Kari Bremnes - et hatobjekt?

[Trondmeg]

Du skjønte det ikke du

 

[Audiophile-Arve]

Prøysen, ja. Reknar med her er langt betre Prøysen-kjennarar enn meg her på sentralen. Han skreiv vel ikkje noko vidare musikk, det var vel tekstane han lagde. Og så framførte han på ein glimrande måte, traff tidsånda veldig godt, og profiterte stort på den nye mediasituasjonen med radio. Han greidde også dette fantastiske, å lage tekstar som passar for barn. Meisterlege ting der. Men også "Slipsteinsvalsen" og andre stemningar. (Har forresten aldri høyrt ein forløysande versjon av denne låten. Nokon som har tips?)

 

[Audiophile-Arve]

Vi får sjå litt vidare på diktstrofa hennar Kari:
Og kan holde dem ved like,med et ganske lite dryss.
Her går det rett på samanheng med verselinja før. Det er altså slik at du vil ha til salt i såret. Og det er ikkje mykje som trengs for å få det til å haldast ved like. Ut frå den stad i livet du held deg på. (Er det middelaldrande, tru?)
Og no kjem kysset. To like verselinjer, til og med....Det er forvirrande. Så eg ser litt på Lgrons58 si forståing. Det er kanskje rett? For det kan då ikkje vere kyssing som er som salt i såret..... i så fall er det tristare, dette her, enn det eg trudde i utgangspunktet.

 

[Steinar_Lund]

Prøysen, ja. Reknar med her er langt betre Prøysen-kjennarar enn meg her på sentralen. Han skreiv vel ikkje noko vidare musikk, det var vel tekstane han lagde. Og så framførte han på ein glimrande måte, traff tidsånda veldig godt, og profiterte stort på den nye mediasituasjonen med radio. Han greidde også dette fantastiske, å lage tekstar som passar for barn. Meisterlege ting der. Men også "Slipsteinsvalsen" og andre stemningar. (Har forresten aldri høyrt ein forløysande versjon av denne låten. Nokon som har tips?)

Ja! Jeg har tips: Reidar Larsen på albumet "Med blanke ark", der ulike artister får anledning til å tolke Prøysen på deres egen måte, og egen dialekt. Maj Britt Andersen et al. blir pusekatter i forhold. "Slibesteinsvalsen" heter den forøvrig i Reidar Larsens versjon.

 

[Trondmeg]

Siden jeg er fra Ringsaker så forplikter det vel. Jeg mener Prøysen kun komponerte en håndfull melodier selv. Bjarne Amdahl er det første navnet jeg tenker på som samarbeidet med Prøysen, men det var mange flere. Hæinn Alf va nåkk bæst mæ orda.

 

[Steinar_Lund]

Siden jeg er fra Ringsaker så forplikter det vel. Jeg mener Prøysen kun komponerte en håndfull melodier selv. Bjarne Amdahl er det første navnet jeg tenker på som samarbeidet med Prøysen, men det var mange flere. Hæinn Alf va nåkk bæst mæ orda.

Tiltredes! Men jeg synes nok at komponistene får alt for lite oppmerksomhet i Prøysen-sammenheng. Litt av det samme med Erik Bye. Han skrev forresten en del melodier selv.

 

[ptb]

Mht at det også kritiseres tekster her (dårlige, intetsigende osv), så er det vel på sin rett at man i såfall gir på pelsen de som stryk bør få da.
Tenker da på Løsrivelse og Mitt Ville Hjerte

 

[Trondmeg]

SL:
Skyldes ikke det at det var artisten Alf P vi så og dermed husker? Litt som med Bernie Taupin og sir Reginald?

 

[Zomby_Woof]

Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?

 

[Steinar_Lund]

Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?

Og Løsrivelse av Edvard Munch.

 

[Steinar_Lund]

SL:
Skyldes ikke det at det var artisten Alf P vi så og dermed husker? Litt som med Bernie Taupin og sir Reginald?

Helt riktig! Men dermed ikke sagt at komponistene ikke bør får sitt.

