|
Diverse Endelig skjønte jeg hva "loudness wars" dreier seg om
- Trådstarter Olav2
- Startdato
Nei, tviler på (edit: tror ikke) at lyden blir bedre på allerede mastrede innspillinger. Da er det jo snakk om kompresjon (pakking -> utpakking) av allerede eksisterende bits. Er fila dårlig i utgangspunktet er det lite å gjøre. Lyden på strømming kan muligens bli bedre, siden det er snakk om kompresjonsalgoritmer her ... Med ny mastring kan det hende det blir bedre, men jeg tror det har lite med MQA som filformat å gjøre ...
Sist redigert:
Jo, egentlig. Iallefall for limitere, siden maks nivå er maks og man kan ikke gå over. Kompressorer er nok et litt lengre svar. Mye handler nok om få klemt inn (for) mye på den lille plassen som er tilgjengelig fordi dem har spist opp sitt eget headroom. Samtidig kan kompressorer også brukes i å skape det musikalske uttrykket man ønsker, ref eksemplet om tungrocksgitaren. Det er et faktum at musikk skal være (som i ønsket) mer komprimert enn hva den var på 70-tallet, uavhengig av peak-limiting eller ikke.
Og dette er et interessant tema, fordi musikkuttrykket i de ulike tidsepokene henger mye sammen med tilgjengelig lydteknologi fra tiden. I dag er kompressorer ekstremt lett tilgjengelig i opptak og reproduksjon. Musikken som lages i dag bærer følgelig preg av dette. Et annet eksempel er at på 80-tallet kom (tap)delay-boksene. Legg da merke med at svært mye musikk fra denne tiden er preget av å bruke betydelige mengder av dette.
Bruken av kompressor som kreativt lydverktøy eksploderte vel på 60tallet.
Hør på f.eks Revolver.
Hør på f.eks Revolver.
Peak-nivået er det sterkeste partiet i et spor. Toppen av bølgeformen, altså.
Opp mot 100% burde vel ikke være noe problem, så lenge det ikke klipper eller er brickwalled. Å bruke opp hele det dynamiske spennet ved å peake på nærmest mulig 100 er nesten fornuftig, bare dynamikkområdet som brukes er stort nok.
Ikke vet jeg, annet enn at de som har peak opp mot 100% og presset dynamikk er en lidelse å lytte til.
Før nevne Brothers in Arms, Vertigo 1985;
DR20 -2.00 dB -23.86 dB 5:12 01-So Far Away
DR18 -2.00 dB -22.62 dB 8:26 02-Money for Nothing
DR13 -6.98 dB -22.62 dB 4:12 03-Walk of Life
DR14 -9.61 dB -27.12 dB 6:34 04-Your Latest Trick
DR13 -14.86 dB -30.84 dB 8:31 05-Why Worry
DR17 -4.78 dB -25.27 dB 6:58 06-Ride Across the River
DR14 -5.21 dB -24.75 dB 4:40 07-The Man's Too Strong
DR18 -2.95 dB -23.49 dB 3:41 08-One World
DR15 -6.95 dB -26.21 dB 6:59 09-Brothers in Arms
En nytelse å lytte til. Her er ingenting presset, det lyder analogt og med null lyttetretthet.
I sterk kontrast til SACD-en fra 2005;
DR8 -0.10 dB -9.51 dB 5:12 ?-01 So Far Away
DR7 -0.10 dB -9.61 dB 8:26 ?-02 Money for Nothing
DR6 -0.10 dB -8.18 dB 4:12 ?-03 Walk of Life
DR8 -0.10 dB -9.83 dB 6:34 ?-04 Your Latest Trick
DR11 -0.10 dB -13.44 dB 8:31 ?-05 Why Worry
DR10 -0.10 dB -12.71 dB 6:58 ?-06 Ride Across the River
DR7 -0.10 dB -11.22 dB 4:40 ?-07 The Man's Too Strong
DR8 -0.10 dB -9.87 dB 3:40 ?-08 One World
DR8 -0.10 dB -11.05 dB 7:00 ?-09 Brothers in Arms
Her er alt presset og slitsomt. Jeg har begge utgaver, og Vertigo fra 1985 spiser SACD-en til frokost.
DR20 -2.00 dB -23.86 dB 5:12 01-So Far Away
DR18 -2.00 dB -22.62 dB 8:26 02-Money for Nothing
DR13 -6.98 dB -22.62 dB 4:12 03-Walk of Life
DR14 -9.61 dB -27.12 dB 6:34 04-Your Latest Trick
DR13 -14.86 dB -30.84 dB 8:31 05-Why Worry
DR17 -4.78 dB -25.27 dB 6:58 06-Ride Across the River
DR14 -5.21 dB -24.75 dB 4:40 07-The Man's Too Strong
DR18 -2.95 dB -23.49 dB 3:41 08-One World
DR15 -6.95 dB -26.21 dB 6:59 09-Brothers in Arms
En nytelse å lytte til. Her er ingenting presset, det lyder analogt og med null lyttetretthet.
I sterk kontrast til SACD-en fra 2005;
DR8 -0.10 dB -9.51 dB 5:12 ?-01 So Far Away
DR7 -0.10 dB -9.61 dB 8:26 ?-02 Money for Nothing
DR6 -0.10 dB -8.18 dB 4:12 ?-03 Walk of Life
DR8 -0.10 dB -9.83 dB 6:34 ?-04 Your Latest Trick
DR11 -0.10 dB -13.44 dB 8:31 ?-05 Why Worry
DR10 -0.10 dB -12.71 dB 6:58 ?-06 Ride Across the River
DR7 -0.10 dB -11.22 dB 4:40 ?-07 The Man's Too Strong
DR8 -0.10 dB -9.87 dB 3:40 ?-08 One World
DR8 -0.10 dB -11.05 dB 7:00 ?-09 Brothers in Arms
Her er alt presset og slitsomt. Jeg har begge utgaver, og Vertigo fra 1985 spiser SACD-en til frokost.
Sist redigert:
.... er to forskjellige ting.
Peak er peak, altså det høyeste nivået som oppnås. Vi kan kalle det låtas Mount Everest.
Presset dynamikk henspeiler på låtas gjennomsnittsnivå. Jo høyere, jo mer slitsomt.
Det er gjennomsnittsnivået som er den store stygge ulven her da dette gjør enkelt å greit at det ikke finnes headroom.
Det ser ikke ut som de som styrer dette ikke forstår dette, da hver gang dette blir diskutert så kommer kompressorer og limitere på banen.....
En innspilling med lavt innspilings nivå (en kan bruke volumknappen lenger opp på skalaen), låter i 99% av tilfellene bedre.....
At det blir gjort en "dårlig" jobb i studio er en annen sak, og har med manglende godt håndtverk og kunnskap å gjøre....
For høyt nivå er hærverk.....
Vel, hvis signalet har vært hardt limited ("brick Wall limited") eller har klippet pga. overstyring (over 100% signalstyrke) en eller annen gang i produksjonen, er jo løpet kjørt, men da er løpet kjørt uansett. Hvis dynamikken er til stede, er det bare fint at peak-nivået ligger kloss opptil 100%. Da har man jo mer å leke med. Hvis man legger seg med peak på 90% har man jo bare 80% av mediets potensielle dynamikkområde disponibelt, og får veldig lav lydstyrke på innspillingen.