Venstresida klarer heller ikke denne gangen å forstå. Det er det kulturelle klasseskillet som gjør folk sinte og sender dem i armene på Trump og hans like, ikke det økonomiske.
Er helt enig i at det kulturelle klasseskillet er viktigere for å forstå Trump enn det økonomiske. Som det var for Brexit og vår egen folkeavstemming om EU. Det er mye større politisk sprengkraft og dermed mobiliseringpotensiale i kollektive identiteter enn individuell rasjonalitet. Se bare på skoleavstemminger i tidligere nynorskkretser med stor innflytting av bokmålsbrukere, som får selv bestemødre til å drømme om fritt våpensalg.
Å legge vekt på det ene mot det andre blir enøyd, det henger sammen. Trumps utspill har pekt på urettferdige handelsavtaler, ødelagte fabrikkregioner, arbeidsløshet, at kinesere og andre er blitt rike på bekostning av amerikanerne (spesielt middelklassen). Det nevnte han da han startet kampanjen, og det nevnte han i sin innsettelsestale.
Tiltakene både før innsettelsen og etter har vært både økonomiske og kulturelle. Det henger sammen. Dersom økonomien hadde vært i vekst, amerikanere hadde opplevd reallønnsvekst og økonomisk ulikhet ikke var i taket, ville det ikke blitt slik misnøye som vi nå ser rundt omkring i landet.
Det er interessant at amerikansk venstreside er veldig opptatt av å peke på rasisme/fremmedfrykt som drivere bak Trump; mens Bannon/Breitbart/alt-right/Trump viser til tapte arbeidsplasser/terrorisme/ulik konkurranse med andre nasjoner/PK-politikk i D.C. på bekostning av vanlige mennesker (les "hvite amerikanere")
Hadde lite til overs for Naomi Kleins "This changes everything", boken endte i sludder. Men hun holdt et innlegg på anti-inauguration samlingen i Kennedy Center, dagen før Trumps innsettelse, der hun avrundet med: If the Democratic party can't be wrested from the neoliberals influencing it, then it will have to be abandoned.
Hun fikk dundrende applaus, fra en forsamling som stod mer bak Sanders enn bak Clinton, og som nå vurderer å starte et nytt politisk parti. Denne forsamlingens kritikk mot det demokratiske partiet bunner i den økonomiske politikken dette har støttet, som har gjort at "vanlige amerikanere" føler at de står uten representasjon. Til tider lånte Sanders og Trump anklagepunkt fra hverandre, under sine valgkamper, fordi de økonomiske motsetningene de begge utnyttet hadde felles utgangspunkt, til tross for ulike ståsted politisk. (Mens de etablerte partiene, republikanere og demokrater, var låst til hva de hadde gått med på av næringslivsvennlig politikk på bekostning av "vanlige amerikanere").
Om man ikke tar dette med i betraktningen, da ser man ikke dynamikken som råder, hverken i Brexit eller i USA.