Har lyst til å skrive litt mer om lytteromsakustikk her på en skjærtorsdag.
Jeg har som kjent litt vanskelig for å finne en fasit for akustikk for alle typer musikk og høyttalere. Jeg mener ganske sterkt at i hovedsak klassisk musikk, men også annen akustisk musikk kler en livligere akustikk enn annen musikk. Skal skrive litt om hvorfor jeg tror det har en sammenheng.
I akustikk har man betegnelser som critical distance og dette illustrerer styrkeforholdet mellom høyttaler og refleksjonene i rommet ved økt avstand. For mer tradisjonell studiomusikk som oftest er nærmikket er det mer naturlig å dempe mange av førsterefleksjonene og ha et rom med mindre bidrag fra refleksjoner fordi fasiten egentlig ligger i den lyden som mikses fra miksepulten.
I en opptakssituasjon for klassisk musikk vil problemstillingen rundt critical distance bli det samme i forholdet mellom kilden og mikrofonen som i en lyttesituasjon. Jo nærmere mikrofonen er i forholdt til reflekterende flater jo sterkere vil kilden være i forhold til rommet.
I klassisk musikk ligger mye av dynamikken i toppregisteret fordi flesteparten av instrumentene aktiverer flere ressonanser når de spiller sterkt enn når de spiller svakt. Dette er gjenomfrekvensspekter fra 29 klassiske innspillinger. Jo sterkere musikken er jo mer høyfrekvent blir den helt opp i 10Khz. Størst utslag blir det på ca 8khz.
Vis vedlegget 372420
Ok, men dette gjengitt av diskanten og kan fint oppfattes i hvilket som helst akustikk ser jeg skrevet av profesjonelle studiomusikere rundt om kring. Men hvorfor oppleves det ikke sånn da!?
Hvis man går litt dypere inn i materien så vet man at det er i selve tonestarten frekvensspekteret til instrumenter er rikest. Dette forklares av at materialene ikke klarer å holde holde intensiteten oppe mer enn i noen millisekunder. Men oppløsningen i øret vårt er slik at vi ikke rekker å oppfatte dette første gangen lyden passerer øret vårt. Det har en sammenheng med denne.
Vis vedlegget 372425
For å oppfatte de lyseste overtonene trenger vi de rett og slett gjentatt flere ganger og det er der refleksjonene hjelper oss. Dette er også grunnen til at instrumenter spilt utendørs uten nære reflekterende flater lyder veldig kroppslig og mellomtonebasert i forhold til i eksempelvis en steinkirke.
I tillegg kommer det an på retningen lyden kommer fra. Vi har bedre oppløsning i de lyse frekvensene når lyden kommer fra siden. Noe som gjør at skoeskekonsertsalene har fått fotfeste. Dette kommer av at siderefleksjonene bidrar til en sterkere oppfattelse av dynamikk og klangfarger.
Vis vedlegget 372426
Denne undersøkelsen viser at man oppfatter opptil 5db større dynamiske utsving med bidrag fra siderefleksjoner i konsertsaler. Disse tallene kan ikke direkte overføres til lytterom, det vil være store tidsforskjeller her, men ørene fungerer på samme måte i et mindre rom og det indikerer et litt mer komplekst bilde for akustikken i lytterommene.
Vis vedlegget 372431
Hjernen summerer refleksjonene og setter de sammen til en sound. Når idealet er å sitte i en akustisk sal hvor vi er vant til at refleksjonene kommer fra alle mulige vinkler så behøver vi de samme refleksjonene fra lytterommet for å skape en god illusjon.
Det spesielle er at dette gjelder faktisk refleksjoner så høyt som 6-10Khz for klassisk musikk. De akustiske data til mange akustikkprodusenter prioriterer ikke målinger over 5Khz, som viser at frekvenser over 5Khz ikke er prioritert. Etterklangmålinger RT60 brukes etter standarden kun til 4Khz.
Tenker man over det er det kanskje ikke så rart klassisk musikkk ofte lyder litt merkelig rundt omkring?
Hvis lydsporet inneholder elektroniske lyder eller bass, trommer og gitarer som enten er plugget rett i miksebordet eller er nærmikket vil de samme refleksjonene kunne virke forstyrrende og ødeleggende.
Skriver litt mer senere i påsken hvordan det lyder i rom der disse frekvensene blir tatt vare på i forhold til rom der etterklangen helt øverst er kort.