I en dunkel og kald kammersal.......

[HCS]

Det argumentet der ANM har jeg forfektet, lenge. Artig å se det dukker opp på nytt.

 

[TrompetN]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

 

[Olav2]

Jeg mener graden av timesmearing fra refleksjonen avhenger av den tonale differansen mellom direktelyden og den reflekterte. Det er blant annet årsaken til at refleksjoner ikke oppfattes så problematiske med høyttalere med god powerrespons.
Dette er i mine øyne også hovedgrunnen til at for eksempel Audiolense i stor grad oppleves som man korrigerer bort refleksjonene til å bli borte. Mest fordi man kan ha kontroll på den tonale balansen i målevinduet.

Veldig interessant. Dette styrker meg forøvrig i en intuisjon jeg har: at de mest rasjonelle høyttalerkonstruksjonene for vanlige stuer uten masse akustikkbehandling er helt motsatt når det gjelder spredning. Enten høyttalere med smal og begrenset spredning, av typen horn, elektrostater, dynamiske dipoler og fiffige moderne løsninger som Beolab 90/Kii Three. Med slike løsninger får man mindre refleksjoner og mer fokusert lyd. Eller rundstrålende høyttalere som sprer lyden helt jevnt, og som gjør at refleksjonene blir veldig like direktelyden. Det er i hvert fall det mine erfaringer tyder på for min del!

 

[ANM]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

Vi står nok ikke så langt fra hverandre i generell tilnærming til denne hobbyen. Individuelle behov styrer oss i noe divergerende retning og de detaljene vi er opptatt av. At det ikke finnes en fasit er jeg vel ikke helt enig i, men tror ikke fasiten finnes i en statistikk.

 

[svart-hvitt]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

Vi står nok ikke så langt fra hverandre i generell tilnærming til denne hobbyen. Individuelle behov styrer oss i noe divergerende retning og de detaljene vi er opptatt av. At det ikke finnes en fasit er jeg vel ikke helt enig i, men tror ikke fasiten finnes i en statistikk.

Statistikken er bra til å få frem tendenser, slik som at "de fleste hifientusiaster liker lyden fra høyttalere med stort membranareal".

Eller slik: "De fleste hifientusiaster foretrekker å lytte til musikk med et gjennomsnittlig SPL på 80-90 dB".

Og kanskje mer kontroversielt: "De fleste hifientusiaster foretrekker lyden fra høyttalere som måler fremragende i ekkofritt rom".

Osv.

 

[ANM]

Ja, det er det Svart-Hvitt, men opplever vel at svært få her inne jakter på et gjennomsnittsanlegg. Tendensen er er vel derfor at de fleste avviker fra tendensen på en eller annen måte.

 

[baluba]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

Og du har helt rett i det, burde bli skrevet og sagt langt oftere i våre miljøer. Det å tro på en helt objektiv sannhet er virkelig å tro på julenissen. Konsertsaler låter også annerledes, og noen vil kanskje hevde at jeg tuner ting i retning av Grieghallen, uansett hvor opptaket er gjort. Men slik er det bare, et valg må også jeg ta som alle andre.

Forskjellen mellom oss som har drevet på en god stund og en ren prylgubbe er at vi foretar slike valg bevisst. Vi vet omtrent hvor vi vil og staker målrettet ut veien med de ressursene vi rår over.

 

[TrompetN]

Min terminologi stammer fra elektronikken og fysikken. Når man feks snakker om minimum fase drømmer jeg meg tilbake til tiden jeg halvsov meg gjennom Matlab timene.

Du henviser til tidsvinduer i hørselen og jeg ser for meg en sample&hold funksjon. Nå må jeg innrømme at jeg ikke er så bevandret psykoakustikk, men har ikke oppfattet at vi tolker lyd tidsdiskret? Ihvertfall later det til at det ikke alltid virker hensiktsmessig å beskrive den slik, feks vår tolkning av harmonier etc.

Du henviser til Haas-effekten, dermed tolker jeg det dit hen at du oppfatter førsterefleksjon som irrelevant hva gjelder direksjonelle forstyrrelser, men at du også nevner en summering av reflektert og direkte lyd, dermed oppfattet jeg det slik at du anser at tidlige refleksjoner påvirker den tonale balansen i større grad enn å skape en timesmearing som du kaller det.

Nå er jo Haas sine oppdagelser gammel viten, men later likevel til at bransjen og vår tolkning av det er styrt av trender og politikk. LEDE prinsippet som var greia i mange år, er i dag ut. Bare undrer på om det forårsakes av tilpasning til dominerende teknologi fremfor en mer korrekt tolkning?

Nå vet jeg ikke om jeg definerer ordet "tidsdiskret" rett, men psykoakustikken har ikke like mange "vinduer" som jeg beskriver. Det er noe av det som gjør dette fagfeltet så utfordrende for mange fordi dette handler om musikk. Psykoakustikken har lokaliseringsvindu og et frekvensdiskrimineringsvindu, men i musikken er tonestarter kjempeviktig sammen med dynamikken. Når tonestarten og den dynamiske informasjonen i musikken er "overlevert" er det kun frekvensbalanse som teller.

