Det er for mange ukjente variabler til å trekke en sånn konklusjon, tror jeg.
OlavE, din bemerkning om "fantombilde/sound-stage" er det musikkgjengivelse dreier seg om. Det er her Genelecene skiller seg fra Sennheiser HD800. HD800 er krystallklar, men du får ikke samme 3D-opplevelse som 8351a gir.
Gøy å lese. Jeg gadd ikke sjekke alt, men det stod vel kanskje et sted at Narada Michael Walden var den som tok over trommene etter Billy Cobham i Mahavishnu Orchestra, i tilfelle noen av oss oldinger mener de har det navnet fra et sted.OlavE, takk for hyggelig tilbakemelding. "Researchen" var bare morsom, og Baluba skal ha takk for at han pushet og utfordret meg
Et firmas reklamemateriale.
Veldig kult. Det interessante her er Yamaha HS7 er en ekstremt populær monitor, spesielt i utlandet. Så det må være noe i de som tekker. Om enn på siden av poenget, så gir dette meg assosiasjoner til at det finnes en tilsvarende konstellasjon i mikser-verdenen: I utlandet er Yamaha miksere ekstremt utbredt. Vi ser det ved at det står på ridere fra større artister. Men det er ikke tilfellet i norge. Her er Digico og Midas betydelig mer populært, og Yamaha ses på som litt annenrangs. Under paraplyen at de liker lyden i dem bedre. Så er dette da et resultat av lydpreferanse? For jeg observerer også en trend at amerikanske lydteknikere gjerne skrur litt mer hardhet i øvre mellomtone og ikke så mye fylde, mens nordiske og engelske teknikere lener seg mot mer varme. Gjelder dette høyttalere også mon tro? Har vi kulturelle konstellasjoner i preferanse?
Ølbrillene vil også gjøre de dårlige innspillingene dårligere.
Det er viktig å føye til at man må skille mellom loudness war og det musikalske uttrykket som brukes. Så får det være opp til den enkelte om hvorvidt man liker retningen ny musikk tar. Jeg får ofte inntrykk av at en del av disse alt-var-bedre-før-feidene her på HFS ofte egentlig har sitt opphav i at man ikke liker stilen og uttrykket på det nye.
Dette holder jo på å bli en av de mest interessante trådene om hifi på lenge her inne, synes jeg!Min mening:
1. høyttalere blir aldri nøytrale
2. bassnivået har veldig mye å si for oppfattelsen av det høye registeret. Korrekt bassnivå finnes ikke.
3. hvis en høyttaler er for avslørende for dårlige innspillinger er det fordi den har avslørende egenskaper som viker fra homogenitet.
4. HD800 er ikke nøytral, men avslørende.
5. Et godt og homogent kalibrert anlegg med riktig bassnivå vil spille dårligere innspillinger mer lyttevennlige enn et ølbrille anlegg.
Kult, blir spennende å se hva du kommer fram til for din del, Midas!
Blir fort litt langt hvis jeg skal utdype, men skal prøve å svare kort.Dette holder jo på å bli en av de mest interessante trådene om hifi på lenge her inne, synes jeg!Min mening:
1. høyttalere blir aldri nøytrale
2. bassnivået har veldig mye å si for oppfattelsen av det høye registeret. Korrekt bassnivå finnes ikke.
3. hvis en høyttaler er for avslørende for dårlige innspillinger er det fordi den har avslørende egenskaper som viker fra homogenitet.
4. HD800 er ikke nøytral, men avslørende.
5. Et godt og homogent kalibrert anlegg med riktig bassnivå vil spille dårligere innspillinger mer lyttevennlige enn et ølbrille anlegg.
Interessante punkter, Atle. Noen spørsmål, hvis du kan tenke deg å utdype:
Hva leger du i punkt 1, at høyttalere aldri kan bli nøytrale? Er det ikke mulig å tenke seg at en høyttaler gjengir nøyaktig det som finnes på opptaket - i det minste når det gjelder spredningen i frekvensspekteret?
Og ang. punkt 3 og 4: Hva mener du med "avslørende" og "homogenitet"? Hvorfor synes du for eksempel HD800 er avslørende, og ikke homogen?
Ok takk for svar Atle, opplysende! Da skjønte jeg hva du mente.Blir fort litt langt hvis jeg skal utdype, men skal prøve å svare kort.Dette holder jo på å bli en av de mest interessante trådene om hifi på lenge her inne, synes jeg!Min mening:
1. høyttalere blir aldri nøytrale
2. bassnivået har veldig mye å si for oppfattelsen av det høye registeret. Korrekt bassnivå finnes ikke.
3. hvis en høyttaler er for avslørende for dårlige innspillinger er det fordi den har avslørende egenskaper som viker fra homogenitet.
4. HD800 er ikke nøytral, men avslørende.
5. Et godt og homogent kalibrert anlegg med riktig bassnivå vil spille dårligere innspillinger mer lyttevennlige enn et ølbrille anlegg.
Interessante punkter, Atle. Noen spørsmål, hvis du kan tenke deg å utdype:
Hva leger du i punkt 1, at høyttalere aldri kan bli nøytrale? Er det ikke mulig å tenke seg at en høyttaler gjengir nøyaktig det som finnes på opptaket - i det minste når det gjelder spredningen i frekvensspekteret?
Og ang. punkt 3 og 4: Hva mener du med "avslørende" og "homogenitet"? Hvorfor synes du for eksempel HD800 er avslørende, og ikke homogen?
Med nøytralt så mener jeg at det ikke legges noe til eller trekkes noe fra det opprinnelige signalet.
