Jeg antar at du her snakker om bøgda. I byer som Oslo, Bergen og København, Gøteborg og Stockholm bør du ikke gå langt før du blir tilbudt ulovlige stoffer. I Oslo blir du tilbudt altmulirart uansett hvor du går. I København ble jeg tilbudt Coke to ganger på 4 meter fra hotellet...
Jeg har vært i 20 og 30 åra, jeg spekulerer i om du er litt mer opp i åra, eller ikke har langt hår som en gammal hippie?
), men på denne fronten tviler jeg.Dersom du spaserer ved Akerselva, eller hva den gata heter borti der ved politihuset... Så er det rart at du ikke blir spurt. de dealerne spør jo nesten absolutt alle de ser...spørsmålet da er hvor mange år du har vært 39 år
Jeg er nok noen år yngre enn deg og har ikke langt hår. Ingen jeg kjenner klager over disse langerne som hele tiden ifølge deg skal tilby dop til alle. Så da sitter jeg igjen med spørsmålet om at det kanskje er noe ved deg som gjør at du alltid blir tilbydt dop. For all del, det kan jo være at jeg og min krets er avviket (noe vi helt garantert er på enkelte områder
Jeg stemmer for at vi bare gønner på. Hvor galt kan det gå egentlig?Kan vi begynne med en av delene og se hvordan det går?
Trynefaktor spiller nok inn her, vil jeg tro.
Men i så fall, hvorfor begrense legaliseringen til hasj? Slipp alt fritt, men la misbrukerne selv ta ansvar for rehabilitering og sykehuskostnader. La de dø av overdosene sine istedet for å bruke store ressurser på å få liv i folk som går ut og gjør sitt beste for å ødelegge det med en gang de får muligheten!
En viss samfunns-skatt til psykiatri, rehabilitering og helse er bare bra samt at det virker forebyggende. Men hele samfunnskostnden nei. Da blir det urettferdig i forhold til tobakk og alkohol. Da skulle nok en flaske vodka eller whisky ligget på 3000-5000 kr og en pakke røyk 2000kr.
Hvis man skal følge den logikken videre, så må man vel nesten slutte med behandling av alle livsstilssykdommer også? Eller iallfall la folk få ta ansvar for rehabilitering og sykehuskostnader selv hvis de spiser/drikker/røyker seg sakte ihjel.
Er redd vi ender der uansett. Det er mange som ikke vi ta inn over seg at selv Norges ressurser er begrensede, og på enkelte områder vil det komme sparetiltak uansett hva folk ønsker. Skattevilje/evne vil nok komme til veis ende om ikke så lenge.
Hm, sikker på at det ikke var noe fleinsopp inne i bildet her også? Eller mye, og et ustabilt sinn.
Portugal har avkriminalisert all narkotikabesittelse til egen bruk. Etter at de gjorde det gikk overdosedødsfallene ned fra veldig mange til omtrent null. Norge har forøvrig Europas nest høyeste rate av overdosedødsfall, skyhøyt over mer liberale land som Nederland.
Jeg har ingen ønsker om å begrense legaliseringen til hasj. Alt av rusmidler burde selges fritt. Og vi skal selvfølgelig ikke slutte å behandle folk for livsstilssykdommer. Men man burde endre behandlingen fra helbredende til smertestillende ved f.eks. 80 år. Når man har vippet 80 år så blir det ikke transplantasjoner og andre heavy ressurskrevende greier men derimot så mye morfin at man svever på en rosa sky de siste ukene. Sånn som min far opplevde slutten på livet i en alder av 87.
I Norge råder fremdeles doktrinen om at rusmisbruk skyldes dårlig karakter og noe selvforskyldt. Farlige og ufarlige midler sidestilles, og det hele skal handle om moral og viljestyrke.
Jeg vil faktisk gå så langt som å påstå at i et land der man får alt man trenger for å leve, servert fra staten, uansett, så må man ta noen gale valg for å havne fullstendig på skråplanet.
Og ikke bare livsstilsykdommer, men alt som ikke er "nødvendig". Skader du deg mens du står på ski, kjører motorsykkel, klatrer i fjell, hopper i fallskjerm, eller når du fyrer opp nyttårsraketter? Betal sjøl, da aktiviteten du bedrev som førte til skade kun er for din egen forlystelse og ikke gagner fellesskapets beste. Akkurat som dopbruk.
Så jeg er et grusomt menneske fordi jeg mener at narkomane ikke er helt uskyldige ofre?
Fordi hvis man kan skylde helt og holdent på andre faktorer hvis man blir narkoman, så definerer man også en terskel for nårtid det "er greit" å være narkoman.
Jeg avviser premisset ved å peke på at Norge har en stabil selvmordsrate. 550 personer årlig, 3 ganger så mange som dør i trafikken.
Tallene sier ingenting om hvor mange av disse som faktisk søker hjelp.
ditt premiss var at man uten unntak fikk [av statens sikkerhetsnett] det man trengte for å leve i Norge. Hvis så var tilfelle ville ikke 550 mennesker funnet livet så uutholdelig at de endte det ved aktiv handling.
Jeg har prøvd alt mulig rart og aldri hatt noe avhengighetsproblem. Jeg brukte drugs i ungdommen for fest og moro. LSD var en skikkelig eye opener, og jeg synes synd på de som ikke har prøvd det.
