Som Noel Gallagher i Oasis visstnok sa da han ble spurt i forbindelse med et gitarkjøp (han kjøpte en billig Epiphonegitar) hvorfor han kjøpte en så billig gitar: "When you plug it in and turn up the volume, no-one will hear any difference."Enig. Med mindre man snakker om akustisk musikk og man er en kjenner av dette (noe svært få er), så aner man faktisk ikke hvordan det skal låte.
Alle elektriske instrumenter går gjennom mengder av duppedingser som farger lyden og ingen instrumenter låter likt! Tilogmed like gitarer og forsterkere låter ikke likt, de preges av utøvers og ikke minst, produsentens lydønsker. Hvordan da en person kan sitte å vite hvordan ting skal låte og påstå at hans anlegg er det eneste som videreformidler dette riktig er for meg en gåte...
Jeg lytter forøvrig mye til akustisk musikk, og har alltid vært veldig imponert over hvor fantastisk mine gamle Quad-høyttalere var i å plassere instrumentene i lydbildet, men når jeg går på konsert lyder det ikke slik. Man hører ikke plasseringen av de 2 fiolinistene i en strykekvartett, med mindre man ser hvem som spiller. I en gjengivelse hjemme har man ikke det synsinntrykket, og da blir jo spørsmålet om det Quadene gjengir er hifi? Det lyder jo ikke slik på konserten.
Og jeg tviler på at noe stereoanlegg kan gjengi skramlelyden som The Beatles hadde når de spilte på the Cavern.
Mine gamle Carlsson-høyttalere (OA-116) er i stand til få fram lyden fra en stor konsertsal, selv når de står i et lite rom. For meg er det hifi - den får fram romfølelsen og klarer å plassere blåserne bak strykerne, noe man kan høre i en konsertsal (lettere å skille dybde enn bredde - kanskje det har med tidsforsyvningen å gjøre). I tillegg høres instrumentene ut som virkelige instrumenter. Det er det som er hifi for meg.