Øret er ekstremt følsomt for faseinformasjon i tonestarten. Tonestarten er svært bredbåndet og trigger fler overtoner enn i selve tonen. Men det er to faktorer til, den ene er at direktelyden er så kort at vi ikke oppfatter de lyse overtonene første gangen, men det er refleksjonene eller romklangen i opptaket som gir oss den informasjonen vi trenger for å høre den rike klangen. Spiller man en fiolin i et overdempet rom er det vanskelig å skille de gode fiolinene fra de mindre gode fordi vi ikke hører den rike klangen. I et livligere rom kommer klangen frem. Den andre faktoren er at i et livlig rom med etterklang vil etterklangen til en viss grad maskere faseinformasjonen i direktelyden. Dette må også tas høyde for. Det er ikke alltid så lett å vite om det er dempingen av førsterefleksjonene som gjør utslaget eller om det er den generelle dempingen som er resultat av dempingen av førsterefleksjonene i rommet som gjør at faseinformasjonen i direktelyden kommer tydeligere frem.

Frekvenskorrigering vil derfor ofte være valg mellom hvilke av disse faktorene man verdsetter høyest. Hvis man korrigerer med lange tidsvinduer vil gjerne dynamikken lide for korrekt frekvensbalanse og omvendt. Her er det ingen fasit, men hvis man A/B med og uten korreksjon vil nok den ukorrigerte lyden oftest høres livligere ut enn den korrigerte, men ha dårligere tonal balanse.

Tror bransjen er en saueflokk som kaster seg på trender som kommer og går.

 

[TrompetN]

Jeg mener graden av timesmearing fra refleksjonen avhenger av den tonale differansen mellom direktelyden og den reflekterte. Det er blant annet årsaken til at refleksjoner ikke oppfattes så problematiske med høyttalere med god powerrespons.
Dette er i mine øyne også hovedgrunnen til at for eksempel Audiolense i stor grad oppleves som man korrigerer bort refleksjonene til å bli borte. Mest fordi man kan ha kontroll på den tonale balansen i målevinduet.

Veldig interessant. Dette styrker meg forøvrig i en intuisjon jeg har: at de mest rasjonelle høyttalerkonstruksjonene for vanlige stuer uten masse akustikkbehandling er helt motsatt når det gjelder spredning. Enten høyttalere med smal og begrenset spredning, av typen horn, elektrostater, dynamiske dipoler og fiffige moderne løsninger som Beolab 90/Kii Three. Med slike løsninger får man mindre refleksjoner og mer fokusert lyd. Eller rundstrålende høyttalere som sprer lyden helt jevnt, og som gjør at refleksjonene blir veldig like direktelyden. Det er i hvert fall det mine erfaringer tyder på for min del!

Alle veier fører til Rom før eller siden?

 

[TrompetN]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

Vi står nok ikke så langt fra hverandre i generell tilnærming til denne hobbyen. Individuelle behov styrer oss i noe divergerende retning og de detaljene vi er opptatt av. At det ikke finnes en fasit er jeg vel ikke helt enig i, men tror ikke fasiten finnes i en statistikk.

Selv vet jeg nesten ikke hva slags tilnærming jeg har til hobbyen lenger. Alt er lov så lenge det fungerer liksom. Ser dog at nye medlemmer tolker meg mer i retningen objektivist enn gamle medlemmer.

 

[TrompetN]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

Vi står nok ikke så langt fra hverandre i generell tilnærming til denne hobbyen. Individuelle behov styrer oss i noe divergerende retning og de detaljene vi er opptatt av. At det ikke finnes en fasit er jeg vel ikke helt enig i, men tror ikke fasiten finnes i en statistikk.

Statistikken er bra til å få frem tendenser, slik som at "de fleste hifientusiaster liker lyden fra høyttalere med stort membranareal".

Eller slik: "De fleste hifientusiaster foretrekker å lytte til musikk med et gjennomsnittlig SPL på 80-90 dB".

Og kanskje mer kontroversielt: "De fleste hifientusiaster foretrekker lyden fra høyttalere som måler fremragende i ekkofritt rom".

Osv.

Mange som har gått i den fellen å lage gjennomsnittprodukter som ender opp med å lage produkter som ingen har bruk for siden gjennomsnittsbrukeren ikke finnes.

 

[TrompetN]

Mitt motto er "Det finnes ingen fasit" og dette med subjektivitet ligger godt forankret i dette. Forsøkte med mindre hell å lage en tråd som forklare subjektivitet i form av den estetiske sansen. Lurer på om det gir større oppklaring eller bare mer forvirring, men det er slik jeg ser det.

http://www.hifisentralen.no/forumet/forskjeller-og-testmetodikk/74019-estetikk-i-hifi.html

Og du har helt rett i det, burde bli skrevet og sagt langt oftere i våre miljøer. Det å tro på en helt objektiv sannhet er virkelig å tro på julenissen. Konsertsaler låter også annerledes, og noen vil kanskje hevde at jeg tuner ting i retning av Grieghallen, uansett hvor opptaket er gjort. Men slik er det bare, et valg må også jeg ta som alle andre.

