Det er nå iallefall en helt analog måte å se det på.
|
Magnetisk modulering i drivere
- Trådstarter Snickers-is
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Da er det elektrisk ledende materialer som ikke er magnetiske du sikter til? I så fall bytte de ut med ikke-elektrisk ledende materialer som ikke er magnetiske?
Og for å redusere fluxproblemet i magnetgapet kan man vikle en spole med riktig antall viklinger rundt stammen til polstykket. Spolen er da en del av kretsen til talespolen, som opprettholder fluxtettheten i magnetgapet, men uten å demagnetisere magneten.
Det vil ved store utsving være et øyeblikk hvor bevegelsen til elementet ikke lenger beveger seg like fritt som ved X=0. Det forårsaker høyere strømgjennomgang, og vil påvirke fluxtettheten i polstykket i riktig retning den ene veien, og "feil" retning den andre veien.
I tillegg kan det derfor være hensiktsmessig å optimalisere fjærsystemet, eller ikke spille så himla høyt.
VidarQUOTE=Snickers-is;2360931]Da har jeg gjort nok en observasjon som har ligget og brygget i bakhodet mitt. Dersom en motorkonstruksjon er 100% symmetrisk mht permanentmagneter og paramagneter, altså symmetrisk om X=0, så .....................................................
[/QUOTE]
Minner meg om Kong Julien i filmen Madagaskar hvor Robert Stoltenberg har stemmen på norsk:
"Hysj alle samma, nå skal jeg fortelle dere noe gennialt jeg har finni opp av meg sjæl, oppi huet mitt"
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Det der var et helt brød off topic - moro lell.- Ble medlem
- 10.06.2016
- Innlegg
- 282
- Antall liker
- 79
Ved ikke om det er det her du tænker på , jeg er ikke medlem af AES og synes 33$ er lidt vel voldsomt , så jeg ved ikke hvad der står i selve dokumentet, men det er nogle fra DTU bl.a. Finn T Agerkvist , det borgere for kvaliteten.
Compensation of the flux modulation distortion using an additional coil in a loudspeaker unit
AES E-Library � Compensation of the Flux Modulation Distortion Using an Additional Coil in a Loudspeaker UnitSist redigert:
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Et søk på nettet finner denne:
http://www.eighteensound.com/Portals/0/Img/Img_tech/doc_tech/18_Sound_AIC.pdf
Er det ikke typisk. Når man prøver å være lur, og foreslår å vikle en ekstra spole i stammen på polstykket, så er det en annen som har tenkt det samme for lenge siden;DStår litt om det her:
Flux modulation techniques - diyAudio
Interessant tråd, men en del feil der ser jeg.
Forøvrig er eighteen sound sin teknologi en interessant videreutvikling av den gamle løsningen som Vidar refererte til tidligere i tråden.
Jeg har fundert litt på hva dette ikkeledende materialet skulle være. Vi snakker jo om et materiale som skal styre polstykkets posisjon i gapet her, og det kreves et stabilt materiale. Vel, jeg har jo en bror som er spesialist på plast, så da er det jo bare å spørre.
Fjærsystemet må optimaliseres. Vi ønsker jo ikke en Fs som hopper en oktav ved x-max.
Jeg har funnet mange teknologiske finurligheter opp gjennom årene som har vist seg å være ting som andre har gjort tidligere. Veldig mange har også vist seg å være ting som enten ikke fungerer, eller som ikke fungerer spesielt godt
Jeg oppdaget en liten greie med løsningen til 18sound som kanskje ikke er så bra. De bruker jo en spole med langt tynnere tråd i gapet, og da åpenbart i parllell med talespolen i stedet for i serie. Dette gjør at ikke samme mengde strøm går i de to spolene. Hva skjer da ved Fs? Da faller jo strømmen i talespolen til et minimum, mens strømmen i korreksjonsspolen opprettholdes. Dette bør potensielt kunne medføre ganske mye forvrengning ved Fs.
Er det ATC som lager/har laget HT-elementer med der polstykket er laget av jernpulver/jernoksid e.l. med noe bindemiddel/lim/epoxy ? Eller var det Spendor?
mvh
KJSist redigert:
Det er ikke noe jeg har kjennskap til. Hva skulle hensikten være?
Kan temperaturledningsevne også være en viktig egenskap til dette materialet?
Joa. Den handlet ikke om tidsreiser, som en nevnte, selv om jeg får litt den følelsen i dette temaet. Man skulle tro at dette var gjennomtygde greier allerede for mange tiår siden. Artig at FEMM nå fører til bedre løsninger og ikke bare billigere løsninger.
Så var det ham som nevnte metning da.
