Juss og økonomi Den NYE finans og bankkrisen.....

[Midas]

Kontanter er for pensjonister, barn og kriminelle.

Barn? Neeh

Jentungen min kom og lurte på om jeg kunne betale for noe hun ville kjøpe fra en venn og kom med vipps-appen. Og på 17. mai-feiringen på skolen gikk det mer i omsetning over mcash enn kontanter

 

[BT]

Skal bankene begynne å tenke rasjonelt også nå?

Prisgalloppen fikk banken til å ta grep: – Dessverre tror folk boligen er verdt det de kjøper den for - Bolig - Privat - E24

 

[BT]

Kontanter er for pensjonister, barn og kriminelle.

Barn? Neeh

Jentungen min kom og lurte på om jeg kunne betale for noe hun ville kjøpe fra en venn og kom med vipps-appen. Og på 17. mai-feiringen på skolen gikk det mer i omsetning over mcash enn kontanter

Ja, jo, men etter et tur til bestemor går det i kontanter.

 

[Fenalaar]

Kontanter er greit å ha for de som sliter med å styre økonomien og de som gjerne pga det første ikke får bankkonto. Dersom de tar ut en gitt sum som da skal vare ei uke, så lar det seg gjøre å ha litt kontroll... Kjenner noen bipolare som er nødt å gjøre det slik for at det ikke skal gå over styr.


Johan-Kr

 

[BT]

Innskuddskonto får vel alle, uansett vanstyrt økonomi?

 

[weld77]

Det store problemet i Oslo, er at politikerne har regulert seg ut på jordet, med altfor høy andel større leiligheter i nye byggeprosjekt. Det betyr at de leilighetene som trengs for førstegangskjøpere og single, er det veldig lav tilgang på. Dette driver opp prisene voldsomt. Tek 10 er også kraftig kostnadsdrivende på nybygg, og det er også politikerstyrt.

Johan-Kr

Det kan være greit å ha i bakhodet at stort sett alt som er prisdrivende i Oslo (eller andre steder) er politisk vedtatt eller politisk ignorert til tross for klare advarsler.

For å nenve noe
- reguleringsplaner, heri byggehøyde, krav til fordeling av leilighetsstørrelser osv
- markagrensa som "hellig", spsielt gitt manglende vilje til å bygge høyt i sentrum
- manglende skattlegging av eiendom
- tekniske krav (Tek10 og sikkert TekXX i fremtiden)
- sterk tilflytting, delvis grunnet sentralisering av funksjoner i Oslo.
- store mengder næringsareal "altfor nærme" sentrum (Ensjø, for eksempel)

Å endre på dette vil kreve upopulære tiltak - tildels svært upopulære. I Oslo er det nå tegn til at byens politikere i det minste er villige til å se på rguleringsdelen av det, ref diskusjonen om høybygg på Grefsen som har vært i avisene.

 

[erato]

Det store problemet i Oslo, er at politikerne har regulert seg ut på jordet, med altfor høy andel større leiligheter i nye byggeprosjekt. Det betyr at de leilighetene som trengs for førstegangskjøpere og single, er det veldig lav tilgang på. Dette driver opp prisene voldsomt. Tek 10 er også kraftig kostnadsdrivende på nybygg, og det er også politikerstyrt.

Johan-Kr

Det kan være greit å ha i bakhodet at stort sett alt som er prisdrivende i Oslo (eller andre steder) er politisk vedtatt eller politisk ignorert til tross for klare advarsler.

For å nenve noe
- reguleringsplaner, heri byggehøyde, krav til fordeling av leilighetsstørrelser osv
- markagrensa som "hellig", spsielt gitt manglende vilje til å bygge høyt i sentrum
- manglende skattlegging av eiendom
- tekniske krav (Tek10 og sikkert TekXX i fremtiden)
- sterk tilflytting, delvis grunnet sentralisering av funksjoner i Oslo.
- store mengder næringsareal "altfor nærme" sentrum (Ensjø, for eksempel)

Å endre på dette vil kreve upopulære tiltak - tildels svært upopulære. I Oslo er det nå tegn til at byens politikere i det minste er villige til å se på rguleringsdelen av det, ref diskusjonen om høybygg på Grefsen som har vært i avisene.

Dette er korrekt, så langt det rekker. Men legg også til, som jeg og flere har vært inne på, at kapital - som det er mye av i Norge - flyter til de objektene som finnes og presser prisene opp fordi troen på fortsatt prisstigning og avkastning over det som kan fås på andre områder er stor. Og beskatningen av eiendomsinvesteringer er særdeles gunstig. Dette er selvsagt også politikk, koplet med naiv tro på at markedet fikser alt.

 

[weld77]

Ja, men skattefenomenene er like over hele landet, men det er i pressområdene at kapital jakter avkastning i form av bolig siden bolig er et knapt/knappest gode der. Urbanisering er vel også en "megatrend" som det heter på trendanalytikersk og da blir presset på byene ekstra stort. Som jeg har nenvt tidligere er det ikke areal som er mangelvare i Oslo, det skorter dog på viljen til å utnytte arealet som er der. Jeg tror denne effekten er mye viktigere enn skattebehandlingen av fast eiendom uten at jeg har noen konkrete tall på det.

