Har sett gjennom debatten, jeg føler vel ikke som Trane at dette var rørende, akkurat....
Fryktelig trist, er vel ordene som ligger meg nærmest. Det var et par-tre ørsmå tilløp til politisk diskusjon, og Trump skal ha for at han mesteparten av tiden maktet det kunststykke å snakke om andre enn seg selv.
På den annen side snakket han om sin motdebattant hver gang han ble spurt om sine egne holdninger, og da på mest uærbødige vis. For meg, som har vokst opp i et relativt møblert hjem i et relativt voksent demokrati, oppleves dette infantile skuespillet temmelig surrealistisk. I Clintons sted hadde jeg nok bedt debattlederne snakke om politikk, i stedet for dette tøvet. Det gir ingen mening å i det hele tatt innlede noen fornuftig samtale med den møkkasprederen hun er ment å skulle debattere i mot. Jo, hun forholder seg stort sett i ro, best det, for han vikler seg uansett inn i mengder av halvsannheter, absurditeter, kunnskapsløshet og selvopptatt tøv helt på egenhånd. Men som sagt hadde hun scoret bedre i min bok, om hun bare hadde sett bort fra hele fyren, ignorert sludderet, og bedt om å få snakke politikk.
Det finnes ikke fler ord i mitt vokabular som kan beskrive udugeligheten vi er vitne til. Som nevnt, ei pølsebu kunne han muligens styre over. Alternativt hadde han gjort seg bra som taxi-sjåfør, synes jeg, han har evnene til å snakke uten stans om alt og ikkeno, uten å ha noen substans. Og nå for tiden har de fleste GPS, så han hadde sikkert funnet fran enkelte steder, også.
Disqutabel