Hvilken film så du sist?

[Svein Arne]

45 år - Andrew Haigh (2015)

Filmen handler om de siste dagene opp mot 45-årsferingen av bryllupet til Kate (Charlotte Rampling) og Geoff (Tom Courtenay), etter at Geoff har fått vite at liket av hans ungdomskjæreste er funnet i en sveitsisk isbre etter å ha lagt nedfrosset i femti år. Dette setter igang et ras av tanker og følelser i dem begge.

Det er ikke mye ytre drama i denne filmen, nesten alt foregår i karakterene eller mellom dem; Kate oppfatter det som om hun har innehatt andreplassen i Geoffs liv, at han egentlig var mer glad i den andre kvinnen. Det gjør noe med hele hennes selvforståelse og hvordan hun tenker om ekteskapet deres. Hun er klippen, selve ryggraden i ekteskapet deres, Geoff er klønete og helsesvak - uten henne ville han ikke klart seg særlig lenge. Og hun har satset alle sine emosjonelle penger i potten med han. Var så alt bygd på feil premisser? Drømte han hele tiden om den andre?

Veldig interessant problemstilling som jeg tror mange kjenner igjen - for den handler om hvordan vi håndterer fortiden til de vi er glade i, hvordan vi tåler det livet de har levd før vi kom inn i tilværelsen?

Det er en nydelig avslutningssekvens der han har holdt en keitet tale for henne, upersonlig og overfladisk, og hun er så såret, så såret. Han er glad i henne, men er bare så utrolig dårlig til å vise det. Sluttbildet der, lover ikke så veldig godt for fremtiden deres.

Fin film der det Charlotte Rampling og Tom Courtenay for vist hva de duger til, de er begge høyt anerkjente og har spilt roller i en mannsalder. Det er en sann detaljkunnskap i skuespilleri og de er helt toppers, begge to. Selv om Rampling kanskje er håret hvassere enn Courtenay, så fikk de da begge hver sin Sølvbjørn i Berlin for innsatsen her. Hun fikk en Oscarnominasjon, men ingen statuett.

Filmen har et rolig tempo, små og vare kamerabevegelser, i hovedsak at kamera kjøres sakte nærmere i interiørscenene. Eksteriørscenene virker en smule overeksponert, noe som gir et slags grått, sløret drag over bildene. Fin balanse mellom totalbilder og nærbilder. Fin klipperytme, man merker nesten ikke verken kamera eller klipp. Lydsporet er subtilt og viktig i denne filmen, mange fine detaljer som formidles gjennom lydene i scenene. Fine avstemte farger i hele filmen. Alt i alt, veldig bra håndverk både foran og bak kamera.
Vann er et gjennomgående symbol og tema i filmen, vann som alt liv er avhengig av, men som også kan utslette og feie vekk alt som kommer i dets vei i en eneste stor flodbølge.
Men tempo og mangel på ytre handling vil nok være en utfordring for noen. Jeg likte den godt, på tross av all hypen.

Ed:Typo

 

[kjellbjarne]

Mvh

 

[montesi]

The Sling Blade fra 1996. Regissert og skrevet av billy bob thornton. Han har også hoverollen. Verdt å se

 

[Danke]

Edge of tomorrow med Tom Cruise, underholdende men dårlige effekter på monstrene.

 

[Svein Arne]

Bak fiendens linjer - John Moore (2001)

En amerikansk flyger (Owen Wilson) med sur sjef (Gene Hackman), blir skutt ned på rekognoseringsoppdrag over Bosnia, og må ta seg tilbake til nøytralt territorium mens både den serbiske hæren og en slem skarpskytter jakter på han. Tør vi tippe hvordan det går?

En krigsfilm med et alt for grovskåret manus. Fremstillingen av de stridende er så sort-hvit at du skulle ikke tro dette var fargefilm. Det er bare for opplagt hvem som er skurkene og hvem som er heltene; ingen dybde og ingen nyanser. Den filmen mangler i troverdighet og spenning, tar den igjen i skyting. Men så dårlig de er til å sikte slemmingene, ikke til å forstå de vågde å gå til krig med slike elendige skyteferdigheter.

Owen Wilson gjør en helt grei rolle her, han får i alle fall sprunget fra seg, men Gene Hackman fremstår som for gammel og satt; i alle fall når han skal vinge seg bak helikopterspakene.

