VI hadde nok likevel hatt et mye bedre samfunn, eller verden om du vil, om kapitalismen var tøylet underveis. Dens natur er å oppkonsentrere kapital og makt på færre og færre hender. Vi er nå inne i en slags sluttfase etter hvert der kapitalen ikke har flere steder å gå, ikke har flere steder eller folk den kan utnytte.
Det som startet rundt 1450 nærmer seg sin avslutning, hvis jeg forstår Moore riktig. Uten å være økonom: Disse tankene virker på meg å være riktige. Jeg føler, nærmest instinktivt, at vi nå nærmer oss et punkt der vi vil oppleve at ting ikke utvikles lineært som før innenfor klassisk kapitalisme. Verden er omdannet til en fabrikk, en maskin for lengst. Det er ingen steder, folk eller naturtyper igjen som ikke inngår i denne maskinen. En maskin som etter hvert forbruker og kveler alt og alle på sin vei.
Kapitalisme er da ikke noe "vesen" slik nordlendinger snakker om "han staten". Slik demokratiet er det beste av alle politiske styreformer som ikke har fungert opp gjennom historien, så er også kapitalismen den beste av alle økonomiske styreformer. Verken demokrati eller kapitalisme kan overlates til seg selv, de må kontinuerlig røktes. Slik et godt demokratisk system legger til rette for mangfold og beskyttelse for minoriteter fra majoritetens tyranni, så vil et godt kapitalistisk system også legge til rette for at flest mulig gis økonomisk mulighet til å ta del i både verdiskapning og kosumering av de goder som skapes. Både demokrati og kapitalisme fungerer best under stabile og forutsigbare rammevilkår, klare forordninger som legger til rette for fri og rettferdig konkurranse og informerte deltakere. Det vil alltid være dem som vil forsøke å utnytte og misbruke forordninger og system til egen vinning, det være seg politiske populister eller kapitalistiske lykkejegere. Dette krever sterke upersonlige institusjoner med evne til kontinuerlig korrigering støttet av sanksjonsmakt.
Til tross for all syting og dommedagsprofetier så har vi mye å være stolte av i Norge. Mye kan tilskrives vår rimelig inklusive forhandlingsmodell som gjør at større deler av befolkningen enn i de fleste andre land er deltakere og dermed også eierskap når de viktige beslutningene tas. Selv om vi også ser økende forskjeller og andre ting som krever grundige reformer og korrigeringer så ser jeg ingen grunn til å kaste verken demokrati eller kapitalisme over bord. Vi må simpelthen bli bedre til det vi allerede er ganske gode på. Det tror jeg vi har demonstrert at vi evner før, derav min moderate fremtidsoptimisme om at dette klarer vi.
Kapitalisme er dog ingen fast størrelse. Alle uavhengige studier viser tross alt at en samfunnsmodell med relativt flat lønnsstruktur, og dempende tiltak på frie kapitalkrefter, er mer bærekraftig enn et samfunn med store forskjeller.
Mvh
Håkon Rognlien
Håkon: Utvilsomt, det er jo ingen tvil om at den skandinaviske blandingsmodellen med kapitalisme innenfor forholdsvis strenge statlige rammer har demmet opp for de verste utslagene vi ser i andre land. Et regulert arbeidsliv med lønnsforhandlinger og fagforeninger, sosialt sikkerhetsnett rundt sjukdom, arbeidsledighet, uførhet og alderdom gjør at det å leve i Skandinavia er å dra gullkortet. Men se hva som skjer nå: Disse rettighetene uthules i stadig større grad i Europa, USA og andre land der disse rettighetene i utgangspunktet var veldig bra.
Globaliseringen - at kapitalen hele tiden truer med å flytte ut til andre og billigere himmelstrøk legger umåtelig stort press på disse opptjente/hardt tilkjempede rettighetene. Jeg lover deg, å stå på ei slaktelinje på et slakteri i Tyskland, det er noe av det siste du vil gjøre. Les Moore en gang til; Kapitalkreftene vinner, arbeidskraft taper og blir stadig mindre verdt. Og det gjelder ikke bare ufaglært arbeidskraft, som noen hevder. En fireårig tømrerutdannelse hjelper lite når du skal 'konkurrere' med polakker som veksler til Zloty og opplever at kjøpekraften dermed økte fem ganger når de kommer hjem. Norvego: Er det dette som er 'rettferdig konkurranse'??
Det vi kan kalle rettferdig kaptalisme står under press, verden sett under ett. Arbeidskraft er mindre og mindre verdt - ikke bare den ufaglærte manuelle, men hjernekraft likeså. En mastergrad eller to, anyone? Det sitter hundertusenvis av oppegående europeisk ungdom og studerer flittig. Til ingen nytte, de får uansett ikke jobb og hvertfall ikke lønn som forsvarer innsatsen.
Norsk og etter hvert europeisk konfeksjonsindustri var av de første som fikk kjenne markedskreftene på kroppen. De er ble utkonkurrert faktisk før Norge ble et ordentlig høykostland. Nå lages alle klær av unger i India og Bangladesh. Vi vil helst ikke tenke på arbeidsvilkårene deres, de fleste greier vel knapt å forestille seg hva slags liv disse har. Men økonomene framstiller dette som naturlig, forståelig, nødvendig og uunngåelig. Peace of mind.
Det hele minner som sagt om et langt maratonløp der alle skal konkurrere og den som doper seg mest vinner. Men
må det være slik? Kunne man tenkt seg et annet samfunn der man faktisk laget klær i Norge og ploger i USA, selv om det strengt tatt kan lages 30 % billigere et annet sted? Som Moore skriver: Til slutt har kapitalismen brukt opp alle menneskelige og naturlige ressurser og sitter igjen med nettopp det - kapital. Det som mangler er nye steder å gå med den kapitalen.
Fremsynte økonomer bør snarest begynne å utvikle modeller som sier noe om hvordan vi skal oppnå bærekraftige samfunn basert på nullvekst. Det vil kreve helt andre tanker enn de vi har nå. For å ikke bli helt OT: Trump har delvis tøtsjet innpå disse tankene uten kanskje helt å vite det selv, han har bare senset hva folks misnøye bunner ut i. Som sagt tidligere, hadde han utviklet disse tankerekkene og faktisk gitt folk nytt håp - håp om at de likevel ikke er så grundig
ute som alle økonomer og samfunnsvitere har fortalt dem at de er - så hadde han vunnet valget.