TrompetN
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Takk skal du ha! Enig, men jeg har blitt ganske overrasket over hvor likt et lite dempet og et hardt dempet rom egentlig lyder hvis klangbalansen ellers er lik.
Jeg vil gjerne at du fortsetter tråden, TrompetN! Synes du har en veldig fin evne til å skrive klart og pedagogisk om dette. Og tenker at det ikke skader å ha flere stemmer her inne på dette områdetLurer litt om det er noen interesse for at jeg fortsetter tråden med skriverier rundt ulike akustikktiltak og målinger. Siden jeg opprettet denne tråden har det kommet så mange gode tråder om dette at jeg er litt usikker på behovet. Kommer til å skrive om bassfeller, men utover det er jeg usikker.
Anbefaler alle å lese i tråden til Kvålsvoll http://www.hifisentralen.no/forumet/hi-fi-generelt-inkludert-bransjeakta-rer/80691-kva-lsvoll-design.html
Anbefaler også videoene fra DSP seminaret med Snickers.
På begge disse finnes det en del informasjon som ellers er vanskelig å få tak i.
Tanken var jo å tilføre emnet en akustisk musikers bruk og oppfattelse av kjent akustikkteori for praktisk forståelse. Jeg opplever at mye av det man finner på weben er utviklet mest for den profesjonelle produksjonsbransjen og ikke for musikkelskerene og det er mye relevant info som det er vanskelig å få tak i. Men nå er HFS på mange måter heldig stilt der.Jeg vil gjerne at du fortsetter tråden, TrompetN! Synes du har en veldig fin evne til å skrive klart og pedagogisk om dette. Og tenker at det ikke skader å ha flere stemmer her inne på dette området
Spør fordi jeg eksperimenterer selv, med en løsning som sikkert ikke kan kalles diffusor, men kanskje det kan kalles "noe som føkker opp 1. refleksjon i taket"Ved refleksjon fra flater som ikke er plane vil ikke inngangsvinkel og utgangsvinkel lenger være den samme.
Hei, tommelfingerregelen er at den tingen som skal spre lyden må være minst 1/4 bølgelengde dyp og en hel bølgelengde bred for å finne nederste frekvens som diffusoren er effektiv.TrompetN, med tanke på spørsmålet ditt om det er interesse for tråden din, så tror jeg nok det er mange som følger med. Jeg leser i hvert fall, og prøver å henge med etter beste evne
Hvis det er lov å komme med spørsmål? Jeg har nok mange, men skal ta bare ett nå.
Flaten til høyre (diffuse reflection), vil denne diffusere eller spre lyden uavhengig av frekvens, eller er det noen begrensninger her?
Edit: forutsatt at det er en hard eller medium hard flate, f.eks. treverk.
Spør fordi jeg eksperimenterer selv, med en løsning som sikkert ikke kan kalles diffusor, men kanskje det kan kalles "noe som føkker opp 1. refleksjon i taket"Ved refleksjon fra flater som ikke er plane vil ikke inngangsvinkel og utgangsvinkel lenger være den samme.
Vis vedlegget 438177
Tusen takk Sluk!# 118 står som et pedagogisk mesterverk.... brilliant forklart og med gode og relevante illustrasjoner!
Jeg takker for den gode omtalen, og selvsagt er det interesse for denne tråden og det du skriver - jeg er interessert, og sikkert veldig mange andre også, og det er sikkert mange som leser uten å kommentere så mye.Lurer litt om det er noen interesse for at jeg fortsetter tråden med skriverier rundt ulike akustikktiltak og målinger. Siden jeg opprettet denne tråden har det kommet så mange gode tråder om dette at jeg er litt usikker på behovet. Kommer til å skrive om bassfeller, men utover det er jeg usikker.
Anbefaler alle å lese i tråden til Kvålsvoll http://www.hifisentralen.no/forumet/hi-fi-generelt-inkludert-bransjeakta-rer/80691-kva-lsvoll-design.html
Anbefaler også videoene fra DSP seminaret med Snickers.
