A
ANM
Gjest
Gratulerer! Ja, det hjelper på humøret med forutsigbar arbeidssituasjon. ;D
Du har akkurat hatt besøk av en fra MÅLEMAFIAEN!!!Jeg er glad jeg hører uten instrumenter.Har et ørlite snev av øresus, men det bekrefter bare at det er kontakt mellom ørene og hjernen. Jeg har avføring hver morgen sånn ca kl 06,30, men våkner ikke før i 7-tiden. Jeg har en halv hytte, en 50 år gammel robåt i tre, 2 biler på sånn ca 10 år, hus, heim, hage og garasje. Hva folk syns om lydavspillingsgreiene mine, driter jeg sånn ca 100-0 i. I mine ører låter det helt greit. Fy f..., nå er det snart helg. Er så sjeleglad for at jeg nettopp har vært hjemme på eiendommen med en oppmålingsfyr fra kommunen. Har kjøpt ca 120 kvm av naboeiendommen, og må betale ca kr 30,000,- i oppmåling, dokumentavgift, tinglysning og skjøte. Fy flate - det er vel anvendte penger. I kveld blir det vin og vinyl til langt på natt.
Svaret er gjerne overraskende enkelt, folk aksepterer det folk rundt dem aksepterer. Derfor samles vi i små eller store grupper og sier, tror, mener og tenker det samme om de samme tingene. I grove trekk, naturligvis.Hvis jeg skulle trekke denne tråden litt videre i en seriøs retning ville jeg stilt spørsmålet hva som gjør noen hobbyer mer akseptert enn andre.
Det blir kanskje litt som å spørre hvorfor ingen stiller spørsmålstegn ved at fotballspillere kan ha millionlønn, mens det kan bli et mediekjør uten like hvis en toppleder gjør det samme. Jeg tror det kan ha noe med identifisering å gjøre. Førsnevnte fotballspiller er en av oss, han (hun?) representerer oss. Topplederen gjør det ikke. Selv i de store ligaene hvor årslønningene til en fotballspiller kan komme opp i tresifrede millionbeløp og hvor middelinntekten til hvermansen er langt lavere enn i Norge reageres det. Hvis man derimot omtaler en toppleder i et selskap hvor vedkommende har inntekt i samme størrelsesorden oppfattes det som groteskt.
Man kan enkelt forklare oppførsel med vår enkle og ukompliserte natur som gruppedyr, men man kan også enkelt forklare individets oppførsel for seg selv ved å se på noen helt elementære psykologiske fenomener felles for oss alle.Hva har så dette med hifi å gjøre? Jeg tror noen av de samme mekanismene kan gjøre seg gjeldende i forhold til det som kan oppfattes som groteske priser på hifi utstyr. Det blir litt som topplederen. Han eller hun gjør jo bare en jobb som oss alle andre. Hvorfor skal vedkommende da kunne ta ut en lønn som er mangedoblet vårt eget lønnsnivå? På samme måte lytter jo bare den audiofile (eller hva man nå skal kalle vedkommende) på musikk som alle andre. Hva rettferdiggjør da investeringer i kanskje hundretusenvis kroners klassen. Og det på forskjeller som menigmann ikke føler eksisterer.
Men kanskje dette også er vår egen feil. Ingen ser ut til å identifisere seg med en audiofil, kanskje i motsetning til en bil- eller båtentusiast. Kan det ha noe med en hobbys image som enten innadvent eller utadvendt å gjøre? Å drive med bil eller båt eller fotball for den saks skyld er ofte noe man driver sammen med andre. Hifi har kanskje fått et litt innadvendt preg. Den audiofile som sitter for seg selv og (fin)lytter etter bittesmå detaljer. På samme måte som oppfatningen av topplederen som grådig forsyner seg av millionene for seg selv uten å ville dele med et fellesskap. På samme måte den audiofile som grådig forsyner seg av det audiofile delikatessebord uten å ville dele sine musikkopplevelser med andre.