 

[Trondmeg]

Som også sto for coverart

 

[Trondmeg]

SL:
Skyldes ikke det at det var artisten Alf P vi så og dermed husker? Litt som med Bernie Taupin og sir Reginald?

Helt riktig! Men dermed ikke sagt at komponistene bør får sitt.

det synes jeg de bør

 

[ptb]

Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?

Nemlig - mitt poeng, og ditto Munch for Løsrivelse som @Steinar_Lund kommenterer.

 

[Zomby_Woof]

Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?

Og Løsrivelse av Edvard Munch.

Og med musikk av Ketil Bjørnstad, og kanskje den plata jeg ville trekke fram som sterk på både tekst og musikk. Noen skjønnhetsfeil, i form av overdrevet repetisjon/dveling ved enkelte vers, men likevel. Men, er det egentlig ei KB-skive, eller ei KB-skive? Pun intended.

Og sånn går nu dagan...

 

[grammofon]

Siden jeg er fra Ringsaker så forplikter det vel. Jeg mener Prøysen kun komponerte en håndfull melodier selv. Bjarne Amdahl er det første navnet jeg tenker på som samarbeidet med Prøysen, men det var mange flere. Hæinn Alf va nåkk bæst mæ orda.

Tiltredes! Men jeg synes nok at komponistene får alt for lite oppmerksomhet i Prøysen-sammenheng. Litt av det samme med Erik Bye. Han skrev forresten en del melodier selv.

Likeså. Dette gjelder generelt, ikke bare for Prøysens vedkommende. Dikteren (tekstforfatteren) får all æren, mens det er melodien folk flest merker seg og husker. I alle fall gjelder det for mitt vedkommende - det har vel aldri hendt at jeg husker teksten, men ikke melodien (etter å ha hørt den).

 

[svart-hvitt]

Takk for hjelpen.

Altså bare tåkeprat for spesielt mottakelig mennesker med livlig fantasi.

JAAA! Vet du svaret så kom med det !!!

Begynn med denne:

https://tidal.com/track/4977307

"Besame mucho": https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bésame_Mucho

Fra Wikipedia-artikkelen: "Perderte despues betyr å miste deg i fremtiden. Tatt i betraktning at Velázquez var 15 år da hun skrev sangen, gjenspeiler denne setningen mindre erfaring og en uskyldig følelse".

Bremnes synger også for eldre enn de som er 15 år, jf. innledningen i diktet hennes ("Og har kommet dit i livet at du har te salt i såran").

"Det blir nesten som et kyss" kan forstås som minnet av gamle kyss (f.eks. fra da man var "15"), over tapet av kjærlighet som var, men ikke er. Når man er eldre, og kan ta frem tapt kjærlighet - som et kyss kan være et symbol på - kan man hente frem følelser, hvis det er det man vil, jf. denne setningen:

"Det e mykkje som e trist når det e dit du vil".

Dette var bare helt kjapt og kanskje gærent. Jeg kjenner ikke denne teksten utover det lille utklippet. Kanskje Bremnes har erfaringer som tilsier en annen tolkning.

Men jeg fikk i alle fall noe ut av det korte, elegante diktet.

Håper det hjalp, selv om vi alle har forskjellige referanser for tolkning.

Da er det nok mye "tåkeprat for spesielt mottakelige mennesker med livlig fantasi" i musikken. Hva hadde musikken vært uten?

For øvrig er jeg overrasket over å treffe folk på HFS med en mer rasjonell tilnærming til det hele enn meg selv.

Min kjepphest er for øvrig at det rasjonelle og målbare hører hjemme i oppbyggingen av et anlegg, mens det "irrasjonelle" og ikke-målbare hører hjemme i musikken (og tekstene).

 

[Steinar_Lund]

Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?

Og Løsrivelse av Edvard Munch.

Og med musikk av Ketil Bjørnstad, og kanskje den plata jeg ville trekke fram som sterk på både tekst og musikk. Noen skjønnhetsfeil, i form av overdrevet repetisjon/dveling ved enkelte vers, men likevel. Men, er det egentlig ei KB-skive, eller ei KB-skive? Pun intended.

