Klassisk; hva hører du på nå?

[berxter]

For litt variasjon i kosten blir det litt Martinů i kveld. Symfoni nr 3 (og sikkert nr 4 også, da den er i samme folderen), fra den fiiine Behlohlavekdingsen:

B

 

[Artanis]

Disse står i spilleren i kveld.

 

[awe]

Litt god sang er ikke å forakte. BR Klassik tilbyr opptak av blant andre Nicolai Ghiaurov og Lucia Popp i til dels super form, mens stemmene fremdeles var unge og friske. Lyden er levende og dynamisk, nærværet av inspirerte, fantastiske stemmer gjør godt. Fra Presto for en høyst overkommelig pris nå om dagen.

Popp fortjener et litt større bilde, tenker jeg.

 

[Danke]

Trondheimsolistene-In folk style 5.1 DTS master HD

 

[awe]

De siste ukene har alvorlig drøye doser med Bruckner stått på menyen. Denne skakkjørte outsideren skrev musikk med så mye uforstilt meddelelse, begavelse og energi at det er ufattelig. Nesten ingenting er normalt eller sunt ved livet og musikken hans, og likevel - eller kanskje nettopp derfor - uttrykker han menneskelige tilstander intenst treffsikkert. Trolig treffer han noe sentralt i vår tid, for orkestre, dirigenter og plateselskaper har ham på programmet som aldri før.

I strømmen av utgivelser skiller noen seg ut. Simone Young er ikke bare en kvinnelig pionér i Bruckner-sammenheng; hun er simpelthen en av de ledende Bruckner-dirigentene i det hele tatt. Oehms tilbyr alle symfoniene i en lydkvalitet (SACD) som fullstendig blåser i alle fall denne lytteren over ende. Dypt, dynamisk og detaljert uten snev av hardhet åpner dette for usedvanlig realisme i lytterommet. Et stort, romantisk orkester betyr som regel miniatyrbilder i hjemmet, men her oppleves det ikke slik.

Til sist må nevnes at Young konsekvent velger førsteutgaver istedenfor de mer kjente fra Nowak eller Haas. Akkurat det er en lang historie, men hun kan være riktig overbevisende om at senere utgaver ikke alltid var forbedringer. Ikke minst demonstererer det hvor ubegrenset oppfinnsom autisten Bruckner var.

 

[Serialcat]

De siste ukene har alvorlig drøye doser med Bruckner stått på menyen. Denne skakkjørte outsideren skrev musikk med så mye uforstilt meddelelse, begavelse og energi at det er ufattelig. Nesten ingenting er normalt eller sunt ved livet og musikken hans, og likevel - eller kanskje nettopp derfor - uttrykker han menneskelige tilstander intenst treffsikkert. Trolig treffer han noe sentralt i vår tid, for orkestre, dirigenter og plateselskaper har ham på programmet som aldri før.

I strømmen av utgivelser skiller noen seg ut. Simone Young er ikke bare en kvinnelig pionér i Bruckner-sammenheng; hun er simpelthen en av de ledende Bruckner-dirigentene i det hele tatt. Oehms tilbyr alle symfoniene i en lydkvalitet (SACD) som fullstendig blåser i alle fall denne lytteren over ende. Dypt, dynamisk og detaljert uten snev av hardhet åpner dette for usedvanlig realisme i lytterommet. Et stort, romantisk orkester betyr som regel miniatyrbilder i hjemmet, men her oppleves det ikke slik.

Til sist må nevnes at Young konsekvent velger førsteutgaver istedenfor de mer kjente fra Nowak eller Haas. Akkurat det er en lang historie, men hun kan være riktig overbevisende om at senere utgaver ikke alltid var forbedringer. Ikke minst demonstererer det hvor ubegrenset oppfinnsom autisten Bruckner var.

Takk for opplysningen om disse innspillingene. Ser at komplett CD-utgave av disse symfoniene kommer 30. september.
Fin pris hos Presto. Glir inn akkurat under tollgrensa. Presto Classical - Bruckner: Complete Symphonies - Oehms: OC026 (CD) - Buy online

 

[awe]

Ja, Presto har de beste tilbudene jeg har kommet over. I min spiller gir SACD-sjiktet fenomenale resultater, mens CD-sjiktet fremdeles gir meget flott lyd. Siden Prestos kampanje også omfatter Stanislaw Skrowaczewskis fine syklus med kringkastingsorkesteret i Saarbrücken (også Oehms), kan det også være en fristelse, selv om den i utgangspunktet ikke unnslipper tollkravene.

