Dette er nok dagens arbeidsantrekk. Siden jeg kjørte i dag hadde jeg ikke noen frakk på, men til det antrekket der hadde jeg nok brukt en blå mac fra CT.
Sånn som denne på et bilde fra i vår:
Til vinteren er det covert coats i blå og tan, har slitt ut flere. Slik ser modellen ut.
Og et par ullfrakker når det ikke høljer for mye. Oilskin fra Barbour bruker jeg også, går fint an å ha det utenpå en jakke+buksekombo.
Om jeg og dere holder ut kommer det nok bilder av dem og.
Dette er nok dagens arbeidsantrekk. Siden jeg kjørte i dag hadde jeg ikke noen frakk på, men til det antrekket der hadde jeg nok brukt en blå mac fra CT.
Sånn som denne på et bilde fra i vår:
Og et par ullfrakker når det ikke høljer for mye. Oilskin fra Barbour bruker jeg også, går fint an å ha det utenpå en jakke+buksekombo.
Om jeg og dere holder ut kommer det nok bilder av dem og.
Enig i det, men det skyldes også at jeg er for feit til å gå i noe annet enn rette frakker. Og trenchcoat er best av alt. Gir meg rett og slett en fin og slankere profil.
Covert coats er klassiske, elegante, og de er litt innsvinget i livet - slik som engelske dresser. Frakkene kommer i en rekke farger, med elelr uten matchende velurkrage. Karakteristisk er den lille 'ticket pocket' og at det er fire sømmer på ermet og nederst på frakken. Alle de større klesbutikkene selger disse. Mine er fra CT. Frakken har sin opprinnelse fra rideantrekket, derfor de skråstilte lommene.
Trench coats er ikke vinterjakker, men et høst- og vår plagg. Jeg har ikke helt sansen, blir for mange sømmer og linjer, og i det hele så passer ikke de militære assosiasjonen min smak. Men det har vært populære de siste årene.
Jeg liker bedre mac (etter oppfinneren Macintosh), som er en frakk som tjener samme funksjon; beskytte mot dårlig vær uten å være for varm. Macen er litt vanntett, og har enklere linjer.
Trench coat er høst og vår, ja. Eventuelt hvis det er ruskevær på sommeren, det har vi hatt i år men samtidig for varmt for frakk. Min har for som kan monteres, men jeg har ikke brukt det til nå. Er det kaldt og det ikke høljer katter og hunder foretrekker jeg en enkel ullfrakk om vinteren når jeg skal kle kulde ute. Kanskje det militære preget er noe som tiltaler meg? Her er forresten en som også likte trench coat, uten noen sammenligning til meg forøvrig.
Min er betydelig mer elegant enn hans. Selv om min er utstyrt med festehemper i metall for bajonett og vannflaske etc på hver side. Akkurat de detaljene, som selvsagt ikke brukes til noe av meg, synes jeg er stilig. Det er etterlevninger etter den militære bruken. Dessuten kunne virkelig Melka lage kvalitetsprodukter når de ville, og min trench er virkelig en bra frakk. Føler at den har litt mer form og klare linjer enn Doffens frakk.
Fine støvler det der. Allen Edmonds har også den fiffige løsningen at du kan se skoene med ulike bukser til.
I dag får jeg slakt på Styleforum, for jeg bryter en av reglene; jeg har lysere jakke enn bukse, det som nedsettende kalles 'nordlys'. Men siden jeg er så tøff i trynet bryr jeg meg ikke om regler.
Mønsterkombinasjon igjen, fire ulike som skal samarbeide. Poenget er å finne rette balansen mellom ikke for likt, men heller ikke for stor kontrast i mønsterstørrelse og farge.
Mye fra CT i dag: jakke, skjorte, slips, strømper og mac.
Sko fra Cheaney og bukser fra Docker's.
I dag får jeg slakt på Styleforum, for jeg bryter en av reglene; jeg har lysere jakke enn bukse, det som nedsettende kalles 'nordlys'. Men siden jeg er så tøff i trynet bryr jeg meg ikke om regler.
Mønsterkombinasjon igjen, fire ulike som skal samarbeide. Poenget er å finne rette balansen mellom ikke for likt, men heller ikke for stor kontrast i mønsterstørrelse og farge.
I dag får jeg slakt på Styleforum, for jeg bryter en av reglene; jeg har lysere jakke enn bukse, det som nedsettende kalles 'nordlys'. Men siden jeg er så tøff i trynet bryr jeg meg ikke om regler.
Mønsterkombinasjon igjen, fire ulike som skal samarbeide. Poenget er å finne rette balansen mellom ikke for likt, men heller ikke for stor kontrast i mønsterstørrelse og farge.
For en gangs skyld benklær som henger fra hoftene, ikke fra skuldrene. Jeg foretrekker det. Selv synes jeg bukser som henger i seler og svever litt over skoene minner om benklær med mann inni, i stedet for mann med benklær. For min del er man ikke velkledd uten belte som passer skoene.
