Klipsch er jo kjent for å ha høy følsomhet på sine høyttalere, er det i hovedsak hornladningen som er årsaken til dette? Eller er det også andre ledd i konstruksjonen som bidrar til den høye følsomheten?
De er jo nødvendigvis også tvunget til å få sine ikke hornladede basselementer til å henge med, for at gjengivelsen ikke skal komme helt ut av balanse. Dette må ordnes ved hjelp av lette elementer og store magneter, blant annet. Her bør du vel egentlig høre med Snickers eller andre som kan dette bedre enn undertegnede, men basert på mangfoldige år med lytting på høyttalere av ymse slag, må jeg jo få si at Klipsch definitivt har funnet sin egen resept. Dette er en resept mange har prøvd seg på uten å lykkes spesielt bra, må det kunne sies. I sannhetens navn må det vel fram at Klipsch bløffer ganske grundig på dette med følsomhet, selvsagt har ikke RF-seriens høyttalere en følsomhet på 97 - 100 dB/1W/1m, vi snakker nok mer i retning av 91 - 95. Men det er uansett klart mer effektivitet enn så å si noen andre, samtidig som de klarer å skape en troverdig or rimelig balansert bassgjengivelse. Her må man også skille på RF-serien og Heritage; sistnevnte er nok mer klassiske løsninger, der man begrenser utstrekningen nedover ganske så tydelig. RF-serien på sin side har en temmelig humpete og dumpete frekvens- og impedanskurve, som setter foreterkerne på diverse prøvelser underveis. Enkelte modeller er svært heldige, enkelte er vanskelige. Det viktige er at Klipsch har klart å skape en viss troverdighet i det de driver med, det er brukt store ressurser til å lage noe folk liker å høre på, selv om det ikke måler perfekt.
Det dreier seg om underholdning. Og Klipsch har ressursene som skal til for å få det til å bli likandes, selv om det ikke nødvendigvis er perfekt.
Mvh
Håkon Rognlien