Hva sikter du til med en del feil...sånn kort fortalt?Sist redigert:
Det er meget mulig jeg husker feil og/eller missforstod, og det er «noen» år siden jeg leste om det, men historien var noe om å lage polstykket av materialer som ikke er elektrisk ledende men magnetisk ledende.
mvh
KJ
Se der ja, de har altså tydeligvis valgt varianten der de unngår metning i polstykket.
Jeg ser de linker til Hiperco 27. Jeg har Hiperco 50 i FEMM (med høyere cobalt-andel), og det har nesten eksakt samme BH-kurve som Vanadium Permendur. Det er også ekstremt liten forskjell på Hiperco 50 og Supermundur.
Men uansett hvordan man snur og vender på ting, så om disse materialene så hadde vært billige så ville man allikevel ikke kunnet lage perfekte motorer med dem. Det kreves tiltak som beskrevet i denne tråden for å undertrykket materialets svakheter.
Ja, på sett og vis. Et alternativ kan være å montere inn en kobber eller aluminiumsdel som er splittet på flere steder slik at den ikke leder strøm som en sluttet krets.
Det var vel først og fremst i tolkningen av hva denne korreksjonsspolen gjorde for kraftfaktoren. Den vil jo ikke øke kraftfaktoren nominelt.
Ut fra linken til Asbjørn her så kan det se ut til at de simpelthen går for en approach som er motsatt av for eksempel cobaltlegeringer. Man satser på lav permeabilitet i området der materialet ikke er mettet i stedet for å holde seg unna dette området. Det er nok bedre enn å ligge under metningspunktet på et materiale med høy permeabilitet, men sammenliknet med mettet materiale er det jo en veldig mye mindre kontrollert løsning. Det er også veldig tungt å mette materialer med lav permeabilitet.
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Det går jo an å prøve et eksperiment med seriekobling. Da vil det muligens ikke bli indusert nok magnetisme siden spolen med lav motstand krever færre viklinger og tykkere tråd. Jeg ser jo nå at det er ulemper med begge metodene, men muligens bedre enn ingenting.
Jeg har funnet mange teknologiske finurligheter opp gjennom årene som har vist seg å være ting som andre har gjort tidligere. Veldig mange har også vist seg å være ting som enten ikke fungerer, eller som ikke fungerer spesielt godt
Jeg oppdaget en liten greie med løsningen til 18sound som kanskje ikke er så bra. De bruker jo en spole med langt tynnere tråd i gapet, og da åpenbart i parllell med talespolen i stedet for i serie. Dette gjør at ikke samme mengde strøm går i de to spolene. Hva skjer da ved Fs? Da faller jo strømmen i talespolen til et minimum, mens strømmen i korreksjonsspolen opprettholdes. Dette bør potensielt kunne medføre ganske mye forvrengning ved Fs.
Vidar
Er det ikke dette produktutvikling handler om da? Et forslag behøver ikke være nybrotsarbeid og grunnforskning for å kunne komme opp med gode idéer og gjøre andres løsninger bedre? Vet ikke hvor mange her inne som faktisk driver med produktutvikling, men jeg synes å se litt tendenser til holdninger som "jah! dette er prøvd før så glem det"
Jeg har funnet mange teknologiske finurligheter opp gjennom årene som har vist seg å være ting som andre har gjort tidligere. Veldig mange har også vist seg å være ting som enten ikke fungerer, eller som ikke fungerer spesielt godt
Stå på!
Er det ikke dette produktutvikling handler om da? Et forslag behøver ikke være nybrotsarbeid og grunnforskning for å kunne komme opp med gode idéer og gjøre andres løsninger bedre? Vet ikke hvor mange her inne som faktisk driver med produktutvikling, men jeg synes å se litt tendenser til holdninger som "jah! dette er prøvd før så glem det"
Jeg har funnet mange teknologiske finurligheter opp gjennom årene som har vist seg å være ting som andre har gjort tidligere. Veldig mange har også vist seg å være ting som enten ikke fungerer, eller som ikke fungerer spesielt godt
Stå på!
Thomas Edison's teachers said he was "too stupid to learn anything." He was fired from his first two jobs for being "non-productive." As an inventor, Edison made 1,000 unsuccessful attempts at inventing the light bulb. When a reporter asked, "How did it feel to fail 1,000 times?" Edison replied, "I didn’t fail 1,000 times. The light bulb was an invention with 1,000 steps."
Poenget mitt var egentlig et helt annet. En ide kan ofte virke helt fantastisk når man kommer på det. Etter en stund kan man ofte oppdage at ideen ikke var spesielt god allikevel. Disse oppdagelsene gjør man ofte når man analyserer andres implementeringer.
Det er imidlertid viktig å understreke at ofte får man gode idéer. Ofte får man ideer som virker gode, så virker de mindre gode, så oppdager man noe som gjør idéen god allikevel. Noen ganger har andre "bevist" at en ide er dårlig, men etter litt grubling finner man ofte muligheter som gjør også disse idéene brilliante.
