Diverse Er folk med interesse for hifi og god lyd utryddingstruet?

[IvarT]

48 år gammel. Før hadde alle stereo anlegg som fint kunne dra igang en fest. I dag er det ingen av mine venner har noe annet enn bose lifestyle o.l. Kan det være at damene setter ned foten for større anlegg? Jeg er så heldig at jeg har fått kjellerstua til odel og eie. Stereoen ble montert opp og ingen bryr seg om størrelsen på høyttalere eller type musikk som blir spilt.

En kikk i et helt annet forum viser nok at du dessverre har helt rett.

Spesielt den siste med forslaget om å tapetsere høyttalerne var jo ganske freidig Ellers tror jeg at før ble et stereoanlegg med store kassehøyttalere sett på som møbler som hørte hjemme i en stue som en naturlig del av interiøret. Nå skal alt helst være usynlig, og da er det jo klart at godlyden uteblir.

 

[JCP]

Sjølsagt er høyttalere møbler,- og heldigvis er husmilfen min vokst opp i en relativt møblert heim. Det eneste vi mangler er plass til ordentlige møbler

 

[Steinar_Lund]

Har helde det gåande sidan konfirmasjonsanlegget, innkjøpt sommaren 1973, og har stort sett vorte verre med åra. Høyrer framleis over 15 kHz, så unnskyldning har eg også.

Komfirmert i 73 er du neppe målgruppen for temaet her, A-Arve. Jeg er vel i samme klasse som deg, men spørsmålet er: hvordan kan vi engasjere ungdommen i dag til å verdsette god lyd. Over 15 KHz...?

Hvem er målgruppen for temaet her da? Undersøkelsen går fra <20 til >70. Skal godt gjøres å havne utenfor, spør du meg.

 

[bluesbreaker]

 

[Dyret]

Får slenge meg på her føler jeg.

Er født i -82 (ca 33 1/2 år) tror jeg.
Hjemme hos Mutter og Fatter har det aldri vært noe svært anlegg. Har stort sett hatt noe ElKjøp ræl stående på ei hylle i stua.
Men det er i ferd med å forandre seg. Interessen for musikk har kommet tilbake, og ett anlegg er på vei inn i stua. Det er riktignok stativ-høyttalere og Mutter krever selvfølgelig att komponenter er designmessig i stil med resten av stua, men det er jo ikke så rart.

Når det gjelder her hjemme er anlegget en sentral del av stua. Kvinnen får ikke nok bass, så her er ikke ho begrensningen. I stua står det 2 stereoanlegg (ett ved tv'n, og ett ved akvariet).

Det er synd att iGenerasjonen ikke setter pris på go-lyd fra ordentlig anlegg...

 

[Steinar_Lund]

48 år gammel. Før hadde alle stereo anlegg som fint kunne dra igang en fest. I dag er det ingen av mine venner har noe annet enn bose lifestyle o.l. Kan det være at damene setter ned foten for større anlegg? Jeg er så heldig at jeg har fått kjellerstua til odel og eie. Stereoen ble montert opp og ingen bryr seg om størrelsen på høyttalere eller type musikk som blir spilt.

Ja, WAF kan selvsagt ha noe å si, særlig hvis anlegget skal stå i stuen. Ikke så vanskelig å ha forståelse for det. Vi er også så heldige å ha kjellerstue hvor anlegget står. Der har jeg fått frihet under noe som påstås å være ansvar. Da Avantgarde Uno'ene forsvant ut, var det forresten kona som protesterte, mens jeg insisterte.

Forøvrig er det den store WAFfeldagen i dag, så nå er det opp til vårs gutta å kjenne vår besøkelsestid. Disk opp, folkens, bælsteik vafler i store mengder. Og så kan vi etterpå hinte frempå om de høyttalerne vi var og hørte på her om dagen.

 

[Bjørn ("Orso")]

Foruten tilgjengelighet, så stiller jeg spørsmål om det også er andre og følgende grunner til at få unge bryr seg om hifi:

1. Lyden fra hodetelefoner er tross alt veldig bra til en lav pris. Man unngår helt romproblemer

2. Det er veldig få dyre oppsett i butikker og på hifi messer som låter spesielt bra. Fokuset ligger i stor grad på sære områder som har liten eller ingen betydning og hvor prisen samtidig er høy. Kanskje de unge faktisk bruker ørene og lar seg ikke imponere så lett når de har en god referanse i hodetelefoner?

3. Seriøs hifi journalistikk eksisterer nesten ikke i dag. De fungerer i stor grad som en forlenget arm til bransjen og stiller ikke kritiske spørsmål. De er ikke veiledende i det som virkelig betyr noe eller gir virkelig gode råd og tips. Når ser man f.eks noen seriøse tester med billig mot dyrt og hvor man kommer med en klar anbefaling hvor mye man faktisk trenger å legge i en komponent? Eller hvor grensen går for kvalitet for enkelte komponenter. Slikt ble stilt spørsmål ved tidligere

4. Ubevisst så har dårlige innspillinger som følge av både loudness war og at man har beveget seg vekk ifra miksing med mål å presentere ekte og naturlig lyd gjort at man ikke finner så stor interesse i å høre musikk

5. Man har beveget seg over til mindre elementer for mellomtone og bass. Selv om mye har skjedd med f.eks kassekontruksjoner, delefilter og en del også på elementkvalitet innenfor visse type høyttalere, så er de fleste høyttalere i dag slanke med små elementer. Eldre høyttalere med store elementer spilte med større fylde og mer uanstrengt, selv om de kunne være svakere på andre områder. Fordelene med større og få elementer er allikevel viktigere enn f.eks mest mulig dypbass eller utstrakthet i toppen.

