Hvilken film så du sist?

[ANM]

Takk for tips Noterer ned.

The Hateful Eight (2015)

QT lykkes gang på gang. Det eneste jeg følte litt distraherende var at Tim Roth åpenbart spilte en karakter skrevet for Christoph Waltz eller i det minste mistenker jeg at QT hadde Waltz i bakhodet når han formet Oswaldo Mobray.

Ja, hvorfor spiller ikke CW i denne mon tro? Husker fra Montages/Filmfrelst sin podkast om denne filmen at dette ble diskutert, men husker ikke helt hva som ble sagt.

Kanskje allerede opptatt med Tarzan?

 

[Antonsen]

Takk for tips Noterer ned.

The Hateful Eight (2015)

QT lykkes gang på gang. Det eneste jeg følte litt distraherende var at Tim Roth åpenbart spilte en karakter skrevet for Christoph Waltz eller i det minste mistenker jeg at QT hadde Waltz i bakhodet når han formet Oswaldo Mobray.

Ja, hvorfor spiller ikke CW i denne mon tro? Husker fra Montages/Filmfrelst sin podkast om denne filmen at dette ble diskutert, men husker ikke helt hva som ble sagt.

Kanskje allerede opptatt med Tarzan?

Jeg tror han takket nei for han ikke ville spille rollen, at han heller ville ha noen andre/nye utfordringer enn en Tarantino rolle.

 

[decibelius]

Så denne nå. Bra film blotta for politisk propaganda og Hollywood-stuk.
Kajaki (2014) - IMDb

 

[decibelius]

Har satt opp denne i dag. Popcorn & Cola.

RoboCop (1987) - IMDb

 

[Antonsen]

Så denne nå. Bra film blotta for politisk propaganda og Hollywood-stuk.
Kajaki (2014) - IMDb

takk for tips, denne skal jeg sjekke ut også.

 

[Antonsen]

Once upon a time in America (1984)

Dette er en klassiker og en av mine absolutt favorittfilmer. Regner med de fleste har sett den, så gidder ikke å skrive allverdens om handlingen men montage summerer opp det meste her:

Once Upon a Time in America (1984)*|*Montages

Lyd og bilde var bra syns jeg, mesteparten av lyden foregår naturlig nok i frontrekka. Jeg spilte den i neural:x, men kunne ikke merke at takhøyttalerne tilføyde noe spesielt. Litt kjedelig at bilde ikke var i 2:35:1

Anbefales på det varmeste. Filmen gjorde meg også oppmerksom på at jeg faktisk ikke har sett once upon a time in the west, noe jeg absolutt har tenkt til å gjøre noe med - jeg har tilogmed kjøpt den for flere år siden, men glemt den bort.

 

[bambi]

^Once Upon A Time In The West er et must-see hvis man liker western. En personlig favoritt.

 

[leifarild]

The Rock, gikk på TV i går. Flott film!

 

[Danke]

Jeg har begge once upon a time filmene. Begge er favoritter som jeg har sett mange ganger.

Jeg så No Escape med Owen Wilson i en litt uvanlig rolle. Dødsbra film.

 

[Antonsen]

Ja, aner ikke hvorfor jeg ikke har sett "west", enda. Liker godt Sergio Leone og eastwood filmene så er en ren forglemmelse dette. Faktisk den andre blu-ray filmen jeg kjøpte, så har hatt den lenge i hylla.

 

[bambi]

Leone og Eastwood er også knall, men Charles Bronson som mannen med munnspillet akkompagnert av Ennio Morricone er også skikkelig bra kino i min verden. Håper blu-ray'en har riktig aspect ratio, dvd'en jeg har et sted husker jeg irriterte meg fordi den var beskjært så man ikke fikk med tilstrekkelig av bredden i bildet. Plagsomt i de scenene hvor man zoomer helt inn o.s.v. Men uansett en klassiker IMO.

 

[decibelius]

Forrykende knalltøff film, lyden er også top notch.

Vis vedlegget 391133

Setter opp den i "hjemmekinoen" til i kveld. Oste-pop og Voss-vann.

 

[bambi]

Hadde lave forventninger til denne etter et halvhjertet gjensyn med de tre forrige filmene, men ble positivit overrasket. Det her var ikke så verst, snarere tvert i mot. Tipper J.J. Abrams har en god del av æren, men ekstramaterialet på BD'en vitner om en gjennomarbeidet storproduksjon på alle nivåer. Gleder meg til de to neste.

Star Wars: Episode VII - The Force Awakens (2015) - IMDb

 

[decibelius]

Deadpool var bedre enn forventa. Får Kick-Ass til å fremstå som den flaue homofile gutten med regulering i sølvguttene.