Kjøper man bolig nummer 2 eller 3 for å leie ut er ikke skattehåndteringen ekstremt gunstig - man får noe redusert formueskatt og selvsagt fradrag for gjeldsrenter om man belåner investeringen, men det siste er som nenvt ikke noe som kun gjelder lån med sikker het i bolig. Leieinntektene skal beskattes med mindre man leier ut del av egen bolig, men her er det nok store mørketall (les: svart utleie).

Et annet fenomen som er betydelig mindre kjent er at fortsatt velmende politikere gjennom reguleringer, kapitalkrav og den slags gjort det betydelig dyrere og mindre attraktivt for bankene å låne ut til bedrifter, så da flytter bankene sin tilgjengelige kapital over til andre områder - i stor grad bolig. I motsetning til hva som er populært å tro er det ekstremt sterk konkurranse på boliglån i Norge, og dette har vært en viktig faktor for å presse lånerentene nedover - dette kommer da på toppen av de mange rentekuttene fra Norges Bank.

 

[Fenalaar]

Innskuddskonto får vel alle, uansett vanstyrt økonomi?

Selve kontoen kan du få, det kan være værre å få bankkort... All den tid butikkene må ty til reserveløsning i butikk fra tid til annen, så er muligheten der for overtrekk.

 

[erato]

Ja, men skattefenomenene er like over hele landet, men det er i pressområdene at kapital jakter avkastning i form av bolig siden bolig er et knapt/knappest gode der. Urbanisering er vel også en "megatrend" som det heter på trendanalytikersk og da blir presset på byene ekstra stort. Som jeg har nenvt tidligere er det ikke areal som er mangelvare i Oslo, det skorter dog på viljen til å utnytte arealet som er der.

Det er en del særmekanismer når det gjelder Oslo og sentralisering i dette landet mer generelt ja.

Et annet fenomen som er betydelig mindre kjent er at fortsatt velmende politikere gjennom reguleringer, kapitalkrav og den slags gjort det betydelig dyrere og mindre attraktivt for bankene å låne ut til bedrifter, så da flytter bankene sin tilgjengelige kapital over til andre områder - i stor grad bolig. I motsetning til hva som er populært å tro er det ekstremt sterk konkurranse på boliglån i Norge, og dette har vært en viktig faktor for å presse lånerentene nedover - dette kommer da på toppen av de mange rentekuttene fra Norges Bank.

Og likevel får bankene mye kritikk for sine utlånsmarginer (jeg er bankansatt, dog ikke innenfor kreditt)...... Det er generelt svært stor konkurranse innenfor bank i forhold til hva det var for 15-20 år siden. Men et av mine poenger er at det er svært stor tilgang på billig kapital i Norge, stor tro på fortsatt oppgang i boligmarkedet (til dels oppfyrt av politikerne manglende vilje til å ta grep i beskatningen i boligformuen/fradrag for gjeldsrenter) og få muligheter for tilsvarende avkastning på andre investeringer. Det driver prisene opp og gjør det vanskelig for folk å få seg et sted å bo. Sånn sett kan man si at markedet fungerer, blir det verre nå, så kanskje folk begynner å flytte ut av Oslo og bedriftene skjønner at jobbene ikke MÅ ligge i Bjørvika/Aker Brygge, langs E16.....

 

[Hardingfele]

Prisstigning på 15% siste 12 måneder i Oslo. Helt klart et bedre sted å ha pengene sine, nå som bankrentene er til å le av.

Om vi forsøker å se nøkternt på ting, og ikke er mest opptatt av å late som om alt er helt i orden.

1. Norge har ført en politikk der en overveldende del av befolkningen er blitt eiere av egen bolig, sammenlignet med andre land.
2. I land med stor andel leieboliger kan disse ha en regulerende effekt på prisutviklingen. Om det blir for dyrt å eie, så leier man, dersom leieprisene er lave.
3. Denne dynamikken har vi ikke i Norge (og etterhvert som det blir trykk på attraktive bo-områder i utlandet forsvinner den også der).

4. Boliger er blitt trading-objekter her hjemme. I mange andre land går det lang tid i selve salgs/kjøpsprosessen å omsette en bolig. Det gjøres forstudier, sertifisering, godkjenning, inspeksjon, ettersyn. I Danmark er boligen ferdig belånt, man overtar lånet som forrige eier(e) etablerte i sin tid, om det er et slikt lån. Og så betaler man for å betjene det lånet (brutto/nettopris pr måned oppgis i prospekt. Man kan velge å nedbetale gjenstående lånebeløp, eller å se på brutto/netto som månedsleien). Her i Norge går man på visning eller byr i det øyeblikk annonsen er på finn.no og forsøker å snappe objektet ut av markedet ved å overby. Før kunne man by der og da, nå skal man ha noen nedkjølingstimer, som klart ikke fungerer.

