For mikrofoner gjelder følgende: Etterhvert som lydens frekvens stiger begynner mikrofonmembranets diameter å bli sammenlignbar med lydens bølgelengde og man får en trykkøkning ved membranet som følget av at innkommende og reflektert lyd er tilstede samtidig. Dette er helt likt med hva som skjer i bassområdet nær vegger i en stue f.eks.
Mikrofoner som er omnidirektive (like følsomme i alle retninger, mer eller mindre) kommer derfor i to versjoner; fritt-felts og trykk utgave. Fritt-felts mikrofoner er laget slik at de kompenserer for sin egen tilstedeværelse i lydfeltet. Det gjøres ved at følsomheten reduseres ved høyere frekvenser. Dette er noe man gjør med kondensatormikrofoner ved å lage små hull i bakplaten (rett bak membranet). Mikrofoner som brukes til støymåling i Europa skal være utført sånn.
I USA må man jo som kjent gjøre ting annerledes, og det medfører at de bruker bare trykkmikrofoner. Det er ikke verre enn at man kan justere på tillatte grenseverdier og slike ting.
Hvis man skal måle lydnivået inne i en kavitet (et hulrom som ikke er så altfor stort) må man bruke en mikrofon innfelt i veggen i kaviteten og den må da oppføre seg som veggen selv. Dermed må man bruke en trykkmikrofon, siden fritt-felts utgaver vil gi galt resultat, så det er et marked for trykk-utgaven i Europa også.
Hvis man, som alphamale skriver om, bruker en trykkmikrofon med 90° lydinnfall, svarende til å montere mikrofonen vertikalt så lyden kommer inn fra siden, så blir faktisk mikrofonens frekvensrespons glattere (jevnere) enn hva man kan oppnå fra en fritt-felts mikrofon og man unngår samtidig helt at en trykkøkning finner sted ved høyere frekvenser. Bare fordeler, med andre ord.
Dette ble utnyttet på 80-tallet ved at enkelte entusiast-plateselskaper begynte å bruke B&K4134 trykk-mikrofoner montert vertikalt med bedre resultat enn om den korresponderende fritt-feltsversjonen (B&K4133) hadde vært brukt. Dette var foranledningen til at B&K (Brüel & Kjær) entret studiomikrofon-markedet. I dag føres det videre av DPA (Danish Pro Audio).
Sannsynligvis er Lyngdorf-mikrofonen av trykktypen (fordi en fritt-felts mikrofon er dyr). Det bør være uproblematisk ettersom forsterkeren vet hva slags mikrofon som brukes. Eventuelle utilstrekkeligheter i mikrofonen kan dermed kompenseres for.
Ved RoomPerfect-målinger skal mikrofonen peke samme vei som nesen din gjør når du sitter i sweet-spot, under Focus-målingen. For alle andre målinger skal retningen være vilkårlig. Når folk fra Lyngdorf demonsterer RoomPerfect gjør de et poeng av akkurat det. En grunn er at systemet vektlegger de lavere delene av frekvensområdet mest (det er der problemene først og fremst befinner seg).
Hvis jeg har forstått alphamale rett, så har han gjort alle sine målinger i sweetspot. Det kan ikke anbefales. Hver enkelt delmåling vil da ikke bidra med ny informasjon, det vil egentlig holde med en eneste måling (Focus), hvis vi ser bort fra at systemet forventer flere målinger.
Hensikten med målingene er enkelt forklart at ujevnheter i responsen skal kartlegges bedre. Skyldes en notch (dipp) i bassresponsen høyttaleren selv, rommet, plasseringen eller destruktive refleksjoner? Ved å flytte seg litt og ta en ny måling vil man øke forståelsen for hva som skjer. Destruktive refleksjoner er posisjonsavhengige f.eks. Man blir ikke kvitt en destruktiv refleksjon ved å pøse på med mer effekt, det reflekterte signalet øker jo tilsvarende. Heldigvis er en notch mindre plagsom enn en topp i responsen. En topp fikses lett ved å dempe litt akkurat der.
Jeg har god erfaring med å inkludere en måling helt oppe i hjørnet under taket ved siden av sofaen vi sitter i når vi lytter. Med helt oppe i hjørnet mener jeg 5cm fra hjørnet med mikrofonen pekende inn mot hjørnet. Der fanger man alle rom-modi på en gang. Rom-modus har å gjøre med at rommets dimensjoner vil virke forsterkende eller dempende på lyd med bølgelengder som helt eller delvis går opp i f.eks. rommets lengde. Dette er noe man ikke kan unngå, generelt regnes det som bra om det er mange slike som er jevnt fordelt i frekvens i et rom, hvis man da ikke har litt lurium av typen RoomPerfect på lager.
Som en kuriositet kan nevnes at i store rom som f.eks. kirkerom vil man få fremheving av lave frekvenser på grunn av rommets store dimensjoner. Det betyr at det er mer lavfrekvent lyd (fra trafikkstøy f.eks.) tilstede i en kirke enn det er i mindre rom. Gjennom oppveksten lærer vi oss hvordan lyd oppleves i et stort rom. Dette er et argument for at man bør bruke subwoofer når man lytter til musikk innspilt i store lokaler, uavhengig av om musikken som sådan inneholder typisk subwoofer-mat eller ikke. Selv et damekor innspilt i en kirke låter mye mer realistisk med en sub tilkoplet enn uten.
Noe å tenke på, kanskje.