Hverken orkesteret eller lydkvaliteten på Skrowaczewski-innspillingen kan helt nå Young/Hamburgs nivå. Hans tolkninger er en ganske annen skål, nesten asketisk tilbakeholdne i direkte sammenligning, men alt er på plass, edruelig og nøyaktig. Slik sett legges partituret i lytterens fang uten forstyrrende fakter fra dirigentens hånd, i den grad det er mulig. En annen slags opplevelse som også har mye for seg. Han er mer et alternativ til Tintner (på Naxos) i mine ører, og ikke mindre interessant av den grunn.

 

[berxter]

Det pissregner, så jeg trenger en liten oppkvikker...

B

PS: Hva fanken? Nå har Win10 bestemt seg for at tidligere nettverk plutselig skal ha pålogging igjen %&#?!!

 

[berxter]

I kveld ble det litt Mahler:

B

 

[awe]

Sinopoli har mer karakter og innlevelse i Mahlers 7. enn de fleste, berxter. Noen kritikere synes han drar kontrastene i denne musikken for langt, men er ikke nettopp det verkets karakter og egenart? Spenninger, ironi, motsetninger og konflikt? I mine ører er han spot on. Det passer også inn mellom den beksorte 6. og den desperate hyllesten til Alma i den 8.

En av de store i dette komplekse og for lite fremførte verket.

 

[berxter]

Ja, det var riktig så flott. Ikke at jeg har så mange 7-ere å sammenligne med, men jeg tok meg selv i å høre etter for en gangs skyld. Terfel var helt grei i Kindertotenlieder, selv om han nok blir fullstendig utdanket av FiDi, for ikke å nevne Baker og Ferrier (men de to siste bringer jo noe helt spesielt til verket, det grøsser i sjela når Ferrier synger Wenn dein Mütterlein...).

B

 

[Medlem 1792]

I dag har det gått i denne fantastisk CD'n med norsk samtidsmusikk:

 

[Danke]

I dag har det gått i denne fantastisk CD'n med norsk samtidsmusikk:

Vis vedlegget 401873

Det er vel KORK på rett norsk?

 

[Medlem 1792]

Jepp, "KORK" på norsk.

 

[Danke]

Jeg har noe fritid til overs nå, så tenkte jeg skulle prøve Tine Thing Helseth Haydn Albinoni Neruda Hummel... Dere vet den gule.

 

[grammofon]

 

[otare]

Charles Villiers Stanford: Ballata and Ballabile op. 160. Cello og orkester.

 

[grammofon]

Her lukter det gamle opptak. Når er de gjort, og hvordan er lyden?

 

[otare]

Hvis det var til meg, så er ikke dette gamle opptak, og lyden er i vanlig Hyperion-kvalitet - helt glimrende. Opptak fra januar 2011. Jeg kan anbefale alle de 3 Hyperion-seriene: The romantic piano concerto, The romantic violin concerto og The romantic cello concerto

 

[grammofon]

Hvis det var til meg, så er ikke dette gamle opptak, og lyden er i vanlig Hyperion-kvalitet - helt glimrende. Opptak fra januar 2011. Jeg kan anbefale alle de 3 Hyperion-seriene: The romantic piano concerto, The romantic violin concerto og The romantic cello concerto

Virkelig?! Spennende.

 

[Danke]

Fant jeg fant.....

Henning Kraggeruds Grieg naxos

OG Truls Mørk bla Schumann...

 

[erato]

Jeg har alltid funnet Stanford mer spennende enn hans rykte som støvete viktorianer skulle tilsi. Det er visstnok en syklus av hans strykekvartetter på gang på ett eller annet merke, var det Naxos`mon tro?

 

[grammofon]

 

[ottone]

Sanger av Hugo Wolf
Fischer-Dieskau og Barenboim, en hel boks full

Opplevelser på rekke og rad. Liv og varme, skjønnhet og farger. Stor kunst, og ganske nytt for meg.

 

[Steinar_Lund]

Så jeg bestilte den - og venter bare på beskjed om at de ikke klarer å skaffe den.

Det ser ut til å være Standard Operating Procedure der i gården ja. Si fra hvordan det går.

Det skal jeg.

Det gikk frøktelig dårlig. De kan ikke skaffe den.

 

[erato]

Svært flott plate. Tenk Schutz:

 

[baluba]

Brass er arbeiderklassens symfoniorkester, så Black Dyke Mills Bands innspilling av Derek Bourgeois Blitz fra 1982 hører vel hjemme i denne tråden? Spilles av fra CD, men her er ei lenke til Tidal for de som ønsker å høre det samme som meg uten å ha det på fysisk format eller lokale filer.