5. Bankene lemper kreditt ut på markedet med katapult, med lave renter og med fastrentesatser som ville virket som ren fantasi for noen år siden.

6. Myndighetene subsidierer markedet med milliarder, til tross for hva weld77 skriver. 40 milliarder er effekten anslått til. Dette er jo veldig enkelt, siden denne subsidieringen inngår i kjøpers vurdering av hvorvidt man har råd; og faktisk også i selgers tanker om realistisk prisforventning.

Alt kan gå. I oppgangstider går alt - og om prisveksten hadde vært "fornuftig" ville også et såpass merkelig marked fungert. Jeg er blant de heldige som kom meg ut sist bankene brukte katapult for å lempe kreditt ut på markedet. Kjøpte i '84, red prisgaloppen til '87, og kom meg ut av markedet med ren flaks og nesten dobling, et par måneder før det gikk til helvete. Hun som kjøpte hadde vel knapt sett at blekket var tørket på kontrakten - hun satt med en leilighet som brått var verdt mindre enn hun ga for den.

Being Underwater i USA er uttrykket man bruker når belåningen er større enn hva markedet er villig til å betale. Artikkelen fra e24, linket til tidligere, beskriver en bank som har bestemt seg for å nekte folk å stikke hodet under vann. Andre (stor)banker uttaler at det er ikke opp til dem å regulere folks låneadferd ...

Jeg krysser fingrene for markedet, og håper virkelig at det ikke går dit det ser ut til å være på vei.

 

[BT]

Utfordringen er at boligbyggingen ikke henger med tilstrømmingen av folk, fra inn og utland. Særlig i sentrale strøk, hvor det sikkert ikke er mengder med ledige byggeklare tomter.

Kanskje det ville bedret seg dersom man politisk hadde gjort det mer attraktivt for bedrifter å ha arbeidsplasser i mer grisgrente strøk. Vedum kunne sikkert løst problemet raskere enn sin egen skygge.

 

[weld77]

Prisstigning på 15% siste 12 måneder i Oslo. Helt klart et bedre sted å ha pengene sine, nå som bankrentene er til å le av.

Om vi forsøker å se nøkternt på ting, og ikke er mest opptatt av å late som om alt er helt i orden.

1. Norge har ført en politikk der en overveldende del av befolkningen er blitt eiere av egen bolig, sammenlignet med andre land.
2. I land med stor andel leieboliger kan disse ha en regulerende effekt på prisutviklingen. Om det blir for dyrt å eie, så leier man, dersom leieprisene er lave.
3. Denne dynamikken har vi ikke i Norge (og etterhvert som det blir trykk på attraktive bo-områder i utlandet forsvinner den også der).

Heller ingen naturlov. Både Spania og Irland hadde (enda) høyere andel av befolkningen som eide egen bolig. Men Norge er i verdenstoppen, ja.

4. Boliger er blitt trading-objekter her hjemme. I mange andre land går det lang tid i selve salgs/kjøpsprosessen å omsette en bolig. Det gjøres forstudier, sertifisering, godkjenning, inspeksjon, ettersyn. I Danmark er boligen ferdig belånt, man overtar lånet som forrige eier(e) etablerte i sin tid, om det er et slikt lån. Og så betaler man for å betjene det lånet (brutto/nettopris pr måned oppgis i prospekt. Man kan velge å nedbetale gjenstående lånebeløp, eller å se på brutto/netto som månedsleien). Her i Norge går man på visning eller byr i det øyeblikk annonsen er på finn.no og forsøker å snappe objektet ut av markedet ved å overby. Før kunne man by der og da, nå skal man ha noen nedkjølingstimer, som klart ikke fungerer.

Transaksjonskostnadene ved å kjøpe bolig er ganske lave i Norge (i praksis 2.5%, eller så godt som 0 om man kjøperi borettslag). I utlandet er det vanlig med 5-6-7%. Norsk lovgiving og (mangel på) regulering rundt boligsalg gir, som du sier (altfor) raske prosesser hvor det ikke er tid til omfattende undersøkelser. Men selv der det tar lang tid å selge bolig om dagen - som i Stavanger eller i sørlandsbyene - tviler jeg sterkt på at det har utviklet seg en kultur for omfattende teknisk gjennomgang av potensielle objekter. Dette burde uansett opplagt være selgers ansvar og kostnad siden det ikke vil være praktisk mulig / veldig dyrt for kjøper å leie inn fagfolk til gjennomgang av enhver bolig man kunne tenke seg å være interessert i.

At bolig har blitt delvis tradingobjekt er en konsekvens av et "hot" marked der mange ser muligheter for raske penger. Det er mer en konsekvens av forventninger om rask prisstigning enn en årsak, selv om det selvsagt blir en selvforsterkende effekt når det først er i gang.

5. Bankene lemper kreditt ut på markedet med katapult, med lave renter og med fastrentesatser som ville virket som ren fantasi for noen år siden.