For en gangs skyld benklær som henger fra hoftene, ikke fra skuldrene. Jeg foretrekker det. Selv synes jeg bukser som henger i seler og svever litt over skoene minner om benklær med mann inni, i stedet for mann med benklær. For min del er man ikke velkledd uten belte som passer skoene.
Det er ulike formalitetsregler for bukselengde og -høyde.
Dressbukser og tilsvarende skal akkurat touche skoene, slik at det blir en liten knekk over vristen, så kalt 'mid-european standard'. Den kan skråe litt ned mot hælen, men skal henge fritt. Buksene skal henge fra midjen, det er sånn ca der navlen er eller litt over. Da faller den penest. Det er nesten ikke mulig å å pent til hvis en ikke bruker seler.
Mer casual bukser som jeans og chinos kan være satt lavere i livet, og de er som regel litt sidere; dvs de kan dekke deler av hælkappen på skoen. Det er ett unntak dog, og det er når en bruker boots og smale bukser, da kan de godt være korte. Til og med kortere enn dressbukser.
Belte hører strengt tatt ikke med til en pent antrekk, og det er med å dele kroppen visuelt i to på en lite flatterende måte, og det kan lett skape 'muffinseffekt' om en er litt dryg i bilringen. Dessuten drar det oppmerksomheten til en kroppsdel som mange menn helst vil ha oppmerksomheten vekk fra. Jeg unngår bestle så sant jeg kan.
Om en bruker belte skal det være mest mulig likt skoene. I motsetning til slips og PS, det er graverende brudd på reglene om de er like.
For en gangs skyld benklær som henger fra hoftene, ikke fra skuldrene. Jeg foretrekker det. Selv synes jeg bukser som henger i seler og svever litt over skoene minner om benklær med mann inni, i stedet for mann med benklær. For min del er man ikke velkledd uten belte som passer skoene.
Har tenkt videre på det du skriver her, og jeg tror kanskje det handler om å ikke kjenne stilkonvensjonene. Engelske dresser er generelt større en de italienske, og spesielt buksene, de har det som gjerne kalles 'full cut'. De er mye mer omfangsrike enn jeans, og vil derfor oppleves av mange som for vide.
Det skyldes flere forhold; britiske dresser er en uniform som skal kamuflere mer enn fremheve bæreren. Det er ett poeng, men det avgjørende er hensynet til balanse, nedre del av antrekket må stå i et godt forhold til øvre del; da må som regel buksene bli relativt vide, siden de fleste av oss har mer kroppsmasse i overkroppen enn i underkroppen.
Se her hvordan det ser ut som om bukse og jakke ikke hører sammen og danner en enhet, de deler kroppene visuelt i to og er uharmonisk:
Det handler om fall og om linjer, at antrekket skal oppleves som harmonisk både forfra og sett fra siden.
Dagens bukser er i historisk lys ikke spesielt vide, på 30-tallet kunne du få plass til en hel somalisk landsby i buksene:
En grå-melert dressjakke fra Whitcomb & Shaftesbury, mens buksene er laget av Manning & Manning i et stoff fra Holland & Sherry. Interessant vev, som ser jevnt grå ut på avstand, men som har en kompleks vev i en twill-variant.
Skjorten til denne dressen fikk jeg laget hos Turnbull& Asser, den er lilla og i en vev som kalles oxford, det er grovmønstret og gir liv til plagget. Slips fra CT, sko fra Loake. Og PSet i dag er litt interessant, det er fra Kent Wang. Han lager mye, bla PS med historiske eller kunstneriske motiv. Dagens PS er rosevinduet i Notre Dame . Skulle ikke tro det motivet egnet seg, men vinduet har så mange farger at det er nesten vanskelig å ikke finne noe som det matcher med, det tar igjen farger både i skjorten, slipset og den lille apehånden i jakkeslaget i dagens antrekk.
Jada, har noen par av den sorten og.
Egentlig hadde jeg tenkt å ta på noen burgunder loafers, skulle liksom være ekko fra slipset. Og om ikke annet så for å terge Deff litt; han kan jo ikke fordra tøfler som han kaller dem. Men så kom jeg på at jeg har vokst fra sånt, og at svarte semi-brogues løftet antrekket. Så da rula stil over ertelysten.
Helt greit å ikke like grå dress, men det regnes som selve basicdressen; førstevalget når en skal bygge opp en garderobe. Da gjerne en som er mørkere enn den jeg hadde på i går, mer mot koksgrå.
Fordelen er anvendeligheten. Grå er ikke en farge, men en mix av svart og hvit. Derfor passer alle farger til, og dressen kan både gjøres mer formell eller mer casual alt etter hvilke skjorter/slips/PS-kombo du har til. Eventuelt ikke har til. Den har en rekke områder den kan brukes på og er nok den mest vanlige dressfarene.
Sjøl har jeg fem skreddersydde + én ferdigdress som er i ulike gråsjatteringer.
Og en god del enkle jakker... orker ikke telle.
Dress nummer to bør være mørk blå, det er den nest mest anvendelige fargen. Og enda mer stilig enn grå. Men noe sier meg at du liker den fargen enda dårligere enn grå...