Kanskje var det ikke slik før. Men da hadde musikken også en mer sentral plass i underholdningslivet og samfunnet. I dag har den fått konkurranse av mange andre interesser. Mange av de er innadvendte av natur. Som tv og dataspill. Beveger vi oss mot et mer innadvendt og innesittende samfunn hvor hifi bare er en av disse innadvendte hobbyene?
Hvis du spør deg selv om du er lykkelig med dette faktum som bakteppe og får et bekreftende svar, så er alt velDe audiofiler blir ledd av fordi de IKKE tror de blir lurt når det er åpebart for alle de andre at de blir det.
Vært singel lenge?Damer kjøpen vesker til 20 000 når en rema pose gjør samme nytten.
Du får jo både et penere og stiligere anlegg - med bedre lyd og en billigere penge - ved å handle andre merker enn disse - med mye WAF- uten at høyttalerne er store apekister - men du spøker kanskje her?Kjøp anlegg fra Bang & Olufsen eller Bose.Da vil du få mye mer respekt som en som virkelig er opptatt av design og slipper å bli sett på som en tulling med svææære klumpete høyttalere (istdet for nette små "møytalere"som damene liker)midt utpå gulvet og svære svarte bokser og platespillere,you name it.Lyden er på høyde med det meste annet også sies det.
Det er sånt som får meg til å tenke på svigerfamilien min, som jeg elsker å erte kona medKjøp anlegg fra Bang & Olufsen eller Bose.Da vil du få mye mer respekt som en som virkelig er opptatt av design og slipper å bli sett på som en tulling med svææære klumpete høyttalere (istdet for nette små "møytalere"som damene liker)midt utpå gulvet og svære svarte bokser og platespillere,you name it.Lyden er på høyde med det meste annet også sies det.
Alvorlig nok vri på humor-tråden?
Vriompeiser?Målemafia ... litt feil ord. Factcheckers er bedre men det er jo ikke helt norsk
Hva er et godt norsk ord da?
1 meter og 50 høy, 45 kilo tung.Kva er eigentleg ei "minimalistisk kone"?
Det er kona mi det, om du legger til 2 cm.1 meter og 50 høy, 45 kilo tung.Kva er eigentleg ei "minimalistisk kone"?
Det er kjempefint! Men høyttalere bør helst være større, og så må man ha to.Det er kona mi det, om du legger til 2 cm.1 meter og 50 høy, 45 kilo tung.Kva er eigentleg ei "minimalistisk kone"?
To høyttalere og fire koner.Det er kjempefint! Men høyttalere bør helst være større, og så må man ha to.Det er kona mi det, om du legger til 2 cm.1 meter og 50 høy, 45 kilo tung.Kva er eigentleg ei "minimalistisk kone"?
120 cm. høy, flatt hode, ingen tenner, store ører. Go figure...Kva er eigentleg ei "minimalistisk kone"?
Inklusive Atmos effekt!To høyttalere og fire koner.Det er kjempefint! Men høyttalere bør helst være større, og så må man ha to.Det er kona mi det, om du legger til 2 cm.
Surround kakling.
Dette er jo en interessant alternativ forklaringsmåte. Det eneste jeg vil påpeke er at den har et visst innslag av relativisering av verdibegrepet. Vi forholder oss til verdigrunnlaget innenfor vår gruppe og bekrefter gruppens verdier således. Finnes det så absolutte verdier i menneskesinnet som eventuelt virker korrigerende i forhold til gruppens verdigrunnlag? Finnes det forretningsmenn som reagerer på griske lederlønninger? Finnes det de som reagerer på sansløse priser på kabler innen hifimiljøet? Finnes det de som er født inn i en mafia-famillie som synes at drap er en grenseløs uetisk handling?Svaret er gjerne overraskende enkelt, folk aksepterer det folk rundt dem aksepterer. Derfor samles vi i små eller store grupper og sier, tror, mener og tenker det samme om de samme tingene. I grove trekk, naturligvis.Hvis jeg skulle trekke denne tråden litt videre i en seriøs retning ville jeg stilt spørsmålet hva som gjør noen hobbyer mer akseptert enn andre.