Banker låner ut med en avkastning og en risiko de er fornøyde med. Stort sett er det nok bankene som må begrense folk, ikke omvendt. Historisk sett er tap på boliglån svært lave i Norge og lånene gis i all hovedsak med god sikkerhet. All den tid folk faktisk skal bo et sted blir nok også snaut med tvangssalg siden det uansett vil være billigere å betjene lånet enn å leie en bolig. Gitt nordmenns gjeldsbelastning har dog Norges Bank fått begrenset handlingsrom for hvor mye de kan sette opp rentene når den tid kommer. På en annen side skal det mindre rentejusteringer til for å få ønsket effekt når folk har så mye gjeld som de har.

Banker lever av forskjellen på innlåns- og utlånsrenter (og mangel på konkurser). At rentene er lave er en konsekvens av lave markeds/sentralbankrenter, relativt rimelig finansiering for boligkredittforetak i Norge og svært sterkt konkurranse om kundene. Som jeg var inne på har det blitt mye mindre attraktivt for banker å gi lån til bedrifter. Dette skyldes regulering, en del av den særnorsk, resten internasjonal.

6. Myndighetene subsidierer markedet med milliarder, til tross for hva weld77 skriver. 40 milliarder er effekten anslått til. Dette er jo veldig enkelt, siden denne subsidieringen inngår i kjøpers vurdering av hvorvidt man har råd; og faktisk også i selgers tanker om realistisk prisforventning.

Igjen, dette er ikke noe eksplisitt gjort for å subsidiere boligeiere - det er en konsekvens av det generelle skattesystemet i Norge. Bedrifter får også skattefradrag for sine gjeldsrenter, og motsatsen er at alle som har renteinntekter skatter av de. Den store skattemessige direkte subsidieringen av bolig ligger i formuebehandlingen, samt fraværet av skatt på kapitalinntekt ved salg av egen bolig. Effektene av å fjerne rentefradrag er ganske kompliserte.

Alt kan gå. I oppgangstider går alt - og om prisveksten hadde vært "fornuftig" ville også et såpass merkelig marked fungert. Jeg er blant de heldige som kom meg ut sist bankene brukte katapult for å lempe kreditt ut på markedet. Kjøpte i '84, red prisgaloppen til '87, og kom meg ut av markedet med ren flaks og nesten dobling, et par måneder før det gikk til helvete. Hun som kjøpte hadde vel knapt sett at blekket var tørket på kontrakten.

Being Underwater i USA er uttrykket man bruker når belåningen er større enn hva markedet er villig til å betale. Artikkelen fra e24, linket til tidligere, beskriver en bank som har bestemt seg for å nekte folk å stikke hodet under vann. Andre (stor)banker uttaler at det er ikke opp til dem å regulere folks låneadferd ...

Jeg krysser fingrene for markedet, og håper virkelig at det ikke går dit det ser ut til å være på vei.

Uansett hva Sparebank 1 kaller det i avisen så driver de med risikostyring, ikke omtanke for kundene sine. Logikken er ganske enkel - dersom noen betaler altfor mye og låner 85%+ av dette så har banken satt seg i en dårlig posisjon sikkerhetsmessig siden den faktiske verdien av boligen ved et eventuelt tvangssalg fort kan vise seg å være betydelig lavere enn hva kjøper betalte, selv om boligprisene generelt ikke har gått ned. De sier jo rett ut at folk må få betale akkurat hva de vil for en gitt bolig, men at de ikke nødvendigvis vil låne de pengene til å gjøre det.

 

[noruego]

En slags definisjon på en boble er når folk kjøper noe ene og alene fordi de forventer å kunne selge det til en høyere pris senere.

Ja, og et typisk varsel er når man hører gjennomsnittlige førstegangskjøpere stresse med at de må komme seg inn på boligmarkedet før det er før sent. Da er det sannsynligvis allerede for sent.

Tja, de fleste kjøper tross alt en bolig for å bo i den selv. Men tror man den er dyrere i morgen så haster det med å kjøpe, og det er vel det man ser ekstremvarianten av i Oslo om dagen. Da jeg solgte den nevnte leiligheten på Kampen i 2006 var det også skikkelig bonanza - det var 50 personer på visning, og 49 av de hadde fortsatt ikke et sted å bo etter at min var solgt.

I den kollektive norske bevisstheten er det noe nær en umulighet at boligpriser kan falle, fordi det knapt har skjedd siden 90-tallet. Det var et markant fall i 2008-2009 (spesielt målt i realpriser), men nå ser det kun ut som en liten krusning i den lange trenden oppover. Andre steder i Norge er markeded bra i balanse - sørlandsbyene trekkes gjerne frem i den sammenheng.

Og det er jo en underliggende trend oppover på (ny)boligprisene uansett etter hvert som det kommer nye tekniske krav og de generelle byggekostnadene stiger.

Jeg er 100% sikker på at de aller, aller fleste kun regner på momentankostnadene, dvs hva de må betale i dag. Som ung og nyutdannet kan man også ha en ganske rasjonell forventning om høyere lønn i årene fremover og kanskje etter hvert en samboer å dele utgiftene med om man ikke allerede har det - sånn sett er det forsåvidt ikke så ille å strekke seg et stykke. Å leie bolig er heller ikke veldig morro - med mindre man gjør det mens prisene går rett i dass og man kan plukke opp smulene etterpå, men der har vi ikke vært på en god stund.

