Ja! Jeg har tips: Reidar Larsen på albumet "Med blanke ark", der ulike artister får anledning til å tolke Prøysen på deres egen måte, og egen dialekt. Maj Britt Andersen et al. blir pusekatter i forhold. "Slibesteinsvalsen" heter den forøvrig i Reidar Larsens versjon.Prøysen, ja. Reknar med her er langt betre Prøysen-kjennarar enn meg her på sentralen. Han skreiv vel ikkje noko vidare musikk, det var vel tekstane han lagde. Og så framførte han på ein glimrande måte, traff tidsånda veldig godt, og profiterte stort på den nye mediasituasjonen med radio. Han greidde også dette fantastiske, å lage tekstar som passar for barn. Meisterlege ting der. Men også "Slipsteinsvalsen" og andre stemningar. (Har forresten aldri høyrt ein forløysande versjon av denne låten. Nokon som har tips?)
Tiltredes! Men jeg synes nok at komponistene får alt for lite oppmerksomhet i Prøysen-sammenheng. Litt av det samme med Erik Bye. Han skrev forresten en del melodier selv.Siden jeg er fra Ringsaker så forplikter det vel. Jeg mener Prøysen kun komponerte en håndfull melodier selv. Bjarne Amdahl er det første navnet jeg tenker på som samarbeidet med Prøysen, men det var mange flere. Hæinn Alf va nåkk bæst mæ orda.
Og Løsrivelse av Edvard Munch.Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?
Helt riktig! Men dermed ikke sagt at komponistene ikke bør får sitt.SL:
Skyldes ikke det at det var artisten Alf P vi så og dermed husker? Litt som med Bernie Taupin og sir Reginald?
det synes jeg de børHelt riktig! Men dermed ikke sagt at komponistene bør får sitt.SL:
Skyldes ikke det at det var artisten Alf P vi så og dermed husker? Litt som med Bernie Taupin og sir Reginald?
Nemlig - mitt poeng, og ditto Munch for Løsrivelse som @Steinar_Lund kommenterer.Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?
Og med musikk av Ketil Bjørnstad, og kanskje den plata jeg ville trekke fram som sterk på både tekst og musikk. Noen skjønnhetsfeil, i form av overdrevet repetisjon/dveling ved enkelte vers, men likevel. Men, er det egentlig ei KB-skive, eller ei KB-skive? Pun intended.Og Løsrivelse av Edvard Munch.Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?
Likeså. Dette gjelder generelt, ikke bare for Prøysens vedkommende. Dikteren (tekstforfatteren) får all æren, mens det er melodien folk flest merker seg og husker. I alle fall gjelder det for mitt vedkommende - det har vel aldri hendt at jeg husker teksten, men ikke melodien (etter å ha hørt den).Tiltredes! Men jeg synes nok at komponistene får alt for lite oppmerksomhet i Prøysen-sammenheng. Litt av det samme med Erik Bye. Han skrev forresten en del melodier selv.Siden jeg er fra Ringsaker så forplikter det vel. Jeg mener Prøysen kun komponerte en håndfull melodier selv. Bjarne Amdahl er det første navnet jeg tenker på som samarbeidet med Prøysen, men det var mange flere. Hæinn Alf va nåkk bæst mæ orda.
Da er det nok mye "tåkeprat for spesielt mottakelige mennesker med livlig fantasi" i musikken. Hva hadde musikken vært uten?Takk for hjelpen.
Altså bare tåkeprat for spesielt mottakelig mennesker med livlig fantasi.
JAAA! Vet du svaret så kom med det !!!
Begynn med denne:
https://tidal.com/track/4977307
"Besame mucho": https://no.m.wikipedia.org/wiki/Bésame_Mucho
Fra Wikipedia-artikkelen: "Perderte despues betyr å miste deg i fremtiden. Tatt i betraktning at Velázquez var 15 år da hun skrev sangen, gjenspeiler denne setningen mindre erfaring og en uskyldig følelse".
Bremnes synger også for eldre enn de som er 15 år, jf. innledningen i diktet hennes ("Og har kommet dit i livet at du har te salt i såran").
"Det blir nesten som et kyss" kan forstås som minnet av gamle kyss (f.eks. fra da man var "15"), over tapet av kjærlighet som var, men ikke er. Når man er eldre, og kan ta frem tapt kjærlighet - som et kyss kan være et symbol på - kan man hente frem følelser, hvis det er det man vil, jf. denne setningen:
"Det e mykkje som e trist når det e dit du vil".
Dette var bare helt kjapt og kanskje gærent. Jeg kjenner ikke denne teksten utover det lille utklippet. Kanskje Bremnes har erfaringer som tilsier en annen tolkning.
