Høyttalere Den store rundstråler-tråden

[Olav2]

Ingen her på tråden som har hørt German Physiks? De har jo et ganske stort utvalg av til dels svinedyre høyttalere.
Kanskje Høvdingen har hørt dem? Ugh!

Jo, Schimmel, i post nr. 14: http://www.hifisentralen.no/forumet...n-store-rundstra-ler-tra-den.html#post2373835

Ellers har jeg inntrykk av at det er noen som har hørt dem på messer. Jeg vil jo tro at Høvdingen har hørt noen flere enn den ene modellen som blir ført av Høium hifi... Men har også inntrykk av at Høvdingen prøver å ikke blande seg for mye i den daglige chit-chatten mellom oss vanlige dødelige.

 

[ymir]

Gallo ref 5ls

Mulig NAT fremdeles har disse.
Da vil problematikken med forandring når en reiser seg bli litt annerledes,
samt side montert bass er også borte.

Gallo Reference 5LS - Norsk Audio Teknikk

 

[grammofon]

Gallo ref 5ls

Mulig NAT fremdeles har disse.
Da vil problematikken med forandring når en reiser seg bli litt annerledes,
samt side montert bass er også borte.

Gallo Reference 5LS - Norsk Audio Teknikk


Vis vedlegget 408391

Ja, klar over disse. Hadde tenkt å prøvehøre dem også, men de var utlånt og utlånt og enda mer utlånt, så det falt vekk.
Til Olav:
Jeg får lese gjennom tråden bedre neste gang. Men kanskje det er flere som har hørt dem. Høvdingen vil nok holde seg taus som du påpeker.

 

[hifipuristen]

Den har nok det:
CONNECTION(S)

• 2 x Power Link
• 1 x Phono
• 2 x Digital SPDIF (PCM 32/44.1/48/88.2kHz)
• 1 x RS232 for cabled volume synchronisation

Da har du naturligvis rett
Kvaliteten på Dacen er kanskje ikke helt....................?
Ellers hadde de ikke spilt på MSB Dacen på hifimessa.

 

[Ulf-B]

Kan hende brukte de en ekstern DAC for å kunne spille 24/192-filer. DACen i Beolab 5 er helt OK, men den takler ikke 24/192-filer. Ikke noe problem for mitt vedkommende, for det gjør ikke Squeezeboxen min heller. Men hvis det låt bra med den MSB DACen, tyder det på at Beolab 5 gjør det meste riktig. For den analoge signalveien er litt spesiell: Analoge signaler konverteres til digitale signaler før de sendes videre til volumregulering og basskorreksjon, og så konverteres de igjen til analogt før de sendes videre til de fire effekttrinnene. Med digitale signaler inn unngår man denne ekstra konverteringen.

Beolab 20 har ikke innebygget volumregulering - her må man gjøre volumreguleringen før man sender signalet til høyttalerne.

Ellers en liten presisering: Når det står at Beolab 5 har to digitale tilkoblinger, er det i og for seg riktig. Men det er snakk om én digital inngang og én digital utgang (for viderekobling fra den ene høyttaleren til den andre).

 

[alphamale]

Lars på Stereofil skal selge sine MBL 101. Bare sånn for å få noen til å begynne å sikle8)
Så da er det bare å gå i banken å be om pæng.

 

[grammofon]

Lars på Stereofil skal selge sine MBL 101. Bare sånn for å få noen til å begynne å sikle8)
Så da er det bare å gå i banken å be om pæng.

Hmm. Jeg har fortsatt ikke plass, men har jo kjøpt litt av ham tidligere.....

Har han gitt noen begrunnelse?'

Skal han kaste seg på Zu-høyttalere eller er det mere Tannoy? (Zu har han forresten kanskje kjøpt allerede.) Jeg har aldri helt skjønt at Lars er mannen for MBL.

 

[grammofon]

PS.
Hva for fanken skal man i banken å gjøre?

 

[Audiophile-Arve]

I banken har dei det vi ikkje har. Lenger.

 

[grammofon]

I banken har dei det vi ikkje har. Lenger.

Forskjellen på deg og meg er vel at jeg ikke har blakket meg på rundstrålere - så langt.