 

[Bjørn ("Orso")]

Legger til en punkt til forrige innlegg, som går under dette med miksing/mastering:

- Man har kommet i en ond sirkel hvor de som produserer musikk produserer for at det skal passe dårlig utstyr. Det låter ikke nødvendigvis bra på avslørende anlegg og da får vi heller ikke de store musikkopplevelsene.

 

[ANM]

En kan også tolke de foreløpige data slik at audiofile ikke blir så gamle. Tynnes brått fra toppen i 40-50 åra mot 70. Så audiofile lever altså 10 år under landssnittet. Farlig hobby!

 

[Eirik84]

Er vel ingen fare for at lydinteresserte er utryddingstruet, men "problemet" er at den gemene hop stort sett hører på musikk via mobil og hvite øreplugger på vei til og fra jobb/skole og ikke så veldig mye når man kommer hjem på kvelden. I tillegg tror jeg som nevnt over at enkelte damer setter foten ned for større anlegg i stuen etter å ha blitt hjernevasket av alskens interiørblogger og blader som viser at du knapt skal ha en tv i stua.

Og når interessen for lyd heller ikke er tilstede, så tror jeg ikke det hjelper å la noen høre på et anlegg til 10k og et til 50k (gitt like fysiske mål på høyttalerne). Kommentaren er trolig uansett at det høres helt likt ut og at det er bortkastede penger å kjøpe noe annet enn det til 10k gitt at interiørkravene tilfredsstilles.

Hjemmekino/filmbransen har vel også litt av samme problem med bluray da mange mener de ikke ser forskjell fra DVD.
Har vel flere anledninger hørt flere si at de ikke skjønner hvorfor folk kjøper filmer lenger når man har Netflix og filmleie på dekoderen

Vi som ser nytten av god lyd (og bilde) får bare nyte og la folk flest være folk flest

 

[8x12_TOM]

Det at det er så mange rundt 40-50 år markerer vel bare trangen til å mene noe i midtlivskrisen

 

[Kanutus]

Da jeg kjøpte min første leilighet i Gyldenløvesgate på Frogner, i 1984, kostet den 2,5 ganger årslønnen jeg begynte med ut fra universitetet. Jeg var derfor også i stand til å kjøpe fullt stereoanlegg, tv, bil og annet i løpet av det første året på jobb. (Og det på en helt grei begynnerlønn).

Den samme leiligheten ville solgt for ca syv millioner idag. Lønnsnivået er et annet nå, men jeg regner med at de færreste har begynnerlønn oppunder tre millioner når de er ferdige på universitetet. Folk i den alderen prioriterer tak over hodet, de har ikke noe valg. Det er budkrig for krypinn i Oslo.

I tillegg har dagens nybygde leiligheter få og små rom, og folk har ikke plass til et godt anlegg, så de velger noe kompakt. De fleste sitter uansett og kikker på laptop eller lesebrett, gjerne med hodetelefoner - og strømmer gjerne til en større skjerm som den bærbare kan kobles til og som har innebygde høyttalere.

Første møte med hifiselgeren som skal selge passive duppeditter og strekk til beløp man knapt tror skremmer nok også bort mange. Og anlegg med mange komponenter virker gammeldags på unge som vil ha trådløst til høyttalerne, når de først skal kjøpe slike. (Det finnes undersøkelser som sier så)

Det handler vel om prioritering, som andre har vært innom også. Fatter'n hadde bra 'nok' anlegg til at jeg kunne spille plater med CCR, Beach Boys, Nancy & Lee, Screamin Jay Hawkins, George Harrison. Han hadde to forsterkere, og to båndspillere. Tandberg Huldra 10, Phillips 'Electronic' platespiller, og høyttalere med 'nok volum'. Jeg var ikke så interessert i anlegget annet enn at det gav meg en mulighet til å sette på og spille plater. Jeg tror jeg var rundt 8-10 år og fikk faktisk lov å traktere anlegget på egenhånd, til tross for en ellers streng far. Men, det var altså musikken som var greia, og det ble spilt jevnt og trutt. Vi bodde forøvrig i rekkehus, med ikke så stor stue.

Over til i dag; musikken er fortsatt viktigst for meg. Jeg spiller musikk i heimen så ofte jeg kan, og lar den gjerne stå på i 'bakgrunnen'. Var noen år uten anlegg, bodde utenlands etc, men det er nå på plass igjen; og gleden over å høre på musikken er tilbake.

Statistikken sier vel også at vi i dag har flere kvadratmeter å boltre oss på enn noen sinne ...

Jeg har også en sterk følelse av at jeg har mye bedre råd enn det pappa hadde på 70-tallet, også til å kjøpe stereoanlegg som holder en viss kvalitet.

 

[The Gunner]

En kan også tolke de foreløpige data slik at audiofile ikke blir så gamle. Tynnes brått fra toppen i 40-50 åra mot 70. Så audiofile lever altså 10 år under landssnittet. Farlig hobby!

Urk! Årsak - virkning?! Kanskje dragning mot DIY med åra; lefling med sterk strøm, veltende store høyttalere, stigebruk ifm opphenging av akustiske remedier, slutt på tålmodighet fra kona...?