1. En høyttaler vil ikke være nøytral i frekvens, spredning og tid og vil (nesten) alltid ha ulike typer forvrengning i hørbar grad. Har du hørt to systemer låte likt noen gang? I bass og diskant hører man høyttaler + rom og av den grunn vil det aldri bli to identiske lydbilder. Hvilke er da nøytralt? Mellomtonen kan isolert sett avspilles nøytral, men opplevelsen av den vil farges av bass/diskant.
3 og 4. Avlørende egenskaper gjør at detaljer kommer lettere frem i området 700-3Khz. I studiosammenheng er det veldig praktisk at man hører slike detaljer.
Leste mye om HD800 for et par år siden og testet de omfattende, men husker ikke detaljert hva som teknisk er feil. Lytteinntrykkene mine går på for slank klangbalanse. Har inntrykk at man generelt ikke helt er i mål med å finne ut hva som er linjært for hørselen i toppregisteret med hodetelefoner.
Jeg og foretrekker klangbalansen til HD650, men holder HD800 som en objektivt sett bedre telefon, men jeg foretrekker feilene på 650 fremfor 800.
Det var i utgangpunktet ikke meningen min -- men bildet er noe mer nyansert. Dagens musikkuttrykk er betydelig mer komprimert enn før. Jeg tenker loudness war som det å fylle mediumet alt for høyt (høy LUFS), med resulterende manglende rom for dynamikk og brickwalling. Mens det at lyden komprimeres in på mindre plass er mer et stilvalg også. Trommesettet skal låte fett og fyldig, ikke dynamisk, osv. Disse to henger ubønnhørlig sammen, men poenget mitt var at de er to ulike deler av diskusjonen.
Mye enig i det du skriver her, Svart-hvitt. Samtidig så er jo psykoakustikk også en vitenskap. Hva den enkelte av oss liker, er til en viss grad subjektivt (mener for eksempel å ha lest at noen av dem som har blitt vant til å høre på lavoppløst musikk på youtube, foretrekker det fremfor høyoppløst musikk). Men noen psykoakustiske fenomener er felles for arten menneske som sådan, tror jeg. For eksempel vet man jo at man må helt opp på rundt 100 db i lydnivå for å oppfatte en flat frekvensrespons som faktisk flat. Før det oppfatter man for eksempel mindre av bassen og diskanten. Sånn sett kan man argumentere for at en høyttaler som er tunet for å være 100% flat ikke vil høres flat ut, med mindre man spiller veldig veldig høyt. Mens en høyttaler som er tunet for å gi en bassboost, feks, faktisk kan oppleves som mer flat når man spiller musikk på normale lyttenivåer.Veldig bra sagt: "...jeg foretrekker feilene på 650 fremfor 800". Det er nettopp slike innsikter som bringer en videre, dvs. at man erkjenner hvor egen smak begynner og slutter - samtidig som man er bevisst hva som er "korrekt".
Respect!
PS: Man kan belære andre om hva som er korrekt (om lydbølger, fysikkens lover osv.), men man skal være forsiktig med å være for bastant hvis det i realiteten er egen smak man snakker om. Det bringer meg over til neste innspill som kommer nedenfor.
Takk for respekten over.
Man må skille mellom miksing/mastering og avspilling. Til førstnevnte så kan en flat frekvensrespons være det rette, avhengig av mikrofonbruk vel og merke. Med opptak på avstand så er ikke dette noe problem. Brüel & Kjær sin undersøkelse på dette for mange år siden fortalte oss derimot at også til miksing var ikke en flat kurve alltid korrekt. Årsaken var da at bruk av nærmicer gav for lite bass og for mye diskant.
Men her som nevnt bruk av mic og avstand være avgjørende.
For what it's worth, så har jeg hørt både en av de svært dyre genelec-modellene (husker ikke hvilken) og en av de rimeligere (8030A). Den dyrere modellen likte jeg veldig godt, selv om den helt klart var mot den lysere siden av spekteret, ja. Den rimeligere modellen likte jeg også, men syntes ikke helt den kunne måle seg med monitor-konkurrenter i omternt samme prisklasse (JBL, Yamaha). Men har jo inntrykk av at Genelec lager svært solide og gode produkter. Tror ikke det er mulig å bli en av verdens største produsenter av studiomonitorer hvis man ikke vet en del om hva man gjør.
Takk for fint svar! Jeg har en periode vært opptatt av årsak og konsekvens og kommer frem til en del betydningsfulle faktorer som ikke nødvendigvis er konsensius i dag.
Alt er relativt som det heter.
Bare hyggelig.
Absolutt. En viktigere faktor enn monitorens nøytralitet i mine øyne. Nullpunktet er satt.
Kan dette skyldes at man i messesammenheng gjerne ender med å lytte til nærfelstmonitorer i fjernfelt? Større sp?edning gir større fall i lydtrykket ved økende avstand, høyttalerne har mindre spredning ved høyere frekvenser, og dermed låter de 'lysere' med økende avstand?
Jeg tror det er noe i dette. Min erfaring er at mine toveis-monitorer høres lyse og bassfattige ut både når jeg lytter kloss opptil dem, og når jeg lytter for langt unna. De har et visst avstands-«vindu» der bassen er optimal. Tror det har med hvordan bass og diskant sprer seg i rommet.
Er det ikke dette som dekkes av begrepet nærfeltshøyttaler da?
Mener det handler primært at de tunet helt flatt. På avstand vil alltid øverste diskant falle litt og bruk av waveguide i et begrenset område vil i grunnen gjøre de mørkere (mindre reflektert lyd fra diskant/øvre mellomtone og mer under). Grimm Audio høyttalerne er også tunet helt flatt og låter i mine ører for "kjølig". Det oppleves gjerne veldig oppløst og åpent til å begynne med, men blir slitsomt i lengden til mye musikk.