Det blir kanskje litt som å spørre hvorfor ingen stiller spørsmålstegn ved at fotballspillere kan ha millionlønn, mens det kan bli et mediekjør uten like hvis en toppleder gjør det samme. Jeg tror det kan ha noe med identifisering å gjøre. Førsnevnte fotballspiller er en av oss, han (hun?) representerer oss. Topplederen gjør det ikke. Selv i de store ligaene hvor årslønningene til en fotballspiller kan komme opp i tresifrede millionbeløp og hvor middelinntekten til hvermansen er langt lavere enn i Norge reageres det. Hvis man derimot omtaler en toppleder i et selskap hvor vedkommende har inntekt i samme størrelsesorden oppfattes det som groteskt.
Går vi inn på individnivå og ser på dette fenomenet så ser vi at individene har mange grupper de forholder seg til, basert på de forskjellige interessene til nevnte individ.
Eksempelvis ser man gjerne fotballkamper sammen med andre venner enn de man finlytter til kabelforskjeller med. Den ene vennegruppen aksepterer/validerer/deler gjerne ikke den andre interessen- derav oppsøker vi andre med tilsvarende interesse.
For meg virker dette som en universell greie, noe som er gjeldende for alle og enhver. Man finner seg en interesse (eller ti) og etablerer seg en krets (eller ti) med folk med tilsvarende interesse.
Eksempelet med fotballspillere og toppledere er egentlig noe som fint demonstrerer nettopp oppførselen jeg beskriver over. Topplederes lønninger aksepteres av de som er interessert i forretningslivet, de samme folkene som tilfeldigvis avgjør topplederlønningene, og dermed forholder toppledere seg stort sett utelukkende til de menneskene som ser verdien og aksepterer det de gjør.
Man forholder seg stort sett bare til det som validerer/forsterker det man gjør og står for og tar avstand til de tingene som ikke gjør det.
Man kan enkelt forklare oppførsel med vår enkle og ukompliserte natur som gruppedyr, men man kan også enkelt forklare individets oppførsel for seg selv ved å se på noen helt elementære psykologiske fenomener felles for oss alle.Hva har så dette med hifi å gjøre? Jeg tror noen av de samme mekanismene kan gjøre seg gjeldende i forhold til det som kan oppfattes som groteske priser på hifi utstyr. Det blir litt som topplederen. Han eller hun gjør jo bare en jobb som oss alle andre. Hvorfor skal vedkommende da kunne ta ut en lønn som er mangedoblet vårt eget lønnsnivå? På samme måte lytter jo bare den audiofile (eller hva man nå skal kalle vedkommende) på musikk som alle andre. Hva rettferdiggjør da investeringer i kanskje hundretusenvis kroners klassen. Og det på forskjeller som menigmann ikke føler eksisterer.
Men kanskje dette også er vår egen feil. Ingen ser ut til å identifisere seg med en audiofil, kanskje i motsetning til en bil- eller båtentusiast. Kan det ha noe med en hobbys image som enten innadvent eller utadvendt å gjøre? Å drive med bil eller båt eller fotball for den saks skyld er ofte noe man driver sammen med andre. Hifi har kanskje fått et litt innadvendt preg. Den audiofile som sitter for seg selv og (fin)lytter etter bittesmå detaljer. På samme måte som oppfatningen av topplederen som grådig forsyner seg av millionene for seg selv uten å ville dele med et fellesskap. På samme måte den audiofile som grådig forsyner seg av det audiofile delikatessebord uten å ville dele sine musikkopplevelser med andre.
Kanskje var det ikke slik før. Men da hadde musikken også en mer sentral plass i underholdningslivet og samfunnet. I dag har den fått konkurranse av mange andre interesser. Mange av de er innadvendte av natur. Som tv og dataspill. Beveger vi oss mot et mer innadvendt og innesittende samfunn hvor hifi bare er en av disse innadvendte hobbyene?