Hvis man som førstegangskjøpere er to personer med fast jobb i staten og uten ambisjoner om å bo andre steder enn i lille, store Oslo by resten av livet så er det kanskje fortsatt greit. Men ikke alle er i en slik situasjon.

 

[Hardingfele]

[h=1]“It is difficult to get a man to understand something, when his salary depends on his not understanding it.”[/h]

 

[weld77]

Ang fjerne rentefradrag for boliggjeld:

La oss si at så skjedde. Da vil vi få følgende situasjon:

La oss anta at rentenivået er 3%.

- Ola og Kari Dunk har 500k i egenkapital og kan låne 2 mill. De ønsker å kjøpe en bolig til 2.5 millioner. Gjeldsrenter blir da 60.000 i året før og etter skatt.
- AS Bolighai & utleie AS ser på samme bolig: Siden de er bedrift med rentefradrag kan de låne la oss si 2.2 millioner, spytte inn 350k egenkapital og by 50k over Ola og Kari for den samme boligen. Dette selskapet vil ha gjeldsrenter på 48.180 etter skatt. De har jo fradrag, må vite. Selv om de har lånt 10% mer enn Ola og Kari er gjeldsutgiftene bare ca 80%.

AS Bolighai & utleie AS vil i enhver situasjon, for samme faktiske kjøpskostnad etter skatt, overby enhver privatperson som må låne penger for å finansiere kjøpet.

Forvent et fjell av selskaper som popper opp og driver med boligkjøp dersom rentefradraget for boliggjeld forsvinner.

 

[erato]

Jeg aner ikke om det norske boligmarkedet er en boble, til det er det alt for mange faktorer vi ikke kjenner til. Men det eneste vi kan være sikre på når det gjelder bobler, er at ingen (eller i hvert fall bare et helt ubetydelig mindretall) ser de komme - hvis flertallet hadde sett det, hadde det ikke blitt noen boble. Det kan være en edruelig tanke.

 

[erato]

Ang fjerne rentefradrag for boliggjeld:

La oss si at så skjedde. Da vil vi få følgende situasjon:

La oss anta at rentenivået er 3%.

- Ola og Kari Dunk har 500k i egenkapital og kan låne 2 mill. De ønsker å kjøpe en bolig til 2.5 millioner. Gjeldsrenter blir da 60.000 i året før og etter skatt.
- AS Bolighai & utleie AS ser på samme bolig: Siden de er bedrift med rentefradrag kan de låne la oss si 2.2 millioner, spytte inn 350k egenkapital og by 50k over Ola og Kari for den samme boligen. Dette selskapet vil ha gjeldsrenter på 48.180 etter skatt. De har jo fradrag, må vite. Selv om de har lånt 10% mer enn Ola og Kari er gjeldsutgiftene bare ca 80%.

AS Bolighai & utleie AS vil i enhver situasjon, for samme faktiske kjøpskostnad etter skatt, overby enhver privatperson som må låne penger for å finansiere kjøpet.

Forvent et fjell av selskaper som popper opp og driver med boligkjøp dersom rentefradraget for boliggjeld forsvinner.

Da får vi alle opprette AS da og leie ut til oss selv, det er ikke verken spesielt vanskelig eller dyrt. Selvsagt er en del av problemet at det er for lønnsomt å kjøpe opp eiendom OGSÅ for bedrifter.

 

[weld77]

^ jepp, den logiske endestasjonen er da å fjerne rentefradrag for ALL gjeld. Forvent en del søksmål etc fra gjeldsinvestorer i norske bedrifter som plutselig har en helt annen sikkerhet enn hva de først hadde.

 

[erato]

^ jepp, den logiske endestasjonen er da å fjerne rentefradrag for ALL gjeld. Forvent en del søksmål etc fra gjeldsinvestorer i norske bedrifter som plutselig har en helt annen sikkerhet enn hva de først hadde.

Eller sette opp verdi og skattesatser for sekundærboliger (og ja, jeg eier en sekundærbolig). Kjipt for leietagere, men det vil trolig presse en del av boligene ut på markedet.

Pussig at et lutfattig og utarmet Norge etter krigen klarte sånn gradvis å skaffe de fleste tak over hodet. Bolig som spekulasjons- og inntjeningsobjekt er selvsagt en betydelig del av problemet.

 

[Terje-A]

Vi er inne i en boligboble nå. Spørsmålet er hva politikerne ønsker å gjøre. Forrige boligboble kom på slutten av jappetiden på slutten av åttitallet. Den gangen var rentefradraget 100% og det var fullt trykk i markedet. Gro Harlem Brundtland reduserte rentefradraget til 28% i 1987 og bunnen falt ut av boligmarkedet nærmest over natten. Den gangen gikk vi altså fra 100 til 28%. Rentefradraget ble redusert fra 28 til 27 i 2014 og i 2016 ble rentefradraget satt til 25%.