På begge disse finnes det en del informasjon som ellers er vanskelig å få tak i.
Credit where credit is due!Tusen takk Sluk!# 118 står som et pedagogisk mesterverk.... brilliant forklart og med gode og relevante illustrasjoner!
Har null peiling på området, men veldig lysten på å lære. Så jeg følger med stor interesse...Lurer litt om det er noen interesse for at jeg fortsetter tråden med skriverier rundt ulike akustikktiltak og målinger. Siden jeg opprettet denne tråden har det kommet så mange gode tråder om dette at jeg er litt usikker på behovet. Kommer til å skrive om bassfeller, men utover det er jeg usikker.
Takk for hyggelig innlegg. Musikere som spiller ekte instrumenter får gjerne praktisk lyd og akustikk i ryggmargsrefleksen, men de setter seg sjeldent inn i teorien eller reflekterer over refleksen. De som setter seg inn i teorien og utarbeider den har gjerne hatt bakgrunn fra et annet fagfelt enn musikk. På den måten føles det ofte som to verdener som har kommunisert dårlig i en årrekke. Med denne tråden forsøker jeg å gå i dybden på hvordan den praktiske ryggmargen prioriterer de ulike teoretiske fragmentene og på den måten bygge en slags bro.Jeg takker for den gode omtalen, og selvsagt er det interesse for denne tråden og det du skriver - jeg er interessert, og sikkert veldig mange andre også, og det er sikkert mange som leser uten å kommentere så mye.Lurer litt om det er noen interesse for at jeg fortsetter tråden med skriverier rundt ulike akustikktiltak og målinger. Siden jeg opprettet denne tråden har det kommet så mange gode tråder om dette at jeg er litt usikker på behovet. Kommer til å skrive om bassfeller, men utover det er jeg usikker.
Anbefaler alle å lese i tråden til Kvålsvoll http://www.hifisentralen.no/forumet/hi-fi-generelt-inkludert-bransjeakta-rer/80691-kva-lsvoll-design.html
Anbefaler også videoene fra DSP seminaret med Snickers.
http://youtu.be/UQrRsd444OE?list=PLejhDTFDzVKvg87Q1plXJstQfR-fTpe92
På begge disse finnes det en del informasjon som ellers er vanskelig å få tak i.
Slik jeg ser det så vet vi ikke alt om lyd enda, langt i fra. Det er ingen som har alle svarene, sammenfattet på en enkel og endelig og komplett måte.
Noe vet vi, både teori og hvordan dette henger sammen med det praktiske. Dette kan vi finne i gamle bøker om lyd og akustikk, fx den evig tilbakevendende Olson et-eller-annet fra 40-årene. Det jeg skriver i disse "How to.."-artiklene er stort sett slike ting som vi vet. Men på et eller annet punkt så kommer vi til enden av "How to.." og har lest alle akustikkbøkene, og fremdeles er det ting med lyd som overrasker, som er spennende, noe nytt. Noe med lyden vi opplever som vi ikke kan beskrive helt sikkert og fullstendig og eksakt.
For å komme videre må en være åpen, kreativ, eksperimentell. Og litt analytisk og objektiv, for å kunne styre seg tilbake fra sidespor som går i feil retning.
Slike tråder som denne er et sted der en kan hente innspill, lufte ideer, få innspill fra andre.
Alle ideer og hypoteser er ikke nødvendigvis helt korrekte, og her er det viktig med takhøyde slik at det går an å lufte ting som en kanskje ikke har så gode forutsetninger for å si noe om - selv om en ikke er professor så må det gå an å ha tanker og ideer om hvordan ting henger sammen.
Utviklingen av lyd er ikke ferdig. Og alle som er interessert i lyd kan bidra, på sin måte. Et nettforum er veldig godt egnet for slike diskusjoner, og litt etter litt så luker vi ut det som ikke stemte helt, og sitter igjen med små steg fremover i rett retning.