 

[slowmotion]

I don't care.

 

[Kanutus]

Er vel ingen fare for at lydinteresserte er utryddingstruet, men "problemet" er at den gemene hop stort sett hører på musikk via mobil og hvite øreplugger på vei til og fra jobb/skole og ikke så veldig mye når man kommer hjem på kvelden. I tillegg tror jeg som nevnt over at enkelte damer setter foten ned for større anlegg i stuen etter å ha blitt hjernevasket av alskens interiørblogger og blader som viser at du knapt skal ha en tv i stua.

Og når interessen for lyd heller ikke er tilstede, så tror jeg ikke det hjelper å la noen høre på et anlegg til 10k og et til 50k (gitt like fysiske mål på høyttalerne). Kommentaren er trolig uansett at det høres helt likt ut og at det er bortkastede penger å kjøpe noe annet enn det til 10k gitt at interiørkravene tilfredsstilles.

Hjemmekino/filmbransen har vel også litt av samme problem med bluray da mange mener de ikke ser forskjell fra DVD.
Har vel flere anledninger hørt flere si at de ikke skjønner hvorfor folk kjøper filmer lenger når man har Netflix og filmleie på dekoderen

Vi som ser nytten av god lyd (og bilde) får bare nyte og la folk flest være folk flest

Det er nok riktig at 'interiørarkitekten' ofte setter ned foten her (merkelig at dette skal være så kjønnsrelatert?), men av mine naboer så vet jeg at i hvertfall tre av dem har gulvstående høyttalere i stua. Har ikke vært inne hos alle, men kan vel si at rundt her så er det ca 50% ihvertfall som da har dette, og det er jo ikke så dårlig?

 

[Vintage Silver Pioneer]

Er født det året amerikanske biler var på topp - 1957. Kjøpte mitt første anlegg i 1972. Tandberg Sølvsuper 11, Tandberg HiFi 20 høyttalere, Tandberg 3300x spolebåndopptaker og en tvilsom Radionette platespiller. Det låt fantastisk den gangen, og lyden er faktisk helt grei i dag også. Har fremdeles Tandbergsakene i kjelleren, utenom platespilleren. HiFi interessen har alltid vært tilstede, og kan ikke forstå at noen kan være fornøyd med en Tivoliradio som eneste "musikkanlegg". Larkus har et poeng. HiFi-entusiaster er en utdøende rase - ingen tvil om det.

 

[JonasH]

79-modell

Jonas

 

[Vintage Silver Pioneer]

 

[Eirik84]

Er vel ingen fare for at lydinteresserte er utryddingstruet, men "problemet" er at den gemene hop stort sett hører på musikk via mobil og hvite øreplugger på vei til og fra jobb/skole og ikke så veldig mye når man kommer hjem på kvelden. I tillegg tror jeg som nevnt over at enkelte damer setter foten ned for større anlegg i stuen etter å ha blitt hjernevasket av alskens interiørblogger og blader som viser at du knapt skal ha en tv i stua.

Og når interessen for lyd heller ikke er tilstede, så tror jeg ikke det hjelper å la noen høre på et anlegg til 10k og et til 50k (gitt like fysiske mål på høyttalerne). Kommentaren er trolig uansett at det høres helt likt ut og at det er bortkastede penger å kjøpe noe annet enn det til 10k gitt at interiørkravene tilfredsstilles.

Hjemmekino/filmbransen har vel også litt av samme problem med bluray da mange mener de ikke ser forskjell fra DVD.
Har vel flere anledninger hørt flere si at de ikke skjønner hvorfor folk kjøper filmer lenger når man har Netflix og filmleie på dekoderen

Vi som ser nytten av god lyd (og bilde) får bare nyte og la folk flest være folk flest

Det er nok riktig at 'interiørarkitekten' ofte setter ned foten her (merkelig at dette skal være så kjønnsrelatert?), men av mine naboer så vet jeg at i hvertfall tre av dem har gulvstående høyttalere i stua. Har ikke vært inne hos alle, men kan vel si at rundt her så er det ca 50% ihvertfall som da har dette, og det er jo ikke så dårlig?

Jøss, ja det må være langt over snittet

 

[Hardingfele]

Statistikken sier vel også at vi i dag har flere kvadratmeter å boltre oss på enn noen sinne ...

Jeg har også en sterk følelse av at jeg har mye bedre råd enn det pappa hadde på 70-tallet, også til å kjøpe stereoanlegg som holder en viss kvalitet.

Her er statistikken - fint å få med seg den:

Vi bor på stadig færre kvadratmeter - Aftenposten

Nei, relativt sett har du mye dårligere råd enn din far på 1970-tallet. Kjenner ikke ham, men en med grei inntekt dengang kunne uten problemer legge seg opp primærbolig, hytte på fjell og/eller sjø, og gjeldsbelastningen ble godt hjulpet av en fin relasjon mellom lønnsvekst/inflasjon og evne til gjeldsbetjening. Reallønnsveksten drevet av inflasjon tok gjelden, for å si det slik, og det gikk fort.