Og sånn går nu dagan...

Oooh, den var dyp

 

[Steinar_Lund]

Jeg pleier å si at det ikke finnes dårlig musikk, bare dårlige utøvere, men har vi en mulig kombinasjon her?

[video]http://www.vg.no/rampelys/musikk/jul/paradise-iselin-vil-ta-opp-kampen-med-mariah-careys-julehit/a/23877812/[/video]

Det kan godt hende at damen synger falskt også, men det går ikke an å høre pga autotune.

 

[Audiophile-Arve]

Mht at det også kritiseres tekster her (dårlige, intetsigende osv), så er det vel på sin rett at man i såfall gir på pelsen de som stryk bør få da.
Tenker da på Løsrivelse og Mitt Ville Hjerte

Ja, Munch var ein rimeleg dyktig poet. Ganske bohemsk, og betydeleg erotisk. Tove Ditlevsen har eg ingen kunnskap om, bortsett frå akkurat "Mitt ville hjerte". Ikkje dumme tekstar her heller...

 

[IvarT]

Etter over 200 innlegg synes jeg Kari Bremnes kommer med gode råd. Ja, vi skulle begynt på nytt. Kanskje gode råd å ha med seg inn i andre hfs-tråder også dette

https://listen.tidal.com/track/465331

 

[ptb]

^ Om noen mener den teksten er slett åndsverk, så - vel...... de om det.

 

[bambadoo]

OT alert!!
Kom plutselig på denne

 

[Steinar_Lund]

Hehe.

Kunke dy meg

 

[8x12_TOM]

Er det her det passer inn med "jo flere kokker jo mere søl"

 

[Steinar_Lund]

Forsjempel.

 

[svart-hvitt]

FORSØK PÅ OPPSUMMERING

Noen mener at KB har god lyd, gode tekster, gode melodier, gode produksjoner, er en del av et godt norsk lydmiljø.

Andre mener at KB har dårlig lyd, dårlige tekster, dårlige melodier, dårlige produksjoner og er en del av et dårlig norsk lydmiljø.

KB er med andre ord en smakssak.

Det jeg tror er mer interessant å forsøke å forstå, er hvorfor KB skaper et slikt engasjement. Det finnes mye musikk der ute som deler folk i smaksleirer, men ikke så mye musikk som skaper engasjement.

 

[Trondmeg]

Personlig synes jeg dama oser stil og kvalitet på alle måter så jeg sliter med å forstå de som kaller det dårlig. Men det er jo en teknikk i seg selv for å nedvurdere det man ikke liker for å skape et litt uangripelig argument. Det blir underlig vedrørende KB.

 

[Zomby_Woof]

Jeg tror de fleste jeg kjenner har et avmålt forhold til KB. Men akkurat dette med dårlig musiker er helt nytt for meg, første gangen jeg har hørt om jeg ikke tar feil. Dama har en flott stemme, hun treffer tonene, ingen rare kanter noe sted, har kontroll på dynamikk og frasering. I mine øyne akkurat hva en god vokalist er. Om man er uenig i planen, greit nok, men her mistenker jeg at den er gjennomført til punkt og prikke, og med stor presisjon, av en dyktig musiker.

Når det er sagt er det årevis siden sist jeg spilte noen av platene hennes. Det er enda lenger siden jeg følte at en ny utgivelse hadde noe nytt å tilføre. En viss stagnasjon, litt for mye trygghet, alt for medhårs. Men derfra til å kalle det hun gjør dårlig? Njahh...