Men jeg skal ikke hovere - de få gryna jeg har, forsvinner fort dersom jeg prøver å matche anlegget ditt. Jeg har fått et par invitasjoner til å høre på ulike anlegg. Kanskje det beste er å skygge unna, slik at jeg fortsatt kan leve i villfarelsen om at det jeg har, er verdens beste - for meg.

En fordel med det jeg har, tror jeg i alle fall, er at det låter originalt. På 50-tallet brukte de rør og tradisjonelle høyttalere. Det er det jeg bruker nå, og da tenker jeg at Sonny Rollins og alle de andre låter slik som de "skal låte".

 

[Audiophile-Arve]

Eg skjønar at du reknar med å komme etter, så snart det ordnar seg med plassering. Du treng ein bakvegg på minst 4,5, helst over 5 meter, og gjerne 6-7 meter langvegg.
Og ein svinaktig god forsterkar. Rør vert VELDIG dyrt, som eg har vore inne på. Det finnest relativt rimelege transistorkonstruksjonar som absolutt er til å leve med. Men bassen vert berre forløyst av ting med ekstreme krefter, og mi erfaring og subjektive meining er at slikt ikkje ofte kan leverast saman med gode nok klang- og perspektiveigenskapar.
Elles treng du ikkje vere redd for 50-talsinnspelingane dine. No har eg helst klassisk og symfoniske innspelingar frå stereoen sin barndom og det let heilt flott. Sonny Rollins har eg ikkje, men ting som Belafonte in Carneige Hall, Jim Reeves, Dusty Springfield og den slags går veldig, veldig bra. (Hugs også på at det var mono som var "gjengs" den gongen, så det var mange omsyn å ta under innspeling. Her kan mykje seiast om t.d. RCA sin gullalder og dei parallelle stereo/mono-innspelingane dei gjorde, men det får bli i ein annan tråd...)

 

[alphamale]

Lars lever ut drømmen i sykluser
Regner med MBL syklusen er over nå da. Sist var det jo noen beist fra Tannoy. Kanskje Sonus Faber står for tur?

 

[svart-hvitt]

I banken har dei det vi ikkje har. Lenger.

Forskjellen på deg og meg er vel at jeg ikke har blakket meg på rundstrålere - så langt.

Men jeg skal ikke hovere - de få gryna jeg har, forsvinner fort dersom jeg prøver å matche anlegget ditt. Jeg har fått et par invitasjoner til å høre på ulike anlegg. Kanskje det beste er å skygge unna, slik at jeg fortsatt kan leve i villfarelsen om at det jeg har, er verdens beste - for meg.

En fordel med det jeg har, tror jeg i alle fall, er at det låter originalt. På 50-tallet brukte de rør og tradisjonelle høyttalere. Det er det jeg bruker nå, og da tenker jeg at Sonny Rollins og alle de andre låter slik som de "skal låte".

DAGENS ROMANTIKER

Grammofon, du skrev at "En fordel med det jeg har, tror jeg i alle fall, er at det låter originalt. På 50-tallet brukte de rør og tradisjonelle høyttalere. Det er det jeg bruker nå, og da tenker jeg at Sonny Rollins og alle de andre låter slik som de "skal låte"".

Det er en veldig romantisk tanke, som minnet meg om låta "Time in a bottle":

https://play.google.com/music/previ...utm_campaign=lyrics&pcampaignid=kp-songlyrics

En finfin låt med riktig tidskulør, som tåler en liten OT-avstikker...

 

[ThomAus]

1. Jeg har hørt Beolab 5. German Physiks Borderland og Unlimitid MK 2. ( Jeg har hatt Unlimitid 2 i stua mi i over ett år )
7. Jeg liker lydsignatur som heller mot "varme" og har eksperimentert med forskjellige rør i hybriden ( Unico Secundo ) samt implementert en EQ i oppsettet for å dempe noe av skarpheten som GP gir. GP er superoppløst og kan virke noe slitsom på enkelte innspillinger etter min smak. Summert opp tror jeg dette er min siste HT, kanskje jeg oppgraderer til GP - HRS 130 for mulig å slippe subbene. Jeg vil også prøve et par andre ( bedre ..? ) forsterkere på sikt, men jeg tror jeg er i mål nå, stort sett.
Jeg vil til sist oppfordre andre GP eiere om erfaringer vedrørende forsterker valg.