 

[decibelius]

Skal prøve å få tid til denne i dag.
Captain America: Civil War (2016) - IMDb

 

[slowmotion]

Deadpool var bedre enn forventa. Får Kick-Ass til å fremstå som den flaue homofile gutten med regulering i sølvguttene.

For mye kliss i midten av filmen. Skulle vært mer uhøytidelig action.

 

[decibelius]

Et ord om Captain America: Civil War. Heseblesende!
Likte du Winter Soldier, liker du denne også.

 

[Svein Arne]

Fracture - Gregory Hoblit (2007)

Rettsaldrama med ung, perfekt advokat med aspirasjoner møter styggen sjøl og havner i moralsk dilemma; karriere eller rettferdighet? To kronesis til den som tipper utfallet.
Herligheten for en kjedelig og forutsigbar film, kjedeligere enn Derick på en grå mandag. Har nesten ikke sett mer klisjéfylt filming siden siste colareklame. Jizziz, for en lysbruk, det er latterlig. Nei, det er trist; drep meg Herre Konge, men ikkje med graut. Helt meningsløs og umotivert lyssetting.
Sjølsagt gir ikke filmen seg ut for mer enn å ville underholde, noe den overhode ikke får til; den er som 100mg Imovane.
Det er trist å se en hedersmann og fabelaktig skuespiller som Anthony Hopkins forfalle til dette mølet. Hadde det ikke være for en ungdommelig Ryan Gosling som er en god skuespiller - derom kan det ikke herske noen tvil - så hadde jeg heller blåst ut hjernen med en Glock enn å se dette pisset en gang til. To timer av livet mitt som jeg aldri får tilbake. Grrr.
Jaja, sov litt inni mellom, så litt hvile bød det da tross alt på.

 

[Svein Arne]

20,000 days on earth - Iain Forsyth & Jane Pollard (2014)

Filmen tar for seg noen dager i Nick Caves liv og forteller om hans syn på kunstnerisk arbeid, sin karriere og på Nick Cave selv.
Filmen er laget dels som dokumentar, dels som drama, men disse to virkemidlene er i liten grad tydeliggjort. Jeg er aldri sikker på når vi ser Nick Cave som seg selv og når jeg ser Nick Cave spille Nick Cave.
Filmen fremstår som tidivis veldig innadvendt og påtagelig pretensiøs. Jeg synes aldri jeg kommer under huden verken på Cave eller hva regi-paret vil med filmen. Den sjangler hit og dit; litt kvasifilosofisk om kunst, litt arkivmateriale, litt roadtrip, litt family og litt gjensyn med tidligere samarbeidspartnere, litt konsert- og øvingsopptak. Men hva de vil med filmen, annet enn å vise oss Nick Caves uskjønne ansikt og hjemmefargede hår og bryn, det står for meg som litt av en gåte.
Dette skyldes slapp regi. Her har parhestene Forsyth og Pollard (helt ukjente størrelser i min verden) ikke hatt noen klar idé om hva de ville med filmen, og i fall de har hatt det, så har de ikke klart å gjennomføre sine forsett. Så hører det da også med at en sånn sjangerblanding som de har har gitt seg i kast med er vanskelig å lande.
Lyden er bra, og for dem som liker Nick Cave er den grei å ha med seg. Men noe som en vokser, lærer eller underholdes av er denne filmen ikke.

 

[Antonsen]

It follows

Kritikerrost horror film er ikke noe man ser hver dag, men så er også denne filmen ganske anderledes enn det meste. Absolutt ikke noe «jump-scare» her, men heller uggen stemning paranoia & ett herlig disharmonisk og syntetisk soundtrack. Jeg liker filmen, kona likte den absolutt ikke. En typisk enten eller film.

Fin fin anmeldelse her;

It Follows - Angst for angsten - Cinema

 

[kvasi]

Både Deadpool, og ikkeminst, John Wick er to filmer jeg ser sånn av og til sammen med øl. Sistnevnte er klart best men Deadpool er brillefin til lettbent underholdning.
En annen jeg gjerne ser innimellom er The Equalizer. Kremfilm som helt klart anbefales.

 

[authentic]

Bare å glede seg til oppfølgeren av en de beste skrekkfilmene jeg har sett..