For en gangs skyld benklær som henger fra hoftene, ikke fra skuldrene. Jeg foretrekker det. Selv synes jeg bukser som henger i seler og svever litt over skoene minner om benklær med mann inni, i stedet for mann med benklær. For min del er man ikke velkledd uten belte som passer skoene.
Har tenkt videre på det du skriver her, og jeg tror kanskje det handler om å ikke kjenne stilkonvensjonene. Engelske dresser er generelt større en de italienske, og spesielt buksene, de har det som gjerne kalles 'full cut'. De er mye mer omfangsrike enn jeans, og vil derfor oppleves av mange som for vide.
Det skyldes flere forhold; britiske dresser er en uniform som skal kamuflere mer enn fremheve bæreren.
Vel, jeg kjenner til stilkonvensjonene, om enn ikke i detalj, fordi de ikke resonerer hos meg. Poenget ligger vel nettopp i forskjellen mellom engelsk og italiensk snitt, eller "dress med mann i" versus "mann med dress". Jeg synes rett og slett ikke det ser særlig bra ut, spesielt ikke buksene, stilkonvensjon eller ikke. Snarere virker det for meg mer som en anakronisme.
Ikke desto mindre har jeg alltid hatt sans for britenes krav til diskret kvalitet og detaljer, og ikke minst at man tar interessene sine helt ut, så jeg setter pris på at du fortsetter stilskriveriene.
Smaken er som baken, men jeg har alltid tenkt at vi slekter langt mer på engelskmennene enn italienerne - både kultur, lynne, historie og ikke minst meteorologi er mer likt vårt enn i syden. Italienske plagg blir for tynne og sommerlige og alt for flashy for oss trauste norskinger.
Okkesom, nå er snart den herlige høsten her og jeg kan få ta fatt på tweed-sesongen for fult. Det er favorittstoffet.
Apropos høsten, selv om sommeren 2016 i dag skviser siste rest av seg selv, jeg lurer på et par Alden støvler.
Parajumper i shell cordovan i flott, men skulle ønske gjerne hatt den i brunt, cigar kaller Alden fargen. Det er visst omtrent like lett å finne som snø i Sahara. Dagestad fikk visst en gang inn en forsendelse parajumpers i cigar, og hele partiet ble kjøpt på flekken av en amerikaner som visste hvor ettertraktet det er.
#8 er den klassiske Alden-fargen på shell cordovan og jeg er litt usikker.
Ingen erfaring sånn personlig, men har siklet etter dem en stund. Vet det kan være laaaang ventetid på de mest populære skoene deres.
Har i grunnen aldri helt klart å knekke bootskoden, med unntak av chukka, der har jeg en del i semsket skinn, og to par i glatt, men kun til casual bruk. Ikke til tweed eller penere klær.
Alden er Alden og du gjør ikke mye feil om du kjøper dem.
Her er et alternativ fra C&J.Cheaney har en god det boot, men de er jo litt mer rocka i uttrykket enn Alden. Edward Green har også noen.
Men jeg synes ingen av dem når helt opp til Alden i eleganse og enkelhet.
Jeg er nok fullstendig akterutseilt i stil siden jeg fortsatt kombinerer desert boots med både røffe og elegante antrekk. Ikke i formelle anledninger eller fine fester som bryllup og lignende, men når jeg går på byen lettere oppkledd. Og ikke minst til dagligbruk, jeg går jo nesten alltid i bukse og jakke når jeg ikke går i noe mer sporty klær for spasertur i lysløypa eller med kamera ute ved havet.
Den fra C&J, Harlech, er slett ikke ille, liker fargen, men som du sier ikke helt der oppe ved Alden. Cheaney sine minner meg mest om 70-tallet, i grunn ikke rocka heller. E.Green er faktisk litt skuffende når det kommer til støvler, bortsett fra Galway som er flott, men med tykke gummisåler er jo den noe helt annet. Tror forresten Dagestad har den.
Tror jeg må innom Dagestad og høre om de Parajumper i rett str. Evt. hvor ille lang ventetid det er.
Naval bootsene til Alden er finest av alle.
Skal over fjellet neste måned, så da får jeg se om jeg ikke stikker innom Dagestad og ser hva han har. Pratsom fyr, han har mye på hjertet og ikke like lett å slippe fra.
Har sendt en mail til Bowen og spurt om de har disse i London. Det hadde de - men jeg vet ikke helt hva jeg skulle brukt den sammen med. Har nok svarte sko, men morsomme var de lell. Drar i slutten av måneden for å prøve et antrekk jeg får laget, og da blir det alltid litt ekstra shopping i samme slengen. Denne er fin, men det blir jo noe annet med grain enn den glatte cordovanen...
Jeg får vel gå innom dem og.
Du er jo en av de få her inne som vet hvordan jeg faktisk ser ut.
Kommer forresten på en kvinne som skrev på Facebook at hun liker stilen min, men beskriver meg som shabby chic...
Vet ikke helt om jeg satt pris på den beskrivelsen, men setter selvfølgelig pris på at kvinner liker mitt ytre.
