Det er ingen hensikt å bruke mye tid på de to bandene som varmet opp for Gojira i går kveld. Car Bomb, eller hva de nå het, leverte intetsigende dusinvare –festivalfyll. Det som fulgte – det var en gedigen parodi. OK, det var ei jente der, men verken hun eller de andre kunne spille. Forhåndsprogramert synth stod og pep mens trommisen hamret i vei så godt han kunne. Bassisten var mest oppatt av å finpusse kampsport sparket sitt og det var alt man trenger si om ham. Alle untatt karate-kid bidro på vokal, men summen av innsatsen var null.
Gojira. Ord strekker knapt til. Kule, tighte, drivende. Et massivt oppsett der metall trommeslagernes Gud fundamenterer uten sidestykke. Som et slagskip som åpner ild med alle batterier. Resten er lekende, særpreget, presist og tøft.
Og til sist. Koselige folk da!
Nok en flott kveld på Sentrum Scene ( I en by snart ødelagt av rød-grønne idioter som har fått for seg at gjester utenbys fra- nei det vil vi ikke ha.)