Det er avhengig av rommet, plassering og spredningsmønsteret til høyttalerne. LEDE/RFZ prinsippet kan i teorien utføres helt uten demping også.
Det som mange ikke er klar over er at LEDE utviklet seg over mange år med introduksjon av mulighet til å måle, diffusorer og nye ideer. Derfor endte LEDE opp som relativt annerledes enn hva det startet som. Mange i dag tror at slik LEDE startet er definisjonen av det, men det er ikke er korrekt. Selve navnet (Live End Dead End) er i selv ikke så veldig beskrivende for hvordan det ble til slutt.
Kort fortalt kan man si at målet for LEDE er å etterligne lyd fra gode konsertsaler så likt som mulig. Og det er noe helt annet enn utelyd. I en god konsertsal har man omkringende lyd og spatial informasjon, blant annet fordi siderefleksjoner inntreffer som de første refleksjonene etter direktelyden. Ifølge Manfred Schrøder sine studier hadde de beste konsertsalene siderefleksjoner som kom i område 20-25 ms etter direktelyden. Det er innenfor Haas område.
For å oppnå noenlunde det samme med LEDE prinsippet, så trenger man å presse de tidligste refleksjonene så langt ned som mulig og deretter få det første tilbakeslaget fra høykvalitets 1D diffusorer. Såkalt lateralt sent inntreffende diffusjon. Det er essensielt at man ikke demper mer enn akkurat hva man trenger. Da får man noe som i stor grad ligner på lyden fra virkelig gode konsertsaler. Svært presist og korrekt med god innsikt i kildemateriale men også stort, omkringende og hvor mye energi er bevart. Dette får man ikke med utelyd eller et rom hvor man bruker overdrevet mye demping. Virkelig god innelyd er i grunnen mye bedre enn utelyd!
