Har analogapene rett?
Diskusjonen om headroom (som sprang ut fra nevroser knyttet til transienttopper) er kanskje en indikasjon på at analogapene gjør rett i å fordømme DSP? I alle fall halvveis rett, som jeg kommer til.
Å rette ut frekvenskurven kan gjøres på to vis:
1) Du kan fjerne energi der du hadde for mye av den (dvs. topper).
2) Du kan tilføre energi der du hadde for lite av den (dvs. kansellering).
Å fjerne energi når du har for mye av den (punkt1), er en gratislunsj. Resultatet blir bedre og du gir fra deg noe du ikke har behov for.
Å tilføre energi når du har for lite av den (punkt 2), er ikke en gratislunsj. En flatere kurve foretrekkes foran huller og dumper, men tilføring av energi tapper systemets kraftreserver. Og da er vi tilbake til diskusjonen om transienttopper og headroom: Ved å fylle ut kanselleringer, reduseres headroom.
En del som har hørt aggressiv DSP kan derfor ha hørt lydsystemer som er tappet for krefter. Det vil si kraftigere fordreininger når lydvolum økes.
I en del hjem tipper jeg kanselleringer ligger på opptil 20 dB i lytteposisjon. Hvis du har et monsteranlegg (se f.eks. Genelec 1236a) som takler korte topper på 136 dB, kan aggressiv fjerning av kansellering redusere systemets kapasitet ned til ca. 116 dB. Det betyr at anlegget ikke tåler mer enn 90 dB før transienttopper innfører fordreining. Med mindre systemer blir SPL-potensialet desto mindre; dvs. nede på 70-tallet for normale anlegg.
Så hva skal en digitalist (og progressive analogaper...) gjøre? En løsning er å bare få i pose og ikke sekk, dvs. bare fjerne energi (topper) og ikke tilføre energi (kanselleringer). Genelec er et eksempel på en produsent som gjør dette, dvs. at de bare fjerner energi (topper), mens de lar være å tilføre energi (rundt kanselleringer).
Hva tror dere? Har analogapene rett fordi aggressiv DSP fjerner headroom?
Tankeføde!