Gunstigere enn for meg, altså. Og jeg hadde det ekstremt gunstig, sammenlignet med en 25-åring idag. Som sagt, det kostet meg straks under 2,5 ganger årslønnen å kjøpe en leilighet i en topp bygård på beste Frogner i 1984. Den samme leiligheten vil koste 9-12 ganger årslønnen man med rimelighet kan forvente å få idag, som nyeksaminert fra universitetet. Det gjør noe med slingringsmonnet man har som forbruker, noe mange unge løser med strategier som gjør dem til kandidater for deltakelse i Luksusfellen.

(Tradisjonelt har det vært mulig å sikre seg bolig for ca 4 ganger årsinntekten, men senere tids voldsomme vekst i boligprisene har skapt en skjevfordeling, også drevet av at mange ønsker å bo i bysentra, urealistisk tidlig i forhold til hva man tjener. Dermed ofres slikt man ikke anser som livsnødvendig, som et stereoanlegg.)

 

[ANM]

Flytte til Østfoldbøgda! Beste audiofile upgrade! Har 300kvm og 2 mål tomt til prisen av en hems i Oslo. Eneste vi savner er svevestøv.

 

[mega1]

Er vel ingen fare for at lydinteresserte er utryddingstruet, men "problemet" er at den gemene hop stort sett hører på musikk via mobil og hvite øreplugger på vei til og fra jobb/skole og ikke så veldig mye når man kommer hjem på kvelden. I tillegg tror jeg som nevnt over at enkelte damer setter foten ned for større anlegg i stuen etter å ha blitt hjernevasket av alskens interiørblogger og blader som viser at du knapt skal ha en tv i stua.

Og når interessen for lyd heller ikke er tilstede, så tror jeg ikke det hjelper å la noen høre på et anlegg til 10k og et til 50k (gitt like fysiske mål på høyttalerne). Kommentaren er trolig uansett at det høres helt likt ut og at det er bortkastede penger å kjøpe noe annet enn det til 10k gitt at interiørkravene tilfredsstilles.

Hjemmekino/filmbransen har vel også litt av samme problem med bluray da mange mener de ikke ser forskjell fra DVD.
Har vel flere anledninger hørt flere si at de ikke skjønner hvorfor folk kjøper filmer lenger når man har Netflix og filmleie på dekoderen

Vi som ser nytten av god lyd (og bilde) får bare nyte og la folk flest være folk flest

Den store brukermassen som gjerne har netflix eller leier film på dekoderen sin ser gjerne liten eller ingen forskjell på 50tommeren som de har i stuen. Personlig som hjemmekino nerd så vil jeg påstå at forskjellen på lyd og bilde er overlegen på bd, og bd har på det jevne bra lyd og bilde nå til dags. Jeg kjøper i snitt 8-10 filmer i mnd og det er ikke sååå ofte jeg irreterer meg over bedriten kvalitet.

 

[TrompetN]

Jeg tror folk flest aldri har vært mer opptatt av lydkvalitet enn i dag og samtidig har det aldri vært lettere og billigere å oppnå ok lydkvalitet.

De ekstreme som vi representerer er i fåtall i dag som før.
Her er en litt oppløftende artikkel fra 2015.

Lydanlegg: Voldsom vekst i salget av lydprodukter - Dinside Bolig

 

[Kanutus]

Statistikken sier vel også at vi i dag har flere kvadratmeter å boltre oss på enn noen sinne ...

Jeg har også en sterk følelse av at jeg har mye bedre råd enn det pappa hadde på 70-tallet, også til å kjøpe stereoanlegg som holder en viss kvalitet.

Her er statistikken - fint å få med seg den:

Vi bor på stadig færre kvadratmeter - Aftenposten

Nei, relativt sett har du mye dårligere råd enn din far på 1970-tallet. Kjenner ikke ham, men en med grei inntekt dengang kunne uten problemer legge seg opp primærbolig, hytte på fjell og/eller sjø, og gjeldsbelastningen ble godt hjulpet av en fin relasjon mellom lønnsvekst/inflasjon og evne til gjeldsbetjening. Reallønnsveksten drevet av inflasjon tok gjelden, for å si det slik, og det gikk fort.

Gunstigere enn for meg, altså. Og jeg hadde det ekstremt gunstig, sammenlignet med en 25-åring idag. Som sagt, det kostet meg straks under 2,5 ganger årslønnen å kjøpe en leilighet i en topp bygård på beste Frogner i 1984. Den samme leiligheten vil koste 9-12 ganger årslønnen man med rimelighet kan forvente å få idag, som nyeksaminert fra universitetet. Det gjør noe med slingringsmonnet man har som forbruker, noe mange unge løser med strategier som gjør dem til kandidater for deltakelse i Luksusfellen.

Ser ikke ut til at statistikken din holder helt vann i forhold til hvordan det var på 70-tallet angående kvadratmeter tumleplass? Jeg er nå heller ikke sikker på om jeg har 'relativt' dårligere råd enn min far (la oss si han var en gjennomsnittsperson når det gjelder lønn), når jeg ser hva han kunne unne seg av 'luksus' i forhold til meg (en annen gjennomsnittsperson av i dag). Jeg tenker da på bil, tv, hus(!), møbler, mat, ferie, klær, strøm. Du har selvfølgelig helt rett i at leiligheter i Oslo i dag er ekstremt dyrt, også 'relativt' sett, og at det var lettere å komme inn på eiendomsmarkedet i 'gamle dager'. Men, man _må_ ikke bo sentralt i Oslo, og man må være villig til å gå litt ned i standard. Standard er her et nøkkelord i hva jeg mener med at jeg har bedre råd også. Vi kjørte rundt i en folkevogn boble, bodde i rekkehus, hadde svart/hvit-TV før vi etterhvert arvet en farge-TV. Ferier var i Norge osv osv. Hytta du snakker om som 'alle' hadde råd til kan dessuten ikke sammenliknes med dagens hytter. De fleste har råd til en hytte med samme standard som var vanlig den gang, også i dag. Jeg fortsetter nok å påstå at jeg har 'relativt' bedre råd i dag, ja ...