Så jeg er definitivt ikke av den oppfatning at man skal gi opp.
Polykarbonat med 20% glassfylling sa brodern. Dessuten kan jeg ta visse hensyn ved for eksempel å styre diverse deler langs ytterdiameteren snarere enn i innerkant der avvik forplanter seg langt mer. Det burde også klare opp mot 150 grader, hvilket er veldig varmt så langt fra spolen. Fagfolk er fascinerende
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Begynner her - var enklest å vikle den ekstra spolen der, men er nok ikke optimalt. Tanken er at større diameter på spolen gir kraftigere magnetfelt for en spole med få viklinger og lite tap - og som kanskje greier å hamle opp med talespolens magnetfelt. Tar målinger en dag jeg har litt god tid...
Du får nok veldig lite flux fra den spolen inn til selve gapet. Dessuten blir fluxen 90 grader på retningen av magnetfeltet i kretsen, så det vil knapt ha noen målbar effekt heller ikke rett innenfor spolen.
Om du skal gjøre det enkelt er det nok mer effektivt å sette spolen rundt en bolt som representerer forlengelsen av selve polstykket, på undersiden av bunnplata.
*TypoSist redigert:
Jeg tenkte å forsøke å trekke tråden videre i retning av hva de ulike parametrene vi ser i databladene kan ha av betydning for drivernes egenskaper ift å ha stabil flux eller "stiv motor".
I den forbindelsen har det slått meg at dette må være noe som AMT-diskanter har potensielt ganske store problemer med. Det samme gjelder trolig de fleste typer bånd. Poenget er at disse magnetkretsene nok befinner seg ekstremt langt fra metning. Jeg har derfor gitt meg selv en utfordring ift å finne løsninger som kan gjøre motorene i AMT-diskanter og andre bånddiskanter mettet, og eventuelt utstyre dem med en eller annen form for kortsutningsringer.
Alle planarhøyttalere basert på magnestat prinsipp etc. vil ha trøbbel her - konstruksjonen umuliggjør optimalt magnetfelt med mindre man øker det arealet som leder strømmen, til det punktet hvor magnestatens påståtte fordeler ikke lenger er til stede.
Diskuterte også dette med Alexandar (RAAL) og de hadde prøvd ut enda slemmere magnetsystem enn det de bruker på Lazy, og de havnet i allle slags problemer etter hvert med stray flux og rariteter.
Men den konstruksjonen har et veldig bredt magnetgap, selv sammenliknet med AMT-diskanter. Når man ikke oppnår et relativt sett trangt gap sammenliknet med mellomrommene ellers i konstruksjonen får man noen vanvittige lekkasjer. Det er en av tingene man kan se på i en AMT, nemlig at gapet blir større utenfor selve gapet slik at det også blir mer effektivt.
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Jeg greier ikke helt å se problemet med "ekte" bånddiskanter der polstykket rett og slett er selve magneten (gjerne neodymium) og ikke går via jern før magnetfeltet passerer båndet. Jern er mye enklere å manipulere flukstettheten i enn selve magneten.
AMT'er av god kvalitet har så lav forvrengning, selv med godt lydtrykk, at jeg tror det er lite å hente her, men det går jo litt sport i å prøve forbedre en teknikk som er nesten perfekt, ikke sant?
Viklingene på elementet mitt vil som du sier ikke ha riktig påvirkning av polstykket, men vil påvirke magneten noe. Den kan også være litt risikabel med tanke på den direkte kontakten med selve magneten - at den kan demagnetiseres over tid.
Jeg kommer til å skrive ut en spoleholder som limes på undersiden. Har MYE lakkisolert kobbertråd, så eksperimentene tar ikke slutt med det første.
Spolen må muligens kobles med motsatt polaritet enn om den er viklet på selve stammen i polstykket, for å øke magnetismen i gapet i riktig periode - antar jeg da. Bare vet at ved å montere en ekstra magnet for å redusere Qts må den ekstra magneten "dytte" strøfeltet fra opprinnelig magnet inn i polstykket ved å monteren slik at den frastøter elementets magnet.
Vidar
Om du skal ha en spole under polstykket bør du nok gi den en stålkjerne for å få skikkelig effekt.
Interessant det du sier om bruk av magneter inn mot magnetgapet Vidar. Jeg gjorde noen kjappe simuleringer på dette. Med en ganske overdimensjonert magnetkrets fikk jeg ca 5% avvik ved +/- 10A. Når jeg nesten halverte magnetkretsen økte dette til ca 10%. Imidlertid falt kraftfaktoren med bare 5-7% når jeg halverte magnetkretsen.