Jeg har lyttet til German Physiks Borderland ved 5 anledninger nå, samtlige ganger på messe, og blir like imponert hver gang. Ved samtlige anledninger har de blitt drevet av Ypsilon SET 100 Ultimate. Denne kombinasjonen har hver gang lykkes i å få meg til å legge bort den analytiske hatten og i stedet bare nyte opplevelsen. Borderland er ikke hifi høytalere - de er musikkformidlere.

 

[grammofon]

I banken har dei det vi ikkje har. Lenger.

Forskjellen på deg og meg er vel at jeg ikke har blakket meg på rundstrålere - så langt.

Men jeg skal ikke hovere - de få gryna jeg har, forsvinner fort dersom jeg prøver å matche anlegget ditt. Jeg har fått et par invitasjoner til å høre på ulike anlegg. Kanskje det beste er å skygge unna, slik at jeg fortsatt kan leve i villfarelsen om at det jeg har, er verdens beste - for meg.

En fordel med det jeg har, tror jeg i alle fall, er at det låter originalt. På 50-tallet brukte de rør og tradisjonelle høyttalere. Det er det jeg bruker nå, og da tenker jeg at Sonny Rollins og alle de andre låter slik som de "skal låte".

DAGENS ROMANTIKER

Grammofon, du skrev at "En fordel med det jeg har, tror jeg i alle fall, er at det låter originalt. På 50-tallet brukte de rør og tradisjonelle høyttalere. Det er det jeg bruker nå, og da tenker jeg at Sonny Rollins og alle de andre låter slik som de "skal låte"".

Det er en veldig romantisk tanke, som minnet meg om låta "Time in a bottle":

https://play.google.com/music/previ...utm_campaign=lyrics&pcampaignid=kp-songlyrics

En finfin låt med riktig tidskulør, som tåler en liten OT-avstikker...

Ja visst er det romantisk!
Men er det bare det? Er det bare romantikk når The Beatles blir gjenutgitt på vinyl i monoutgave?
Er det bare romantikk når klassisk musikk blir spilt med samme type instrumenter som da komponisten levde?
Eller når man velger opprinnelige materialer ved restaurering av hus?

Bør innspillingsmetode og avspillingsmedium ses i sammenheng ut fra en tanke om at lydteknikerne faktisk hadde en ide om hvordan musikken kom til å låte?

Jeg har forsøkt å spille Billie Holiday, Armstrong, Duke Ellington mm fra 30-tallet på MBL. Resultatet ble faktisk ikke så bra. Miles Davis, derimot gjorde seg meget bra på MBL - men også da avhengig av hvordan man ønsker at lydbildet skal være. Jeg har en ide om at høyttalervalget bør påvirkes av hva slags musikk man hører mest på.

 

[Audiophile-Arve]

Merkeleg nok (eller kanskje ikkje så merkeleg) er det at det motsette også skjer - ein tek til å lytte meir til musikk av det slaget som anlegget formidlar best. Litt skremmande, men ikkje noko stort problem, all den tid anlegget formidlar dette så godt.

 

[grammofon]

Merkeleg nok (eller kanskje ikkje så merkeleg) er det at det motsette også skjer - ein tek til å lytte meir til musikk av det slaget som anlegget formidlar best. Litt skremmande, men ikkje noko stort problem, all den tid anlegget formidlar dette så godt.

Tror nok ikke at det er så merkelig nei. Slik er det vel på andre områder også - dvs at utstyret bestemmer ikke så helt lite. Etter at jeg byttet Range Roveren ut med Lamborghini, har det blitt lite grusveg.

Heldigvis har jeg flere anlegg, og de eldste innspillingene er forbeholdt et heller gammelt anlegg av den "snille sorten".

 

[Olav2]

Kjenner meg igjen i dette jeg også. Siden jeg nå for tiden lytter til små toveis-høyttalere i relativ nærfelt, merker jeg at jeg trekkes mot opptak som har noe "intimt" over seg. Altså opptak der det kan være naturlig med en scene som ikke er så alt for stor, sånn 2-3 m i bredde. Det er vel fordi scenen som tegnes opp av høyttalerne i forhold til min lytteposisjon får omtrent den størrelsen. Dermed går det mye i akustisk pop/vise, rock som er rett fram og uten for mye fiksfakserier, klassisk kammermusikk, jazz i mindre ensembler, osv. Det er fordi alt dette høres helt naturlig ut. Slik musikk, når den fremføres live, trenger ikke ta så mye "plass". Jeg høres også på større symfoniske verk, kormusikk, storbandjazz, kompleks progrock, m.m... Men alt dette får et preg som er bittelitt unaturlig, siden det naturlige ville være å se/høre på en scene som var betydelig større.