 

[janfrt]

1. Veldig viktig avklaring - du har no presisert at det gjeld dine øyre. Då har vi fått ting på plass.
2. Greitt å få stadfesta. Men diktanalyse er rekna som vitskapleg metode. Om enn eit anna felt enn det naturvitskaplege.....
3. Det verkar som vi er i avslutningsfasen, elles skulle eg tatt bryet med å a) diskutere definisjonane på kvalitet innan tekstar og melodiar. b) diskutere kva som er ein god, middelmådig eller dårleg musikar. Dette får vi la henge, tenkjer eg....elles formulerer du det her som om det er utvalet som er dårleg, men det anar meg at det ikkje var slik du meinte det...jaja. Somme trykkjer seg dårleg ut innimellom...
4. Du meiner vel ikkje at eg har karakterisert deg som person? Eg har berre trekt dine kvalifikasjonar i tvil - spesielt innan tekstanalyse. Av årsakar eg skal la liggje. For husfredens skuld. Elles kunne vi godt ha diskutert "Den kompakte majoritet" versus doktor Stockmann i "En folkefiende" av Henrik Ibsen, for å gje deg nokre gratispoeng rundt massehysteri. Om vi er kvalifiserte, altså.
5. Her er vi på linje. Sjølv om begge har eit litt for stort utval av produksjonar, slik at det er mange bølgjedalar. Såleis kunne eg godt trekke fram eit par alternativ, som Jakob Sande og Tom Waits..
Kos deg, du også!

He, he, ting tar tid. Refererer til punktene ovenfor:

1. Ørene og hjernen, ja, hva ellers?

2. Diktanalyse (og likeledes analyse av prosa) har man bedrevet i årtier og det er ren og skjær synsing. Fy faen. Det er ikke regnet som en vitenskapelig metode, kun synsing. Ingen tall, no facts.

3. Det finnes ingen definisjon av hva som er godt eller dårlig innen uvitenskapelige grener. Jfr. pkt. 2.

4. Upassende utsagn, Arve: "Bare trukket dine kvalifikasjoner i tvil?" Hvor har du det fra, at jeg har elendige kvalifikasjoner? Kom med facts og belegg påstanden. Vet du hva jeg har bedrevet? Skjerp deg. Ikke trekk andres integritet i tvil. Den trodde jeg ikke skulle komme fra deg.

5. Hva vi har lest, lyttet til, smakt og eksempelvis sett, er interessant. Poenget er at vi har en mening. Og synser, der vi ikke har et faktagrunnlag.

Kvalifikasjonar er interessant. Det heng ikkje nødvendigvis saman med kompetanse. Og det er ikkje slik at realkompetanse og formalkompetanse fylgjest år heller.
Når eg trekk dine kvalifikasjonar i tvil, er det på syltynt grunnlag. Men det baserer seg på
- at du hevdar at Bremnes & co er middelmådige eller dårlege musikarar. Du har moderert deg, gått attende frå å hevde at det du ikkje likar, er dårleg. Det er eit godt teikn. Men likevel ikkje overtydande nok. For meg.
- utsegn om dårlege tekstar. Dette vitnar etter mitt syn om manglande innsikt i tekstanalyse, og manglande forståing av dette. (Så burde eg vel definere kompetanse, men det kan vi vente med). At du ikkje likar tekstanalyse, har du all rett til. Men det vert litt dumt om du avfeiar diktanalyse som metode.

Diktanalyse-metodikken er med på å forklare kva som ligg i eit dikt. Det går ikkje tydeleg fram av dine utsegn om du har aversjonar mot dikt og poetiske uttrykk og det er med fare for å legge ord i munnen på deg at eg nemner dette. Men det er eit faktum at minst sidan Gilamesj har menneska skrive skjønnlitteratur. Rett nok er det fyrste skrevne ord som sumerane dreiv med, reknskap. Reknskap er viktig. Og det same er naturfag. Men det har sine avgrensingar. Du kan ikkje måle eller talfeste alt. Og grisen vert ikkje feitare om du veg han.

Poesi er å beskrive det ubeskrivelege, sa min gamle norsklærar på gymnaset. Han sa også at det vart tekstkonsentrat - tilsett vatn (refleksjon), og du fekk eit fullverdig måltid ut av noko ganske lite.

Skjønnlitteratur generelt, og poesi spesielt, rettar seg mest mot høgre hjernehalvdel, og er av natur kunst. Det vert såleis vanskeleg å ha ei naturvitskapleg tilnærming til slikt. Det har kanskje du? Eg veit ikkje, har berre mistanke. Når du trekk fram Prøysen og Zappa som musikalske kvalitetar, er det kanskje også naturleg å konkludere med at du likar deira litterære kvalitetar. Eg tenkjer på begge desse som meir episke (tenk på Romjulsdrøm, Musevisa, Julkveldsvise som Prøysen-episk, medan "Titties and beer" som Zappa-episk.), og der er ikkje der korkje Bremnes eller Eidsvåg held seg.

