Jeg må si at jeg ikke helt forstår behovet for å forenkle ved slike lister.
Det er skrevet mange bøker om høyttalerbygging, elektronikk og akustikk uten at jeg egentlig synes at disse dekker alt. Hvorfor vil en enkel liste over prioriteringer være noe annet enn en kilde til nye fallgruver?
I mine øyne går audiobransjen litt i ring på grunn av tre vedtatte sannheter basert på forskning som mer eller mindre er direkte feilkonklusjoner og forenklinger. Verden kommer ikke til å gå videre før man finner ut av av disse.
Det kommer stadig trompetelever innom meg som har hastverk med å bli gode til å spille. Da kommer disse 10.000 timene svart-hvitt nevnte inn. No pain no gain og mestringsglede er en av de virkelige gode gledene.
Jeg forstår hva du mener TrompetN... samtidig synes jeg en slik kommentar bærer preg av den kommer fra som er ekspert på dette (ingen falsk beskjedenhet nå
). Det er klart at man da kan bryte reglene og få et enda bedre resultat. Og jeg tror ingen ønsker seg en hifibransje der det skal være one size fits all. Men det jeg savner, og som jeg tror Coolio også savner, er en enklere tilgang til de store og basale tingene for alle oss som ikke er eksperter. Hvorfor skal man måtte bruke så lang tid på å få grep om de store tingene som er viktige for lyden? Det er rett og slett litt enklere brukerveiledning jeg savner. Noe à la dette: "Dersom høyttalerne skal stå kloss i et hjørne, er
denne type høyttalere antakelig ikke en god idé. Dersom du liker å spille høyt, bør du tenke på
dette..." osv. Og SÅ, etter å ha prøvd ut standard-rådene, kan man evt. prøve seg fram med å bryte reglene. For å få peiling på disse tingene må man i dag bruke ganske mye tid på forum, på å snakke med andre hifi-entusiaster, på å prøve ut ting selv. For å sette det på spissen: Hifi har mer karakter av å være et sufi-brorskap der man langsomt blir initiert i visdommen, enn av traust skoleundervisning der man enkelt kan finne fram til kunnskapen man trenger.
To eksempler fra min hverdag:
1) Jeg tar sangtimer for tiden. Sanglæreren min er veldig bestemt, og sier at jeg
først må lære meg de teknikkene som har fungert for sangere i mange mange generasjoner... Og når jeg har lært de teknikkene, kan jeg begynne å tilpasse teknikkene selv.
2) Når jeg veileder studenter i oppgaveskriving. I starten er jeg alltid nødt til å veilede dem inn i en standard og kjip akademisk form. Når de har lært seg den formen, og er trygge på den, kan de evt. begynne å bryte reglene.
Og sånn omtrent tenker jeg at det ikke hadde vært så dumt hvis vi fikk det innen hifi-bransjen og hifi-miljøet. Litt enklere orienteringsmuligheter, litt klarere anbefalinger som kunne hjelpe oss stakkarer inn i dette. Så, med tiden, kan man finne sin egen vei.
Sier du a så får du jaggu si b også!
Enig med han Coolio! Hvilke tre myter er det det dreier seg om? Folket vil ha svar!