Vel heftig pris, men men... Ser på det som et støttekjøp til en musikker som har gitt meg flere gode konsertopplevelser.
Petter Wettre har spilt inn sitt spellemannsnominerte debutalbum «Pig Virus» om
igjen, 20 år etter at det markerte ham som en ny, sentral saksofonist i norsk jazz.
«Pig Virus 2.0» er bare trykket opp i 100 eksemplar, for anledningen på rosa vinyl
som står i stil med tittelen på albumet. Prisen er 850 kroner. En slags tilnærming
til markedsmekanismene i bildekunsten, der det er avgjørende for verdien av et verk
hvor få eksemplarer som finnes, i motsetning til musikkbransjens tradisjonelle
interesse for masseproduksjon.
Skal være unikt
- Jeg er ikke Picasso eller Odd Nerdrum, men dette albumet skal være unikt for den
som eier det. Det er vanskelig å gjøre en lydfil eksklusiv, sier Wettre, som har
solgt ut halvparten av platene allerede, før lanseringskonsertene neste uke.
- Jeg prøver å ligge et hakk foran. Vi har vært gjennom en tid der ingen vet hvordan
de skal profilere seg. Men å spille i band og gi ut en CD, det er i alle fall
ingenting verdt lenger. Også for dem som ikke er interesserte i akkurat denne
musikken, kan metoden være interessant, konstaterer han.
Kalkylen i prosjektet tar utgangspunkt i at Wettre fikk 90.000 i offentlig støtte
for å spille inn albumet, og håper å tjene like mye på å selge det etterpå. Hans
arbeidsmetode tar ellers hensyn til at musikk ikke trenger å være «45 minutter som
man kan ta på». Wettre har i mange år forsøkt nye måter å selge innspilt jazzmusikk
på, Etter en stund ville ikke engang momsregisteret ha mer med ham å gjøre. Han har
innsett at vi ikke kommer tilbake til CD-ens glansalder. Selv om vinylplatene har
fått et oppsving tror ikke Wettre de har større potensial som salgsvare.
- Det er ingen grunn til å tro at jazzmusikere kan begynne å gi ut plater på vinyl,
og tro at det er 1992 igjen.
Petter Wettre har spilt inn «Pig Virus 2.0» med den opprinnelige kvartetten, Terje
Gewelt (bass), Håvard Wiik (piano) og Per Oddvar Johansen (trommer). Som alle fort
sa ja til å være med på dette, til tross for at store uoverensstemmelser gjorde
slutt på gruppa etter bare ett album. Musikken er den samme, men annerledes.
- Fortsatt er det toner etter hverandre i en viss fart, men de er spilt med større
selvsikkerhet. Vi er ikke som 100 kuer som nettopp er sluppet ut på beite på Bygdøy.
Den ungdommelige fandenivoldske innstillingen kan vi ikke matche, men tyngden,
meningen i det som spilles, og lidenskapen er sterkere. Ungdommens vesen er å ikke
tenke over konsekvenser. Nå ligger det heller en sårhet i dette, en forståelse av at
20 år er gått. Sånn «hør på oss nå om du ikke hørte på oss da», for det er ikke
sikkert at det kommer en tredje versjon av «Pig Virus», advarer bandlederen.
«Pig Virus» signaliserte en alternativ til det Wettre kaller datidens norske
«fjelljazz», der han kom med sin amerikansk orienterte coltrane'ske postbop.
- Vi var et ungdommelig opprør med det etablerte den gangen. Mens andre spilte lange
toner med mye klang, spilte vi korte toner uten klang. Jeg husker at Knut Riisnæs
ble litt irritert på oss, fordi vi kom og gjorde noe han allerede har gjort på
80-tallet. Men vi hadde noen gode år før Bugge Wesseltoft tok over, ler Wettre, om
tida før det nye miljøet musikerne rundt klubben Blå ble toneangivende i norsk jazz.
Petter Wettre oppfordrer de 100 som kjøper det nye albumet til å sende ham en
tilbakemelding på hvilken versjon de liker best, for å forske på hvordan musikken
arter seg 20 år etter. Han kommer også til å forhøre seg med de samme 100 om de
synes det er greit å gjøre innholdet tilgjengelig digitalt etter hvert. Wettres
forhold til strømmetjenestene har mildt sagt vært anstrengt.
- Strømming kom som julekvelden på kjerringa for mange musikere. Vi førte oss
overkjørt og forlatt. Jeg forlangte at musikken min skulle fjernes. Jeg gikk nok
litt varm i toppen. Jeg fant rimelig fort ut at det ikke nytter å sitte hjemme og
være irritert, sier Wettre.
- Jeg kunne lagt musikken tilbake nå, men nå har jeg min egen musikkapp, så da hadde
jeg konkurrert min egen oppfinnelse, sier han. Appen hans koster én dollar, og da
kan man strømme eller laste ned alt han har gitt ut. Bortsett fra den nye plata.
Fremgangsmåtene hans vekker en viss oppsikt i næringslivet også.
- Jeg gjør noen jobber på det private konsultasjonsmarkedet. Ikke nok til at det
veier opp for det jeg taper på platesalget, men nok til at jeg kan le litt - av at
jeg tjener penger på å fortelle hvordan det er å ikke tjene penger.