 

[BurntIsland]

20,000 days on earth - Iain Forsyth & Jane Pollard (2014)

Vis vedlegget 397816
Filmen tar for seg noen dager i Nick Caves liv og forteller om hans syn på kunstnerisk arbeid, sin karriere og på Nick Cave selv.
Filmen er laget dels som dokumentar, dels som drama, men disse to virkemidlene er i liten grad tydeliggjort. Jeg er aldri sikker på når vi ser Nick Cave som seg selv og når jeg ser Nick Cave spille Nick Cave.
Filmen fremstår som tidivis veldig innadvendt og påtagelig pretensiøs. Jeg synes aldri jeg kommer under huden verken på Cave eller hva regi-paret vil med filmen. Den sjangler hit og dit; litt kvasifilosofisk om kunst, litt arkivmateriale, litt roadtrip, litt family og litt gjensyn med tidligere samarbeidspartnere, litt konsert- og øvingsopptak. Men hva de vil med filmen, annet enn å vise oss Nick Caves uskjønne ansikt og hjemmefargede hår og bryn, det står for meg som litt av en gåte.
Dette skyldes slapp regi. Her har parhestene Forsyth og Pollard (helt ukjente størrelser i min verden) ikke hatt noen klar idé om hva de ville med filmen, og i fall de har hatt det, så har de ikke klart å gjennomføre sine forsett. Så hører det da også med at en sånn sjangerblanding som de har har gitt seg i kast med er vanskelig å lande.
Lyden er bra, og for dem som liker Nick Cave er den grei å ha med seg. Men noe som en vokser, lærer eller underholdes av er denne filmen ikke.

Vi har ikke alltid samme preferanser for film, men denne gangen beskrev du min opplevelse helt presist.

 

[Svein Arne]

Midnight cowboy - John Schlesinger (1969)

Sikkert 30 år siden jeg så denne sist; vrengbildet av den amerikanske drømmen. Tidstypisk i lyssetting og filming, all bruk av zoom virker helt utdatert i vår tid. Men prestasjonen til John Voight, ung og naiv, er av aller ypperste klasse. Selv en så habil skuespiller som Dustin Hoffman blir spilt på ræv i denne filmen.
Mange klisjeer vil vi si i dag, men det var nyskapende den gang; flashback og drømmesekvenser, og en helt logisk og formfullendt fortelling.
Litt kjedelig og litt for tydelig etter vår tids smak, men jammen bra som sosialrealistisk kritikk i en tid der man trodde at innsikt kunne endre verden.

 

[Antonsen]

Lost River (2014)

Denne filmen hadde jeg høye forventinger til, etter montages sin skryt av filmen. På nettet får den alt fra terninkast 1 til 6... Visuelt, og stemningsmessig syns jeg dette er veldig bra og fascinerende - men selve handlingen syns jeg absolutt har endel mangler. Hvertfall ikke noe for alle dette her. Mulig den må sees flere ganger, sikkert mye symbolik som gikk meg hus forbi Er stor fan av Lynch, og selv om Ryan Goslinger ikke når opp, er han tydeligvis inspirert.

Lost River (2014) - IMDb

 

[Svein Arne]

PLAY - Ruben Östlund - (2011)

Knallsterk film om barneranere i Göteborg. Med enkle virkemidler skapes det en fortettet atmosfære av vold som avler vold, av vold som er bygget inn i selve samfunnsstrukturen og som viser seg på en rekke områder fra familien, mellom venner og ikke minst hos myndighetenes manglende evne til å oppfatte hva som utspiller deg. Filmen viser et både kynisk og overfladisk samfunn styrt av frykt, uten evne til å se problemet, langt mindre å forholde seg adekvat til det.

Virkemidlene i filmen er nærmest minimalistiske; utstrakt bruk at stasjonært kamera der mye av handlingen skjer utenfor billedruten; vi ser ikke hva som skjer - det øker intensiteten. Nesten ikke klipping mellom scenene er også med på å visuelt holde karakterene fast i det jerngrepet som knuger dem. Ikke bare er dette teknisk krevende, men det er også utfordrende for skuespillerne. Stor bruk av totalbilder; det er nesten ingen nærbilder i filmen, men de få som er, som på trikken hjem helt på slutten, er da også veldig sterke og ikke minst en utfordring for de ungen skuespillerne. En skulle tro at slike virkemidler ville gjøre filmen kjedelig og trøttendes, men nei, den er frisk og medrivende.

Igjen en brilliant film fra Ruben Östlund der han fortsetter å dissekere ubehagelige sider ved ungdoms- og barnekulturen, og viser hvor ignorant voksensamfunnet er for de massive destruktive kreftene noen barn utsettes for. Atter en gang viser Ruben Östlund seg som en brilliant regissør og manusforfatter; en som føyer seg inn i rekka av geniale svenske filmskapere. Han har en friskhet og et blikk som er sterkt suggererende og han setter fingeren på de ømme punktene i vår tid. Det gjør han uten sentimentalitet eller fjas.
Stor filmopplevelse dette.

