THE DUMBASS TALKING
Ja, det hadde jeg glemt. Sant.
Helt riktig!
Musikk er subjektivt og smak og behag, mens hvor vidt det er hørbar forskjell mellom to forsterkere er en rent teknisk objektivt spørsmål som har ett riktig svar.
Aktiv eller ikke gjør ingen forskjell, det som gjør en forskjell er om frekvensresponsen er noenlunde på stell, slik at bassen er jevn uten svære hull i responsen. Hvis du går tilbake og ser på kurven for lyd - den med lydnivå og frekvens - så ser du at følsomheten er mye dårligere nedover i frekvens. Når en skrur ned så blir bassen borte først, og hvis det er store hull eller rett og slett for lite bass. Med jevn respons med litt lift i bassen så holder bassen seg oppe i det hørbare området når volumet skrus ned.
Det som er helt sikkert, er at lydforskjeller som at toner forsvinner er så store at det er lett å påvise med enkle målinger.Hyggelig med meningsutvekslinger. Jeg vet ikke svarene selv, men har hørt mange ulike forklaringer. Ønsker Kvålsvoll sine svar i denne tråden.
Det enkleste for de fleste er å teste selv. Det er grenser for hvor lenge man klarer å innbille seg store lydegenskaper.
Jepp og det er gjort mange blindtester som påviser forskjell på forsterkere. Svenske LTS utfører stadig blindtester og det er veldig få forsterker som blir regnet som helt lydmessige transparente. Man kan lese mer om metoden deres her:
Jeg ønsker ikke dra temaet lineære, transparente forsterkere i noen mystisk retning og jeg er av den oppfatning at hørselen har noen åpenbare og nyttige begrensninger. Jeg er fullstendig enig at forskjell mellom to forsterkere er et objektivt spørsmål, men svaret vil kun være objektivt om alle tenkelig og utenkelig sider er avdekket, om ikke, blir svaret subjektivt. Altså overlatt til den kyndige manns tolkning.
Eksemplet jeg trakk frem var nettopp fordi det oppstår forskjeller der det ikke skal gjøre det på grunn av det lave volumet. Min erfaring er at de aller fleste transistorforsterkere har samme utfordring med å gjengi dypbass ved lavt volum i større eller mindre grad. Hvorvidt det kan måles med sinustoner kommer litt an problemenes årsak tror jeg. Når det er forskjell på forsterkere i å gjengi dypbass vil disse forskjellene høres oppstart av toner selv uten lavfrekvent informasjon.Det som er helt sikkert, er at lydforskjeller som at toner forsvinner er så store at det er lett å påvise med enkle målinger.Hyggelig med meningsutvekslinger. Jeg vet ikke svarene selv, men har hørt mange ulike forklaringer. Ønsker Kvålsvoll sine svar i denne tråden.
Det enkleste for de fleste er å teste selv. Det er grenser for hvor lenge man klarer å innbille seg store lydegenskaper.
I forsterkertesten min så opererer alle forsterkerene innenfor det lineære området, og da er det som kommer ut så likt at det virker usannsynlig at det blir noen store - om i det hele tatt - hørbare forskjeller.
I praktisk bruk så er det jo ikke slik lenger. Man drar på litt ekstra når den nye forsterkeren er i hus, det skal jo testes. Da er det veldig fort å komme over i det området forsterkeren ikke lenger opererer lineært.
OG DA ER DET FORSKJELLER.
Jeg skal personlig påta meg å ikke bare skille en forsterker fra orignalsignalet/det som kommer inn, men også greie å identifisere forskjellige forsterkere ut i fra lydsignaturen som oppstår når det klipper. For her er det forskjell - en god konstruksjon kan godt kjøres i klipping op mot en 6dB uten at det ødelegger noe som helst, mens en dårlig avsløres med veldig hørbar og sjenerende forvrengning.
Jeg har designet og bygd flere forsterkere. For å få til denne gunstige oppførselen må det brukes litt flere komponenter, kretsdesignen må være rett, hvordan strømforsyningen er laget er viktig. Et utgangstrinn i en AV-receiver kan typisk bestå av en liten håndfull transistorer, kretsen ser ut omtrent som den er tatt rett fra application notes fra halvlederfabrikanten. I C15 forsterkeren - en av de som er med i forsterkertesten - så er spenningsregulatoren for innganstrinnet omtrent av tilsvarende kompleksitet.
I mine oppsett så går den dypeste bassen til bassystemet, og da blir det mindre effektbehov fra forsterkeren som driver hovedhøyttalerene. Som er av en slik type at de "virker", dvs mye lyd per watt inn. Selv en ganske liten forsterker har da godt med reserve, og kvaliteten på denne blir ikke lenger så viktig.
Satt nettopp og hørte på noe gammel musikk, som jeg hørte mye på i gamledagene, alt dette graves jo enkelt fram på Tidal nå. Blir ofte sittende å flire, for slik låt det ikke den gangen, det er sikkert. Lydminnet er nok så som så med meg også, etter en vel 30 års tid har gått, men det er helt klart at her hører jeg ting jeg aldri har lagt merke til før. Alt er så utrolig klart og definert, og forskjeller mellom produksjoner som går på rom, plassering er veldig tydelige og kontrastfylt. Dette skyldes ikke forsterkere og dacer, det skyldes høyttalerene og akustikken i Rom2. Om dette så er bedre lyd - da kommer det subjektive med smak og behag inn.
Et annet fenomen som jeg merker meg er at jo bedre kvaliteten på lydreproduksjonen blir, jo mindre mystiske og magiske forskjeller hører man. Det som står igjen er store kontraster mellom innspillinger og musikk.
Jeg fant bare en artikkel på websiden til en produsent, ingen dokumentasjon for en kontrollert lyttetest.