 

[mega1]

Kan nevne at jeg er en 83 modell som har vært hektet på dette i snart 20år. Jeg angrer ikke på en krone (tja noen kabel bomkjøp å et par preamper da) på det som jeg har brukt på denne tiden. Jeg har har mye glede å mye sosialt i kinoen her hjemme. Men jeg kjenner ingen som har brukt 10% av det jeg har gjort her, så jeg har ikke møtt den helt store forståelsen for hobbyen hos likesinnede, men jeg koser meg også godt alene da. Dama hater det ikke, men jeg får sjeldent en klapp på skulderen når jeg forteller hva årets feriepenger skal brukes til..

 

[Sluket]

Det er en syntese av at interesser endres, markedet forandrer seg (styrt av storindustrien selvfølgelig) og at musikken som barn og unge vokser opp med i stor grad heller kan kategoriseres som underholdning, show, virkelighetsflukt og forbruksvare hvor en er mer opptatt av andre ting enn absolutt kvalitet på inspilling. Verden vår er full av lignende endringer, dersom en tenker seg om så er de ikke vanskelige å få øye på. Biler, livsstil, mat, drikke - du kan finne store endringer innen alle disse områdene. Utvikling - men ikke nødvendigvis forbedring. Heldige er de som kan seile gjennom slike ting upåvirket og prioritere sine egne verdier som forhåpentligvis er sunnere.

 

[Distinctive]

Er selv 89 modell og elsker musikk, lyd.. og selve utstyret De fleste venner og folk rundt meg synes det er kult og liker musikk og anlegg. Men de synes prisene er galskap..!

En vanlig oppfatning er vel at en fjong flatskjerm til 20000 er helt greit, men forsterker + høyttalere til samme pris er galskap.
Bilde har mye høyere status enn lyd blant den gemene hop!

Hvor plasserer man mine høyttalere til over 750.000,- (selvsagt uten subbene) i dette bildet?
Som 60 modell så er jeg snart klar for hvitfrakkene uansett

 

[Crusty]

Det er en syntese av at interesser endres, markedet forandrer seg (styrt av storindustrien selvfølgelig) og at musikken som barn og unge vokser opp med i stor grad heller kan kategoriseres som underholdning, show, virkelighetsflukt og forbruksvare hvor en er mer opptatt av andre ting enn absolutt kvalitet på inspilling. Verden vår er full av lignende endringer, dersom en tenker seg om så er de ikke vanskelige å få øye på. Biler, livsstil, mat, drikke - du kan finne store endringer innen alle disse områdene. Utvikling - men ikke nødvendigvis forbedring. Heldige er de som kan seile gjennom slike ting upåvirket og prioritere sine egne verdier som forhåpentligvis er sunnere.

Nja, jeg er nok ikke helt med på den at musikken har forandret seg. Uansett hvilken betydning vi tillegger musikken, så har den alltid hatt som første prioritet å underholde. Rett og slett, som du sier, en virkelighetsflukt. Men sånn har det vel alltid vært?
Og ja, selvfølgelig finnes det en del musikalske uttrykk som lener seg mer mot kunsten, men det er jo for de få og sære av oss. Intetsigende popmusikk derimot har jo nå eksistert i over et halvt århundre, og jeg nekter å være med på at sekstitallets radioslagere har noen som helst form for iboende verdier som mangler i dagens populærmusikk. Pop er pop, og det er jo helt greit. Ingenting feil med det.

Uansett, jeg er selv musiker og jeg møter massevis av unge mennesker som har et lidenskapelig forhold til musikk, enten om de står i publikum eller på scenen. Om de hører på det de liker på et godt anlegg eller en smarttelefon er jo samme f, så lenge de faktisk genuint elsker det de hører. Og det gjør de.

 

[slowmotion]

Jeg ser ikke problemet. Vi er uansett ansett som raringer blant vanlige mennesker. Slik har det alltid vært.

 

[Mr.SQ]

Jeg tror det er viktig å se på statistikker her, for som vanlig, er det mye synsing i denne tråden. Det er forøvrig helt naturlig når referansegrunnlaget mangler, og ikke ment som negativ karakteristikk av noen.

Nå er det noen år siden jeg var aktiv aktør i bransjen, men de siste offisielle statistikker jeg så, viste positive tendenser innen flere segmenter.

Hodetelefoner har blitt nevnt av flere, og ja, her har det vært en økning gjennom flere år. Ikke bare i volum, men også enhetspris. Også utenfor større byer bor folk tettere i dag, noe som kan sette begrensninger i utfoldelser med stereoanlegget. Et annet poeng er at større anlegg tar mye plass, noe som for mange er uaktuelt i mindre leiligheter, rekkebolig etc. Jeg har vært borte i flere kunder som ikke under noen omstendigheter har vurdert stereoanlegg, men som har investert i Head-Fi oppsett til 50.000 eller mer. Når en god hodetelefon 5000kr med passende forsterker på flere områder kan overgå et messe eller butikkoppsett til mange ganger prisen, så kan dette også gjøre mye med saken.

