2-ch artikkel: Requirements
Hva slags krav stilles til lyden vår.
Det kommer an på - hva slags musikk vi spiller, hvordan den spilles, hva slags lyd en foretrekker, hva slags lyd som utgjør referansen.
Et eksempel, med musikk hentet fra @Olav2 sitt innlegg i en annen tråd:
The Coryells, album The Coryells.
Hørte så vidt på denne i går kveld, på lavt volum, da står masteren på -30dB. I dag ble det et kort gjensyn, på vanlig lyttevolum, og det avslører helt klart at denne produksjonen har kvaliteter.
Enkel musikk, enkel instrumentering. Gitar - mange gitarer - og diverse skrangleinstrumenter og noe perkusjon. På noen av låtene er det en som står og bæljer også, slik at det blir en slags vokal. Ja, det er bass - en slik bass med diger kasse med strenger som en kan dra i.
Dette låter eksepsjonelt bra. Lyden er bra, musikken er bra, fremførelsen er bra. Alle instrumentene fremstår som virkelige - gitarene har kasse, alt har sin plass i en tredimensjonal scane - som er stor.
Første sporet er enkelt og effektivt for å vise dybde i lydbildet, slik @Olav2 beskrev det i den andre tråden.
Enkel musikk, akustiske instrumenter. Master på -10dB passer godt, master på 0dB passer enda bedre, for produksjonen er såpass bra at den tåler litt volum.
På Goodbye porkpie hat kommer vokalen inn, og hvilken vokal. Så klar, ren, naturlig, med realistiske dimensjoner og godt med rom rundt.
På Zimbabwe kommer perkusjon/trommer mer aktivt inn, og her er det en solid snert i den største trommen, den har dette litt brutale, fysiske preget som virkelige trommer har. Volumet kan godt opp litt på denne, +3dB passer.
Så hva slags krav stilles, for å gjengi dette. Begrenset frekvensomfang, begrenset lydnivå, få instrumenter.
For å spille dette slik jeg gjør her, så må en ha kapasitet på plass, i tillegg til kontroll på de andre lydparameterene. Dypbass trengs ikke, det er ikke noe høy energi ved lave frekvenser, men det er noe lavfrekvens tilstede likevel - trommene, ulf støy, gitarene lekker litt nedover i frekvens. Det taktile fra denne trommen er forholdsvis høyfrekvent - 100 - 300hz.
Derfor er det tilstrekkelig med rundt 30hz, og ikke særlig mye kapasitet i bunnen av bassområdet. De små S6-14 subwooferne holder akkurat, de jobber ganske heftig, men det er neppe noe særlig å hente på mere kapasitet alene.
Viktigere er det å ha definisjon nedover i bassen, slik at denne bassen (den med den digre kassen og strenger som noen drar i) gjengis som om den står akkurat der, i lydbildet.
Fra øvre bass og oppover kreves det mer - mye mer. For uanstrengt gjengivelse av disse instrumentene må en ha solid kapasitet, og en viss kontroll på hvordan lydfeltet blir. Det krever en høyttaler av en viss størrelse.
Hvis en velger å spille på lavt volum, så trengs det ingen kapasitet. Men de fundamentale lydparameterene må være på plass, og en noenlunde kontrollert respons nedover i bassområdet gjør at bassen kommer med og høres greit selv når volumet skrus ned - uten å måtte dra opp bassnivået slik at balansen tonalt blir kunstig.
Så da kan en kanskje greie seg med en liten høyttaler, med et lite bassystem - for lavt volum. Kan det kanskje være slik, at en liten høyttaler også gir bedre lydkvalitet - på lavt volum.
Slik er det ikke. Det er ingen fortrinn med en liten høyttaler utover at den er fysisk liten og dermed gjør mindre utav seg rent fysisk, og er lettere å bære på. Typisk så vil en stor høyttaler ha bedre spredningskontroll og dermed være lettere å plassere.
En F2 er ikke veldig stor, men den fyller vel omtrent en 4x det som av mange anses som en "vanlig høyttalerstørrelse". Det som ikke vises like godt på et bilde, er det faktum at siden spredningen er mere kontrollert, så kan en F2 plasseres mye nærmere sidevegger, og dermed faktisk okkupere mindre plass i et rom enn en liten stativhøyttaler som må stå midt ute på gulvet.
F2 greier å gjenskape instrumenter på en noenlunde troverdig måte, ved realistiske lydtrykk, så lenge dette finnes på innspillingen. Det vil si at det er kapasitet, det er smell, det bråker, bassgitaren lugger, trommer slår deg rett i mellomgulvet på en fysisk brutal måte. Det låter aldri anstrengt eller klemt før ørene gir seg.
Ingen av disse egenskapene utelukker gode kvaliteter på andre lydparametere, slik som lydbilde og perspektiv, nøytralitet, jevn tonal balanse, detaljer, formidling av instrumentenes tekstur, vokal med fysisk plassering og nærvær, god lyd når en skrur ned volumet.
Så hva kan en liten høyttaler tilføre - lydmessig, som en slik noe større mangler.
Ingenting.
Dagens bilde/bilete er hentet fra den sagnomsuste nettsiden, nå er det roterende bilder/bileter der, men det er fremdeles ingen utrolig irriterende animasjoner eller bilder som flipper ukontrollert.
Bildet/biletet er en rendering av det oppsettet jeg brukte når jeg hørte det jeg skriver om i dette innlegget. Lydbildet er ikke helt slik, instrumentene er plassert lenger frem (mot og forbi frontveggen), og har større separasjon i dybderetningen. På andre produksjoner - fx Brazz Brothers - så ligner lydbildet mer på bildet.