av veiene. Att gå på konserter är en annen vei att uppnå målet. Att selv spille musikk i f eks et musikk-corps är en tredje vei.
Samtidigt tror jeg att det finnes de som är mer opptatt av hifi än av musikk.

Jeg må anta at dere snakker for egen del og at dere ser hifi-interessen som et hinder i livet???? Jeg for min del kan både kombinere og skille mine forskjellige interesser og opplever det utelukkende som positivt.

 

[Kjell_Kranzberg]

Jeg må anta at dere snakker for egen del og at dere ser hifi-interessen som et hinder i livet???? Jeg for min del kan både kombinere og skille mine forskjellige interesser.

Nei, hifi är inget hinder, det är en av veiene att nå målet.

 

[ANM]

Nei, hifi är inget hinder, det är en av veiene att nå målet.

Aha, så dere er ikke genuint hifi-interesserte, men holder "bilen" i gang for å komme dere til butikken, for å bruke en analogi.

 

[Kjell_Kranzberg]

Musikken är ju grunden till att hifi över huvudtaget existerar. Vem av oss lytter på något annet en musikk i vårt hifiutstyr.

 

[OleLyttøye]

Om dette er parametre som ikke lar seg kvantifisere kan de vel knapt kalles objektive.

Relevant for denne diskusjonen er at noen bryr seg om å finne igjen alt som ble spilt inn, mens andre bryr seg mer om å finne fram det som beveger dem.

Og den første gruppen har ingen anelse om hvordan det låt i opptaksøyeblikket, likevel er de ofte de mest bombastiske og skråsikre på hva som er rett.

Så var vi der, ved sakens kjerne. Et kort og personlig innlegg om musikkerfaringen og dens natur, riktignok ikke tatt helt ut av løse luften, synes jeg er på sin plass her.

De estetiske fag holdes for å være erfaringsfag. Alle forsøk på å slå fast objektive kriterier eller sannheter har strandet. Situasjonen er faktisk verre enn det: alle store filosofiske system (Hegels, Aristoteles, Platons, osv) har møtt veggen, slår sprekker, i møte med kunsten (herunder musikken). Erfaringen av kunstartene foregår ikke etter objektive kriterier. Betyr det at den foregår etter kun subjektive kriterier? Nei.

Selv om vi ikke kan helt sikkert skille hvor på fargeskalaen gult går over i rødt er det meningsløst å fjerne begrepene gult og rødt. Det er fornuftig å beholde dem, de kan brukes til noe. Slik kan vi også se på begreper som klang, dybde, hastighet, oppløsning, konturer, osv. De er erfaringsbaserte begreper - de må læres gjennom prøving og feiling.

Så er det også slik innen de estetiske fag, og i persepsjonen av kunsten, at man innenfor de enkelte faggrupper gjerne tillegger noen smaksdommere spesiell tyngde, vekt eller autoritet. Dette fordi mange av oss innen et spesifikt fagfelt er enige i at de er spesielt sikre dommere over hva som er bra eller dårlig. De smaksdommerne de fleste av oss enes om er best har ikke bare opparbeidet seg stor erfaring i å felle estetiske dommer, de har gjerne gode forutsetninger. Ca. 2% av smakere regnes f.eks. som "supersmakere", de har spesielt gode smaksløker. Enkelte lyttere har medfødt perfekt gehør.

I de estetiske fag har men for lengst gått bort fra objektive kriterier for godt eller dårlig. Man snakker i stedet gjerne om hvor mye kunstverket inneholder av mening. Og mening er alltid avhenging av øyet som ser, øret som hører - det er en tolkning. Ikke bare det, det er en tolkning som er GOD/SIKKER NOK i forhold til den funksjon tolkningen skal tjene. Dette er en pragmatisk forståelse av god /dårlig som vi kan enes om, tror jeg. Hvis noen er ute etter rockelyd der gitaren svir i øra og bassen buldrer så menes det der med god lyd at lyden skal optimalisere nettopp det musikkuttrykket som låter sånn. De som er ute etter en opplevelse av klaverkonserten som er så nær opp til liveopplevelsen som mulig, mener med god lyd at den skal i så stor grad som mulig bringe pianoet usminket og fysisk inn i stua.

Så jeg mener vi ikke bør vende det døve øret til om man ikke får servert definisjoner, objektive parametre eller målinger for at noe låter bra. Hvis ikke historiens skarpeste hoder gjennom 2500 år har klart å støpe et slikt fundament klarer ikke vi lydelskere det heller. På den annen side betyr ikke det at vi behøver å akseptere at alt er likt. Eller at utstyr låter likt. At vi er uenige i våre estetiske dommer betyr ikke at vi ikke hører forskjell. Noen av oss hører bedre enn andre, og jeg er helt sikkert ikke den beste lytteren her inne, jeg har hørt teknikere som har helt fantastiske ører.

Jeg heiv meg på denne tråden i irritasjon over folk som benekter at det er forskjell på utstyr, spesielt kabler. Så har tråden vandra litt hit og dit, heldigvis, det er jo gøy det, men for å vende tilbake til topic: det er forskjell på utstyr, det er forskjell på kabler. Noen av oss hører det, jeg registrerer at noen ler av det. Det synes jeg ikke man bør gjøre, livet er fullt av eksempler på at vi som mottagere har ulike evner.

 

[Kjell_Kranzberg]

Jeg heiv meg på denne tråden i irritasjon over folk som benekter at det er forskjell på utstyr, spesielt kabler. Så har tråden vandra litt hit og dit, heldigvis, det er jo gøy det, men for å vende tilbake til topic: det er forskjell på utstyr, det er forskjell på kabler. Noen av oss hører det, jeg registrerer at noen ler av det. Det synes jeg ikke man bør gjøre, livet er fullt av eksempler på at vi som mottagere har ulike evner.

Man bör selvsagt heller ikke le av de som mener att de ikke hörer forskjell. Och det är väl detta som gör musikk och hifi så spennende: Allt är subjektivt, alla är vi olika, men vi respekterar varandras åsikter alikevel.