 

[knarfar]

Ikke så bra som eneren, men kan ikke annet enn å flire.
[h=1]MITT STORE FETE GRESKE BRYLLUP 2[/h]

 

[Antonsen]

Blue Velvet (1986)

It´s a strange world, isn´t it? David Lynch har levert noen mine absolutt favorittfilmer, og selv om ikke Blue Velvet er den beste er det utvilsomt en klassiker. Mysterier og perversiteter under den idyliiske overflaten silk som bare lynch kan. Dennis Hopper leverer en fantastisk rolle som Frank Both, en a de "beste" filmskurker noen sinne. Anbefales for alle, selv om filmen neppe er noe for alle

<b style="color: rgb(51, 51, 51); text-align: justify;">

 

[Svein Arne]

Likte The Straight Story, Wild at Heart og Elefantmannen i all sin forskjellighet, ellers har jeg aldri helt klart å la meg rive med av Lynch. Synes han blir for sær og innadvendt. Han er USAs kunstneriske alibi uten å ha noe kunstnerisk prosjekt ut over å lage filmer.
Nå hører det med at jeg ikke har sett Blue Velvet på 30 år, og heller ikke Mullholland Dr siden den kom ut - og det kan være at en revisit ville gitt meg noe.

 

[Auditor]

Antonsen: Lynch er blant favorittene. Heller bruke tankematerien litt enn å rives med av romantiske komedier o.l. Hva det siste jeg så var? Regner med Mot i Brøstet ikke teller akkurat her, så da blir det Flaskepost Fra P- basert på Jussi Adler Olsens bok..Det er ett eller annet med dansk film og meg..de er gode på det i DK. Straight Story er en av de fineste amerikanske filmer som er laget..

 

[bambi]

Wild At Heart har vært en slags favoritt tidligere, men lenge siden jeg har sett den nå. Ellers syns jeg både Lost Highway og Mullholland Drive var bra, selv om jeg ikke nødvendigvis skjønte alt. Inland Empire fikk jeg ikke helt taket på, men det er ikke mange som klarer å lage creepy stemning som Lynch IMO, og akkurat det var den god til.

Digger forøvrig scenen om tailgating i Lost Highway.

 

[Auditor]

Berserkr: Aldri likt Laura Dern, men Nick Cage er kul. Det er akkurat det som er hele cluet med David Lynch og hans film. Det er litt creepy, men samtidig såpass snedig satt opp at man bestandig blir overraska- og skal heller ikke skjønne alt med en gang. Kubrick hadde også det. Clockwork Orange er en voldsforherligelse par ex, men FOR en film, da,, gitt Bare Transcriptoren i stua til Alex (Mal McDowell) er jo grunn nok til å elske den..hvilket jeg også gjør. Har det meste av det beste fra Stan..alt fra Spartacus til 2001..Filmelsker er en underdrivelse for min del..Kjæresten har en av byens største samlinger av nordisk film..så hu er ikke bare Hi-Fist på halsen..vi har etpar tusen filmer og..

 

[Svein Arne]

Clockwork Orange er en anti-voldsfilm, og en av de få filmene til Kubrick som jeg liker.
Kubrick har noe polert og overarbeidet ved filmene sine som gjør dem til en lidelse å se noen ganger. Han velger ofte de ledende skuespillerne utfra kjendisfaktor og ikke nødvendigvis pga faglige kvaliteter. Kubrick kan rett og slett være litt kjedelig og lite medrivende. Men allsidig, det er han, og han forholder et større univers enn Lynch og forsøker ikke være så 'dyp' som Lynch.

 

[ANM]

Clockwork Orange er en anti-voldsfilm, og en av de få filmene til Kubrick som jeg liker.
Kubrick har noe polert og overarbeidet ved filmene sine som gjør dem til en lidelse å se noen ganger. Han velger ofte de ledende skuespillerne utfra kjendisfaktor og ikke nødvendigvis pga faglige kvaliteter. Kubrick kan rett og slett være litt kjedelig og lite medrivende. Men allsidig, det er han, og han forholder et større univers enn Lynch og forsøker ikke være så 'dyp' som Lynch.