Det er alt for mange filmeffekter her, kan bli svimmel av all den sirklingen rundt karakterene, og bruken av sakte film og frossent bilde er bare too much. For helt dataspill-feeling.
Det er også noe latterlig scenografi, snø som mer ser ut som bøttevis med melis.
Og hvor kom all den snøen i sluttsekvensen fra egentlig? Plutselig var bare landskapet omgjort til Sibir. Ufrivillig komisk.
Men inni mellom dukker det opp ganske fine naturbilder, med varme farger og fint lys, noe som er uvanlig i denne type filmer. Det blir små hvilesteder for øyet i en heller masete film. Fine bilder fra hangarskipet og, ikke akkurat nyskapende, men behagelige og fine.

Det er scener som minner om Stanley Kubricks Full Metal Jacket, noe med de utbombede industribygningene. Det er også et par paralleller til Jean-Jacques Annauds Fiende ved porten også fra samme år som denne, spesielt med skarpskytter-motivet. Dèt er forresten en meget spennende og vellaget krigsfilm, som godt tåler både ett og to gjensyn.
Denne var mer en grei mandagskveldstidtrøyte som fort vil forsvinne inn i glemselens tåke.

 

[Antonsen]

Captein America - Winter Soldier (2014)

Lyd : DTS HD 7.1
Bilde : 2:40:1

Marvel filmene er ikke ensbetydende med bra filmer, likte ikke den første Captein America filmen så veldig godt men denne var langt bedre. Både lyd og bilde holder ett meget høyt nivå - dette er en film som er skapt for hjemmekino, lørdagskveld og popcorn. Ønsker man å se en superheltfilm, med masse action er dette midt i blinken. Selv om filmen er over to timer syns jeg ikke den ble for lang. Anbefales

 

[Antonsen]

La Vie de boheme (1992)

Lyd : Stereo
Bilde : 16:9

Denne filmen er ganske langt unna hollywood Mitt første møte med Aki Kaurismäki, men har kjøpt en liten boks med fire filmer... Dette er vel løst basert på en bok, men den har jeg ikke lest. Han bruker noen av sine faste, finske skuespillere - selv om handlingen er på fransk og ikke alle skuespillerne kan språket, litt artig historie og en av årsakene til at jeg ønsket å sjekke ut filmen. Filmen foregår i Paris, hvor tre fattige kunstnere levere fra hånd til munn, og når de får noen lyspunkt i tilværelsen så skjærer det seg fort igjen. Uten å gjengi hele filmen, ender det ikke godt. Tror det er en film jeg kommer til å se på nytt en dag, hvis jeg er i rette stemningen. En kritikerrost film, og anbefales for de som ønsker noe annet. Ingen must å se i kinoen, filmen er svart/hvitt og det er hovedsaklig dialog. Lyden er i stereo.

Spent på å se fler av filmene hans.

<font color="#000000"><span style="font-family: tahoma">

 

[Antonsen]

Kill bill 1 (2003)

Vis vedlegget 380128

Lyd : DTS HD 5.1
Bilde : 2:40:1

Denne hadde jeg utrolig nok ikke sett før, selv om jeg liker Tarantino. Regner med at de fleste kjenner den - men filmen gjorde seg godt i kinoen, med bra lyd og bilde. Lett å leve seg med i handlingen. Må bare kjøpe Kill Bill 2 nå..

 

[Svein Arne]

Gjenforeningen - Anna Odell (2013)

Anna (spilt av Anna Odell) var klassens mobbeoffer og er ikke invitert på klassens gjenforening, og hun lager dels en film om hvordan hun tenker seg det hadde blitt om hun hadde vært invitert, og dels en film om hvorfor hun ikke ble det.

Dette er en film som henvender seg til oss på mange nivå. Det er en film om mobbing, makt, skyld og unnvikelse av ansvar. Viktige tema. Samtidig er det en film om å lage en film, og om visse dilemmaer når kunsten snylter på virkeligheten.

Anna Odell er primært en performance-kunstner som vakte oppsikt med sitt eksamensarbeid ved kunstskolen i Stockholm i 2009, der hun rekonstruerte sin egen innsykning i psykose med påfølgende tvangsinnleggelse. Samme tema hun var opptatt av da; makt, umyndiggjøring og offerets posisjon i forhold til de som hersker.

