På den annen side er det på et vis et sunnhetstegn at selv en kandidat som Trump kan bli valgt til president. Demokrati er folkestyre...
Men det er ikke langt fra "folkestyre" til pøbelvelde, dersom folket ikke respekterer de institusjonene som et land har etablert, for å sikre at valgene er åpne, frie, universelle og opplyste. Man snakket gjerne om "et opplyst folkestyre" før, og dette var hovedmotivasjonen bak etableringen av et bredt spekter aviser, som skulle representere ulike oppfatninger om styre og stell.
Idag forstår vi demokrati som frie valg under universell stemmerett, gjennom partier eller kandidater som skal representere strømninger i folket. I Sveits har man fortsatt utstrakt bruk av direkte valg, referenda, for å komme så tett på det ideelle som mulig, men i de fleste land velger velgerne et parti som skal representere dem, og som velger de beste kandidatene som kan få disse velgerens politiske ønsker gjennomført.
Derfor kan jeg ikke godta at "det er et sunnhetstegn at en kandidat som Trump kan bli valgt til president." Tvert imot er det et sykdomstegn og til skade for demokratiet, slik det utøves gjennom USAs institusjoner.
Kandidaten Trump hadde ingen erfaring fra politiske verv og var politisk kameleon (har skiftet partiregistrering syv ganger). Han har ingen innsikt i hvordan USAs styre og stell er satt opp, har ingen respekt for maktfordelingsprinsippet som sikrer demokratiet, ligger i krig med media (som skal speile folkemeningen) og har sterke, autoritære tendenser.
Det får jeg simpelthen ikke til å rime med det du kaller "en styrke for demokratiet".
For dem som har sympatier med republikanernes politikk, som GOP skal føre, er Trump en katastrofe. Det at presidenten ikke kan gi drahjelp til andre republikanske kandidater, som nå er begynt å distansere seg fra ham, er ikke til beste for partiets arbeid -- og dermed ikke "til beste for demokratiet".
Det første demokratiet i "den moderne verden" er i enorm krise, fordi folket ikke lenger tror på sine institusjoner. Det er en funksjon av at politiske parti er blitt kapret av snevre interesser, som folket oppfatter har mål i strid med folkets forhåpninger. Det er livsfarlig i en nasjon - og når presidenten folket valgte å uttrykke sin misnøye gjennom viser seg å være en forræder mot dem, og å ha løyet til dem under sin valgkamp, for å kapre stemmer uten å innfri håp han vekket, har vi grunnlaget for en usedvanlig betent situasjon, som korrespondentene pleier kalle det, når de rapporterer fra bananrepublikker.
