Dette med analogt versus digitalt er vel en avsporing, men skitt samma.
Som Asbjørn viser er det mildt sagt begrenset S/N og dynamikkområde på analogt.
Samme med båndbredde. Det virker som om folk har fått for seg at analoge signaler og systemene som tar dem opp og gjengir dem pr. def. har ubegrenset båndbredde.
Men sånn er det vitterlig ikke. Analog på en platespiller er begrenset oppover av at nålslipningen har en radius i lengderetningen. Etterhvert som frekvensene blir høyere, så blir også radius på bølgene i platerillene mindre. Når radius på rillesvingene blir mindre enn radius på nålslipningen, så kommer nåla rett og slett ikke ned i sporet, og kan dermed ikke avlese noe som helst. På frekvenser som nærmer seg får man forvrengning. Nåla på kutterhodet er mye skarpere slipt enn man kan gjøre på avspillingssiden. Man vil jo ikke skjære i rillene når man spiller plater. Men kutterhodet har også en radius (riktignok særdeles liten) som begrenser båndbredden, selv om det er avspillingskjeden som bestemmer med sin lavere grensefrekvens. Plater som snurrer på 45 har forresten større båndbredde enn 33 1/3, gitt samme nålslipning.
Vis vedlegget 355972
Det samme gjelder for magnetbånd. Med høyere frekvens blir bølgelengden i båndets magnetisering kortere. Både innspillings- og avlesningshode baserer seg på en spole og en kjerne med et gap. Når bølgelengden på båndet blir mindre enn bredden på åpningen på denne kjernen vil man få lobing og deretter stupende frekvensrespons. Større båndhastighet eller mindre gap gir større båndbredde.
Vis vedlegget 355969
Så det er en stor misforståelse at analoge signaler og medier ikke er begrenset. Det er de i aller høyeste grad. Det at begrensningene er vanskeligere å definere og beskrive betyr på ingen måte at de ikke eksisterer.
