Da har jeg gjort nok en observasjon som har ligget og brygget i bakhodet mitt. Dersom en motorkonstruksjon er 100% symmetrisk mht permanentmagneter og paramagneter, altså symmetrisk om X=0, så skal man i prinsippet ha tatt hånd om alle mulige DC-komponenter. Imidlertid merket jeg meg at en skjevhet i ikkemagnetiske materialer i motorstrukturen, spesielt i områder der konsentrasjonen av flux er høy, også fører til DC-komponenter selv om disse er relativt sett små i forhold til de man får i mer typiske konstruksjoner. Det hadde jeg virkelig ikke ventet, men de trigges altså utelukkende av AC, men de medfører en svak forskyvning. I eksperimentet mitt kom jeg opp i 1,5N ved 1kW. Dette utgjør nok ikke mer enn rundt 1-2% av av den totale kraften som produseres i kretsen, men er allikevel et interessant designpunkt om man skal perfeksjonere motoren.
Da er det elektrisk ledende materialer som ikke er magnetiske du sikter til? I så fall bytte de ut med ikke-elektrisk ledende materialer som ikke er magnetiske?
Og for å redusere fluxproblemet i magnetgapet kan man vikle en spole med riktig antall viklinger rundt stammen til polstykket. Spolen er da en del av kretsen til talespolen, som opprettholder fluxtettheten i magnetgapet, men uten å demagnetisere magneten.
Det vil ved store utsving være et øyeblikk hvor bevegelsen til elementet ikke lenger beveger seg like fritt som ved X=0. Det forårsaker høyere strømgjennomgang, og vil påvirke fluxtettheten i polstykket i riktig retning den ene veien, og "feil" retning den andre veien.
I tillegg kan det derfor være hensiktsmessig å optimalisere fjærsystemet, eller ikke spille så himla høyt.
Vidar