En annen faktor er at mange bruker relativt store summer på Custom install, med in-wall, in-ceiling etc. Her er min erfaring at pengene sitter løst hos mange.

Vi må heller ikke glemme at vi lever i en verden i dag hvor vi har tilgang til mye informasjon, på godt og vondt. Den "harde" hifibransjen har vært, og er fullstendig i utakt med utviklingen. Dette ha seg både mtp produktutvikling og markedsføring. Det er vanskeligere å markedsføre "bullshit". Mangelen på ekte ingeniører i bransjen, medfører også at det i stor grad fortsatt designes og produseres produkter som i beste fall har tvilsomme dokumenterbare egenskaper. Selv om mange produsenter og hifi-skribenter i mange sammenhenger vil ha deg til å tro at det skjer rivende utvikling, så er egentlig den reelle utviklingen at man i det rimelige segmentet får "mer for mindre". Utelukkende fordi virkelige ingeniører har gjort produksjonsprosesser og råvarer billigere, samt produksjon i lavkostland. Dessverre mener jeg også at man i de dyrere segmenter får "mindre for mer".

Jeg vil avslutte med at undersøkelser viser at vi hører mer på musikk i dag enn noen gang tidligere. Det er positivt. Vi kan si mye om kvaliteten på miksen eller musikken i sin helhet, men jeg tror unge i dag setter minst like stor pris på musikk som de fleste her inne, men på annet vis.

 

[ANM]

Jeg ser ikke problemet. Vi er uansett ansett som raringer blant vanlige mennesker. Slik har det alltid vært.

Finnes ingen vanlige mennesker. Vi er alle raringer som ser rart på hverandre.

 

[Hardingfele]

Statistikken sier vel også at vi i dag har flere kvadratmeter å boltre oss på enn noen sinne ...

Jeg har også en sterk følelse av at jeg har mye bedre råd enn det pappa hadde på 70-tallet, også til å kjøpe stereoanlegg som holder en viss kvalitet.

Her er statistikken - fint å få med seg den:

Vi bor på stadig færre kvadratmeter - Aftenposten

Nei, relativt sett har du mye dårligere råd enn din far på 1970-tallet. Kjenner ikke ham, men en med grei inntekt dengang kunne uten problemer legge seg opp primærbolig, hytte på fjell og/eller sjø, og gjeldsbelastningen ble godt hjulpet av en fin relasjon mellom lønnsvekst/inflasjon og evne til gjeldsbetjening. Reallønnsveksten drevet av inflasjon tok gjelden, for å si det slik, og det gikk fort.

Gunstigere enn for meg, altså. Og jeg hadde det ekstremt gunstig, sammenlignet med en 25-åring idag. Som sagt, det kostet meg straks under 2,5 ganger årslønnen å kjøpe en leilighet i en topp bygård på beste Frogner i 1984. Den samme leiligheten vil koste 9-12 ganger årslønnen man med rimelighet kan forvente å få idag, som nyeksaminert fra universitetet. Det gjør noe med slingringsmonnet man har som forbruker, noe mange unge løser med strategier som gjør dem til kandidater for deltakelse i Luksusfellen.

Ser ikke ut til at statistikken din holder helt vann i forhold til hvordan det var på 70-tallet angående kvadratmeter tumleplass? Jeg er nå heller ikke sikker på om jeg har 'relativt' dårligere råd enn min far (la oss si han var en gjennomsnittsperson når det gjelder lønn), når jeg ser hva han kunne unne seg av 'luksus' i forhold til meg (en annen gjennomsnittsperson av i dag). Jeg tenker da på bil, tv, hus(!), møbler, mat, ferie, klær, strøm. Du har selvfølgelig helt rett i at leiligheter i Oslo i dag er ekstremt dyrt, også 'relativt' sett, og at det var lettere å komme inn på eiendomsmarkedet i 'gamle dager'. Men, man _må_ ikke bo sentralt i Oslo, og man må være villig til å gå litt ned i standard. Standard er her et nøkkelord i hva jeg mener med at jeg har bedre råd også. Vi kjørte rundt i en folkevogn boble, bodde i rekkehus, hadde svart/hvit-TV før vi etterhvert arvet en farge-TV. Ferier var i Norge osv osv. Hytta du snakker om som 'alle' hadde råd til kan dessuten ikke sammenliknes med dagens hytter. De fleste har råd til en hytte med samme standard som var vanlig den gang, også i dag. Jeg fortsetter nok å påstå at jeg har 'relativt' bedre råd i dag, ja ...

Legg inn årene. Du skrev at statistikken viser at folk har mer plass -- det er fullstendig feil.

Du skrev også at du stod bedre i det enn din far. Jeg kjenner ham ikke - men økonomisk statistikk viser at det var rene Halleluja å være i etableringsfasen i slutten av 60-tallet og utover 70-tallet, til man begynte å gjøre noe med "inflasjonsspøkelset".

I dag har nok folk større hytter, men nordmenn er i verdenstopp når det gjelder private gjeldsopptak. Og det er her det var så fint å være i etableringsfasen da: inflasjonen tok gjelden i slik grad at bankeiere gråt.