Hun er sterkt sosiologisk orientert, og mer opptatt av makt og maktstrukturer enn hva som skjer inne i personene. Det er filmens største svakhet.
Selv hvor personlig hun prøver å fortelle sin historie, og spille seg selv under eget navn, så er det en analytisk distanse her som gjør at jeg aldri blir riktig emosjonelt engasjert. Intellektuelt, jada. Men jeg vil se en film, få kjøtt og blod, ikke se en vitenskaplig artikkel om mobbing i skolen og hvor vanskelig det er å ta på seg skylden for det man har stelt i stand. Dette blir for mye av en dokumentarfilm. Det kunne vært ok det, men da måtte Anna Odell ha bydd mer på seg selv. Hun måtte stått frem som en person vi kunne leve oss inn i, ikke bare forstå med hodet. Jeg respekterer at hun ikke vil sette seg selv i en ydmykende posisjon og vise seg svak overfor mobberne, men som film ville den blitt mye bedre om hun hadde delt mer av sine sår med oss.
Dette blir sosialpedagogikk, og litt for lite filmopplevelse. Her er mye som minner om Ruben Østlund, men han er langt mer spennende i selve filmspråket. Og Thomas Vinterbergs Festen er nærliggende å trekke frem, men den er bare ti tusen ganger mer spennende.

Filmatisk skjer det ingenting som ikke er vist før. Alt er pent og pyntelig og fargene er ton-i-ton, og mykt og fint lys. Ingen motstand å finne der.

 

[Milenko]

The green inferno på kino, helt ok film, grei treer på terningen. Litt hard kost i enkelte scener men ikke så ille som det man har blitt forespeilet.
Når det er sagt hadde nok potensialet kunne vært brukt bedre og... Sjelden jeg sier det, det samfunnskritiske elementene vært drøftet dypere.

 

[slowmotion]

Fikk endelig sett den nyeste Star Wars filmen på bluray.
Harmløs moro, jeg koste meg glugg ihjel.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Så Rambo III på TV lørdag kveld. Fy flate, den mannen får Clinteren og MacGyver til å se ut som barnehagetanter. Han utsletter jo hele armeer, kun bevepnet med pil og bue. Lurer på hvordan disse karene klarer å håndtere alle ukjente kjøretøy uten opplæring ??? Uansett hvor ille det er, så er Rambo-filmene litt fengende og ikke minst humoristisk, hvis du velger å se filmen som en komedie

 

[Baard]

Bak fiendens linjer - John Moore (2001)

Vis vedlegget 378945
Den filmen mangler i troverdighet og spenning.....

Filmen er løst basert på en virkelig hendelse.

https://en.wikipedia.org/wiki/Scott_O'Grady
The 2001 film Behind Enemy Lines, starring Gene Hackman and Owen Wilson, is loosely based on this event.^[19] Although O'Grady had given the film a positive rating on the film review television show Hot Or Not, O'Grady took offense at the portrayal of 'his' character in Behind Enemy Lines "as a pilot who disobeys orders and swears".

I 2001 så syntes jeg dette var en OK film, men kjenner meg igjen i kommentarene rundt sluttsekvensen.

 

[kjellbjarne]

Mvh

 

[aam01]

I kveld blir det denne på TV:

 

[SVS Inderøy]

The 5th Wave.


Grei film der "Hit Girl" Moretz gjør en god karakter.





Bilde :
Godt bilde. Skarpt og naturlig.
Eneste jeg kan utsette på bilde er at jeg la merke til en liten flombølge som jager Moretz. Den så rimelig kunstig ut.


Lyden : dts hd-ma 5.1
Snilt lydspor som en kan gi litt ekstra gass.
Alle kanaler brukes. LFE er ikke overdrevet, men en merker det er der. Flott fylde på avsluttingen.


Filmen : 4
Bilde : 6
Lyd : 6

 

[SVS Inderøy]

Star Wars: Episode VII - The Force Awakens

Ohh, denne har ligget på vent noen uker i påvente av reparasjon/service/tjuning/oppgradering av en effektforsterker så en fikk bruke alle høytalere.
Og nå, endelig i kveld ble det og få se den
Så den ikke på kino, så viste ikke hva jeg har ventet på.