Med en så lav rente som vi har nå så er det enkelt for politikerne å redusere eller fjerne den helt. Dette kombinert med en statlig eiendomsskatt vil styrke statsbudsjettet vesentlig og redusere bruken av oljepenger. Dette tror jeg kommer etter neste valg.

 

[weld77]

^ Nei, det er ikke enkelt å fjerne rentefradraget. Om så skjedde ville det skje en rekke tilpasninger av selskapsstrukturer osv og det er langtfra opplagt hva som ville skje og hva konsekvensene av det ville bli. I den grad det skal endres så er det selvsagt lettere å gjøre det jo lavere rentene er siden effekten blir mindre målt i prosent, men om man gjør det når gjelden er høy (som nå) så blir effekten i kroner fortsatt stor.

De faglige anbefalignene er å øke eiendomsskatten men samtidig redusere inntektssaktten slik at provenyet holdes noenlunde nøytralt mens skatteleggingen vris fra arbeid til eiendom i større grad. Dette er det noe nær unison enighet om blant fagfolk. Også blant mange politikere forsåvidt, men det er ikke det samme som at de tør si det høyt eller gjennomføre det.

Min spådom: De første som innfører bred beskatning av eiendom til reell verdi i Norge blir ikke gjenvalgt. Skatten, når den første er innført, vil aldri bli fjernet.

Som Fela var inne på - begrepet "tverrpolitisk eneighet" burde være på sin plass.

 

[erato]

^ Nei, det er ikke enkelt å fjerne rentefradraget. Om så skjedde ville det skje en rekke tilpasninger av selskapsstrukturer osv og det er langtfra opplagt hva som ville skje og hva konsekvensene av det ville bli. I den grad det skal endres så er det selvsagt lettere å gjøre det jo lavere rentene er siden effekten blir mindre målt i prosent, men om man gjør det når gjelden er høy (som nå) så blir effekten i kroner fortsatt stor.

De faglige anbefalignene er å øke eiendomsskatten men samtidig redusere inntektssaktten slik at provenyet holdes noenlunde nøytralt mens skatteleggingen vris fra arbeid til eiendom i større grad. Dette er det noe nær unison enighet om blant fagfolk. Også blant mange politikere forsåvidt, men det er ikke det samme som at de tør si det høyt eller gjennomføre det.

Min spådom: De første som innfører bred beskatning av eiendom til reell verdi i Norge blir ikke gjenvalgt. Skatten, når den første er innført, vil aldri bli fjernet.

Som Fela var inne på - begrepet "tverrpolitisk enighet" burde være på sin plass.

Vi klarte det, som et av få land, ifm pensjonsreformen. Til tross for all idiotforklaring av politikere her, og særlig politikere fra Ap, ble det utøvd betydelig statsmannskunst i å få dette til. Så håpet er ikke ute......

 

[OMF]

Vel - som vanlig er jeg ikke helt i dommedagsmodus.

*At de fleste boligene i Norge er eid av de som bor i dem er en stor fordel. Det gir en buffer mot svingninger, og er jo det motsatte av spekulasjon - man kjøper av behov.
*Arbeidsledledighet og fallende oljepris kommer neppe sammen med høy rente - pengepolitikken har inflasjonsmål og inflasjonen kommer gjerne gjennom høy aktivitet i økonomien.
*Det er klart at en endring i beskatning av bolig vil dempe prispresset, og føre til at prisene flater ut, og kanskje faller litt. Men det er ikke sikkert at denne virkningen heller blir så dramatisk. Hvis det blir en boligskatt - så vil den trolig ha et solid bunnfradrag (2 mil?)...noe som betyr at for de aller aller fleste - så betyr den ikke all verden, og hvis boligskatten balanseres mot lavere inntektsskatt så vil nok nettoeffekten for en stor del av befolkningen blir relativt liten, da det gjerne er en sammenheng mellom inntekt og boligformue. Taperne blir gamle tanter i store vestkantvillaer og vinnerne blir muligens de som er i leiemarkedet.

Mvh
OMF

 

[erato]

Taperne blir gamle tanter i store vestkantvillaer
Mvh
OMF

Og forhåpentligvis de som benytter bolig som investerings- og spekulasjonsobjekt.

 

[BT]

^ Nei, det er ikke enkelt å fjerne rentefradraget. Om så skjedde ville det skje en rekke tilpasninger av selskapsstrukturer osv og det er langtfra opplagt hva som ville skje og hva konsekvensene av det ville bli. I den grad det skal endres så er det selvsagt lettere å gjøre det jo lavere rentene er siden effekten blir mindre målt i prosent, men om man gjør det når gjelden er høy (som nå) så blir effekten i kroner fortsatt stor.

De faglige anbefalignene er å øke eiendomsskatten men samtidig redusere inntektssaktten slik at provenyet holdes noenlunde nøytralt mens skatteleggingen vris fra arbeid til eiendom i større grad. Dette er det noe nær unison enighet om blant fagfolk. Også blant mange politikere forsåvidt, men det er ikke det samme som at de tør si det høyt eller gjennomføre det.