Så over til Bremnes sine tekstar. Det er mykje å velje mellom med tanke på å analysere, og med tanke på å få fram kvalitetsaspektet. Og du likar ikkje Bremnes, så her er det ei utfordring i utgangspunktet. Så eg trekk inn eit par allegoriar:
Om du ikkje likar fisk, kan du ikkje nekte for at det er sunt. Og motsett, om du likar å røyke, kan det vanskeleg motstridast at det er usunt.

Før eg går vidare (Ja, no nærmar vi oss juleferien, så vi kan prioritere dette litt), ville eg gjerne at du avklarar ditt kunnskapssyn. Ser du vitskapsomgrepet som utelukkande (eller i all hovudsak) basert på registrering av direkte målbare faktorar? Eller godtek du psykologi, pedagogikk, historie m.m. som vitskaplege felt? I så fall, kan du utdjupe dette synet ditt på tekstanalyse?

Puhhh. Men, OK:

1. Mitt pkt. 4 ovenfor svarer du ikke på, du setter opp kvalifikasjoner mot kompetanse og realkompetanse mot formalkompetanse. Herre min hatt for en kverulering.

Svar på spørsmålet: Er jeg kvalifisert eller ikke til å mene noe om Bremnes´musikk hvis du var dommer? Ja, eller nei?

2. Skjønnlitteratur

Her forsøker du øyensynlig å heve deg over meg og bermen. Hva jeg har lest, har intet med saken å gjøre. Men, jeg kan min Ibsen, nazisten fra Grimstad, m.fl. Dette har imidlertid ikke en dritt med saken å gjøre.

3. Vitenskap

Dette har heller ingenting med saken å gjøre. Psykologi, historie, jus osv. regnes selvfølgelig inn i vitenskapen. Man blir jo professor i disse fagene. Men ikke som en eksakt vitenskap. Man synser i øst og vest. Elementært.

4. Tekstanalyse

Nå må du gi deg. Mener du at vi som mener noe om musikkutgivelser skal ha en Bachelor eller Master i tekstanalyser?

Nei, fy faen for en dustediskusjon, men jeg har jo ingen andre å takke enn meg selv for å ha havnet i dette drittet.

Dessuten anbefaler jeg deg, Arve, å ha kortere innlegg. Det bare godt ment, mange orker ikke å lese så mye.

Så? Får jeg jobb som musikkanmelder i en avis eller på nettet? That´s the question.

 

[Sluket]

Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?

 

[Audiophile-Arve]

He, he, ting tar tid. Refererer til punktene ovenfor:

1. Ørene og hjernen, ja, hva ellers?

2. Diktanalyse (og likeledes analyse av prosa) har man bedrevet i årtier og det er ren og skjær synsing. Fy faen. Det er ikke regnet som en vitenskapelig metode, kun synsing. Ingen tall, no facts.

3. Det finnes ingen definisjon av hva som er godt eller dårlig innen uvitenskapelige grener. Jfr. pkt. 2.

4. Upassende utsagn, Arve: "Bare trukket dine kvalifikasjoner i tvil?" Hvor har du det fra, at jeg har elendige kvalifikasjoner? Kom med facts og belegg påstanden. Vet du hva jeg har bedrevet? Skjerp deg. Ikke trekk andres integritet i tvil. Den trodde jeg ikke skulle komme fra deg.

5. Hva vi har lest, lyttet til, smakt og eksempelvis sett, er interessant. Poenget er at vi har en mening. Og synser, der vi ikke har et faktagrunnlag.