Et fenomen er vårt grunnleggende behov for forandring/spenning. I kombinasjon med å være et reflekterende vesen vil dette behovet innenfor hifi-verdenen gi oss abstinenser til å forandre og forbedre det vi allerede har.
Men siden vi også har et fundamentalt behov for sikkerhet/komfort/kjennskap er vi forsiktige med å forandre for mye, for fort- eller for noen, kanskje ikke i det hele tatt- i frykt for å miste det vi kjenner og verdsetter.
Et tredje fenomen er vårt behov for bekreftelse og betydning- noe som gir oss grunn for å oppsøke likesinnede, og som også sørger for at man har en ytterlige drivkraft til evigvarende tweaking, bytting og forbedring. Da holder vi oss relevant, oppdatert, interessant og samtidig tilfredsstiller behovet for forandring.
Vi har alle behov for forandring/spenning, sikkerhet/komfort/trygghet, bekreftelse/betydning, vekst/utvikling, kjærlighet/tilknytning og ikke minst, føle oss viktig og bidrags-givende for et fellesskap.
For oss som plutselig ble bitt av hifi-basillen er jo denne nettsiden et strålende eksempel på at vi søker etter og finner likesinnede, justerer våre syn og meninger utifra hva som er akseptert innenfor den gruppen man føler seg mest hjemme i, etablerer vår plass i forskjellige grupper (vennetråder ypperlig eksempel), bidrar, skryter, skriver, våser, mener, tror og tenker det vi føler vi må for å oppfylle denne rekken av underlige, men naturlige behov beskrevet over.
Forskjellige hobbyer/interesser er rett og slett bare forskjellige verktøy for å gjøre samme jobb.
Klarer man å akseptere at vi er så enkle som dette, så klarer man også å gi en flygende flat **** i hva alle uinnvidde måtte tro, tenke, føle, si og mene om vårt verktøy. Hvis ikke man klarer det, er løsningen fryktelig enkel; gjør som Mr. Toppleder- finn folka som synes både du og ditt verktøy er topp. Alle andre løsninger vil bare undertrykke lykken
Alvorlig nok vri på humor-tråden?
Neppe. Den stille majoriteten hadde aldri særlig tro på de derre kablene uansett 8)Jeg tror audiofile kommer til å bli de nye jødene. Vi kommer til å bli internert i leire der vi blir tvunget til å høre på Barbie Girl 24/7. Tolv timers arbeidsdag med blindtesting av kabler. Brave new world.
Sannheten.Saken med den såkalte hetsen er at vi velger å bruke penga på andre ting enn Morten Menigmann. Man blir sett på som sær hvis man ikke gjør som naboen. Inntil naboen kommer innom - og plutselig- skjønner hvorfor. Det jeg er mest oppgitt over er den INTERNE hetsen- den som foregår I nettfora...
Tiltredes.Saken med den såkalte hetsen er at vi velger å bruke penga på andre ting enn Morten Menigmann. Man blir sett på som sær hvis man ikke gjør som naboen. Inntil naboen kommer innom - og plutselig- skjønner hvorfor. Det jeg er mest oppgitt over er den INTERNE hetsen- den som foregår I nettfora...
TIDENES TRÅD?
Genial tråd! Bravo! Den stiller et enkelt spørsmål, som folk på forumet her vil diskutere til Dovre faller; en evighetsmaskin!
Men jeg kaster meg uti det med litt "seriøs" synsing her... Hetsingen av audiofile er vel ikke-eksisterende, bortsett fra mellom audiofile selv...
Den ene leiren kaster på den andre, til Dovre faller...
Men det er vel sånn det bare skal være. Man U stinker, mens Liverpool er best!
8)
That's me (nesten).
Noen kjøper bil med 400 hk for å kjøre til butikken.