^ Jeg nektet å konfirmere meg, til tross for en del påtrykk fra dem i slekten som mente at helvete ventet. Det var ikke mulig for meg å tro på Usynlige Storfar.
Har ikke noe særlig til overs for folk som bruker Usynlige Storfar for å berettige ugjerninger og vold mot andre, eller for å holde liv i hierarkier med patriarker som begunstigede. Slikt bør man kjempe mot. Men legg merke til at de som nyter mest godt av menneskerettigheter fint kan ende opp med å kjempe mot hverandre (om enn blodløst i kommentarfelt) fremfor å se nytten i å forene seg mot egne og andres religiøst skrudde troll.
Det er naturligvis morsomt å registrere hvordan den delen av det politiske spektrum som ga oss menneskerettigheter nå er skurken. Vel, kanskje pendelen slo vel langt ut, men nå er den på vei tilbake og mange vil snart kunne puste lettet ut. Vekk med skiten. Eller?
Nesten som din kritikk av GOP i USA, men store deler av kritikken er også berettiget, uavhengig av partiets historiske meritter.
Evner du i det hele tatt å se at du møter deg selv i døra?
Skjønner jeg ingen ting av?
Jeg er enig med følgende fra Slubberts innlegg, som tar for seg hvordan religion får oss til å gjøre livsregler av foraktelig adferd. Selv var jeg heldig nok til å slippe å gå rundt og tro på en Usynlig Storfar som skulle ta beslutninger for meg, men for dagens muslimer og mange i andre religioner er det ikke slik:
These reactions were insightful. They revealed that something strange has happened to us all. They showed that even in the face of hard evidence, we go out of our way to protect religion against the women theology oppresses. They showed that Muslims and their liberal friends resort to the same psychological mechanisms of denial and disbelief when faced with hard evidence.
Meanwhile the theologically sanctioned abuse of Afghan women continues without challenge. After all, as liberals, we have chosen to protect the image of Islam as our priority. A priority that, ironically, we share with Islamist fundamentalists.
Nå skal du få vise hvordan dette er "som din kritikk av GOP i USA" og hvordan jeg møter meg selv i døra.
Jeg siterer mitt innlegg fra forrige side, der Rolness tar for seg dilemmaet i detalj, i forhold til en bok skrevet av Mohammad Usman Rana, der han frikjenner Islam med utgangspunkt i sin Usynlige Storfar, selv når han prøver å ta utgangspunkt i menneskerettigheter. Der det oppstår stridigheter, er det Usynlig Storfar som har rett.