 

[Hardingfele]

Vi skal også ta med oss at HiFi-industriens satsing på mer og mer elendig kvalitet på avspillingsmediet, i form av komprimerte og ødelagte remasters, har gjort sitt for at folk ikke ser poenget med dyre stereoanlegg. Det hjelper selvsagt ikke at folk med megadyre anlegg skrøt av lyden fra elendige remastere.

 

[slowmotion]

Jeg ser ikke problemet. Vi er uansett ansett som raringer blant vanlige mennesker. Slik har det alltid vært.

Finnes ingen vanlige mennesker. Vi er alle raringer som ser rart på hverandre.

Alle mennesker er rare, men noen er rarere enn andre?

 

[Kanutus]

Statistikken sier vel også at vi i dag har flere kvadratmeter å boltre oss på enn noen sinne ...

Jeg har også en sterk følelse av at jeg har mye bedre råd enn det pappa hadde på 70-tallet, også til å kjøpe stereoanlegg som holder en viss kvalitet.

Her er statistikken - fint å få med seg den:

Vi bor på stadig færre kvadratmeter - Aftenposten

Nei, relativt sett har du mye dårligere råd enn din far på 1970-tallet. Kjenner ikke ham, men en med grei inntekt dengang kunne uten problemer legge seg opp primærbolig, hytte på fjell og/eller sjø, og gjeldsbelastningen ble godt hjulpet av en fin relasjon mellom lønnsvekst/inflasjon og evne til gjeldsbetjening. Reallønnsveksten drevet av inflasjon tok gjelden, for å si det slik, og det gikk fort.

Gunstigere enn for meg, altså. Og jeg hadde det ekstremt gunstig, sammenlignet med en 25-åring idag. Som sagt, det kostet meg straks under 2,5 ganger årslønnen å kjøpe en leilighet i en topp bygård på beste Frogner i 1984. Den samme leiligheten vil koste 9-12 ganger årslønnen man med rimelighet kan forvente å få idag, som nyeksaminert fra universitetet. Det gjør noe med slingringsmonnet man har som forbruker, noe mange unge løser med strategier som gjør dem til kandidater for deltakelse i Luksusfellen.

Ser ikke ut til at statistikken din holder helt vann i forhold til hvordan det var på 70-tallet angående kvadratmeter tumleplass? Jeg er nå heller ikke sikker på om jeg har 'relativt' dårligere råd enn min far (la oss si han var en gjennomsnittsperson når det gjelder lønn), når jeg ser hva han kunne unne seg av 'luksus' i forhold til meg (en annen gjennomsnittsperson av i dag). Jeg tenker da på bil, tv, hus(!), møbler, mat, ferie, klær, strøm. Du har selvfølgelig helt rett i at leiligheter i Oslo i dag er ekstremt dyrt, også 'relativt' sett, og at det var lettere å komme inn på eiendomsmarkedet i 'gamle dager'. Men, man _må_ ikke bo sentralt i Oslo, og man må være villig til å gå litt ned i standard. Standard er her et nøkkelord i hva jeg mener med at jeg har bedre råd også. Vi kjørte rundt i en folkevogn boble, bodde i rekkehus, hadde svart/hvit-TV før vi etterhvert arvet en farge-TV. Ferier var i Norge osv osv. Hytta du snakker om som 'alle' hadde råd til kan dessuten ikke sammenliknes med dagens hytter. De fleste har råd til en hytte med samme standard som var vanlig den gang, også i dag. Jeg fortsetter nok å påstå at jeg har 'relativt' bedre råd i dag, ja ...

Legg inn årene. Du skrev at statistikken viser at folk har mer plass -- det er fullstendig feil.

Du skrev også at du stod bedre i det enn din far. Jeg kjenner ham ikke - men økonomisk statistikk viser at det var rene Halleluja å være i etableringsfasen i slutten av 60-tallet og utover 70-tallet, til man begynte å gjøre noe med "inflasjonsspøkelset".

I dag har nok folk større hytter, men nordmenn er i verdenstopp når det gjelder private gjeldsopptak. Og det er her det var så fint å være i etableringsfasen da: inflasjonen tok gjelden i slik grad at bankeiere gråt.

Det var da voldsomt? Vi trenger ikke å bli uvenner over dette her. Ja, etableringsfasen var lettere den gang; men, se nå på hva folk faktisk eide, og hvordan de levde for 40 år siden? Det var stort sett én inntekt i husholdningen, mat var en betydelig del av husholdningsbudsjett osv. Jeg sier ikke at det ikke er dyrt å bo (bokstavelig talt) i dag, men mange andre ting (de fleste?) er billigere, derav det 'relative' i det hele ....
Her: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-ei...kasjoner/de-fleste-bor-romslig-i-eide-boliger

 

[Hardingfele]

Ser ikke ut til at statistikken din holder helt vann i forhold til hvordan det var på 70-tallet angående kvadratmeter tumleplass? Jeg er nå heller ikke sikker på om jeg har 'relativt' dårligere råd enn min far (la oss si han var en gjennomsnittsperson når det gjelder lønn), når jeg ser hva han kunne unne seg av 'luksus' i forhold til meg (en annen gjennomsnittsperson av i dag). Jeg tenker da på bil, tv, hus(!), møbler, mat, ferie, klær, strøm. Du har selvfølgelig helt rett i at leiligheter i Oslo i dag er ekstremt dyrt, også 'relativt' sett, og at det var lettere å komme inn på eiendomsmarkedet i 'gamle dager'. Men, man _må_ ikke bo sentralt i Oslo, og man må være villig til å gå litt ned i standard. Standard er her et nøkkelord i hva jeg mener med at jeg har bedre råd også. Vi kjørte rundt i en folkevogn boble, bodde i rekkehus, hadde svart/hvit-TV før vi etterhvert arvet en farge-TV. Ferier var i Norge osv osv. Hytta du snakker om som 'alle' hadde råd til kan dessuten ikke sammenliknes med dagens hytter. De fleste har råd til en hytte med samme standard som var vanlig den gang, også i dag. Jeg fortsetter nok å påstå at jeg har 'relativt' bedre råd i dag, ja ...