Hu å hei for en tur dette var
Action mer eller mindre hele veien.
Noen overaskelser. Gode og noen mindre bra.
Vanskelig og forutse ( mangler sikkert Jedi krefter )
En god start historie på den kommende sagan.



Bilde :
Rett og slett Referanse nivå
Ingen ting og utsette på bilde

Lyd : dts hd-ma 7.1
Referanse kvalitet.
Mulig det er litt snilt lydspor. Lå her på -15dB hele filmen uten problem med værken skarp eller ubehagelig lyd
Veldig bra LFE lydspor. Som spessielt viser muskler når den mørke kraften brukes. Her bråker det i dør og altandøren. Som er et sikkert tegn på at det er mye som levers i området 20hz - 18hz Mmmmh deilig



Filmen : 6
Bilde : 6
Lyd : 6
Dæsken, lenge siden en film har fått full score fra meg... ble underholdt hele tiden

 

[Vintage Silver Pioneer]

Ørneredet.

 

[Kvålsvoll]

Star Wars E7 The Force..

Dette blir en omtale som fokuserer mer på de lydtekniske parameterene, det er viktig å få frem fordi det sier noe om status for filmlyd i 2016.

Filmen i seg selv oppfatter jeg som en slags rebound av hendelser og figurer fra de tidligere filmene, en slags lett underholding, den greier liksom aldri å gi noe stort inntrykk slik som de andre episodene.

Lydopplevelsen er flott og kraftfull med mye lydeffekter, som forsterker filmens underholdningsverdi.
Men en legger merke til at dialogen er LOUD, den har et slags massivt, hardt preg, og lydnivået er unaturlig høyt.
Transienter i lydeffektene har ikke helt den snerten de skulle hatt, og det høres ut som det klipper ganske heftig.

Og hvorfor er det slik?
Det er fordi lydsporet har fundamentale tekniske feil.

Før vi så denne filmen så sjekket jeg en scene kvelden før, og det var bra jeg gjorde, for her var det åpenbart at balansen i bassområdet var far off.
For lite midbass/øvre bass, en heftig booOOm-boost rundt 30-40hz, og for lite nivå nederst ned mot og under 20hz.
Dette repareres med bass-eq, og resultatet er mye bedre balanse og fullt nivå i dypbassen til godt under 20hz.
Dette er en forskjell som både høres og merkes til de grader.

Siden jeg har waveforms rett foran snuten på skjermen når jeg holder på med dette, så er det også lett å se at her har de kjørt alt i taket med en limiter, alt klipper i toppene på transientene, og til slutt så har de senket nivået til -3dB på alle spor, sikkert fordi det var "way too LOUD" selv for tunghørte filmfolk.

Slik har de da tilført forvrengning og samtidig fjernet 3dB headroom som jeg da ikke får.

Dialogen er kjørt for høyt i nivå, slik at den blir litt for LOUD når en spiller av på 0dB, og dette er gjort på en slik måte at dialogen får et hardt preg.
Dette er en feil som går igjen i mange nyere filmer fra hollywood.

En slik film, med et slikt budsjett (nå antar jeg bare at budsjettet er stort, i forhold til fx disse norske filmene, som jo faktisk har veldig god lyd.) blir på en måte en slags referanse for kvaliteten per i dag, derfor er det lov å stille krav, og rette et kritisk blikk på det som er åpenbare mangler.

Disse feilene er et resultat av kombinasjonen mangler på kunnskap, tidspress/busjettbegrensinger, og disse kinohøyttalerene de har i studiene sine som ikke har fullt frekvensområde og ikke har tilstrekkelig oppløsning.

Det er jo også litt rart å merke seg at mange filmer med mye mindre budsjett faktisk ofte (som oftest..) har god lyd, uten slike unødvendige feil.

 

[bambi]

I forbindelse med at jeg rydder i en altfor stor samling med gamle dvd'er hadde jeg et gjensyn med denne her i går kveld:



Illusjonisten (2006) - IMDb

Husker jeg likte den godt første gangen jeg så den, og det gjorde jeg nå også. En god historie, som er kompetent filmet.

 

[Syncrolux]

Star Wars E7 ("krafta vaknar", som den vel må hete på Nynorsk) står på vent her. Interessant innlegg lenger opp vedr lyden på den. Det er ofte slik at jo mer blockbuster en film er, jo dårligere er lyden. F.eks de to siste James Bond filmene har vært begredelige greier rent kvalitetsmessig, både vedr lyd og bilde på Blu-ray.