Jeg postet nettopp en kommentar om denne testen, før jeg leste gjennom innleggene her.
Dette synes jeg var et reflektert innlegg, med et par veldig relevante poenger.
Dette "rommet" er nok skapt i software. Utover det så er det ikke så mye fornuftig jeg kan si om hvordan dette er laget, for jeg kjenner nemlig en profesjonell lydtekniker veldig godt, og når han forteller om hva han hører i forskjellige produksjoner, så skjønner jeg at det er best å ikke si så mye.
Enig i det meste du skriver, men forfatteren er oppgitt som John Siau, "VP and Director of Engineering at Benchmark Media Systems, Inc." Det kan muligens være en indikasjon på at Putt's lov har gjort seg gjeldende i utviklingsavdelingen hos Benchmark?
Kommer an på forsterkeren - hva som skjer når en endrer innstillingen.
Crossover vil vises som høyere ordens komponenter i frekvensspekteret, slik som i figuren noen poster tilbake (akkurat denne målingen mangler slike komponenter, men det er en slik type figur). Det som skjer er at komponentene vil bli sittende igjen på samme nivå når grunntonen blir lavere i nivå, og %-vis forvrengning blir høyere. Det som berger forsterkeren da er at forvrengningen i alle tilfelle er så lav at den ikke kan høres - den var i utgangspunktet under høreterskelen. Hvis denne forvrengningen er kraftig nok, blir det hørbart, og da blir det også verre med lavere nivå på grunntonen fordi maskeringeffekten er svakere med mindre lydvolum på det som maskerer.Vedr Benchmark abx test
Det står noe mer om målingene her: https://benchmarkmedia.com/blogs/application_notes/131919495-ahb2-crossover-distortion-measurements
Det finnes da målinger på utstyr som viser slik crossover forvrengning:
Herron Audio M150 monoblock power amplifier Measurements part 2 | Stereophile.com
Classé CAP-100 integrated amplifier Measurements | Stereophile.com
Men det er selvsagt et poeng at det er skrevet for markedsføring av eget produkt, men det viser jo at klasse AB har dette problemet og at Benchmark har løst det på sin måte. Jeg er jo også oppmerksom på at lyttetesten på et signal ikke blir representativt for lytting til musikk. Men oppgitte data inn i en 8 ohms motstand er vell heller ikke det.
Fin debatt i tråden her ellers også
Jeg går ut i fra at du prøvde musikkeksemplene. Jeg ga opp ganske fort, fordi en analyse av forvrengningen for alle forsterkerene tydelig indikerer at dette blir veldig vanskelig for et komplekst musikksignal. Og jeg kunne ikke registrere noe forskjell når jeg visste hvilken som spilte heller. Forvrengning viser seg å ikke være så veldig ødelgende så lenge nivået er tilstrekkelig lavt, også selv om nivået er høyt nok til å kunne være teoretisk hørbart.
Testet med musikk ja. Klarte ikke engang å skille ut orginalsporet med de som gikk gjennom forsterker. En test som gir grunn til optimisme siden det viser at forsterkere kan være transparente bare lasten ikke ødelegger, men jeg har aldri fått de samme resultatene i praksis når jeg tester på høyttalere.
Det er test mot originalsporet som er interessant. Nettopp denne muligheten er et av de viktige momentene med denne testen og testmetoden. En ting er om to forsterkere er like, det blir noe annet når en forsterker ikke kan skilles fra originalen. For det antyder at testobjektet ikke har noen egenlyd i det hele tatt.
Dette er ivaretatt.
Gyldig for å finne ut hvordan høyttalerene låter gjennom hodetelefoner - med andre ord ingen relevans i forhold til slik høyttaleren er tenkt brukt.
Det nærmeste ville være å gjøre et kunsthodeopptak av lyden fra høyttalerne i et bestemt rom for så å presentere den via hodetelefoner. Da kan man enkelt legge til diverse prosessering i amplitude, fase og forvrengning for å gjøre sammenligninger som ville vært vanskelige å gjøre fysisk. Dette er heller ikke helt trivielt, ettersom folk har forskjellig hodeform og forskjellige øremuslinger og dermed ulik direktivitet på mottakerapparatet. Et opptak gjort på et kunsthode med en generisk øremusling og avspilt gjennom hodetelefoner (med flatklemte ører under) eller gjennom in-ear propper kan bli nokså forskjellig fra hvordan personens egne øremuslinger ville farget lyden i eksakt samme lyttesituasjon. Hvis man løste alt det, ville illusjonen likevel kollapse hvis forsøkspersonen vrir litt på hodet, så avspillingsutstyret må også tracke hodebevegelser og kompensere automatisk for dette. Det er også mulig, men det blir nokså omfattende greier å sette opp og validere. http://www.bbc.co.uk/blogs/researchanddevelopment/2013/03/listen-up-binaural-sound.shtml
Nettopp det er det noen forskere som har gjort, og hevder å få gode resultater (altså at lyttere foretrekker de samme høyttalerne gjennom binaurale opptak, som de gjør når de hører dem live):
Veldig effektiv metode og jeg synes argumenteringen virker troverdig og riktige. Minus er at det er den eneste forsterkertesten jeg har gjort hvor jeg ikke har klart å skille testeksemplarene. Hvorfor det er slik er litt interessant. Forslag 1 er at det er den eneste testen hvor forsterkerene ikke er blitt presset utover optimalt arbeidsområde. Forslag 2 er at refleksjoner fra rommet hjelper til med å detektere. Forslag 3 er at det taktile fra rommet hjelper til med å detektere.
Nettsiden ser ut til å være oppe, så da går det jo an å studere litt på hva dette er (ref cara).
Og det er tilfelle.
Ja, det er sant.