Min spådom: De første som innfører bred beskatning av eiendom til reell verdi i Norge blir ikke gjenvalgt. Skatten, når den første er innført, vil aldri bli fjernet.

Som Fela var inne på - begrepet "tverrpolitisk enighet" burde være på sin plass.

Vi klarte det, som et av få land, ifm pensjonsreformen. Til tross for all idiotforklaring av politikere her, og særlig politikere fra Ap, ble det utøvd betydelig statsmannskunst i å få dette til. Så håpet er ikke ute......

Er det stor kunst å lage gode ordninger for aldersgruppen til de som besluttet og langt dårligere ordninger for framtidige generasjoner?

 

[OMF]

Er ikke alle offentlige fortsatt uberørt og AFP står fortsatt ved lag. Det mest positive med den avtalen var jo at man fikk fjerne noen av hindrene for de som ønsket å jobbe videre, og det er vel så vidt kommet noen små insentiver for fortsatt arbeid.

Mvh
OMF

 

[erato]

^ Nei, det er ikke enkelt å fjerne rentefradraget. Om så skjedde ville det skje en rekke tilpasninger av selskapsstrukturer osv og det er langtfra opplagt hva som ville skje og hva konsekvensene av det ville bli. I den grad det skal endres så er det selvsagt lettere å gjøre det jo lavere rentene er siden effekten blir mindre målt i prosent, men om man gjør det når gjelden er høy (som nå) så blir effekten i kroner fortsatt stor.

De faglige anbefalignene er å øke eiendomsskatten men samtidig redusere inntektssaktten slik at provenyet holdes noenlunde nøytralt mens skatteleggingen vris fra arbeid til eiendom i større grad. Dette er det noe nær unison enighet om blant fagfolk. Også blant mange politikere forsåvidt, men det er ikke det samme som at de tør si det høyt eller gjennomføre det.

Min spådom: De første som innfører bred beskatning av eiendom til reell verdi i Norge blir ikke gjenvalgt. Skatten, når den første er innført, vil aldri bli fjernet.

Som Fela var inne på - begrepet "tverrpolitisk enighet" burde være på sin plass.

Vi klarte det, som et av få land, ifm pensjonsreformen. Til tross for all idiotforklaring av politikere her, og særlig politikere fra Ap, ble det utøvd betydelig statsmannskunst i å få dette til. Så håpet er ikke ute......

Er det stor kunst å lage gode ordninger for aldersgruppen til de som besluttet og langt dårligere ordninger for framtidige generasjoner?

Det er stor kunst å bli enige. At det ville gå mer ut over kommende generasjoner enn ut over de som allerede var, eller i ferd med å bli, pensjonister var en given. Og husk: kommende generasjoners økte levealder var en av parametrene som var utgangspunkt for prosessen. En nyfødt i dag vil i snitt leve langt lenger enn levetiden for snittet av en de som ble født for 70 år siden. Det er vel et gode som man i noen grad må være villig til å betale for i form av økt opptjeningstid for pensjon. Man kan jo for eksempel ikke ha et pensjonssystem hvor pensjonsalderen er bestemt ut fra levealder i 1850, et er relativt åpenbart at ting må justeres over tid. Nå var det ikke bare levealdersjustering som lå i et gamle systemet, men at ting må justeres i forbindelse med endrete forutsetninger, noe det politiske system er alt for dårlig til å få til, bør det være mulig å ha en viss forståelse for.

Og til OMF: Det vil sikkert komme flere endringer, om man klarer å heve seg over partipolitisk kiving.

 

[weld77]

Pensjonsordninger har pgså den fordelen at knapt noen av velgerene skjønner noesomhelst av det eller bryr seg.

Vent til kampen om ytelsespensjon i staten begynner. DA blir det bråk. Det snakkes ikke om det, men i disse ekstremlavrentetider har verdien av (og kostnaden ved) ytelsespensjoner gått til himmels.

 

[erato]

Pensjonsordninger er også enklere å endre siden knapt noen av velgerene skjønner noesomhelst av det.

De skjønner nok at de må jobbe lenger for mindre penger. BT skjønte i hvert fall det.

 

[weld77]

Pensjonsordninger er også enklere å endre siden knapt noen av velgerene skjønner noesomhelst av det.

De skjønner nok at de må jobbe lenger for mindre penger. BT skjønte i hvert fall det.

Beregningene som ligger bak er svært kompliserte. Det er knapt mulig å vite hva man får i pensjon om 20-30-40 år siden man vil ha byttet jobb og endret inntekt og pensjonsavtale flere ganger frem til da. Hva fremtidig verdi av 1 kroner er vites heller ikke. Ei heller hva avkastningen på individuell pensjonssparing blir (de fleste bruker, mildt sagt, optimistiske tall på avkastningen). Det regnes eksempelvis i dag med en avkastning som det norske oljefond aldri noen sinne har vært i nærheten av.