Imidlertid gjorde jeg et par andre interessante betraktninger samtidig. Den ene går ut på at selv med radialmagnet på begge sider av gapet kommer man ikke stort høyere enn 0,9T på det meste. Det fungerer greit til underhengt, men til overhengt kan det bli i minste laget. Den andre går ut på at gapets flux er særdeles ulinjær. I en 6mm høyt gap fikk jeg ikke mindre enn 50% tap i endene.
Ved 10kHz og 10A får jeg omkring 1,8T modulert flux i stålet utenfor magnetene. Jeg får nesten 100A indusert strøm i stålet. Ved å dytte på en haug med kortslutningsringer får jeg dette ned til ca 20A, mens i kortslutningsringene går det helt opp i 200A i ytterkant inn mot spolen. Modulert flux synker da ned til under 1,3T og utbredelsen reduseres kraftig.
Jeg tror det vil være en ulempe for mange bånddiskanter med så svakt gap. Det ser også ut til at det vil være en fordel å redusere flusmodulasjonen, spesielt i området mellom stål og magneter.
Mulig det er off topic, men det er sikkert stor forskjell på planar/magnestater med magneter på én side, sammenlignet med de med magneter på begge sider?
Selvsagt, goes without saying. Men felles er allikevel at overføringsstrukturen på magnetfeltet er langt mindre effektivt enn for vanlige elementer. Dette kommer til syne i driftseffekt bl.a. og andre egenskaper som vil lide under svakt magnetfelt.
Wisdom Audios LS4 linjekilder ligger på 100 dB/W/m fra 80 Hz og opp. Dette er med en kombinasjon av keramiske- og neodymmagneter. Prototypen med bare neodym kom visstnok opp i 115 dB/W/m, men det syntes de var i meste laget i forhold til potensiell støy fra forsterkere osv. For mine lekmannsøyne tyder dette på et sterkt magnetfelt, men dette er langt utenfor mitt kompetanseområde.
Det er jo ikke bare magnetkretsen som blir tildels lite effektiv. Selve spolen blir begrenset og magnetgapet blir gjerne veldig bredt.
- Ble medlem
- 19.01.2003
- Innlegg
- 3.202
- Antall liker
- 341
Vil vel ikke påstå at effektiviteten til båndelementer er så lav. Effektivitet har mye med vekten av bevegelig masse å gjøre også. Det er snakk om ca. 4 milligram pr cm^2 på en bånddiskant for eksempel. Den lille massen, samt at båndet har god kobling til luftmassen gir tross alt høy følsomhet. Det er fort snakk om 100dB+/1W/1m for et 20cm^2 bånd omsluttet av kraftige neodymium magneter med 1.5cm avstand fra hverandre. Tenker da spesielt på den bånddiskanten jeg selv bruker Fountek NeoPro5i med sine 102dB på 1Watt og 15 x 145mm bånd.
Så selv om kraftfaktoren blir lav, så kreves det lite kraft å sette i sving en lett masse. Av større mellomtone/diskant "bånd", isodynamiske som jeg har lest meg til, har magneter foran og bak. Magnetradene er montert med motsatt polaritet ved siden av hverandre, mens de bakenforliggende peker lik pol mot den fremste. Dette tvinger magnetfeltet til sidene, gjennom "spoletråden" på membranfilmen, og mot magnetparet ved siden av. Pga den lette membranen, vil også disse ha høy følsomhet selv om kraftfaktoren er lav.
Vidar
115 dB/W@1m, begynner ikke det å nærme seg teoretisk maksimum (som jeg ikke husker i farten). Med så høy virkningsgrad så stråler de ikke i 4π regner jeg med. Har de trang lobe?
Jeg regner med at dette er målinger tatt i et rom, siden det er snakk om 2 meter høye linjekilder som er on-wall eller in-wall. 19 mm bredde på elementet fra 750 Hz og opp og ca 2 x 190 mm fra 80 Hz - 750 Hz. Strålingsmønstret blir vel da omtrent 180 grader horisontalt (kanskje litt smalere opp mot delefrekvensen) og bortimot 0 grader vertikalt (avhengig av takhøyde og lytteavstand). Det er forresten snakk om modulære høyttalere med 50 cm moduler, så de fås i den høyden man vil fra 150 cm og oppover.
En annen kuriositet er at de er oppgitt til å tåle peaks på 5000W. De prøvde visstnok å blåse elementene med en LG Fp 14k uten å lykkes, bare for å se hvor mye de tålte. Da behøver de ikke den ekstra effektiviteten som neodym ville gitt.
Jeg har gjort litt research på disse da de virker utrolig interessante teknisk sett. Synd de er priset for oligarkmarkedet, så de finner neppe veien inn i mange musikkelskeres hjem. Dette er vel også en av grunnene til at det finnes lite data tilgjengelig. Det er få privatkunder som kjøper disse, men heller firma som installerer disse i private bemidlede hjem.
Beklager OT. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…