Men det ideelle ville jo vært å få til et oppsett som gjorde det mulig å variere lytteavstand og dermed scene-størrelse, slik at absolutt alle sjangre og opptak kunne bli "riktige".

 

[Bjørn ("Orso")]

Men det ideelle ville jo vært å få til et oppsett som gjorde det mulig å variere lytteavstand og dermed scene-størrelse, slik at absolutt alle sjangre og opptak kunne bli "riktige".

En annen og bedre måte å løse det på:

En trekant som har tre ulike akustiske sider, slik at man kan variere lyden og nettopp det du nevner.

 

[grammofon]

Jeg har tenkt på akkurat noe sånt fra tid til annen. Funker det virkelig, og hvordan blir det egentlig satt opp i forhold til høyttalerne? Kan du vise et praktisk eksempel sett ovenifra?

 

[Bjørn ("Orso")]

Jeg har tenkt på akkurat noe sånt fra tid til annen. Funker det virkelig, og hvordan blir det egentlig satt opp i forhold til høyttalerne? Kan du vise et praktisk eksempel sett ovenifra?

I forhold til dette med sto scene og beskrivelsen OlavE gir, så vil det fungere aller best å gjøre noe sånt til siderefleksjonene. Dvs. speilbilde av høyttalerne på sideveggene. Har ikke noe bilde av en slik trekant dessverre, men her er bruk av diffusjon på sideveggene.

Dette fungerer best i litt bredt rom slik at diffusjonen kommer noe sent i tid. Lydbildet blir mye større, mer omsluttende og gir en mer live følelse ved bruk av diffusjon til sideveggene.

Et annet alternativ er og heller bruke mass diffusjon til en bakvegg når avstanden er god. Er avstanden tilstrekkelig så gir det mer korrekt lydbildet med senere inntreffende diffusjon og mer slik det er i en god konsertsal, men det ikke fult så mye spatial informasjon som plassering ved sideveggene. Så de som er veldig glad i rundstrålende vil kanskje foretrekke det første.

En bilde og eksempler av sistnevnte. Har blitt brukt mye i studioer opp gjennom årene. Krever jo gjerne dedikert lytterom.

Et mer stuevennlig eksempel:

Det finnes rom som har motoriserte tiltak med demping på ene siden og diffusjon på andre. Tror f.eks B&O har et slikt lytterom. Da kan man endre lyden slik man ønsker. Mer vanlig i studioer. Blant annet har et studio som bruker Mark Knopfler et slikt tilsvarende hybrid produkt som det under i opptaksrommet, riktig nok ikke motorisert.

Edit: Sikkert best å ta dette videre i en annen tråd hvis det er flere spørsmål. Selv om det gir mye av det en rundstrålende kan gi og samtidig med langt færre utstikkende refleksjoner, så blir det trolig noe off-topic her.

 

[Audiophile-Arve]

Veldig interessant uansett, men det er ikkje akkurat rundstråling, nei.
Føler eg har svært lite fokus på akustikk ut over høgtalarplassering for tida, noko eg strengt tatt sikkert burde gjere noko med. Sjølv om eg føler meg svært fornøgd her eg sit, er det mykje rare refleksjonar, naturlegvis. Og eg har ikkje kontrollen på desse. Kanskje eg berre er heldig?

 

[Olav2]

Takk Orso, veldig spennende. Det gjør meg jo enda mer overbevist om at eget lytterom med tilstrekkelig størrelse blir et must en gang i fremtiden...
(og bare spennende med slikt i tråden synes jeg, så lenge det ikke tar helt over for hoved-temaet)

 

[Valentino]

Merkeleg nok (eller kanskje ikkje så merkeleg) er det at det motsette også skjer - ein tek til å lytte meir til musikk av det slaget som anlegget formidlar best. Litt skremmande, men ikkje noko stort problem, all den tid anlegget formidlar dette så godt.

Tror nok ikke at det er så merkelig nei. Slik er det vel på andre områder også - dvs at utstyret bestemmer ikke så helt lite. Etter at jeg byttet Range Roveren ut med Lamborghini, har det blitt lite grusveg.