Men jeg fikk i alle fall noe ut av det korte, elegante diktet.
Håper det hjalp, selv om vi alle har forskjellige referanser for tolkning.
Oooh, den var dypOg med musikk av Ketil Bjørnstad, og kanskje den plata jeg ville trekke fram som sterk på både tekst og musikk. Noen skjønnhetsfeil, i form av overdrevet repetisjon/dveling ved enkelte vers, men likevel. Men, er det egentlig ei KB-skive, eller ei KB-skive? Pun intended.Og Løsrivelse av Edvard Munch.Mitt ville hjerte er vel tekster av Tove Ditlevsen?
Og sånn går nu dagan...
Ja, Munch var ein rimeleg dyktig poet. Ganske bohemsk, og betydeleg erotisk. Tove Ditlevsen har eg ingen kunnskap om, bortsett frå akkurat "Mitt ville hjerte". Ikkje dumme tekstar her heller...Mht at det også kritiseres tekster her (dårlige, intetsigende osv), så er det vel på sin rett at man i såfall gir på pelsen de som stryk bør få da.
Tenker da på Løsrivelse og Mitt Ville Hjerte
Puhhh. Men, OK:Kvalifikasjonar er interessant. Det heng ikkje nødvendigvis saman med kompetanse. Og det er ikkje slik at realkompetanse og formalkompetanse fylgjest år heller.He, he, ting tar tid. Refererer til punktene ovenfor:1. Veldig viktig avklaring - du har no presisert at det gjeld dine øyre. Då har vi fått ting på plass.
2. Greitt å få stadfesta. Men diktanalyse er rekna som vitskapleg metode. Om enn eit anna felt enn det naturvitskaplege.....
3. Det verkar som vi er i avslutningsfasen, elles skulle eg tatt bryet med å a) diskutere definisjonane på kvalitet innan tekstar og melodiar. b) diskutere kva som er ein god, middelmådig eller dårleg musikar. Dette får vi la henge, tenkjer eg....elles formulerer du det her som om det er utvalet som er dårleg, men det anar meg at det ikkje var slik du meinte det...jaja. Somme trykkjer seg dårleg ut innimellom...
4. Du meiner vel ikkje at eg har karakterisert deg som person? Eg har berre trekt dine kvalifikasjonar i tvil - spesielt innan tekstanalyse. Av årsakar eg skal la liggje. For husfredens skuld. Elles kunne vi godt ha diskutert "Den kompakte majoritet" versus doktor Stockmann i "En folkefiende" av Henrik Ibsen, for å gje deg nokre gratispoeng rundt massehysteri. Om vi er kvalifiserte, altså.
5. Her er vi på linje. Sjølv om begge har eit litt for stort utval av produksjonar, slik at det er mange bølgjedalar. Såleis kunne eg godt trekke fram eit par alternativ, som Jakob Sande og Tom Waits..
Kos deg, du også!
1. Ørene og hjernen, ja, hva ellers?
2. Diktanalyse (og likeledes analyse av prosa) har man bedrevet i årtier og det er ren og skjær synsing. Fy faen. Det er ikke regnet som en vitenskapelig metode, kun synsing. Ingen tall, no facts.
3. Det finnes ingen definisjon av hva som er godt eller dårlig innen uvitenskapelige grener. Jfr. pkt. 2.
4. Upassende utsagn, Arve: "Bare trukket dine kvalifikasjoner i tvil?" Hvor har du det fra, at jeg har elendige kvalifikasjoner? Kom med facts og belegg påstanden. Vet du hva jeg har bedrevet? Skjerp deg. Ikke trekk andres integritet i tvil. Den trodde jeg ikke skulle komme fra deg.
5. Hva vi har lest, lyttet til, smakt og eksempelvis sett, er interessant. Poenget er at vi har en mening. Og synser, der vi ikke har et faktagrunnlag.
Når eg trekk dine kvalifikasjonar i tvil, er det på syltynt grunnlag. Men det baserer seg på
- at du hevdar at Bremnes & co er middelmådige eller dårlege musikarar. Du har moderert deg, gått attende frå å hevde at det du ikkje likar, er dårleg. Det er eit godt teikn. Men likevel ikkje overtydande nok. For meg.
- utsegn om dårlege tekstar. Dette vitnar etter mitt syn om manglande innsikt i tekstanalyse, og manglande forståing av dette. (Så burde eg vel definere kompetanse, men det kan vi vente med). At du ikkje likar tekstanalyse, har du all rett til. Men det vert litt dumt om du avfeiar diktanalyse som metode.