 

[ArildD]

No Escape (2015) - IMDb
Dette er en surprice! Overrasket meg stort. Veldig spennende.

OG, en av de mest sinna lydspor hva Bass angår jeg husker å ha sett/følt på lenge!

A D

 

[Syncrolux]

Sist sette film derimot er denne: (den lå i en stadig større bunke med innkjøpte filmer jeg enda ikke har fått sett)
Horrible Bosses (2011) - IMDb

Jennifer Aniston er aldeles strålende her. For første og siste gang antagelig.

 

[Antonsen]

En av mine favorittfilmer, sett den mange ganger men første gang jeg ser den i kinoen. Imponert over bildekvaliteten. Lyden er også OK, men er ikke i HD. Usikker på om lyden er anderledes enn i den forrige DVD versjonen. Jeg så den på blu-ray. Fantastisk film.

2001: En romodyssé (1968) - IMDb

 

[bambi]

2001 er en fantastisk film, en gammel favoritt her også.

 

[Joppe]

Sist sette film var Grimsby (2016) - IMDb

Et par hysterisk morsomme og drøye scener ;D

Sist sette film derimot er denne: (den lå i en stadig større bunke med innkjøpte filmer jeg enda ikke har fått sett)
Horrible Bosses (2011) - IMDb

Jennifer Aniston er aldeles strålende her. For første og siste gang antagelig.

Hun var dritdeilig - og God knows we love them slutty, ha ha ha. ;D

 

[authentic]

Forrykende knalltøff film, lyden er også top notch.

 

[Antonsen]

Så denne selv i går, en utrolig bra film. bilde og lyd var også av meget høy kvalitet syns jeg og da spesielt bildet. Litt skuffende over 16:9 format. Anbefales

 

[Antonsen]

Full Metal Jacket (1987)

Stanley Kubrick slår sjeldent feil, og selvsagt ikke her heller. Lenge siden jeg har sett filmen og første gang på stort lerret. Det meste er nok sagt om filmen, men har du ikke sett denne er det bare å bestille asap.

Bildet var bra syns jeg, 16:9. Lyden var også klar og fin, men det meste forrige i frontkanalene. Ingen HD lyd på blu-rayen henter fra "Stanley Kubrick Collection Box".

 

[soundscape]

Sterk film basert på virkelige hendelser som avslører seksuelle overgrep mot barn i den katolske kirken - i STOR skala !

 

[decibelius]

De ufrivillige - Ruben Östlund (2008 )
Vis vedlegget 378043
Filmen består av fem separate historier som hver på sitt vis setter mennesker i vanskelige dilemmaer der de må ta noen avgjørelser som får konsekvenser enten for dem selv eller for gruppen de er en del av.

Östlund er et ubeskrevet blad hos meg, en av de mange som gikk under radaren, men det han gjør her er først og fremst interessant - samtidig som det er filmatisk grenseutprøvende og ikke minst veldig bra. Det passer godt med at temaene i filmen er grensekrenkelser og avgrensinger; form og innhold passer godt sammen.

Han setter personene i filmen i en rekke situasjoner der de havner i ulike grader av gruppepress, så forsker han på hvordan personene reagerer på dette presset. Jeg synes han får det ganske så godt til. Han viser hvor ulikt, og noen ganger helt subtilt, slikt press er.
Han viser prisen for å stå i mot presset, som læreren som må tåle å bli støtt ut når hun sier i fra om mishandling av en elev. Men Östlund har forstått mer, og viser ikke bare ikke-konformisme på en heroisk måte, noen ganger er det feigt å ikke gi etter for press, slik som skuespilleren som lar en unge ta skylden for det hun selv har stelt i stand.

Östlund viser også hvor helt på kanten av liv og død gruppepress kan være; det kunne fort gått riktig gale med de ungjentene i filmen, eller 60-åringen som får fyrverkeriet rett i fleisen, eller guttegjengen på fyllatyur der vi aldri er helt sikre på hva som er frivillig og hva som er press, hva som er ekte og hva som er spøk.
Heldigvis har filmen en herlig humor som gjør at dette langt i fra blir 20 studiepoeng i sosiologi. Fin fin rett og slett.