Heldigvis har jeg flere anlegg, og de eldste innspillingene er forbeholdt et heller gammelt anlegg av den "snille sorten".

Etter at jeg kjøpte mine første Sonus Fabere på første halvpart nittitallet fikk jeg et vanvittig strykekvartettkick. Dette var den gang Franco Serblin selv satt og tunet produktene før de traff samlebåndet.

Jeg spiller ikke på SF lenger, men greiene jeg har nå (treveis delvis baffelløse dynamiske dipoler med ELF-suber) er bevisst tunet etter hvordan akustiske instrumenter og menneskestemmer låter i virkeligheten. Jeg endrer ikke tuning etter hvilke plater jeg spiller. Sagt på en annen måte:

DEVELOPED FOR BACH CANTATAS
KRAFTWERK CAPABLE​

 

[grammofon]

Takk for svar, Orso. Vi kan sikkert fortsette i en annen tråd. Selv har jeg åpenbart mye å gå på mht romakustikk. Jeg er en ordentlig stuegris, og liker å sitte og pusle med ting mens jeg hører på (tror Olav gjør det samme). Dagligstua er da det mest naturlige spillelokalet, og det begrenser jo noe hva slags akustikktiltak man kan sette i verk. Også i forhold til rundstrålere kan det være et problem, dersom det er slik at de må plasseres langt fra vegger, er skjøre og tar stor plass. Kanskje Wisdom Audio innebygget i veggene ville vært en løsning?

 

[Bjørn ("Orso")]

Veldig interessant uansett, men det er ikkje akkurat rundstråling, nei.
Føler eg har svært lite fokus på akustikk ut over høgtalarplassering for tida, noko eg strengt tatt sikkert burde gjere noko med. Sjølv om eg føler meg svært fornøgd her eg sit, er det mykje rare refleksjonar, naturlegvis. Og eg har ikkje kontrollen på desse. Kanskje eg berre er heldig?

Tror det handler om referanser Arve. Det blir litt det samme som med bass. Jeg hører flere si til meg at de ikke opplever de har bassproblemer/resonanser, men man oppdager det gjerne ikke før man har det fjernet eller har hørt noe bedre.

Man må nesten erfare slikt selv og det aller beste er en AB sammenligning i egne omgivelser. Har man hørt skikkelig fravær av tidlige refleksjoner kombinert med sen inntreffelse av kvalitets diffusjon (ikke bare spredning), så tror jeg man fort er solgt. Det kan være en hakeslepp opplevelse.

 

[Audiophile-Arve]

Du får stikke innom ein gong du er på veg nordover, Orso. Det hadde vore gjevande med tips til vidareutvikling av godlyden.

 

[grammofon]

Kanskje det beste er å leve i uvitenhet.
I alle fall enklest.

 

[svart-hvitt]

BEOLAB 90 I LYD OG BILDE

Test av Bang & Olufsen Beolab 90 | Lyd & Bilde

For meg står dette som et eksempel på retningen fremtidens lyduytstyr kan tenkes å ta.

Know how og kvalitetsmaterialer i skjønn forening.

Har hørt dem selv, i det for lyd lite tilpassede lokalet til B&O på Skøyen i Oslo. Mindre og billigere utstyr har gjort et like godt inntrykk som disse, men ikke i så vanskelige lokaler (hvor det også er en hel del bakgrunnsstøy)!

Jeg er ganske sikker på at dette er høyttaleren for ham som ønsker alt i én pakke - og ikke lider av audiofile nevroser - og har både hus og bankkonto til å få disse på rett plass. Fint at noen produsenter tar utviklingen så langt som B&O i dette tilfellet.

Men med Beolab 90 er det ingenting å tukle med (bortsett fra kildematerialet, 24/192 etc.); dermed faller den kanskje ikke i mange HFS-medlemmers smak?

 

[grammofon]

Skjønner at jeg bør ta en tur til Skøyen.
Artikkelen til L&B er som vanlig blottet for kritisk sans og totalt verdiløs. (Men takk for at lenken ble lagt ut.)