Forskjellen mellom oss som har drevet på en god stund og en ren prylgubbe er at vi foretar slike valg bevisst. Vi vet omtrent hvor vi vil og staker målrettet ut veien med de ressursene vi rår over.

Det fleste i vår bransje vet at det er sånn, ellers blir man betraktet som å ha en "skrue løs", men de færreste kan forklare hvorfor det er sånn. Det er litt fasinerende.
Jeg lufter til betydningsfulle personer at det bør være fag som gir en større bevisstgjøring på hvorfor det er sånn. Hadde jeg visst slike ting tidligere kunne jeg øvd mer effektivt tror jeg.

 

[ANM]

Du bringer ro i sjela.

Jeg må innrømme at psykoakustikk og akustikk er noe jeg har viet lite oppmerksomhet i mitt tidligere hifiliv. Har som nevnt en indirekte interesse for DSP, da jeg føler noen av utøverne viser stor innsikt og forståelse for de matematiske og fysiske mekanismene, denne innsikten er også svært nyttig for en som kun ønsker å fomle i det analoge.

 

[Bx]

Selv vet jeg nesten ikke hva slags tilnærming jeg har til hobbyen lenger. Alt er lov så lenge det fungerer liksom. Ser dog at nye medlemmer tolker meg mer i retningen objektivist enn gamle medlemmer.

Jeg tror du er i ferd med å bli ekspert, TrompN,

I denne betydningen: https://en.wikipedia.org/wiki/Dreyfus_model_of_skill_acquisition

 

[Bx]

Selv vet jeg nesten ikke hva slags tilnærming jeg har til hobbyen lenger. Alt er lov så lenge det fungerer liksom. Ser dog at nye medlemmer tolker meg mer i retningen objektivist enn gamle medlemmer.

Jeg tror du er i ferd med å bli ekspert, TrompN,

I denne betydningen: https://en.wikipedia.org/wiki/Dreyfus_model_of_skill_acquisition

Edit:
Verdt å lese den linken. Men som en tilleggskommentar: Jeg har en tanke rundt dette at når man begynner å få peiling, så har man kontroll på mange kunnskapsbiter som er verdt å samle på. Og når man blir ekspert så klarer man å fylle inn tomrommene mellom disse bitene. Man får en opplyst og intuitiv forståelse for det man har lært som stikker dypere, dekker et større areal og favner mer nyanser enn de eksplisitte kunnskapene man har tatt til seg.

 

[svart-hvitt]

Selv vet jeg nesten ikke hva slags tilnærming jeg har til hobbyen lenger. Alt er lov så lenge det fungerer liksom. Ser dog at nye medlemmer tolker meg mer i retningen objektivist enn gamle medlemmer.

Jeg tror du er i ferd med å bli ekspert, TrompN,

I denne betydningen: https://en.wikipedia.org/wiki/Dreyfus_model_of_skill_acquisition

Edit:
Verdt å lese den linken. Men som en tilleggskommentar: Jeg har en tanke rundt dette at når man begynner å få peiling, så har man kontroll på mange kunnskapsbiter som er verdt å samle på. Og når man blir ekspert så klarer man å fylle inn tomrommene mellom disse bitene. Man får en opplyst og intuitiv forståelse for det man har lært som stikker dypere, dekker et større areal og favner mer nyanser enn de eksplisitte kunnskapene man har tatt til seg.

Senere kommer også innovasjonsnivået; dvs. når man legger ens egen stil inn i utøvelsen.

Øverst står fronimos; etisk perspektiv og utøvelse.

Tid er et middel for å komme opp på disse nivåene, men tid er ingen garanti for å bli kompetent.

 

[Bx]

Bull's Eye, svart-hvitt!

 

[svart-hvitt]

Bull's Eye, svart-hvitt!

Og debatten pågår ennå (boken er 30 år gammel):

https://www.amazon.com/Mind-Over-Machine-Hubert-Dreyfus/dp/0029080614

Selv er jeg ikke enten-eller, men både-og; hybridsjakk, kyborgsjakk spilles på et høyere nivå enn når maskin eller menneske spiller alene.

 

[TrompetN]

He he, tusen takk BX! Jeg tar på meg solbrillene, legger meg bakover og soler meg i glansen i full visshet om at skyene og uværet lurer rundt neste hjørne.

 

[HCS]

Litt eufori er bare fint her inne. Er nok av tråder hvor en står til knes i mismot, smålighet og dumskap. Isåmåte fortjener flinke folk all den ros de kan få. Noen pidestall er det uansett ikke. Ha en fin søndag TrompetN

 

[TrompetN]

Håper du får en fin søndag du også HCS! Skal inn i sentrum å høre litt Bach nå og så blir det sykkeltur i finværet og barnebursdag. ??????