Kvalifikasjonar er interessant. Det heng ikkje nødvendigvis saman med kompetanse. Og det er ikkje slik at realkompetanse og formalkompetanse fylgjest år heller.
Når eg trekk dine kvalifikasjonar i tvil, er det på syltynt grunnlag. Men det baserer seg på
- at du hevdar at Bremnes & co er middelmådige eller dårlege musikarar. Du har moderert deg, gått attende frå å hevde at det du ikkje likar, er dårleg. Det er eit godt teikn. Men likevel ikkje overtydande nok. For meg.
- utsegn om dårlege tekstar. Dette vitnar etter mitt syn om manglande innsikt i tekstanalyse, og manglande forståing av dette. (Så burde eg vel definere kompetanse, men det kan vi vente med). At du ikkje likar tekstanalyse, har du all rett til. Men det vert litt dumt om du avfeiar diktanalyse som metode.

Diktanalyse-metodikken er med på å forklare kva som ligg i eit dikt. Det går ikkje tydeleg fram av dine utsegn om du har aversjonar mot dikt og poetiske uttrykk og det er med fare for å legge ord i munnen på deg at eg nemner dette. Men det er eit faktum at minst sidan Gilamesj har menneska skrive skjønnlitteratur. Rett nok er det fyrste skrevne ord som sumerane dreiv med, reknskap. Reknskap er viktig. Og det same er naturfag. Men det har sine avgrensingar. Du kan ikkje måle eller talfeste alt. Og grisen vert ikkje feitare om du veg han.

Poesi er å beskrive det ubeskrivelege, sa min gamle norsklærar på gymnaset. Han sa også at det vart tekstkonsentrat - tilsett vatn (refleksjon), og du fekk eit fullverdig måltid ut av noko ganske lite.

Skjønnlitteratur generelt, og poesi spesielt, rettar seg mest mot høgre hjernehalvdel, og er av natur kunst. Det vert såleis vanskeleg å ha ei naturvitskapleg tilnærming til slikt. Det har kanskje du? Eg veit ikkje, har berre mistanke. Når du trekk fram Prøysen og Zappa som musikalske kvalitetar, er det kanskje også naturleg å konkludere med at du likar deira litterære kvalitetar. Eg tenkjer på begge desse som meir episke (tenk på Romjulsdrøm, Musevisa, Julkveldsvise som Prøysen-episk, medan "Titties and beer" som Zappa-episk.), og der er ikkje der korkje Bremnes eller Eidsvåg held seg.

Så over til Bremnes sine tekstar. Det er mykje å velje mellom med tanke på å analysere, og med tanke på å få fram kvalitetsaspektet. Og du likar ikkje Bremnes, så her er det ei utfordring i utgangspunktet. Så eg trekk inn eit par allegoriar:
Om du ikkje likar fisk, kan du ikkje nekte for at det er sunt. Og motsett, om du likar å røyke, kan det vanskeleg motstridast at det er usunt.

Før eg går vidare (Ja, no nærmar vi oss juleferien, så vi kan prioritere dette litt), ville eg gjerne at du avklarar ditt kunnskapssyn. Ser du vitskapsomgrepet som utelukkande (eller i all hovudsak) basert på registrering av direkte målbare faktorar? Eller godtek du psykologi, pedagogikk, historie m.m. som vitskaplege felt? I så fall, kan du utdjupe dette synet ditt på tekstanalyse?

Puhhh. Men, OK:

1. Mitt pkt. 4 ovenfor svarer du ikke på, du setter opp kvalifikasjoner mot kompetanse og realkompetanse mot formalkompetanse. Herre min hatt for en kverulering.

Svar på spørsmålet: Er jeg kvalifisert eller ikke til å mene noe om Bremnes´musikk hvis du var dommer? Ja, eller nei?

2. Skjønnlitteratur

Her forsøker du øyensynlig å heve deg over meg og bermen. Hva jeg har lest, har intet med saken å gjøre. Men, jeg kan min Ibsen, nazisten fra Grimstad, m.fl. Dette har imidlertid ikke en dritt med saken å gjøre.

3. Vitenskap

Dette har heller ingenting med saken å gjøre. Psykologi, historie, jus osv. regnes selvfølgelig inn i vitenskapen. Man blir jo professor i disse fagene. Men ikke som en eksakt vitenskap. Man synser i øst og vest. Elementært.