Diktanalyse-metodikken er med på å forklare kva som ligg i eit dikt. Det går ikkje tydeleg fram av dine utsegn om du har aversjonar mot dikt og poetiske uttrykk og det er med fare for å legge ord i munnen på deg at eg nemner dette. Men det er eit faktum at minst sidan Gilamesj har menneska skrive skjønnlitteratur. Rett nok er det fyrste skrevne ord som sumerane dreiv med, reknskap. Reknskap er viktig. Og det same er naturfag. Men det har sine avgrensingar. Du kan ikkje måle eller talfeste alt. Og grisen vert ikkje feitare om du veg han.
Poesi er å beskrive det ubeskrivelege, sa min gamle norsklærar på gymnaset. Han sa også at det vart tekstkonsentrat - tilsett vatn (refleksjon), og du fekk eit fullverdig måltid ut av noko ganske lite.
Skjønnlitteratur generelt, og poesi spesielt, rettar seg mest mot høgre hjernehalvdel, og er av natur kunst. Det vert såleis vanskeleg å ha ei naturvitskapleg tilnærming til slikt. Det har kanskje du? Eg veit ikkje, har berre mistanke. Når du trekk fram Prøysen og Zappa som musikalske kvalitetar, er det kanskje også naturleg å konkludere med at du likar deira litterære kvalitetar. Eg tenkjer på begge desse som meir episke (tenk på Romjulsdrøm, Musevisa, Julkveldsvise som Prøysen-episk, medan "Titties and beer" som Zappa-episk.), og der er ikkje der korkje Bremnes eller Eidsvåg held seg.
Så over til Bremnes sine tekstar. Det er mykje å velje mellom med tanke på å analysere, og med tanke på å få fram kvalitetsaspektet. Og du likar ikkje Bremnes, så her er det ei utfordring i utgangspunktet. Så eg trekk inn eit par allegoriar:
Om du ikkje likar fisk, kan du ikkje nekte for at det er sunt. Og motsett, om du likar å røyke, kan det vanskeleg motstridast at det er usunt.
Før eg går vidare (Ja, no nærmar vi oss juleferien, så vi kan prioritere dette litt), ville eg gjerne at du avklarar ditt kunnskapssyn. Ser du vitskapsomgrepet som utelukkande (eller i all hovudsak) basert på registrering av direkte målbare faktorar? Eller godtek du psykologi, pedagogikk, historie m.m. som vitskaplege felt? I så fall, kan du utdjupe dette synet ditt på tekstanalyse?
Skal prøve å vere kortare. Men då kan ein ikkje skandere dikt i innlegga...Puhhh. Men, OK:Kvalifikasjonar er interessant. Det heng ikkje nødvendigvis saman med kompetanse. Og det er ikkje slik at realkompetanse og formalkompetanse fylgjest år heller.He, he, ting tar tid. Refererer til punktene ovenfor:
1. Ørene og hjernen, ja, hva ellers?
2. Diktanalyse (og likeledes analyse av prosa) har man bedrevet i årtier og det er ren og skjær synsing. Fy faen. Det er ikke regnet som en vitenskapelig metode, kun synsing. Ingen tall, no facts.
3. Det finnes ingen definisjon av hva som er godt eller dårlig innen uvitenskapelige grener. Jfr. pkt. 2.
4. Upassende utsagn, Arve: "Bare trukket dine kvalifikasjoner i tvil?" Hvor har du det fra, at jeg har elendige kvalifikasjoner? Kom med facts og belegg påstanden. Vet du hva jeg har bedrevet? Skjerp deg. Ikke trekk andres integritet i tvil. Den trodde jeg ikke skulle komme fra deg.
5. Hva vi har lest, lyttet til, smakt og eksempelvis sett, er interessant. Poenget er at vi har en mening. Og synser, der vi ikke har et faktagrunnlag.
Når eg trekk dine kvalifikasjonar i tvil, er det på syltynt grunnlag. Men det baserer seg på
- at du hevdar at Bremnes & co er middelmådige eller dårlege musikarar. Du har moderert deg, gått attende frå å hevde at det du ikkje likar, er dårleg. Det er eit godt teikn. Men likevel ikkje overtydande nok. For meg.
- utsegn om dårlege tekstar. Dette vitnar etter mitt syn om manglande innsikt i tekstanalyse, og manglande forståing av dette. (Så burde eg vel definere kompetanse, men det kan vi vente med). At du ikkje likar tekstanalyse, har du all rett til. Men det vert litt dumt om du avfeiar diktanalyse som metode.
Diktanalyse-metodikken er med på å forklare kva som ligg i eit dikt. Det går ikkje tydeleg fram av dine utsegn om du har aversjonar mot dikt og poetiske uttrykk og det er med fare for å legge ord i munnen på deg at eg nemner dette. Men det er eit faktum at minst sidan Gilamesj har menneska skrive skjønnlitteratur. Rett nok er det fyrste skrevne ord som sumerane dreiv med, reknskap. Reknskap er viktig. Og det same er naturfag. Men det har sine avgrensingar. Du kan ikkje måle eller talfeste alt. Og grisen vert ikkje feitare om du veg han.