Kan forsøke. Med avstand mener jeg avstand til direktelyden. Dybde i lydbildet blir noe annet.Leste innlegg nr #118 en gang til nå, TrompetN, litt mer våken enn første gangen jeg leste det. Helt fabelaktig. Ble en del klokere synes jeg. Som sluket (nesten) sa: Den vil for ettertiden stå som en bauta i akustikkformidling på HFS!
Det eneste som ikke er helt klart for meg nå er dette med avstand og avstandsbedømmelse, og hvordan refleksjoner spiller inn der. Særlig dette med tak og gulvrefleksjoner osv. Jeg har vel tenkt at refleksjoner fra bakveggen er viktigst for å skape dybde i lydbildet, uten at det er basert på annet enn en antakelse. Kan du tenke deg å utdype det litt mer?
Med en ensporet teknisk tilnærming så mister en koblingen til det praktiske - hvordan dette skal brukes, hvordan vi oppfatter lyd, hvordan vi liker og opplever musikk....
kk for hyggelig innlegg. Musikere som spiller ekte instrumenter får gjerne praktisk lyd og akustikk i ryggmargsrefleksen, men de setter seg sjeldent inn i teorien eller reflekterer over refleksen. De som setter seg inn i teorien og utarbeider den har gjerne hatt bakgrunn fra et annet fagfelt enn musikk. På den måten føles det ofte som to verdener som har kommunisert dårlig i en årrekke. Med denne tråden forsøker jeg å gå i dybden på hvordan den praktiske ryggmargen prioriterer de ulike teoretiske fragmentene og på den måten bygge en slags bro.
Da er det veldig hyggelig at dette blir tatt godt i mot.
Nettopp.Med en ensporet teknisk tilnærming så mister en koblingen til det praktiske - hvordan dette skal brukes, hvordan vi oppfatter lyd, hvordan vi liker og opplever musikk....
kk for hyggelig innlegg. Musikere som spiller ekte instrumenter får gjerne praktisk lyd og akustikk i ryggmargsrefleksen, men de setter seg sjeldent inn i teorien eller reflekterer over refleksen. De som setter seg inn i teorien og utarbeider den har gjerne hatt bakgrunn fra et annet fagfelt enn musikk. På den måten føles det ofte som to verdener som har kommunisert dårlig i en årrekke. Med denne tråden forsøker jeg å gå i dybden på hvordan den praktiske ryggmargen prioriterer de ulike teoretiske fragmentene og på den måten bygge en slags bro.
Da er det veldig hyggelig at dette blir tatt godt i mot.
Et teknisk kriterie kan for eksempel være en høyttaler - designkriterie +-2dB 20hz - 20khz. Jobber med dette til dette kravet er oppfylt, ferdig. Siden dette dekker hele det hørbare området (vel, det gjorde jo ikke det, det vet vi nå idag..), og +-2dB er perfekt nøyaktig (helt til vi satte høyttaleren inn i et rom som ikke er lyddødt..), så blir lyden så bra som det er mulig å få til, og ingen trenger noe mer.
Problemet er at det er veldig mange parametere med den tekniske konstruksjonen som ikke ble tatt hensyn til, fordi konstruktøren forholder seg til etablerte og kjente og beviste kriterier.
Det er et stort gap mellom en enkel teknisk kravspesifikasjon og den lyden vi faktisk opplever inne i et rom. Dette skyldes jo selvsagt ikke at det er mye trollskap og ukjente fysiske lover som gjelder for lyd, det skyldes at en ikke har oversikt over alle de tekniske parameterene og eksakt hvordan de virker inn på lyden vi hører.
Det er her erfaring med lyd og musikk kommer inn.
Tusen takk! Skal bli deilig med en tur. Kos deg du også, hils sjefen fra meg!Da har vi litt å tygge på mens du koser deg med velfortjent ferie med kone & barn!!
