Asbjørn
Rubinmedlem
Ja, eksakt. En lavverdi effektmotstand i serie med hver utgang. Men for en topologi som her med nøstede feedbacksløyfer vil parallelle effekttrinn være en stor stabilitetsutfordring.
OK, da er jeg på hjemmemaskinen igjen. Vi gjør et enkelt forsøk med å øke gain i indre loop fra 10x til 20x og 30x. Gain i ytre loop er fortsatt 6x og bestemmer signalnivået på utgangene. Virkningen på stabiliteten kan vi enklest sjekke ved å se på transientforløpet, så vi sender gjennom en 1 kHz firkantbølge ved 1 V og ser hva som skjer.Hva med å øke forsterkingen på LM3886? Rundt 30X ? Dvs for å sikre stabiliteten til LM3886.
Den er på sweet spot her. Både større og mindre fører til mer ringing.Større kondis i tilbakekoblingen rundt lme49710?
https://docs.google.com/viewer?url=patentimages.storage.googleapis.com/pdfs/US20110068864.pdf[0009]
High order loop control entails several problems. Firstly, when an amplifier containing one or multiple integrators is overmodulated (clipped), the error between input and output is large. The integrators will keep integrating this error for the entire time the output spends in clip. Once the input signal returns to the normal range, the output remains clipped until the integrated error becomes zero again. Recovery from clipping therefore happens rather slowly, causing a distortion in the output signal that lasts until the circuit is fully recovered.
[0010]
Secondly, in view of the Barkhausen criterium a loop may be potentially capable of oscillating at unwanted frequencies. This is will almost certainly happen when the loop is optimised for maximum loop gain. A designer then counts on gain margin (the surplus gain over unity in a loop magnitude response being greater than unity when the phase difference is at (multiples of) 2π), not phase margin, to prevent the circuit from oscillating at unwanted frequencies. However, when a high order control loop is clipped, gain margin effectively collapses giving the circuit the opportunity to oscillate at a lower (unstable) frequency mode.
Du har et særdeles godt poeng. Imidlertid er denne dingsen alt annet enn intuitiv (høyere gain - lavere stabilitet - huh?), så jeg tenker at det er billigere å prøve å forstå mest mulig i simulatoren før man begynner å brenne IC'er. Riktignok har jeg deler til 32 stk, men prøv & feil i lab kan bli dyrt og tidkrevende, det også. Dessuten vil det være forskjell på en point to point "dead bug"-utgave av kretsen og en bygget på riktig kretskort. Igjen vil jeg gjerne forstå mest mulig før jeg sender avgårde en bestilling på 32 kretskort (som deretter viser seg f eks å mangle pads for en kritisk komponent). Ikke har jeg skaffet meg fullt oppsett av labutstyr heller ennå. (Som TomChr argumenterte på diyaudio: Det er 32 dB billigere å kjøpe ferdige forsterkere fra ham enn å kjøpe sin egen Audio Precision-rigg.)
Vi vil så definitivt fastsette closed loop response, f eks til flat frekvensgang 20 Hz - 20 kHz, og da er det tydeligvis ikke så mye handlefrihet for å temme dette.[0011]
Thirdly, a control loop has only enough degrees of freedom for a designer to fix either the closed loop response (out of which the open loop response follows) or the open loop response (out of which the closed loop response follows) but not both.
85,5 grader ved 800 kHz, stemmer med grafen (180-94,5=85,5), men vesentlig mer enn TINA-TI-simuleringens 77-78 grader og databladets antydning om ca 63 grader med 20x gain. Hmmm.--> [p,f]=p_margin(lg)
f = 801627.16
p = 85.463025
Mange parametre kan justeres, inkl time steps og inkrementer for kondensatorer og induktorer, men så langt har jeg ikke funnet noen sammenheng. Ringingen i Spice-modellen er der uansett, men dukker ikke opp i Scilab-modellen. Der er det ingen ting som tyder på noen form for oscillasjon ved så lav frekvens som 10-15 kHz. Hvis den modellen oscillerer, er det ved 1 MHz eller så. Fortsatt litt mystisk.Er det mulig å endre metode for integrering i transient-analysen i TINA TI ? Endrer det på resonansen? Evt en sammenheng med "time step" ?