 

[ANM]

 

[baluba]

En herlig anakronisme av en låt. Tror ikke R.E.M. er så glad i den selv, for såvidt jeg husker er den ikke på samleplatene. Finnes vel bare på Out Of Time av langspillerne deres.

 

[TrompetN]

Tror faktisk R.E.M er litt flaue for at den ble så stor som den ble.

 

[TrompetN]

Frekvenskorrigering vil derfor ofte være valg mellom hvilke av disse faktorene man verdsetter høyest. Hvis man korrigerer med lange tidsvinduer vil gjerne dynamikken lide for korrekt frekvensbalanse og omvendt. Her er det ingen fasit, men hvis man A/B med og uten korreksjon vil nok den ukorrigerte lyden oftest høres livligere ut enn den korrigerte, men ha dårligere tonal balanse.

Fikk lyst til å utfylle en ting jeg er litt opptatt av og kan flette dette inn i denne sammenhengen.

Hvilke tidvinduer man bruker til frekvenskorrigering emulerer en akustisk oppførsel og faktisk påvirker lydfeltet. For eksempel vil et lengre tidsvindu illustrere et lydfelt lengre unna kilden og omvendt. I tillegg til unøyaktig targetkurve leser jeg tilbakemeldingene på korreksjon som den vanligste årsaken til at man konkluderer med at det tilfører artifakter. Det er blant annet det jeg har lekt meg med i kammersalen min. Her er det meningen at man skal oppleve et lydfelt som ligner det man møter når man sitter litt ute i en stor sal. Blant annet blir pinpointing mindre klar. Mange har nok en oppfatning av at det finnes en fasit på hvordan akustisk oppførsel et rom skal ha når man spiller av et opptak og reagerer hvis dette ikke stemmer med sin egen fasit. Tror det er den vanligste missforståelsen i vår hobby og mangelen på dette perspektivet mangler i alle lag. BX er faktisk den eneste jeg har lest skrive noe som likner det samme. Knut Vadseth og flere skribenter liker/likte å skrive om hvilken rad man sitter i salen med ulike høyttalere som handler om elementer av det samme. Med et anlegg uten en frekvenskorrigering lydfelt ganger oppleves litt schizofrent hvis man har gode preferanser for live lyd.

Fortsatt god søndag!

 

[Steen]

Øret er ekstremt følsomt for faseinformasjon i tonestarten. Tonestarten er svært bredbåndet og trigger fler overtoner enn i selve tonen. Men det er to faktorer til, den ene er at direktelyden er så kort at vi ikke oppfatter de lyse overtonene første gangen, men det er refleksjonene eller romklangen i opptaket som gir oss den informasjonen vi trenger for å høre den rike klangen. Spiller man en fiolin i et overdempet rom er det vanskelig å skille de gode fiolinene fra de mindre gode fordi vi ikke hører den rike klangen. I et livligere rom kommer klangen frem. Den andre faktoren er at i et livlig rom med etterklang vil etterklangen til en viss grad maskere faseinformasjonen i direktelyden. Dette må også tas høyde for. Det er ikke alltid så lett å vite om det er dempingen av førsterefleksjonene som gjør utslaget eller om det er den generelle dempingen som er resultat av dempingen av førsterefleksjonene i rommet som gjør at faseinformasjonen i direktelyden kommer tydeligere frem.

Fint å komme ned på jorda igjen. Er en sann fornøyelse å følge med i denne tråd. Innimellom går det litt over hodet på en stakkars snekker, men du verden så informativ meningsutveksling her. Mine egne preferenser er av de selvopplevde, snarere enn DSP og annen triksing med akustikktiltak. ønsker en liten oppklaring fra de herrer deltagere i tråden. Når lydteknikkeren setter opp sine mikrofoner for live-opptak, det være solist, kammer-, eller fullt symfoni-orkester, hva er det da han/hun ønsker å formidle? I moderne konsertsale er selve utformingen av rommet konstruert slik at de fleste publikummer får mest mulig direktelyd fra utøverne. I en del av de kirker jeg selv har opptrådt i, og hvor det stadig gjøres fantastiske opptak, er det en helt annen verden. Reverben er i visse tilfelle så lang, at det ofte ikke er mulig å skjelne når et instrment slutter og et annet begynner. I slike omgivelser, hva skal da formidles i opptaket? Musikken som den oppleves "on location", eller et redigert/fiklet resultat etter produsentens ønske? Og når resultatet når forbruker som analog eller digital musikk, hva er det vi skal prøve å forbedre med enda mere software?
Schnitke's requiem i Ringsaker kirke ble en orgie i lyd, fra alle verdenshjørner, nesten uavhengig av hvor du satt i kirken. Når jeg nå vet hvordan dette verket hørtes ut live, er jeg da overhode interessert i å prøve å fikse refleksjoner og direktelyd? Trokke det.