Det er på ren logikk mulig å skjønne at man er "worse off" - det var jo hele hensikten med omleggingen siden den gamle var for kostbar. Men hvor mye er ikke lett å finne ut av og i praksis umulig å vite sikkert.

Tror for øvrig BT jobber med pensjon (eller noe relatert). Fritt etter hukommelsen, så mulig jeg er helt på jordet.

 

[BT]

Det er en stund siden, men kan fortsatt litt om det.

 

[weld77]

Prisstigning på 15% siste 12 måneder i Oslo. Helt klart et bedre sted å ha pengene sine, nå som bankrentene er til å le av.

Om vi forsøker å se nøkternt på ting, og ikke er mest opptatt av å late som om alt er helt i orden.

For øvrig begynner det å bli lenge siden jeg så noen mene at alt var helt i orden i boligmarkedet i Oslo eller i nærheten av i orden for den saks skyld. Har du sett noen i det siste? Når selv eiendomsmeglere er bekymret og Batta er på gli på boligksatt har vel to av de argeste motstanderene mot inngrep kastet inn håndkleet. Om man er noget kynisk kan man forsåvidt hevde at eiendomsmeglere gråter for sin egen syke mor da de først og fremst lever av antall oppdrag og ikke høyest mulig priser på boligene som selges, og siden det er lite til salgs om dagen blir det også trått med oppdrag og lite inntekter på den gjengen.

I disse lavrentetider er Norge - absurd nok - noe nær et høyrenteland. Pengemarkedsrenter er lavere i USA (dog forventet oppover der), Sverige, Danmark, UK, Euro-sonen og Canada. I den "vestlige" verden er det bare Australia New Zealand som ligger høyere. Det er også forholdsvis kostbart å gjøre innlån i EUR og USD om til innlån i norske kroner (som man jo må gjøre for å låne de ut til en boligkjøper i Norge).

 

[totte]

Er ikke alle offentlige fortsatt uberørt og AFP står fortsatt ved lag. Det mest positive med den avtalen var jo at man fikk fjerne noen av hindrene for de som ønsket å jobbe videre, og det er vel så vidt kommet noen små insentiver for fortsatt arbeid.

Mvh
OMF

Jeg har ingen illusjoner om at dagens ordning vil ha noen relevans for min pensjon (om jeg da lever etter 2035-2040). Om jeg kunne meldt meg ut av Statens Pensjonskasse hadde jeg gjort det.

 

[weld77]

Jeg har ingen illusjoner om at dagens ordning vil ha noen relevans for min pensjon (om jeg da lever etter 2035-2040). Om jeg kunne meldt meg ut av Statens Pensjonskasse hadde jeg gjort det.

Jeg kan godt overta plassen din om du skulle gjøre alvor av å melde deg ut en gang.

 

[totte]

Om nicket ditt har med fødselsåret ditt å gjøre er du for ung til å få glede av det. Om det er alderen din blir det noe annet.

 

[Asbjørn]

Jeg har ingen illusjoner om at dagens ordning vil ha noen relevans for min pensjon (om jeg da lever etter 2035-2040). Om jeg kunne meldt meg ut av Statens Pensjonskasse hadde jeg gjort det.

Vet ikke hvor gammel du er, men jeg tenkte også slik da jeg var statsansatt for etterhvert ganske mange år siden. Jeg så pensjonstrekket som rent tap og utgift. Nå har jeg en innskuddsbasert privat ordning med investeringsalternativer og årlig rapport over avkastning og saldo. Det er mer håndgripelig, men realiteten er vel fortsatt at de offentlige ytelsesbaserte pensjonene vil utgjøre en god del penger i overskuelig fremtid.

Grunnen til at fagforeningene i det offentlige har vært så negative til å endre dem er at dealen der har vært av typen "lav årslønn, men god pensjon". Når (!) de endres vil det være et ganske stort prosjekt å komme frem til en ny personalpolitikk for offentlig ansatte. Totalt sett vil det være en god ting for å få mer sammenlignbare betingelser mellom offentlig og privat sektor, og forhåpentligvis også større mobilitet mellom sektorene.

 

[Hardingfele]

Dagens avis. Kjøp eiendom. Kjøp alt du kan, alt du kommer over. Det er nå det begynner!

Liker den pilen som peker rett opp, laget av folk.

Denne forsiden kommer vi til å se flere ganger, i årene som kommer.

 

[Terje-A]

Dagens avis. Kjøp eiendom. Kjøp alt du kan, alt du kommer over. Det er nå det begynner!

Liker den pilen som peker rett opp, laget av folk.

Denne forsiden kommer vi til å se flere ganger, i årene som kommer.


Vis vedlegget 395561

Løp og kjøp, etter den søte kløe kommer den sure svie. Sier jeg som kjøpte leilighet nr. 2 for 2 år siden og solgte den i sommer med 30% fortjeneste......

 

[Hardingfele]

3-5 år, skriver Dagbladet, ikke to.

Den Dagbladet forsiden kommer til å dukke opp i foredrag, lærebøker om økonomi og kronikker av typen "Hva som gikk galt med boligmarkedet".