Fantastisk illustrative, lettfattelig og relevant info. Mes compliments au Chef!
Det er sant det. Det finnes flere ulike løsninger for å unngå kanselleringen fra frontveggen og inwall eller tett plassering er en av de. En annen er å bruke delefrekvensen med separate basser. En tredje er kardiode ala Asbjørn. En fjerde er store kilder som gir mer andel direktelyd og derfor mindre kansellering. Jeg bruker flere kanaler med ulik tid for å utjevne.Løfter fram tråden igjen med et spørsmål rundt den kanselleringen en får et stykke foranhøyttaleren idet den direkte lydbølgen og den reflekterte (via bakveggen) ender opp i motfase og opphever hverandre, se figur i innlegg 148:
Vil ikke en høyttalerplassering helt inntil bakvegg, eller enda bedre i selve veggen,eliminere de bakoverretta refleksjonene slik at en slipper denne motfaseproblematikken? Vegghengt/in-wall er jo veldig vanlig i hjemmekinosammenheng, men fy-fy i hifi, der alt skal utpå gulvet. Det er jo ikke uvanlig at hifi lyder temmelig tynt og anemisk og det skyldes kanskje disse mofasegreiene?
Noen kommentarer til dette? For meg så virker det logisk å prøve å redusere litt på dette refleksjonskaoset som oppstår i et vanlig lytterom. Og det å flytte høyttalerne ut på/i vegg virker umiddelbart som en god måte å redusere problemet noe, eller i det minste gjøre det hele litt mer forutsigbart.
Tidlige refleksjoner
Da var tiden kommet for et avsnitt om betydningen av tidlige refleksjoner i lytterommet.
Når en lydbølge treffer en plan flate som er like stor eller større en bølgelengden vil en del av lyden absorberes, noe går gjennom flaten og det som er igjen reflekteres som en biljardkule eller et speilbilde ved at inngangsvinkel = utgangsvinkel. Hvor mye av lydbølgen som reflekteres avhenger av flatens absorberingsfaktor. En hard flate vil sjelden absorbere nok til at man oppfatter frekvensavik ved en enkelt refleksjon. (Se oversikt over flaters absorberingskoeffisient på avsnittet om etterklang)
Vis vedlegget 438156
Flatene vi har i rommet er av ulik størrelse og siden flaten må være minst like stor som bølgelengden for å reflekteres vil dette variere fra flate til flate. Man kan se for seg at vegger, tak og gulv vil reflekteres ned til ca 100hz, mens bord, stoler og andre gjenstander vil reflektere mindre bølgelengder. Større bølgelengder vil bøye seg rundt.
Oversikt over bølgelengde på ulike frekvenser
Vis vedlegget 438160
Ved refleksjon fra flater som ikke er plane vil ikke inngangsvinkel og utgangsvinkel lenger være den samme.
Vis vedlegget 438157
En refleksjon fra en plan flate kaller vil specular reflection. Det vil si at den inneholder flere frekvenser som blir reflektert samtidig, ofte 3-4 oktaver. På sett og vis kan man se på det som egne lydkilder. Tidlige refleksjoner blir definert som refleksjoner som ankommer 0-20,30 eller 50 millisekunder (tusendeler) etter direktelyden. Jo tidligere de ankommer jo sterkere er de. De absorberes litt på veien, så de ligger mellom 3-30 desibel lavere enn direktelyden.
De refleksjonene som treffer lytteren etter første flate kaller vi førsterefleksjoner.
Disse ankommer fra sidevegger, tak, gulv, bakvegg og frontvegg.
Vis vedlegget 438158
Spekulare refleksjoner oppfører seg på mange måter som lys. Se for deg lyse (reflektive) og mørke (absorberende) vegger. I et rom med mørke vegger behøves det sterkere lys for å lyse opp rommet. Slik er det også med lyden. Høyttaleren må skrus opp for å kompensere dempede vegger.