 

[TrompetN]

Så hyggelig at du får noe ut av skribleriene. Baluba er både ekspert og erfaren ringrev så vi får håpe han kommer på banen med noe.

Kan jo skrive litt om hvordan jeg ser det.
Hvis vi snakker om klassisk musikk er mitt inntrykk og erfaring at filosofien er veldig forskjellig. Noen er veldig puristiske, mens de fleste er mer industri. Opptakene er ofte først og fremst er å anse som dokumentasjon.
I det ligger det en prioritering:
1. alle tonene skal kunne høres.
2. alle tonene skal være riktig spilt
3. opptaket skal være artifaktfri
4. god pinpointing.

Først deretter har jeg inntrykk av at det rent estetiske får plass.

Prioriteringen resulterer i at mikrofonene står relativt nærme og at man bruker nærmikrofoner til å blande inn.

Mange av orkesterverkene blir spilt inn i konsertsaler hvor akustikken er tunet for fin lyd for publikum og klar lyd for orkester. Ofte er ikke dette optimalt for opptak.
Akustisk kamfilter er nærmest uhørbart, mens avspilt opptak av kamfilter låter ofte ikke bra. Derfor velger man ofte bort mye reverb i opptaket og legger på kunstig klang i etterkant. I redigeringsprosessen lager produsenten et lydbilde som høres flottest mulig ut.

For meg virker det litt tilfeldig hvilke opptak som blir fantastiske.

 

[svart-hvitt]

Så hyggelig at du får noe ut av skribleriene. Baluba er både ekspert og erfaren ringrev så vi får håpe han kommer på banen med noe.

Kan jo skrive litt om hvordan jeg ser det.
Hvis vi snakker om klassisk musikk er mitt inntrykk og erfaring at filosofien er veldig forskjellig. Noen er veldig puristiske, mens de fleste er mer industri. Opptakene er ofte først og fremst er å anse som dokumentasjon.
I det ligger det en prioritering:
1. alle tonene skal kunne høres.
2. alle tonene skal være riktig spilt
3. opptaket skal være artifaktfri
4. god pinpointing.

Først deretter har jeg inntrykk av at det rent estetiske får plass.

Prioriteringen resulterer i at mikrofonene står relativt nærme og at man bruker nærmikrofoner til å blande inn.

Mange av orkesterverkene blir spilt inn i konsertsaler hvor akustikken er tunet for fin lyd for publikum og klar lyd for orkester. Ofte er ikke dette optimalt for opptak.
Akustisk kamfilter er nærmest uhørbart, mens avspilt opptak av kamfilter låter ofte ikke bra. Derfor velger man ofte bort mye reverb i opptaket og legger på kunstig klang i etterkant. I redigeringsprosessen lager produsenten et lydbilde som høres flottest mulig ut.

For meg virker det litt tilfeldig hvilke opptak som blir fantastiske.

Står du fritt til å uttale deg om 2L? Hva synes du om disse produksjonene?

 

[Scrooge]

Schnitke's requiem i Ringsaker kirke ble en orgie i lyd, fra alle verdenshjørner, nesten uavhengig av hvor du satt i kirken. Når jeg nå vet hvordan dette verket hørtes ut live, er jeg da overhode interessert i å prøve å fikse refleksjoner og direktelyd? Trokke det.

Med all respekt, samtidig som jeg sikkert oppfattes som både rusten og utdatert, men dog, jeg våger: Jeg reagerer jo litt over utsagnet, her fremhevet med fet skrift. Når man avspiller verket det henvises til, i egne omgivelser, blir det jo straks slik at man ytterligere ønsker å legge til refleksjoner og direktelyd? For om man IKKE gjør noe med de akustiske forholdene de fleste baler med i egne private omgivelser, så kan jo fort det hele ende opp i en kakofoni av ukjent kaliber. Og det er vel neppe hva man strengt tatt ønsker seg? Den akustiske atmosfæren er jo allerede tatt hånd om, i innspillingen!
Trokke du vil endre på den, strengt sagt....

 

[TrompetN]

Scrooge!!!?? Hvor har du vært!!??;D;D;D

 

[Steen]

Schnitke's requiem i Ringsaker kirke ble en orgie i lyd, fra alle verdenshjørner, nesten uavhengig av hvor du satt i kirken. Når jeg nå vet hvordan dette verket hørtes ut live, er jeg da overhode interessert i å prøve å fikse refleksjoner og direktelyd? Trokke det.

Med all respekt, samtidig som jeg sikkert oppfattes som både rusten og utdatert, men dog, jeg våger: Jeg reagerer jo litt over utsagnet, her fremhevet med fet skrift. Når man avspiller verket det henvises til, i egne omgivelser, blir det jo straks slik at man ytterligere ønsker å legge til refleksjoner og direktelyd? For om man IKKE gjør noe med de akustiske forholdene de fleste baler med i egne private omgivelser, så kan jo fort det hele ende opp i en kakofoni av ukjent kaliber. Og det er vel neppe hva man strengt tatt ønsker seg? Den akustiske atmosfæren er jo allerede tatt hånd om, i innspillingen!
Trokke du vil endre på den, strengt sagt....