 

[schimmel]

Takk for svar, Orso. Vi kan sikkert fortsette i en annen tråd. Selv har jeg åpenbart mye å gå på mht romakustikk. Jeg er en ordentlig stuegris, og liker å sitte og pusle med ting mens jeg hører på (tror Olav gjør det samme). Dagligstua er da det mest naturlige spillelokalet, og det begrenser jo noe hva slags akustikktiltak man kan sette i verk. Også i forhold til rundstrålere kan det være et problem, dersom det er slik at de må plasseres langt fra vegger, er skjøre og tar stor plass. Kanskje Wisdom Audio innebygget i veggene ville vært en løsning?

Kunne ikke sagt meg mer enig. Stua for meg er koserommet for TV titting, lese bøker og høre på musikk. Bildet er tatt i fra en sofaene med ca 3 m avstand. Opplever ikke skjenerende refleksjoner, bare et serdeles bredt lydbilde. Fra lytteposisjon til vegg bak er det ytterligere ca 4 m. Avstand fra HT til side/bakvegg er ca 1m og avstand mellom HT er ca 3 M.

 

[Olav2]

Pent oppsett, Schimmel!

 

[grammofon]

Pent oppsett, Schimmel!

Enig. Atskillig ryddigere enn hos meg, selv om vi ikke ser hele benken med godsaker. Hvordan er det å sitte i stolene mellom høyttalerne med full guffe på?

 

[Audiophile-Arve]

Vert vel som ein høyrelur, berre med vaksen-bass. Dersom det liknar på lyden mellom to mbl.

 

[grammofon]

Det gjør det sikkert, Arve, selv om German Physiks visstnok har en litt annerledes diskant.
Googlet for moro skyld "hørelur", og det nærmeste jeg kom, var en slik en:

- som jeg for øvrig har atskillig sans for.

Klangen er fantastisk, selv i mono. Med en på hver side må det jo bli himmelsk, særlig dersom man legger til litt bass.

"Høyrelur" er for meg et noe flertydig ord. Med en gang jeg så det, tenkte jeg på en hvilepause i et av regjeringspartiene, men det kan jo også bety at Erna lurer bak neste hjørne. En tredje betydning er en som lurer seg frem på høyre side av veien, f eks en som snikkjører kollektivfeltet. Fantastisk ord. Fortsett å bruke det!

 

[schimmel]

Pent oppsett, Schimmel!

Enig. Atskillig ryddigere enn hos meg, selv om vi ikke ser hele benken med godsaker. Hvordan er det å sitte i stolene mellom høyttalerne med full guffe på?

Ikke bra å sitte i stolene med full guffe. Heller ikke meningen å sitte her under lytting
Bak hver stol befinner det seg en sub, og stolene demper på en måte at slik at subbene integreres bedre. Har ikke noen god forklaring, det bare høres bedre ut med disse stolene foran subbene. Hylla innholder en salig blanding av diverse rusk og rask, Hegel DAC, Unico Secundo, Sony XA 555ES, Onkyo Integra EQ, og en Sony 940 QS som driver subbene. Lurer litt på en Modwright KVI 200 eller en Devaliet 200 som oppgradering til Secundoen, men er usikker på om dette er fornuftig mht. kost / nytte.

 

[Valentino]

Hørelurer:

Skulle likt å høre slike GP-høyttalere en gang. And now for something completely different. Jeg liker slikt.

 

[Audiophile-Arve]

Det gjør det sikkert, Arve, selv om German Physiks visstnok har en litt annerledes diskant.
Googlet for moro skyld "hørelur", og det nærmeste jeg kom, var en slik en:

- som jeg for øvrig har atskillig sans for.

Klangen er fantastisk, selv i mono. Med en på hver side må det jo bli himmelsk, særlig dersom man legger til litt bass.

"Høyrelur" er for meg et noe flertydig ord. Med en gang jeg så det, tenkte jeg på en hvilepause i et av regjeringspartiene, men det kan jo også bety at Erna lurer bak neste hjørne. En tredje betydning er en som lurer seg frem på høyre side av veien, f eks en som snikkjører kollektivfeltet. Fantastisk ord. Fortsett å bruke det!

.....men googla du vaksen-bass?

 

[svart-hvitt]

JOHN WATKINSONS KOMMERSIELLE PRODUKT

En banebrytende rundstråler, eller bare enda et nytt produkt som lover mye?

Forklart i noen detalj:

Legend Precision Sound Reproducers

 

[Audiophile-Arve]

Ukjent for meg, men svært interessant at det finnest rimelege runstrålarar som gjer jobben på ein akseptabel måte.
Verd å sjekke ut...?