Vis vedlegget 438161
Vis vedlegget 438173
Eller en hvordan frekvensinnholdet på refleksjonene vil være fra en høyttaler med en slik spredning.
Vis vedlegget 438162
Det som skjer når en refleksjon legger seg til direktelyden er at den skaper peaker, dipper og alt i mellom til direktelyden. Hvor store utslag dette gir kommer an på styrkeforholdet mellom de. Eksempelvis får man kun en utfasing hvis lydkildene er like sterke, hvis refleksjonen er lavere i styrke vil utslaget være mindre.
Dette bildet gjelder kun en enkeltfrevens.
Vis vedlegget 438159
Rent teoretisk og på målinger ser dette ikke helt bra ut. Spesielt ikke med tanke på at dette skjer med hver eneste førsterefleksjon.
Hvordan høres refleksjoner ut?
Hvis vi beveger oss over til hvordan ørene våre fungerer så vil hørbarheten av refleksjonene variere over noen faktorer.
- styrkeforholdet mellom direktelyd og refleksjonene.
- tidsgapet mellom direktelyd og refleksjonen.
- den generelle lydstyrken musikken spiller
- frekvensinnholdet i refleksjonene
- styrkeforholdet mellom rommets generelle utsvingtid (mer presist ord for etterklang) og refleksjonene.
Hvis summen av den reflekterte lyden og direktelyden er lik får man et kaotisk lydbilde hvor faseinformasjonen på opptaket forsvinner. Tar man bort noen refleksjoner eller endrer styrkeforholdet på andre måter får man gradvis tilbake faseinformasjonen på opptaket som er viktig for holografi og pinpointing.
Tidsgapet er viktig. Ønsker man å høre opptaket ufarget for å analysere etter feil eller mangler sier man at tidsgapet fra direktelyd til første refleksjon skal være større enn første refleksjon på opptaket og ellers ligge lavere i nivå enn opptaket.
I mer normale omstendigheter kan man oppnå gode resultater med et gap på 5-7 millisekunder.
Jo høyere man spiller jo mer hører man rommet før refleksjoner og generell romutsving dukker under støygulvet.
Frekvensinnholdet i refleksjonene påvirker hørbarheten mye. Hvis refleksjonen har likt frekvensinnhold som direktelyden kan refleksjoner være fordelaktig selv ved nivåer som nærmer seg direktelyden. Hvis frekvensinnholdet i refleksjonen derimot viker mye i fra direktelyden kan de være ødeleggende langt ned i nivå.
Når refleksjoner dukker ned i rommets generelle etterklang er de ikke lenger hørbare.
Når vi lytter er frekvensområdet 800-4000hz veldig viktig. I det frekvensområdet ligger det meste av sjelen i musikken og jo bedre fase og frekvensinformasjonen er i dette området jo mer engasjerende låter musikken. Det samme frekvensområdet er der hørselen er mest følsom og er samtidig det viktigste frekvensområdet for lydlokalisering som er viktig for holografi. For høyttalere er dette et vanskelig område fordi deling mellom diskant og mellomtone ofte foregår innenfor dette området og lyden som høyttaleren sprer rundt i rommet avviker fra direktelyden. Når summen av all reflektert lyd er like sterkt som direktelyden forsvinner denne engasjerende lyden som egentlig er fase og frekvensinformasjon. Dette hører man lett når man øker avstanden til høyttaleren. I akustikken defineres dette som fjern og nær lyd.
Hvis vi får store frekvensavvik fra refleksjonene så høres det ut som en tydelig farging av lyden og man opplever at lydbildet ikke er solid, men at ulike toner danser i plassering og at naturligheten i lyden blir borte.