Mye av denne tråden bærer jo vitnesbyrd om at det er især to måter å "fikse" det som måtte være problematisk med hvordan ting høres ut hjemme. Akustisk behandling av lytterom, eller digital korrektion, type Audiolense eller lignende. Kanskje en kombinasjon av disse. Jeg har hørt en del lytterom hvor man har forsøkt seg med absorbenter, lytteplater og varianter av disse. På noe musikk kan dette ha veldig positiv effekt, mens på annen musikk fosvinner alt liv. Mao. tolker jeg det dithen at det er produksjonen som bestemmer hva som fungerer eller ikke. Digital romkorrektion vil jeg ikke ha noen formening om da dette er en fransk by i Russland for min del. Det jeg prøver å få fram, er at det må være utrolig tidkrevende å få til en type "opprydding" i lydbildet hvis man ikke er fullstendig klar over hva innspillingsteamet har drevet med? Som nevnt for lenge siden i denne tråd var min egen løsning på dette "problemet" å spe på med lyd i alle retninger, litt som et akustisk instrument, for å få så mange refleksjoner som mulig. I mine ører, og dette tror jeg er viktig, fungerer dette strålende på en overveiende del av den musikk jeg spiller.
Steen

 

[TrompetN]

Står du fritt til å uttale deg om 2L? Hva synes du om disse produksjonene?

Fri er man kanskje ikke, men liker ofte 2L sine produksjoner rent teknisk der de er ganske kompromissløse. De tar også ofte opp i lokaler som er egnet for opptak.
Er multikanal som er deres sterke side, selv om jeg kunne tenkt meg å ha scenen tegnet opp foran og ikke rundt.
Var det noe spesifikt du lurte på?

 

[Olav2]

Schnitke's requiem i Ringsaker kirke ble en orgie i lyd, fra alle verdenshjørner, nesten uavhengig av hvor du satt i kirken. Når jeg nå vet hvordan dette verket hørtes ut live, er jeg da overhode interessert i å prøve å fikse refleksjoner og direktelyd? Trokke det.

Med all respekt, samtidig som jeg sikkert oppfattes som både rusten og utdatert, men dog, jeg våger: Jeg reagerer jo litt over utsagnet, her fremhevet med fet skrift. Når man avspiller verket det henvises til, i egne omgivelser, blir det jo straks slik at man ytterligere ønsker å legge til refleksjoner og direktelyd? For om man IKKE gjør noe med de akustiske forholdene de fleste baler med i egne private omgivelser, så kan jo fort det hele ende opp i en kakofoni av ukjent kaliber. Og det er vel neppe hva man strengt tatt ønsker seg? Den akustiske atmosfæren er jo allerede tatt hånd om, i innspillingen!
Trokke du vil endre på den, strengt sagt....

Mye av denne tråden bærer jo vitnesbyrd om at det er især to måter å "fikse" det som måtte være problematisk med hvordan ting høres ut hjemme. Akustisk behandling av lytterom, eller digital korrektion, type Audiolense eller lignende. Kanskje en kombinasjon av disse. Jeg har hørt en del lytterom hvor man har forsøkt seg med absorbenter, lytteplater og varianter av disse. På noe musikk kan dette ha veldig positiv effekt, mens på annen musikk fosvinner alt liv. Mao. tolker jeg det dithen at det er produksjonen som bestemmer hva som fungerer eller ikke. Digital romkorrektion vil jeg ikke ha noen formening om da dette er en fransk by i Russland for min del. Det jeg prøver å få fram, er at det må være utrolig tidkrevende å få til en type "opprydding" i lydbildet hvis man ikke er fullstendig klar over hva innspillingsteamet har drevet med? Som nevnt for lenge siden i denne tråd var min egen løsning på dette "problemet" å spe på med lyd i alle retninger, litt som et akustisk instrument, for å få så mange refleksjoner som mulig. I mine ører, og dette tror jeg er viktig, fungerer dette strålende på en overveiende del av den musikk jeg spiller.
Steen

Min mening er at man skal gå for det som høres best ut for en selv når det gjelder akustikk. Selv liker jeg å ha masse refleksjoner på klassisk musikk, mens jeg liker det motsatte på tørr og rytmisk moderne studiomusikk. Får jeg stort nok hus i fremtiden har jeg allerede bestemt meg for at jeg skal ha to diametralt motsatte anlegg: rundtstrålere i stua som er sosiale og gjør seg bra på symfonisk musikk m.m, og en svær hornrigg i mancaven som gir maksimalt med pinpointing og innblikk i opptaket.

 

[svart-hvitt]

Står du fritt til å uttale deg om 2L? Hva synes du om disse produksjonene?