Liker man det ikke så liker man det ikke, men polert? Kubricks filmer består av lag på lag med ørsmå detaljer som gjør vært gjensyn til en ny opplevelse. Alle detaljene er lagt inn i filmen bevisst. Kubrick var et geni, en betegnelse som gis til mange filmskapere, men som ytterst få egentlig fortjener.
Lynch er en kunstner og filmene hans magiske. Er usikker på om han er et geni eller helt enkelt en trollmann. Man kan godt forsøke å dissekere hans filmer i et forsøk på å hente ut en mening, men hvorfor? Meningen gir seg selv i den følelsen som sniker seg inn i deg uten at du helt forstå grunnen...

 

[Syncrolux]

Litt guilty pleasure (med popcorn) i går kveld - PREDATOR
"I ain't got time to bleed"...

 

[bambi]

Jeg liker Lynch veldig godt, men jeg elsker Kubrick. Ingen tvil om at han var et geni, men det er jo lov å ikke like ham for det. Har lest boka til Burgess som ACO er basert på også for mange år siden, og jeg likte faktisk filmen best for en gangs skyld. Malcolm McDowell har vel heller aldri toppet den prestasjonen senere i karrieren.

Og jeg tror ANM er inne på noe når han sier at Lynch's filmer ikke alltid er ment å skulle forstås fullt ut, men kanskje heller slå an en tone og skape stemninger. Omtrent som musikk, men med visuelle virkemidler istedenfor bare lyd. Men så er også musikken viktige bestanddeler i filmene hans, var f.eks. i Lost Highway jeg hørte Rammstein for første gang.

 

[Svein Arne]

Ja, jeg synes filmene til Kubrick er kalde og overinstruerte, filmene mangler liv og vitalitet. Skuespillerne er ofte stive og generelt middelmådige. Ofte er filmene hans alt for lange, og karakterene virker umotiverte. Det tror jeg skyldes Kubriks utmattende og nærmest tvangsnevrotiske registil med endeløse tagninger igjen og igjen. Dyktig? Ja, men også kjedelig som regissør.

Davis Lynch har jeg ikke så nært forhold til, men han liker jeg dårligere enn Kubrick. For selvopptatt og mytologiserende. Han lever opp til myten om den geniale kunstner som ingen forstår. Men tror filmene hans neppe vil tåle tiden tann, for det er lite annet en formlek uten særlig innhold. Da tror jeg faktisk Kubrick vil leve lengre, han er da også mer europeisk i sitt formspråk og i sin tematikk enn Lynch.

Da er det langt flere europeiske regissører som vil overleve enn Lynch og Kubric, kunstnere som har både noe de vil formidle og et estetisk formspråk som gjør verkene deres interessante og som peker ut over seg selv, og som vil si noe om det å være menneske; Tarkovskij, Bergman, Fassbinder, Wenders, von Trier - det er haugevis av dem.

 

[ANM]

Da er det langt flere europeiske regissører som vil overleve enn Lynch og Kubric, kunstnere som har både noe de vil formidle og et estetisk formspråk som gjør verkene deres interessante og som peker ut over seg selv, og som vil si noe om det å være menneske; Tarkovskij, Bergman, Fassbinder, Wenders, von Trier - det er haugevis av dem.

Tror nok din forakt for Kubric står i veien for objektiviteten i din spådom. Hva gjelder Lynch er jeg vel tilbøylig å være enig....kanskje. Jeg oppfatter Wenders og Fassbinder som småpretensiøse rævdiltere og om von Trier hadde vært italiensk hadde han blitt buntet sammen med Deodato, Mattei og Fulci.

 

[Auditor]

Svein Arne: Visst er Clockwork en antivoldsfilm, men Stan tar utgangspunkt i Alex, hvis eneste mening med livet - før vi ser litt nærmere på´n- er vold, vold og mer vold. Derfor oven beskrevne karakteristikk. Lidelse? Vil du ha lidelse, se Hugh Grant og Julia Roberts. Hu har EN virkelig god film: Erin Brockovich. Da foretrekker jeg broder´n hennes- Eric. Hva sier du om Takeshi Kitano, forresten? Hans filmer er IKKE lidelse å se..

ANM: Lucio Fulci er da ikke dårlig?? Hvis du liker denslags, da..For noen år siden hadde jeg en periode der jeg så alt jeg kom over av film som feks The Beyond, Cannibal Holocaust og Cannibal Ferox..Morsomt..

 

[ANM]

ANM: Lucio Fulci er da ikke dårlig?? Hvis du liker denslags, da..For noen år siden hadde jeg en periode der jeg så alt jeg kom over av film som feks The Beyond, Cannibal Holocaust og Cannibal Ferox..Morsomt..

Åh nei, mente ikke at det var noe galt med den trioen, kvartett om vi skal være litt generøs mot Fragasso.

Kvintett, glemte Lenzi.