 

[Steen]

Jeg fatter ikke hvordan jeg kan ha oversett denne. Kom over en mengde fine CD'er på en bruktsjappe for et års tid siden, og først nå har jeg gått igjennom og sett hva som var i posen. Utgitt på Kairos i 2000 (innspillt i -99), og som vanlig derfra en fantastisk produksjon. Orkestreringen kan minne litt om Solveig Slettahjell, med ymse perkussive bidrag, og diverse skeive toner som kontrasterer sangeren. Hans Zender har tatt Schuberts Winterreise, og skrevet nytt orkesterpartitur til kjente og kjære melodier. Det er rett og slett fantastisk. Skal bli vanskelig å gå tilbake til standard Schubert etter dette
Tenoren, Christoph Pregardien, er faktisk selv så overbevisende i denne innspilling, at mine gamle preferanser (nesten) må vike. Legger ved en teaser jeg fant på tube'n, men anbefaler alle som allerede har Winterreise under huden, å høre hele denne.
Steen

 

[knarfar]

Tidal har kan være temmelig vrien å finne bestemte album på. Må ta i bruk nesten all info på coveret for å finne fram. Schubert er ikke kreditert Hans Zender som er hovedoppslag på platen, men Christoph Pregardien. De har et dårlig katalogsystem på Tidal. Gleder meg til å legge øre til denne.

Her er den på Tidal: http://tidal.com/album/49295654

 

[otare]

Jeg fant den på Apple Music også. Søk på "Zender Winterreise". Den dukket ikke opp når jeg søkte på "Zender Schubert".

Hører på nå - veldig interessant, men ser ikke at det skal bli vanskelig å gå tilbake til "standard Schubert" etter dette. Schuberts original synes jeg er mer helhetlig og sammenhengende. Zenders versjon er imidlertid svært spennende, og jeg kommer nok til å høre på den flere ganger, men erstatte Schuberts original gjør den ikke.

 

[Steen]

.........., men erstatte Schuberts original gjør den ikke.

Jeg var nok litt kjapp der, men det var under førstegangslytting kommentaren falt. I "standard" Schubert legges det meste av fortolkningsansvaret på sangeren, mens det hos Zender/Schubert ligger veldig mye "farging" i orkestreringen. Dette synes jeg funket veldig bra. I tillegg er det ikke til å stikke under en stol at produksjonen er helt rå. Skal leite fram en gammel vinyl med Schreier i "Müllerin" akkompagnert på gitar. Mener å huske at den også funker.
Steen

 

[otare]

Misforstå meg rett. Jeg likte Zender veldig godt. Forfriskende at man tar en gammel favoritt og "rekomponerer" den. Veldig bra og veldig hørbart. Støtter din anbefaling.

 

[Danke]

Jeg liker bla Ständchen og pianotrioen fra Barry Lyndon svært godt. Schubert det også..

Ave Maria liker jeg også, har bla en versjon av The priests

 

[erato]

Reinbert de Leeuws revitaliseringer av Schumann lieder på Winter & Winter er svært interessante. Jeg hørte de i Risør kirke for noen år siden, og ble veldig betatt.

 

[berxter]

Enig om Zender (interessant nok, men kan aldri erstatte Schreier/ Richter), de Leeuw bestilles nå.
Ellers hører jeg nå på Mendelssohns oktett i en grei Decca-innspilling:

B

 

[emotikon]

Brass er arbeiderklassens symfoniorkester, så Black Dyke Mills Bands innspilling av Derek Bourgeois Blitz fra 1982 hører vel hjemme i denne tråden? Spilles av fra CD, men her er ei lenke til Tidal for de som ønsker å høre det samme som meg uten å ha det på fysisk format eller lokale filer.

Vis vedlegget 403100

Husker hvor stort det var som 17.åring å få være med å spille dette stykket. Det ufattbart å få oppleve slike klanger og dynamikk.
I dag er dette "snill musikk" i denne sammenheng. Men stykket har fått sin renesanse det siste året

 

[Hardingfele]

Må da telle som klassisk: historien bak Marshall amp's, på NRK2.

 

[ottone]

Glimrende messinglyd fra alle kanter her idag.

Kringlyd og Bluray Audio, med lydkvalitet til å ramle av stolen.
Album: EUROPEAN TOUR (2L-128-SABD) Nordic Brass Ensemble

 

[ottone]

Tilsvarende glimrende korlyd, også her i flere kanaler.
Spennende ny musikk på SACD fra BIS

 

[berxter]

Her spiller Henschelkvartetten Mendelssohn:

Må ha noe med mer "bitt" etterpå; blir vel gjerne Schumanns klaverkvintett med Argerich & co, tenker jeg. Den gjør susen!

B