Jeg finner ingen skuespillerprestasjoner som irriterer meg, det må vel være et tegn på at de er riktige for rollen og friske. Noen få ganger kikkes det i kamera, men slik er vel ikke til å unngå når han bruker amatører og ungdom og mye virker improvisert.

Filmatisk er Östlund spennende, han bruker nesten ikke bevegelig kamera, som om han vil vise hvor innesperret og låst personene er.
Oftest ser vi ikke ansiktene på skuespillerne, de står med ryggen til eller er utenfor billedruten. Skulle tro at det var kjedelig og påtatt, men det er veldig spenningsøkende, og det bidrar til å skjerpe sansene: Hva er det de driver med? Hva foregår? Hvorfor får vi ikke det hele bildet? Hvorfor har de ikke oversikt?
Det fører oppmerksomheten to veier; hva gjør at de ikke er 'hele' mennesker på den ene siden, og på den andre siden trekker det fokus vekk fra personene og mot kreftene de er utsatt for.

Östlund har laget en film der ulike historier fortelles, uten at historiene og personene vikler seg inn i hverandre, slik vi kjenner fra mer tradisjonelle filmer. Det synes jeg er et heldig valg, og sett sammen med billedutstnittene han velger, tror jeg han vil at vi fokuserer mer på prosessene enn personene. Dette føyer seg inn i en dramaturgisk tradisjon tilbake til Bertolt Brecht, som ville at tilskueren skulle bli klokere - ikke bare følelsesmessig lettet - etter å ha sett en forestilling.

Ruben Östlund er en regissør som vi må følge med folkens, han taler tidens språk og i tidens form.

Ed: Det hadde ramlet ut ett ord.

Sjekk ut Play (2011). Meget lovende regissør.

 

[Antonsen]

Apocalypse now! Redux (1979)

Mer vietnam, syns nok denne filmen er ett par hakk bedre enn full metal jacket, føles heller ikke for lang syns jeg. Mye bra skuespillprestasjoner og myter rundt denne filmen.

Så den på blu-ray, for første gang i kinoen, og både lyd og bilde holdt ett bra nivå. 2:35:1 er topp. HD lyd 5.1

 

[kaeksen]

En dokumentar er jo også en "film", jeg så Quantum Entanglement - Atomic Physics and Reality. Forøvrig ser jeg nesten ingen filmer, kanskje av og til kjempesuccess'er.

 

[Antonsen]

the Bourne Identity (2002)

Jeg er sikkert den siste som ser denne, men kjøpte nylig de fire første filmene i en boks for 99,- på blu-ray. Helt ok, men ble ikke helt imponert. Etter hva jeg har forstått er film to og tre bedre, så blir spennende å se. Ellers blir dette en meget oppskrytt filmserie i mine øyne. Lyd og bilde var helt ok, men føltes egentlig litt eldre ut enn det var - kanskje relativt lavt budsjett på den første filmen? Deilig at det ikke var en cgi-blitzkrieg fra start til slutt.

 

[Pink_Panther]

^Jeg så denne for noen år siden og likte den. For de som liker bøkene er denne filmen bedre. Holder seg mer til historien og plottet i bøkene.

The Bourne Identity (TV Mini-Series 1988) - IMDb

 

[Antonsen]

Takk for tips Noterer ned.

The Hateful Eight (2015)

Tarantino med faste skuespillere skuffer ikke. Veldig dialogbasert film dette her, og selv om den er lang i tid føler den absolutt ikke lang ut syns jeg. Vanvittig bra bilde og ett godt lydbilde med ett nytt soundtrack Ennio Morricone gjør dette til en fin opplevelse. Handlingen foregår i det store og det hele i en hytte hvor de må oppholde seg under en snøstorm hvor en eller flere ikke er den de utgir seg for å være. Litt blod og gørr er det jo alltid Tarantino, kanskje ikke noe for alle men jeg likte den godt.

Gjør seg sikkert veldig bra i UHD.

 

[Svein Arne]

De ufrivillige - Ruben Östlund (2008 )
Vis vedlegget 378043
Filmen består av fem separate historier som hver på sitt vis setter mennesker i vanskelige dilemmaer der de må ta noen avgjørelser som får konsekvenser enten for dem selv eller for gruppen de er en del av.