4. Tekstanalyse

Nå må du gi deg. Mener du at vi som mener noe om musikkutgivelser skal ha en Bachelor eller Master i tekstanalyser?

Nei, fy faen for en dustediskusjon, men jeg har jo ingen andre å takke enn meg selv for å ha havnet i dette drittet.

Dessuten anbefaler jeg deg, Arve, å ha kortere innlegg. Det bare godt ment, mange orker ikke å lese så mye.

Så? Får jeg jobb som musikkanmelder i en avis eller på nettet? That´s the question.

Skal prøve å vere kortare. Men då kan ein ikkje skandere dikt i innlegga...
For å ta det siste fyrst, sidan du spør: Eg trur ikkje du bør prøve deg som musikkjournalist. Det er vanskeleg. Sjølv om det passar for dei nest dummaste journalistane.
Som musikkomtalar må du ha eit grunnlag utanom rein subjektiv synsing. Og dette har du, iallfall delvis, innrømma at du driv med. Men å ta mastergrad burde ikkje vere nødvendig. Skjønar ikkje heilt kva du meiner om vitskap og synsing, det er litt Ole Brumm, dette her.
Eg les berre slikt som er gøy, og slikt som eg kjenner meg nøydd til. Kjenner meg ikkje som kulturelite, vil eg seie. Berre eit døme som rann meg i hugen, og som eg reknar med dei fleste kjenner til.

Så var det dette #4 du meiner eg ikkje har svara på:
Alle, inklusive deg, er kvalifiserte til å synse om kva som helst. Det er ein demokratisk og folkerettsleg rett vi alle har.
Men vektlegginga av di meining som retningsgjevande innan musikksmak, ser eg ingen grunn til å tenkje på deg som "den fremste blant likemenn". Grunnen til at eg ikkje vektlegg dette, er i hovudsak måten du har formulert di synsing om KB på. Kanskje uheldig, kanskje fredagskveldssyndrom, men du har vitterleg uttrykt deg på ein måte som skulle tilseie ei objektiv tilnærming til denne musikken. Kanskje burde eg ut frå sjangerkjennskapen ikkje tillagt innlegget ditt såpass mykje, men med snart 6000 innlegg her på Sentralen må du tåle såpass....

 

[Audiophile-Arve]

Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?

Kva med eit innlegg på hifisentralen, i rett tråd?
Vi snakkast neste fredagskveld.

 

[HCS]

Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?

Når en liker Beatles så mye som du gjør, så er det en ren motkompensasjon... Eller kanskje ikke..

 

[osc]

Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?

Gjør som oss andre. Ta et dypdykk i diskografien til Bjøro Håland. Mye dypsindig der!

 

[Sluket]

Problem solved. Kun instrumentalt heretter.

 

[Townes]

Problem solved. Kun instrumentalt heretter.

Eller nøy deg med John Cage sin 4'33 på repeat. Det blir kanskje det aller enkleste

 

[Trondmeg]

John Cage 4:33 låter bedre på MP3 enn på LP til og med. Og en liten godbit er at jeg kan den på blokkfløyte.

 

[Kanutus]

John Cage 4:33 låter bedre på MP3 enn på LP til og med. Og en liten godbit er at jeg kan den på blokkfløyte.

Fin video til den. Artig å se publikums reaksjoner. Noe som også var Cages intensjon med hele prosjektet så vidt jeg husker ...

 

[Steinar_Lund]

John Cage 4:33 låter bedre på MP3 enn på LP til og med. Og en liten godbit er at jeg kan den på blokkfløyte.

Fin video til den. Artig å se publikums reaksjoner. Noe som også var Cages intensjon med hele prosjektet så vidt jeg husker ...

Ja han mente visst at selve opplevelsen var viktigere enn musikken. Og det var sikkert en opplevelse for publikum å se orkesteret sitte pal i fire minutter og treogtredve sekunder uten å gjøre det skapte grann, mens dirigenten sto på pulten sin og tok tiden, og tørket svetten etter endt dyst