Intuisjonen skulle vel tilsi at etablerte produsenter er veldig bevisst hvor i markedet de befinner seg, og er slik sett gode til å prise den kvaliteten de mener de har klart å realisere i et produkt relativt til markedet forøvrig.
Er utdannet på området, og har gjort lignende kalkyler før. Som regel når man har jobbet med R&D og produksjonsteknikk er planert og vet vad det vil koste at tilverke noe, Så ser man på et par ting.
Ofte sammenligner man med tidligere liggende egne produkter og med andre merkers lignende produkter og gjør en prognose på hvor mange man vil selge.
Etter det tar maks. Fram et pris der man tjener in utvikklingskost, produksjonskost + lit ren gevinst.
Så ser man viss den kan konkurrere med det priset på markedet, er det et meget rimeligt pris og man er et etablert design/luksus merke kanske man legger på lit til, men det gjøres oftere på rimeligere mindre produkter en store. Det er lettere selge en dyrere Bluetooth høyttalere og få folk betale 500-1000kr ekstra før merke en det er viss du selger en høyttalere eller en bil før en halv million. Men viss man regner med at produkten blir meget dyr sammenlignet med lignende konkurrenters produkter så kanske man velger at stoppe produksjonen helt og begynne med et ant prosjekt. I mellom velger man at produsere den allikevel fordi man mener det sterker sitt brand og regner med at tjene in di pengene på andre prosjekter.
Viss produksjonskost øker etterhvert, øker ofte prisen. Men det som er sjeapt er at viss man får en storselger som selger mange ganger fler en man beregnet så senker man ikke prisen. Da tjener man isteden di store pengene, og så tar man de med til neste lignende produkt og ser viss man kan øke gevinst marginalen noe på den.
Edit;
Mener det som er sjeapt før kjøpere, før produsent er det bare bra at kunne selge mye til et høyere pris en vad som egentlig trengs.