Hvordan bruke hørselen som måleinstrument?
Skrev jo for noen dager siden at jeg skulle skrive litt om lytting, og nå har jeg fått somlet meg til å skrible litt om det, her kommer det noen refleksjoner og erfaringer fra meg om lytting. Er jo et ganske bredt tema, så man får begynne i den ene enden....
Har brukt hørselen som kompass i de årene jeg har drevet med hifi og har aldri blitt lurt med et tweak eller en kabel eller jeg ikke står 100% inne for.
Tittelen over er skrevet med glimt i øyet, men på en måte mener jeg ørene i praksis det beste måleinstrumentet vi kan bruke i mange sammenhenger.
Vitenskapen har gjort mye forskning på hørsel og det har blant annet resultert i mange hørbarhetsterskler som danner viten som utgjør psykoakustikken. Når det gjelder disse tersklene så danner de en grov ramme for hva vi kan høre og ikke høre for helsepersonell og produktutviklere. Det er denne rammen som gjør at man kan si at vi ikke kan oppfatte de og de forskjellene med hørselen.
Her er jeg ganske klar på at hørsel er ekstremt komplisert og det er vanskelig å danne en eksakt universell vitenskap for alle sammenhenger vi bruker hørselen, slik at jeg synes det er lurt å ikke ta tersklene for bokstavelig. Likevel synes jeg tersklene fungerer godt som utgangpunkt.
En del av de psykoakustiske undersøkelsene går faktisk også på hvordan vi mennesker foretrekker å lytte til ulik musikk i ulike rom og sammenhenger og da er det et gjennomsnitt av hva mennesker opplever i kontrollerte forsøk.
Vi hifientusiaster erfarer ofte at dette kan variere ganske mye fra person til person og det gjør også hørbarhetstersklene, men viktigst av alt så er preferansene forskjellige.
Hørselen brukes til å gi objektive svar i mange sammenhenger eksempelvis en hørselstest. Audiografer kan gi et ganske presist og gjentakende resultat av hørselens egenskaper ved bruk av hørselstester.
Så hva er problemet med å bruke denne sansen i hifi?
Egentlig ingen og potensielt mange. Det legges oftest psykoakustiske undersøkelser og menneskers opplevelser til grunn for det meste av produktene som blir laget kommersielt.
Utfordringen er at når vi lytter til et hifianlegg så lytter vi til alt på en gang og at vi er mer opptatt av å høre lydkvalitet enn å analysere lyden. Dessuten er man ofte følelsesladet når man skal evaluere et nytt produkt. Da lytter vi de dårligste analysene. Det er som en film som farer av gårde i et forrykende tempo. Når vi ser på en ny film som publikum som vi gjerne har gledet oss til så vil vi fungere svært dårlige som måleapparater. Vi får med oss fraksjoner, ofte de mest essensielle for handlingen og handlingen står i sentrum.
I motsetning til publikum så har vi filmskaperen som har vært med på alle de ulike delene av filmen som nok handler om flere tusen timer. Filmskaperen vil kutte filmen ned i små små biter og undre seg over klippingen, lyssettingen, sminken, de gale skyggene, alle feilene som de håper ingen vil legge merke til, hvorfor valgte de den mikrofonen, skulle den stått litt lenger unna osv osv osv... Da begynner vi å nærme oss et perspektiv som et måleinstrument. Likevel er det viktig å huske at preferanser endrer seg så når filmskaperen ser den samme filmen igjen om 5 år vil han legge merke til akkurat det samme, men vurdere det subjektivt med andre øyne.
Jeg tenker at når vi lytter til et komponent i en hifibutikk vil de fleste innta en publikums perspektiv. Når vi kjøper produktet, setter det i eget anlegg vil vi over tid nærme oss filmskaperens. Vi blir veldig godt kjent med egen lyd etterhvert.
Lyttetips:
Lyttemuskelen kan trenes hvis man har lyst og behov som en separat øvelse som ikke nødvendigvis har med musikk å gjøre, men som helt sikkert kan ta musikkgleden til nye steder. Når man skal evaluere et komponent synes jeg det er fint å både lytte etter lyd isolert og så på musikken.
1. Bruk tid. Det er ingen hast.
2. Unngå terningkastbedømming. Vi har det ofte med å gjøre oss opp en kvalitetsbedømming de første sekundene eller minuttene for så å forsvare disse i etterkant. Da havner man fort i en spiral hvor man hører det man vil høre for å bekrefte den tidlige konklusjonen. Unngå heller å kvalitetsbedømme så lenge som mulig. Del heller opp lyden i små biter, analyser og observer hvordan ting lyder og ikke hvor godt eller dårlig det lyder.. Tenk på det som en gammel god beskrivende og forklarende musikkanmeldelse som overlater kvalitetsbedømmingen til leseren.
3. Bruk naturlige opptak i prosessen. Studiopptak varierer så mye at det er vanskelig å ha en referanse å lytte opp i mot.
4. Legg merke til gjentakende signaturer. Alle komponenter gjør ting på sin måte. Kartlegg fellesnevnerene og finn ut hvilke fellesnevnere du vil leve med og ikke.
5. Referanse. Det viktigste er å ha en god referanse eller nullpunkt hvis man skal bedømme lyd med ørene. Referansen er rundt oss hele tiden. Naturlig lyd oppfører seg på en bestemt måte. Ved å analysere lyder vi hører i dagliglivet trener vi referansen og plukker lettere ut bestandeler i lyden og musikken. Plukk lydene fra hverandre, legg for eksempel merke til frekvenspekteret på biler forandrer seg med avstand, fugler, fly, blader som blåser i vinden, stemmen til kona som roper inne, ute, på badet, på soverommet eller ved middagsbordet, viftestøy etc etc..... På kort tid øker man bevisstheten og kan lettere skille mikrofoners og opptakets påvirkning. Er lyden "logisk" eller "ulogisk". Naturlig lyd er forresten alltid veldig rask. Anlegget vårt er fulle av "forsinkende" elementer og kan aldri bli raskere enn virkeligheten.
6. Akustikk. Gjør deg kjent med ulike rom. Lytt til de samme lydene (kan være hva som helst slags lyder) i ulike lokaler. Gjør A-B tester med anlegget og hodetelefoner for å bli kjent med rompåvikningen i lytterommet.
7. Når alt er analysert over tid er kvalitetsbedømmingen enkel. Hva du liker best er subjektivt og her finnes ingen fasit.