Poesi er å beskrive det ubeskrivelege, sa min gamle norsklærar på gymnaset. Han sa også at det vart tekstkonsentrat - tilsett vatn (refleksjon), og du fekk eit fullverdig måltid ut av noko ganske lite.
Skjønnlitteratur generelt, og poesi spesielt, rettar seg mest mot høgre hjernehalvdel, og er av natur kunst. Det vert såleis vanskeleg å ha ei naturvitskapleg tilnærming til slikt. Det har kanskje du? Eg veit ikkje, har berre mistanke. Når du trekk fram Prøysen og Zappa som musikalske kvalitetar, er det kanskje også naturleg å konkludere med at du likar deira litterære kvalitetar. Eg tenkjer på begge desse som meir episke (tenk på Romjulsdrøm, Musevisa, Julkveldsvise som Prøysen-episk, medan "Titties and beer" som Zappa-episk.), og der er ikkje der korkje Bremnes eller Eidsvåg held seg.
Så over til Bremnes sine tekstar. Det er mykje å velje mellom med tanke på å analysere, og med tanke på å få fram kvalitetsaspektet. Og du likar ikkje Bremnes, så her er det ei utfordring i utgangspunktet. Så eg trekk inn eit par allegoriar:
Om du ikkje likar fisk, kan du ikkje nekte for at det er sunt. Og motsett, om du likar å røyke, kan det vanskeleg motstridast at det er usunt.
Før eg går vidare (Ja, no nærmar vi oss juleferien, så vi kan prioritere dette litt), ville eg gjerne at du avklarar ditt kunnskapssyn. Ser du vitskapsomgrepet som utelukkande (eller i all hovudsak) basert på registrering av direkte målbare faktorar? Eller godtek du psykologi, pedagogikk, historie m.m. som vitskaplege felt? I så fall, kan du utdjupe dette synet ditt på tekstanalyse?
1. Mitt pkt. 4 ovenfor svarer du ikke på, du setter opp kvalifikasjoner mot kompetanse og realkompetanse mot formalkompetanse. Herre min hatt for en kverulering.
Svar på spørsmålet: Er jeg kvalifisert eller ikke til å mene noe om Bremnes´musikk hvis du var dommer? Ja, eller nei?
2. Skjønnlitteratur
Her forsøker du øyensynlig å heve deg over meg og bermen. Hva jeg har lest, har intet med saken å gjøre. Men, jeg kan min Ibsen, nazisten fra Grimstad, m.fl. Dette har imidlertid ikke en dritt med saken å gjøre.
3. Vitenskap
Dette har heller ingenting med saken å gjøre. Psykologi, historie, jus osv. regnes selvfølgelig inn i vitenskapen. Man blir jo professor i disse fagene. Men ikke som en eksakt vitenskap. Man synser i øst og vest. Elementært.
4. Tekstanalyse
Nå må du gi deg. Mener du at vi som mener noe om musikkutgivelser skal ha en Bachelor eller Master i tekstanalyser?
Nei, fy faen for en dustediskusjon, men jeg har jo ingen andre å takke enn meg selv for å ha havnet i dette drittet.
Dessuten anbefaler jeg deg, Arve, å ha kortere innlegg. Det bare godt ment, mange orker ikke å lese så mye.
Så? Får jeg jobb som musikkanmelder i en avis eller på nettet? That´s the question.
Kva med eit innlegg på hifisentralen, i rett tråd?Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?
Når en liker Beatles så mye som du gjør, så er det en ren motkompensasjon... Eller kanskje ikke..Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?
Gjør som oss andre. Ta et dypdykk i diskografien til Bjøro Håland. Mye dypsindig der!Hva med oss som ikke liker hverken ho Bræmnæææs eller Dylan? Hvor skal vi gå for Poetic Justice?
John Cage 4:33 låter bedre på MP3 enn på LP til og med. Og en liten godbit er at jeg kan den på blokkfløyte.
Ja han mente visst at selve opplevelsen var viktigere enn musikken. Og det var sikkert en opplevelse for publikum å se orkesteret sitte pal i fire minutter og treogtredve sekunder uten å gjøre det skapte grann, mens dirigenten sto på pulten sin og tok tiden, og tørket svetten etter endt dystJohn Cage 4:33 låter bedre på MP3 enn på LP til og med. Og en liten godbit er at jeg kan den på blokkfløyte.
Fin video til den. Artig å se publikums reaksjoner. Noe som også var Cages intensjon med hele prosjektet så vidt jeg husker ...