Fri er man kanskje ikke, men liker ofte 2L sine produksjoner rent teknisk der de er ganske kompromissløse. De tar også ofte opp i lokaler som er egnet for opptak.
Er multikanal som er deres sterke side, selv om jeg kunne tenkt meg å ha scenen tegnet opp foran og ikke rundt.
Var det noe spesifikt du lurte på?

Jeg synes 2L ofte har god lyd. Har ikke hørt halvparten av det de har lagd og alt faller ikke i smak. Har bare hørt stereoversjonene.

2L er jo en norsk stjerne all den tid det vanker årlige Grammy-nominasjoner.

Så min interesse for 2L er mer generell. Lurte bare på om du hadde noe å tilføye utover det lille man har kunnet lese om Lindberg & Co i avisene.

 

[TrompetN]

Tja, har ikke helt oversikt over hva som har stått i avisene, og har ikke veldig mye detaljinformasjon. Morten Lindberg er en mann har hørt om lenge som en av de beste til tross for at han er født i 1970. Med seg som produsenter har han med seg Jørn Simenstad som jeg kjenner som en magiker med lyd og Wolfgang Plagge som er en meget begavet musikkpersonlighet.
Tror årsaken til suksess ligger mye i dette trekløveret.

De søker kombinasjonen av direktelyd og åpenhet (ha ha, hørt det før) og liker å ta opp i store rom med liten etterklang. Musikerene blir bedt om å spille svakere enn de spiller på en konsert og søker mer intimitet og velklang enn kraftfulle utsving.
Jeg har ikke spilt inn noe med de, men har inntrykk at de i større grad enn de fleste tar opp lange strekk i sin helhet fremfor korte klipp. Opptakene er ofte ferdig mikset og klippet dagen etter.

De bruker utelukkende DPA mikrofoner, både originale og custom made og Mergin Technologies til DAW, lydkort og micpreer.
På meg virker det som om Lindberg er veldig opptatt av kvaliteten på A/D konverteren og tar opp i DXD.
Til multikanal bruker de en mikrofon til hver kanal.
Vet ikke om dette sa deg noe særlig mer...

 

[baluba]

Så hyggelig at du får noe ut av skribleriene. Baluba er både ekspert og erfaren ringrev så vi får håpe han kommer på banen med noe.

Kan jo skrive litt om hvordan jeg ser det.
Hvis vi snakker om klassisk musikk er mitt inntrykk og erfaring at filosofien er veldig forskjellig. Noen er veldig puristiske, mens de fleste er mer industri. Opptakene er ofte først og fremst er å anse som dokumentasjon.
I det ligger det en prioritering:
1. alle tonene skal kunne høres.
2. alle tonene skal være riktig spilt
3. opptaket skal være artifaktfri
4. god pinpointing.

Først deretter har jeg inntrykk av at det rent estetiske får plass.

Prioriteringen resulterer i at mikrofonene står relativt nærme og at man bruker nærmikrofoner til å blande inn.

Mange av orkesterverkene blir spilt inn i konsertsaler hvor akustikken er tunet for fin lyd for publikum og klar lyd for orkester. Ofte er ikke dette optimalt for opptak.
Akustisk kamfilter er nærmest uhørbart, mens avspilt opptak av kamfilter låter ofte ikke bra. Derfor velger man ofte bort mye reverb i opptaket og legger på kunstig klang i etterkant. I redigeringsprosessen lager produsenten et lydbilde som høres flottest mulig ut.

For meg virker det litt tilfeldig hvilke opptak som blir fantastiske.

Jeg tror du har rett i det siste, for det er gjerne samme personell som står for både gode og mindre gode innspillinger. Personlig har jeg aldri fått lov til å jobbe med klassisk musikk i en konsertsal, det hadde virkelig vært noe. Sysler litt med planer om opptak av klassisk gitar, vokal og orgel i kirkerom. Musikerne har jeg i og for seg, og håper at det også gjelder kirkerom og orgel. Som ikke burde være noe problem på Karmøy, kommunen er jo full av kirker.

Men jeg har vært tilstede under innspilling med Brian Couzens i Grieghallen. Han inviterte meg til å sitte sammen med ham under øving og mikrofonplassering. Sønnen Ralph var ute i salen, Brian (og jeg) satt i opptaksrommet bak scenen og gav ordrer. Og jeg må innrømme at jeg har stor sans for den puristiske måten far og sønn jobbet på. Et stereopar tradisjonelt plassert, støtte i sentermikrofon, et stereopar til ambiens, og et par over perkusjonistene fordi Grieghallens hele dybde ble brukt under opptaket, noe som fører til at perkusjon kan bli liggende litt for langt bak i lydbildet.

Edit: Jeg gav selvsagt ingen ordrer til Ralph, det får være grenser for min frekkhet også.

 

[baluba]

Står du fritt til å uttale deg om 2L? Hva synes du om disse produksjonene?