Effekter tidlige refleksjoner kan ha på lyden i lytterommet:
I konsertsalakustikken sier man at tidlige refleksjoner fra podiet øker klarheten og Clarity er et eget parameter som beregnes for store rom. Årsaken til dette er at blant annet at tonestarten inneholder så mye høyfrekvent lyd og øret vårt rekker ikke registrere denne lyden første gang den passerer, men når den kommer flere ganger fra refleksjoner så opplever vi klangen rikere. Grunnen til dette igjen er maskingeffekter som gjør at vi hører de lyse frekvensene der øret er mest følsomt selv om disse spekulare refleksjonene også inneholder mørkere oktaver. Et praktisk forsøk for på denne maskeringseffekten er å høre hvit støy. Selv om dette er frekvenslinjær støy hører vi kun de lyse lydene.
Dette fenomenet får vi også i et lite rom der refleksjonene maskerer mellomtonen, men øker klarheten og rikheten i opptaket som en slags banan frekvensform. Med tanke på at selv den minste gjenstand kan reflektere lyse frekvenser mens mørkere frekvenser går gjennom gjør at det kan bli i overvekt lys klangbalanse med for mange slike flater nær lytteposisjon.
Hører man lyd i refleksjonsdøde rom eller utendør med mye snø på bakken er denne lyden veldig mellomtonefokusert og får lyd til å høre veldig organisk og ekte ut, mens refleksjonene tilfører energi og liv til lyden.
Tidlige refleksjoner kan gi opplevelsen av økt avstand til kilden. Gjerne gulv og takrefleksjoner. Måten hørselen oppfatter avstand er: lydstyrke, refleksjonspåvirkning av timbre, styrkeforhold mellom direktelyd/etterklang og (luft) absorbsjon av høye frekvenser. Det vil si ganske enkelt å utføre en lett manipulasjon. Siden mange opptak er nærmikket eller mikket slik at det er minimalt med refleksjoner som kommer med er det mange som synes at en ufarget lyd oppleves litt for mye "in your face".
Siderefleksjoner kan gi opplevelsen av bredere og mer dynamisk lydbilde.
Refleksjoner fra bakveggen kan gi clues for størrelse av opptaksrommet og kan tilføre varme. Her kan man manipulere retningen refleksjonene kommer i fra.
Refleksjoner fra sidevegg og bakvegg kan i tillegg til etterklangen bidra til opplevelsen av et omsluttende lydbilde der lytteren i større grad sitter inni musikken i forhold til å betrakte musikken som et bilde mellom høyttalerene.
En slags konklusjon:
Tidlige refleksjoner kan tilføre positive elementer til lydbildet bare de ikke ligger for høyt i nivå og det er for mange av de. Hvordan dette fungerer i praksis i hvert enkelt tilfelle kan være vanskelig å se utifra et bilde.
Til syvende og sist handler det om hvordan lytterommet skal lyde. Skal det lyde best eller riktigst eller skal det tilfredstille eller avsløre. Her kan tidlige refleksjoner brukes til å tune til passende preferanser.
Sitatet er basert på disse teoriene til Griesinger og det at jeg har prøvd ut dette i eget rom.@TrompeteN "Samtidig forutsetter opplevelsen av envelopment trigget av rommoder at bassen ikke avspilles i mono i opptaket, men at bassen avspilles med ulik fase i høyre og venstre."
Interessant innlegg, drar opp tråden igjen siden du refererte til den i basskul-tråden. Kan du utdype sitatet over litt? Jeg har både høyttalere og subber plassert ganske tett inn til fremvegg (subbene symmetrisk plassert rett på innsiden av frontene), og følelsen av rom og "envelopment" både generelt og i bassen opplever jeg som god. Men jeg kjører subbene i mono da dette gir en jevnere respons i bassen (noe jeg da vil miste ved stereoopptak). Gjennom egne lyttetester opplever jeg i stort ikke at jeg mister noe med dette kompromisset, i den grad jeg overhodet hører forskjell. Det er stort sett alltid stereolyd høyere opp i registeret fra instrumenter som gjør at man opplever bassinformasjon som stereo selv om det er i mono under 100hz.