Jo, egentlig. Iallefall for limitere, siden maks nivå er maks og man kan ikke gå over. Kompressorer er nok et litt lengre svar. Mye handler nok om få klemt inn (for) mye på den lille plassen som er tilgjengelig fordi dem har spist opp sitt eget headroom. Samtidig kan kompressorer også brukes i å skape det musikalske uttrykket man ønsker, ref eksemplet om tungrocksgitaren. Det er et faktum at musikk skal være (som i ønsket) mer komprimert enn hva den var på 70-tallet, uavhengig av peak-limiting eller ikke.Er ikke grunnen til at en må ty til disse Uhumskhetene som limitere og kompressorere er at en legger grunnivået på innspillingen for høyt slik at det ikke er "headroom" igjen for naturlig dynamikk?
Det er dette jeg merker først ved at på gode innspillinger så kan jeg dra på mye mer volum enn på remastringer og nyere innspillinger. Løsninger er jo da latterlig enkel for å få bedre lyd.....
Peak-nivået er det sterkeste partiet i et spor. Toppen av bølgeformen, altså.Peak viser vel lydnivå i mastringen, så vidt jeg vet. Er peak stadig opp mot 100 %, er det for meg som oftest en lidelse å høre på.
Ikke vet jeg, annet enn at de som har peak opp mot 100% og presset dynamikk er en lidelse å lytte til.Peak-nivået er det sterkeste partiet i et spor. Toppen av bølgeformen, altså.Peak viser vel lydnivå i mastringen, så vidt jeg vet. Er peak stadig opp mot 100 %, er det for meg som oftest en lidelse å høre på.
Opp mot 100% burde vel ikke være noe problem, så lenge det ikke klipper eller er brickwalled. Å bruke opp hele det dynamiske spennet ved å peake på nærmest mulig 100 er nesten fornuftig, bare dynamikkområdet som brukes er stort nok.
.... er to forskjellige ting....peak opp mot 100% og presset dynamikk...
Det er gjennomsnittsnivået som er den store stygge ulven her da dette gjør enkelt å greit at det ikke finnes headroom..... er to forskjellige ting....peak opp mot 100% og presset dynamikk...
Peak er peak, altså det høyeste nivået som oppnås. Vi kan kalle det låtas Mount Everest.
Presset dynamikk henspeiler på låtas gjennomsnittsnivå. Jo høyere, jo mer slitsomt.
Vel, hvis signalet har vært hardt limited ("brick Wall limited") eller har klippet pga. overstyring (over 100% signalstyrke) en eller annen gang i produksjonen, er jo løpet kjørt, men da er løpet kjørt uansett. Hvis dynamikken er til stede, er det bare fint at peak-nivået ligger kloss opptil 100%. Da har man jo mer å leke med. Hvis man legger seg med peak på 90% har man jo bare 80% av mediets potensielle dynamikkområde disponibelt, og får veldig lav lydstyrke på innspillingen.Ikke vet jeg, annet enn at de som har peak opp mot 100% og presset dynamikk er en lidelse å lytte til.Peak-nivået er det sterkeste partiet i et spor. Toppen av bølgeformen, altså.Peak viser vel lydnivå i mastringen, så vidt jeg vet. Er peak stadig opp mot 100 %, er det for meg som oftest en lidelse å høre på.
Opp mot 100% burde vel ikke være noe problem, så lenge det ikke klipper eller er brickwalled. Å bruke opp hele det dynamiske spennet ved å peake på nærmest mulig 100 er nesten fornuftig, bare dynamikkområdet som brukes er stort nok.