Östlund er et ubeskrevet blad hos meg, en av de mange som gikk under radaren, men det han gjør her er først og fremst interessant - samtidig som det er filmatisk grenseutprøvende og ikke minst veldig bra. Det passer godt med at temaene i filmen er grensekrenkelser og avgrensinger; form og innhold passer godt sammen.

Han setter personene i filmen i en rekke situasjoner der de havner i ulike grader av gruppepress, så forsker han på hvordan personene reagerer på dette presset. Jeg synes han får det ganske så godt til. Han viser hvor ulikt, og noen ganger helt subtilt, slikt press er.
Han viser prisen for å stå i mot presset, som læreren som må tåle å bli støtt ut når hun sier i fra om mishandling av en elev. Men Östlund har forstått mer, og viser ikke bare ikke-konformisme på en heroisk måte, noen ganger er det feigt å ikke gi etter for press, slik som skuespilleren som lar en unge ta skylden for det hun selv har stelt i stand.

Östlund viser også hvor helt på kanten av liv og død gruppepress kan være; det kunne fort gått riktig gale med de ungjentene i filmen, eller 60-åringen som får fyrverkeriet rett i fleisen, eller guttegjengen på fyllatyur der vi aldri er helt sikre på hva som er frivillig og hva som er press, hva som er ekte og hva som er spøk.
Heldigvis har filmen en herlig humor som gjør at dette langt i fra blir 20 studiepoeng i sosiologi. Fin fin rett og slett.

Jeg finner ingen skuespillerprestasjoner som irriterer meg, det må vel være et tegn på at de er riktige for rollen og friske. Noen få ganger kikkes det i kamera, men slik er vel ikke til å unngå når han bruker amatører og ungdom og mye virker improvisert.

Filmatisk er Östlund spennende, han bruker nesten ikke bevegelig kamera, som om han vil vise hvor innesperret og låst personene er.
Oftest ser vi ikke ansiktene på skuespillerne, de står med ryggen til eller er utenfor billedruten. Skulle tro at det var kjedelig og påtatt, men det er veldig spenningsøkende, og det bidrar til å skjerpe sansene: Hva er det de driver med? Hva foregår? Hvorfor får vi ikke det hele bildet? Hvorfor har de ikke oversikt?
Det fører oppmerksomheten to veier; hva gjør at de ikke er 'hele' mennesker på den ene siden, og på den andre siden trekker det fokus vekk fra personene og mot kreftene de er utsatt for.

Östlund har laget en film der ulike historier fortelles, uten at historiene og personene vikler seg inn i hverandre, slik vi kjenner fra mer tradisjonelle filmer. Det synes jeg er et heldig valg, og sett sammen med billedutstnittene han velger, tror jeg han vil at vi fokuserer mer på prosessene enn personene. Dette føyer seg inn i en dramaturgisk tradisjon tilbake til Bertolt Brecht, som ville at tilskueren skulle bli klokere - ikke bare følelsesmessig lettet - etter å ha sett en forestilling.

Ruben Östlund er en regissør som vi må følge med folkens, han taler tidens språk og i tidens form.

Ed: Det hadde ramlet ut ett ord.

Sjekk ut Play (2011). Meget lovende regissør.

Den ligger her og venter på å bli sett. Har bare ikke vært så opptatt i det siste. Men nå går vi inn i mørketiden, og da får jeg sett den.

 

[ANM]

Takk for tips Noterer ned.

The Hateful Eight (2015)

QT lykkes gang på gang. Det eneste jeg følte litt distraherende var at Tim Roth åpenbart spilte en karakter skrevet for Christoph Waltz eller i det minste mistenker jeg at QT hadde Waltz i bakhodet når han formet Oswaldo Mobray.

 

[SVS Inderøy]

Klassiker tid

For nå ruller Platoon

 

[Antonsen]

Takk for tips Noterer ned.

The Hateful Eight (2015)

QT lykkes gang på gang. Det eneste jeg følte litt distraherende var at Tim Roth åpenbart spilte en karakter skrevet for Christoph Waltz eller i det minste mistenker jeg at QT hadde Waltz i bakhodet når han formet Oswaldo Mobray.

Ja, hvorfor spiller ikke CW i denne mon tro? Husker fra Montages/Filmfrelst sin podkast om denne filmen at dette ble diskutert, men husker ikke helt hva som ble sagt.