Fri er man kanskje ikke, men liker ofte 2L sine produksjoner rent teknisk der de er ganske kompromissløse. De tar også ofte opp i lokaler som er egnet for opptak.
Er multikanal som er deres sterke side, selv om jeg kunne tenkt meg å ha scenen tegnet opp foran og ikke rundt.
Var det noe spesifikt du lurte på?

Jeg må se å få hørt 2L avspilt over et kompetent multikanal-anlegg. Jeg trodde de tegnet scenen opp foran med kun "miljølyder"/akustikk fra bakkanalene, men der tok jeg sannelig feil. Nærmeste multikanal som jeg har tro på er hos ottone i Stavanger, men det er vel klinkende klart etterhvert at jeg bør ta en tur innom deg som har tatt konseptet lengst ut, Atle.

 

[svart-hvitt]

Tja, har ikke helt oversikt over hva som har stått i avisene, og har ikke veldig mye detaljinformasjon. Morten Lindberg er en mann har hørt om lenge som en av de beste til tross for at han er født i 1970. Med seg som produsenter har han med seg Jørn Simenstad som jeg kjenner som en magiker med lyd og Wolfgang Plagge som er en meget begavet musikkpersonlighet.
Tror årsaken til suksess ligger mye i dette trekløveret.

De søker kombinasjonen av direktelyd og åpenhet (ha ha, hørt det før) og liker å ta opp i store rom med liten etterklang. Musikerene blir bedt om å spille svakere enn de spiller på en konsert og søker mer intimitet og velklang enn kraftfulle utsving.
Jeg har ikke spilt inn noe med de, men har inntrykk at de i større grad enn de fleste tar opp lange strekk i sin helhet fremfor korte klipp. Opptakene er ofte ferdig mikset og klippet dagen etter.

De bruker utelukkende DPA mikrofoner, både originale og custom made og Mergin Technologies til DAW, lydkort og micpreer.
På meg virker det som om Lindberg er veldig opptatt av kvaliteten på A/D konverteren og tar opp i DXD.
Til multikanal bruker de en mikrofon til hver kanal.
Vet ikke om dette sa deg noe særlig mer...

Takk for svar! Her var litt nytt og noe jeg har fått med meg før. Alltid verdifullt å få storyen fra annet, kompetent hold

2L har for meg vært en innovatør i en sidrumpa bransje. Du kan høre på stereoanlegg som koster ti ganger mer enn et annet, men lyden er i grunn den samme. Med flere kanaler blir lyden en helt annen, til det bedre når opptaket er godt.

Da jeg først hørte om 2L hang jeg meg opp i samplingfrekvensen osv. Nå tror jeg 2Ls reelle innovasjon er opptakene som sådan og ikke hires-aspektet. Da Morten L omfavnet MQA, og hevdet MQA var bedre enn originalen, innså jeg at disse DXD-greiene kanskje har vært mest markedsføring og ikke en innovasjon. Alle bransjefolk som omfavner MQA, faller i anseelse hos meg. Ser du poenget mitt?

Jeg har med andre ord stor respekt for opptaksteknikken i 2L, men de har trukket dette med hires for langt. Men de må jo ha brød på bordet osv.

 

[svart-hvitt]

Står du fritt til å uttale deg om 2L? Hva synes du om disse produksjonene?

Fri er man kanskje ikke, men liker ofte 2L sine produksjoner rent teknisk der de er ganske kompromissløse. De tar også ofte opp i lokaler som er egnet for opptak.
Er multikanal som er deres sterke side, selv om jeg kunne tenkt meg å ha scenen tegnet opp foran og ikke rundt.
Var det noe spesifikt du lurte på?

Jeg må se å få hørt 2L avspilt over et kompetent multikanal-anlegg. Jeg trodde de tegnet scenen opp foran med kun "miljølyder"/akustikk fra bakkanalene, men der tok jeg sannelig feil. Nærmeste multikanal som jeg har tro på er hos ottone i Stavanger, men det er vel klinkende klart etterhvert at jeg bør ta en tur innom deg som har tatt konseptet lengst ut, Atle.

Hørte et "måleanlegg" (studio) med 11.2 kanaler i London. Fantastisk lyd, ikke minst på film. Noen ville kanskje klaget over at det var for klart, transparent, "klinisk". Det var veldig bra med musikk også. Må ta med noen 2L-skiver med Atmos neste gang.

 

[baluba]

Studiolyd kan fort bli litt for analytisk til daglig avslapping foran høyttalerne, men den kan likevel fortelle oss hva som er mulig å få til. Det betyr ikke at du trenger å kopiere oppsettet, men du kan kanskje få inspirasjon til hvordan du ønsker å sette opp et lignende system som klinger mer slik du ønsker at det skal. Det korrekte er ikke alltid riktig det heller. Atle bruker ørene og erfaring med hvordan ting faktisk låter i virkeligheten, og han har nok en god lydhukommelse. Det er egentlig et bedre verktøy for å finne noe akkurat du kan trives med.

Et studiooppsett trenger ikke være for analytisk, men det kan ofte bli slik fordi det er slik man foretrekker å jobbe.