Legg inn årene. Du skrev at statistikken viser at folk har mer plass -- det er fullstendig feil.

Du skrev også at du stod bedre i det enn din far. Jeg kjenner ham ikke - men økonomisk statistikk viser at det var rene Halleluja å være i etableringsfasen i slutten av 60-tallet og utover 70-tallet, til man begynte å gjøre noe med "inflasjonsspøkelset".

I dag har nok folk større hytter, men nordmenn er i verdenstopp når det gjelder private gjeldsopptak. Og det er her det var så fint å være i etableringsfasen da: inflasjonen tok gjelden i slik grad at bankeiere gråt.

Det var da voldsomt? Legg inn årene? Du trenger vel ikke ta helt av du heller?
Her: https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-ei...kasjoner/de-fleste-bor-romslig-i-eide-boliger

Nå tuller du med statistikk, for å forsvare en påstand som er statistisk feil. At nordmenn bor romslig i eide boliger betyr ikke at antall kvadratmeter pr nordmann vokser. Ønsker du å bo i byer og tettsteder, og det gjør hittil 80% av befolkningen med mer på vei, så er du prisgitt færre kvadratmeter enn dine forgjengere, spesielt i nybygg, der antallet etasjer i høyden er økt (lavere takhøyde), samtidig som horisontal flate i hver enhet er redusert. Dette viser vår boligbyggingsstatistikk med ekstrem tydelighet.

 

[Steinar_Lund]

Er selv 89 modell og elsker musikk, lyd.. og selve utstyret De fleste venner og folk rundt meg synes det er kult og liker musikk og anlegg. Men de synes prisene er galskap..!

En vanlig oppfatning er vel at en fjong flatskjerm til 20000 er helt greit, men forsterker + høyttalere til samme pris er galskap.
Bilde har mye høyere status enn lyd blant den gemene hop!

Hvor plasserer man mine høyttalere til over 750.000,- (selvsagt uten subbene) i dette bildet?
Som 60 modell så er jeg snart klar for hvitfrakkene uansett

Hehe. Det er nok noe i det Larkus skriver, og flatskjerm vs forsterker + høyttalere. Og bil vs hifi-anlegg. En bil til 750.000 får vel ingen til å løfte noen øyebryn, men høyttalere til den prisen? Vel, du nevner selv hvite frakker.

 

[Crusty]

Vi skal også ta med oss at HiFi-industriens satsing på mer og mer elendig kvalitet på avspillingsmediet, i form av komprimerte og ødelagte remasters, har gjort sitt for at folk ikke ser poenget med dyre stereoanlegg. Det hjelper selvsagt ikke at folk med megadyre anlegg skrøt av lyden fra elendige remastere.

Så du tror at mannen i gata har tatt en bevisst avgjørelse av type "lydkvaliteten på nye utgivelser og remastere av gammelt materiale er så dårlig at jeg ikke vil bruke penger på stereoanlegg"? Det tviler jeg på.

 

[Hardingfele]

Vi skal også ta med oss at HiFi-industriens satsing på mer og mer elendig kvalitet på avspillingsmediet, i form av komprimerte og ødelagte remasters, har gjort sitt for at folk ikke ser poenget med dyre stereoanlegg. Det hjelper selvsagt ikke at folk med megadyre anlegg skrøt av lyden fra elendige remastere.

Så du tror at mannen i gata har tatt en bevisst avgjørelse av type "lydkvaliteten på nye utgivelser og remastere av gammelt materiale er så dårlig at jeg ikke vil bruke penger på stereoanlegg"? Det tviler jeg på.

Nei - jeg tror at folk ikke bryr seg om "forskjellene" man må kjøpe merkelige passive komponenter for å oppleve, og at musikkinnholdet er blitt redusert til lapskaus for å tekkes earplugs og hodetelefoner i by- og kontorståk.

Når musikken er blitt redusert til lapskaus, blir det vanskelig å innbille seg at man sitter og nyter en argentinsk asado tilberedt med bøkeved på en Estancia på pampaen, for å si det slik. Og har man ikke opplevd det sistnevnte, noen gang i sitt liv, så vet man ikke hva man går glipp av. Og det er et problem for HiFi - jeg har opplevd folk som sitter og gråter når de hører musikk de trodde de kjente godt, men aldri hadde opplevd slik den er skapt ...

 

[IvarT]

Dette kan vel være framtida for de interiørbevisste (hentet fra https://www.hifiklubben.no/hifimagasinet/gasehud/2015/02/Usynlig-hi-fi-i-tre-etasjer):

I sterk kontrast til hvordan det ser ut hjemme hos noen hi-fi-entusiaster (hentet fra http://www.audiofidelity.no/artiklertester/hi-fi-1927-hjemme-hos-katten-ero):