Dette skal primært brukes i forbindelse med musikk - ikke filmer/standard surroumd som sådan. Gjelder 60 cm. over ørehøyde for bak/sideht. da også?
Hva f! skal du med det surre-rundt ideene der? Been there, wasted much $€£ på noe som egentlig ikke holdt mål.
For all del, jeg hadde den absolutt dyreste/beste prosessoren som var å oppdrive, med ht og amper i samme klasse ... men musikkopplevelsen kom aldri helt frem igjen før jeg gikk tilbake til 2-kanals.
Til (god-nok) hjemmekino-opplevelse, kjør noe rolig japse-mikk og greie små-ht m/subb. Holder i massevis!
Cheers!
Kjære medlemmer, nåværende og fremtidige, i SACD klubben. La meg opplyse dere litt
Surround kan være så mangt. Ja, litt "pling og plong" og effekter surrende rundt er det. Både på film og en del musikkproduksjoner. Men det er ikke det som lokker Sluket, og det er ikke først og femst pga. sånne imponatoreffekter jeg har blitt så glad i surround.
Surroundlyd kan grovt deles inn i 2 grupper, både innen film og musikk.
De produksjonene som bruker alle kanaler til å skape et omsluttende lydbilde, med mye effekter i både senter og bakhøyttalere. Dette er selvsagt mest aktuelt på film. Men f.eks. 2L har videreført dette til klassisk musikk, og inviterer deg til å sitte midt i orkesteret. Orkesteret plasseres nesten i en sirkel under opptak, og det er altså helt tilsiktet at lyden skal være... i surrround. Utgivelser innen andre sjangere har også dette. Personlig synes jeg slik surroundlyd kan være underholdende til tider, men også litt kunstig og masete.
Men, så har vi den andre typen surroundlyd. Crème de la crème. Her forsøkes det å gjenskape den naturlige etterklangen og de mange akustiske bidrag fra f.eks. en stor konsertsal, en kirke eller en klubb. Her er det ikke instrumenter og "pling plong" rett i ørene fra bakhøyttalere, men ambient lyd og diskré instrumentklang. Akkurat som det ville være hvis man, hypotetisk, kunne slå av lyden fra scenen eller podiet og bare hatt igjen disse bidragene. OG, de kommer også bakfra. Gjort riktig, så får man en lyd som brer seg naturlig rundt i rommet og skaper en størrelse og skala på lydbildet som rett og slett er i en annen dimensjon, og som er vanskelig eller umulig for et par stereohøyttalere.
På Blu-Ray finnes det et hav av slike utgivelser. Mest innen klassisk, men også innen jazz, fusion og rock.
Legg så til den økte dynamikken, glimrende bilder i HD kvalitet hvor du ser virtuoser på instrumenter og svetten i pannen på en engasjert dirigent... så er Sluket aldeles ikke på bærtur når han snakker om dinosaurer
For å oppnå dette er det helt essensielt at anlegget er satt opp noenlunde riktig. Plassering, nivå, fase, klangmessig likhet og riktig forsinkelse til bakhøyttalere.
Har man dette på plass, så kan man skru av frontene og bare høre lyd som ikke høres ut som den kommer direkte forfra eller bakfra, lyden bare svever naturlig i rommet.
Et par malurter er det dog. Surround er i enda større grad enn stereo en skikkelig egotripp. Illusjonen brister en del med en gang man flytter seg til siden, eller til og med når man vender for mye på hodet mens man sitter i sweetspot.
Men, alle som avskriver surround til musikk. Jeg mistenker at de ikke har hørt det skikkelig. Eller er høysensitive
Takk.